REs

Jo lettere det blir for folk flest å komme seg ut i naturen, jo mere søppel og slitasje vil det bli. Dette er helt klart prisen vi må betale. Jeg tror at uansett hva vi sier eller gjør så er det en eneste ting folk forstår og det er penger. Er noe gratis så er det fritt frem, men hvis f.eks. forsøpling hadde svidd sjikkelig i lommeboken så hadde nok situasjonen vert en annen. (Ja til minimum 50 kroner i pant på engangsgriller!)

Det er nok mer mellom himmel og jord enn noen andre steder, og det er alltid kjekkt med litt spenning i hverdagen, men desverre så viser det seg som regel at alt har en naturlig forklaring. Når det gjelder både USSR og USA under den kalde krigen så kan man faktisk ikke stole på noe som helst av det som ble offentliggjort hvis det kunne ha et snev av forsvars eller sikkerhetspolitikk ved seg. Noen husker kanskje når det styrtet en ufo i USA, jeg tror det var i Nevadaørkenen et sted, og USA klarte å få tak i to utenomjordiske vesener som skulle ha fløyet ufoen. Det hele viste seg senere å være en gedigen dekkoperasjon for å få verdens øyne bort fra en del andre mer lysskye aktiviteter som de drev med på dette tidspunktet. Sannhetsgehalten i det som kommer fra disse kanter er stort sett avhengig av hvem som til en hver tid sitter med makten. Se bare på USA i perioden med Bush som president. Hvem kjenner vel sannheten om bombingen av World trade center 11. september 2001 med etterfølgende krigføring, og for den del, hvem kenner vel sannheten om hva som skjedde i Chile 11. september 1973 og hvem som stod bak det? På 50 tallet deporterte Soviet unionen sine "uromomenter" til Sibir og USA drev klappjakt på komunister og tvangssteriliserte ektepar som fikk barn med fysiske og eller psykiske avvik. Enten makthaverne er fanatisk religiøse, fasister, nasister eller ekstreme på ytterste venstre fløy så er det stort sett det samme. (Enten de nå heter George Walker Bush, Al-Qaeda, Pol Pot, Stalin, Hitler, osv. osv. Historien er full av eksempler.) "Nei, når noe ser ut til å være for godt til å være sandt så er det som regel det." Min påstan er at alt har en naturlig forklaring, og når jeg sier alt så mener jeg alt.

Nå er vel størrelsen på hjernen mer avhengig av hvor stor muskelmasse vi har enn hvor inteligente vi er eller hva vi spiser. Neandertalmannen hadde faktisk større hjerne enn oss, men jeg tror ikke han kunne den lille gangetabellen en gang. En stor hund trenger ikke være mer inteligent enn en liten hund fordi om den har større hjerne. Det er visst noe med lagene i hjernebarken som avgjør dette, men det ligger litt i utkanten av mitt kunskapsområde. Noe jeg derimot er sikker på er at akurat nå på høsten er det mulig å sanke mye mat i naturen. Derfor tok jeg i dag kanoen min og besøkte et par skogkledde holmer i et nærliggende vassdrag. Folk ferdes ikke så mye her, og de som drar dit gjør det stort sett for å brenne bål, drikke øl og leke seg med paint ball. Dette bærer en del av området tydelig preg av siden disse menneskene stort sett ikke bryr seg om å ta vare på det som vokser her. Derfor tok det meg mindre enn tre timer, padleturen inklusive, å sanke i overkant av 5 kg. fin sopp. Ikke den lille brune som vokser på kirkegården, men stor fin kantarell og noen få piggsopp. Noen av de største var så store som hele handa mi, men noen var også litt "slakke i pelsen" på grunn av all nedbøren vi har hatt den siste tiden. Jeg er kanskje litt konservativ, men jeg plukker kun disse to sopptypene. Trenger jeg spenning i hverdagen så finner jeg den andre steder.

Jeg har også erfart at Real turmat trenger litt mer vann en det som står på pakken, men så har de i alle fall en strek inne i posen som viser hvor mye som skal i. Jeg bruker aldri drikkeflaske når jeg går på tur og har derfor heller ikke mulighet for å måle vannmengden. Det lengste jeg streker meg er til å ha en tom brusflaske i sekken i tilfelle jeg skulle måtte gå i områder uten vann. men vanligvis er det vann nok der jeg går og så har jeg en trekopp hengende i en snor forran i seletøyet på sekken og når jeg trenger vann så bare trekker jeg ut koppen og drikker fra bekken eller vannet, og etterpå trekker jeg bare i snora og koppen henger igjen fint på plass. ganske grei patent i grunnen. Norsk fjellvann har faktisk ofte lavere bakterieinnhold enn kjøpevann hvis bakterier skulle bekymre noen. (Kjøpevann har som oftest også mer bakterier enn vanlig springvann siden bakteriene vokser i vannet mens det står på lager og eller i butikken.) Og når vi først snakker om kjøpevann: Jeg fikk en gang spørsmålet om hvis jeg hadde en stor tank med nesten gratis bensin i hagen. Ville jeg da fylle bensin på en bensinstasjon og betale nesten 13 kr pr. liter eller ville jeg fylle hjemme i hagen? Svaret er selvfølgelig hjemme. Neste spørsmål var da hvorfor jeg kjøpte vann til barna mine på en bensinstasjon til nesten 50 kr pr. liter når jeg hadde nesten gratis vann hjemme. Svaret på dette var også enkelt. Når vi er ute og barna vil ha noe å drikke så betaler jeg gladelig opp mot 50 kr. for en liter vann bare jeg slipper å kjøpe brus eller annen sukker- eller kjemikalieholdig leskedrikk til dem, og for ikke å snakke om Coca Cola som jeg ikke kjøper noe som helst fra.

Er nylig kommet hjem fra en mindre vellykket tur. Fikk noe fin fisk, men ellers gikk stort sett det meste galt. En av tingene var da jeg skulle lage meg mat og åpnet en pose Chilli Con Carne gra Mountain House. Siden dette var første forsøk med dette merket så leste jeg selvfølgelig bruksanvisningen på baksiden. Alt var greit helt til jeg kom til setningen: "Fyll 350 ml kokende vann i posen". Hvordan i huleste vet man hvor mye 350 ml vann er når man bare har en primus og en liten turgryte med seg. Resten av kjøkkenet mitt stod desverre igjen hjemme. Jeg fant ingen andre ting på posen som indikerte hvor mye vann som skulle tilsettes, bortsett fra vannflaten på posens dekor. kanskje de hadde vert så inteligente at de hadde tenkt det samme som meg, og så ble det så mye vann. Etter ti minutter var både risen og bønnene fremdeles tørre. Etter 20 minutter var litt av risen og noen av bønnene myke og etter 25 - 30 min. var alt mykt, men da var også maten begynt å bli kald. Vannmengden viste seg imidlertid å være så feil at jeg, i mangel av passende spiseredskap, måtte drikke innholdet fra posen, og da smakte det nesten bare vassen chili. Er det bare meg det er noe galt med eller er det andre som også har erfaringer med denne typen turmat.

Jeg har sett et par brukbare patenter hvor man fester tuppen på kanoen til sykkelen og lar tralla sitte på midten. Dette skulle jeg nok få til. Ramme med sykkelhjul for ulent terreng vet jeg ble brukt av noen som krysset Hardangervidda med kano, men problemet er at en slik konstruksjon tar ganske stor plass når den ikke er i bruk. Jeg har fundert litt på saken og mener at det skulle være mulig å lage en konstruksjon som kan settes sammen og demonteres uten verktøy og som ikke blir særlig større enn et fjelltelt når den er sammenlagt. Det største problemet er utformingen av hjulet, men ettersom jeg har ganske lang erfaring med å tenke ut lure løsninger for oljeindustrien så skal jeg nok finne på noe her også.

I en lavvo har du en helt annen luftsirkulasjon enn i de fleste andre fjellteltene. Dette på grunn av den store høyden som gir nermest en skorsteinseffekt. Jeg har flere fjelltelt. "Hustelt", tunelltelt, iglotelt + en Hilleberg akto (er ikke sikker på hvilken kategori som passer best på denne.). Det vanligste er ventiler oppe i endene og noen har også lufting nede hvis duken tetter helt ned til bakken. Det er bare igloteltet som har lufting i toppen, men det blir ofte kondens mot ytterduken selv på sommeren også i igloen. Det er forskjellen i temperaturen på innsiden og utsiden av ytterduken som avgjør om det blir kondens, og det er personene inne i teltet som avgir mest fuktighet. Hvis du har varme i teltet vil du nok oppleve å få en større avdamping fra bakken enn om du ikke fyrer. Varm luft kan ta opp mer fuktighet, men da er det også mer fuktighet som kan kondensere mot den kalde ytterduken. Ønsker du å spare vekt så ville jeg heller sett om dette kunne hentes et annet sted enn på teltet.

Jeg har også en slik Optimus 111. Også dette en pent brukt militærmodell. Ulempene med denne er etter min mening, som også tidligere nevnt, lekkasjefare og vekt + litt mer kluss med rødsprit, tennpaste etc. ved forvarming samt litt mer plunder ved fylling av drivstoff. De nye modellene har løs beholder for drivstoff som kan pakkes på utsiden av sekken. Da er du ganske godt sikret mot å få drivstoff i klær og mat, og ved forvarming slipper du bare ut litt drivstoff og fukter en veke like under brenneren og så er det bare å tenne på. Men du sier at du skal bruke den mest om sommeren og noen småturer om vinteren, og da ville jeg anbefalt en av den modærne multifuel typen som også brenner gass. Jeg har flere forskjellige kokeapparater, men sommerstid er det stort sett bare multifuelen med gassdyse som brukes. De få turene du eventuelt tar vinterstid så vil en multifuel brenner sikkert gjøre jobben uten problemer enten du velger parafin eller bensin. Varme i teltet burde heller ikke være noe problem hvis du trenger det. En slik brenner gir vel ca. 3 kilovatt hvis jeg ikke husker feil.

En vanlig flaggline pleier for min del å dekke de fleste behov. En rimelig, sterk og grei snor som vanligvis leveres i 3mm eller 5mm x 20m.

Hva så med oss menn? Vi diskuterer i diverse fora, kler på oss dyre klær og fyller sekken med all verdens, og til dels kostbare saker. Er det bare på grunn av at det er nødvendig eller kan det ha en annen grunn? Det er vel kanskje med damene som med malerier. De tar seg ofte bedre ut med en pen ramme.

Hvor vidt seig svart substans setter shampis på bordet på østlandet eller på vestlandet er vel ikke godt å si. De pengene går vel heller til et eller annet skatteparadis utenfor Norge, Men her må vi skille litt mellom tungolje som brukes som bunkers og den oljen som strømmer opp fra borehullene i Nordsjøen. Dette er to forskjellige ting. Råolje fra Nordsjøen har skjelden eller aldri forårsaket noen katastrofe. For de som husker "bravoutblåsningen" på Ekofisk i 1977 så gikk det ganske mange tonn råolje på havet den gangen, men det forsvant også i havet ganske raskt. Den tillyste miljøkatastrofen ble det faktisk ingen ting av. Råolje er et naturprodukt, men rafinert tungolje er noe helt annet. Den forsvinner ikke i havet men legger seg som et tykt belegg over alt hvor den kommer til. Når det gjelder fuglene så fant jeg selv en gang en lomvi som var nede for telling på grunn av oljesøl. Jeg tok den hjem og vasket den med Zalo. Etter 3 behandlinger så den ganske fin ut. Så foret jeg den med fiskebiter som var dyppet i olivenolje. Olivenolja har den egenskapen at den legger seg på innsiden av tarmene og hindrer fuglen i å ta opp i kroppen giftige bestandeler i den oljen som den måtte ha spist i seg når den forsøkte å renske fjærene. De første dagene var fugleskitten helt svart, men etter en liten uke så den normal ut og fuglen var i fin form. Etter et par uker fikk den sin frihet og noe mer vet jeg ikke. Denne behandlingen kan vel kanskje ha kostet maksimalt 3- 400 kroner. Fisk trenger nødvendig vis ikke å være så dyrt, men skal dette gjøres av fagfilk etter en vitenskaplig metode så er jeg nok enig i at et hagleskudd nok hadde vert bedre, både for fugl og økonomi.

Jankj: "Hvor får man tak i sånne? Bruker den vanlige barberblad?" Ja si det. Dtte er faktisk en reklameartikkel fra Statoil, og ut fra logoen ser det ut til at den er noen år gammel. Den fungerer som en engangshøvel og kan nok ikke måle seg med en Gillette Ellers har jeg en annen liten dippedutt som alltid ligger i sekken. En "pølsepinne". Jeg er glad i pølser. Ja ikke disse hvetemelspølsene som Gilde kalle grillpølser etc. og som etter min mening ikke er egnet som menneskemat, men slike man f.eks. får kjøpt fra Tyskland og sørover og i øst Europa og som ofte ser ut som at de bare har stappet grovhakket kjøtt og fett i en tarm og knyttet igjen i endene. Stort sett så sier alle utlendinger som jeg har pølsepratet med at i Norge vet vi ikke hva pølser er, men tilbake til pølsepinnen. En liten praktisk sak som selges på XXL i pakker á 2 stk. Også kjekt å ha hvis man er på tur med barn. Da pleier jeg å ha med disse tykke kjøttpølsene fra Gilde. De faller alltid i smak hos barna, men de må stekes til skinnet sprekker og blir litt sprøtt. Man skal bli svart rundt munnen når man spiser "bålpølse".

Jeg ser at mange tar med seg musikk i forskjellige former, men det er en av de tingene jeg aldri har kunnet forstå. Først flykter mann ut i naturen, bort fra støy og mas og jag, og så tar man med seg støyen i sekken? jeg gikk en gang på skitur, en langfredag, og en av turistforeningens hytter var målet. På veien passerte jeg en med GITAR i sekken?. Jeg tenkte ikke noe mer over det, bortsett fra at jeg fortalte turkammeraten min at noe av det verste jeg visste var slike som alltid måtte synge og spille når de var samlet flere på et sted. Vel fremme på hytta med nistepakken på bordet dukket også gitarkammeraten opp og det gikk ikke lenge før vi forstod hva gitaren skulle brukes til. Det var påske, langfredag og langt fra både kirke og bedehus, men det hadde tydeligvis gutten tenkt å gjøre noe med. Han stilte seg opp midt på gulvet med gitar og nytestamente og presenterte sitt ærende. Lenger kom han ikke før jeg høflig men bestemt minnet ham om at han var i en privat hytte og at hvis han hadde innhentet eierens tillatelse til sin opptreden så ville jeg gjerne se den. Det endte med at han ble stående utenfor hytta og synge og spille for tre av gjestene, nemlig sine egne turkammerater. "Ja sånn kan det gå når man undervurderer sitt publikum". Men så til dippedutten i sekken. Hvor unødvendig det enn måtte synes, så har jeg faktisk med meg en sammenleggbar barberhøvel. Når den brettes sammen blir den like stor som en slik flat fyrstikkeske hvor man river av en og en fyrstikk. Den er fin å ha hvis man må tape seg eller andre på steder med hårvekst, og så har jeg også opplevd å møte damer på fjellet som faktisk ikke synes at det er særlig matsjo med gammel svette og tre - fire dager gammelt sjegg. Noen ganger kan det være ganske greit at slike damer får det som de vill.

Jeg har ikke prøvd å "teste lyngen" som Johnny 200 betegner det, men det går ganske fint i gresset i bjørkeskogen akompagnert av bokfink og løvsanger en varm sommerdag. (Det sies at det skal bli ekstra pene barn av å lage dem ute i naturen.) Om noen da skulle se dette så tviler jeg sterk på at det ville få noe etterspill. Jeg har aldri sett at dyra bryr seg noe serlig om hvem som ser eller hvor de er. Er hingsten brunstig og hoppa klar så betyr vel tid og sted relativt lite. Min bror og en kammerat var en gang på fisketur og kammeraten stilte seg opp for å fiske ved en smal vik. Etter et par kast ble han oppmerksom på noe eller noen på den andre siden. Det viste seg å være et par som "testet lyngen", delvis skjult av ung glissen bjørkeskog. Det eneste dette førte til var at min brors kammerat glemte å sveive inn snøret, og da min bror kom bort til ham lå duppen, flua og en del meter snøre og fløt like forran beina hans. Fiskingen hadde han visst helt glemt av en eller annen grunn.

Selvfølgelig litt dumt å bruke 10mm veggtykkelse i eksempelet når minste veggtykkelse er 20mm. Nye vekter skulle da selvfølgelig bli ca.70gr og ca. 140gr pr. meter.

Sjekket nettopp en slik plastrør som brukes til sentralstøvsugere. Den var 1.9m lang, utvendig diameter 50mm, veggtykkelse 1mm og vekt 650gr. Det gir en vekt pr. meter på 342gr. Ganske solid rør, men desverre var det nok ikke noe vekt å spare her heller. Jeg tror plast må være det materialet som er lettest i forhold til styrken, men det vil nok være vanskelig å få tak i rør med mindre veggtykkelse enn 1mm. Et alternativ kan være "Kovaskål". Dette er formstøpt isolasjonsmateriale som er beregnet for å isolere rør. Leveres fra 12 - 160mm innvendig diameter. Disse har tykkere vegger, men er laget av ekspandert polystyren som er et lett isolasjonsmateriale. Dette materialet veier ca. 22kg pr. m3. De leveres i en meters lengder med veggtykkelse 20 - 50mm. De er laget slik at to halvdeler settes sammen med selvlåsende not og fjær, kan bygges så lange som du måtte ønske, og de kan males eller trekkes med et eller annet tekstil. (Bør kanskje forsterkes litt med tape i skjøtene.) Kanskje det kunne være en idé å sjekke ut disse. Etter mine beregninger skulle da et rør med innvendig diameter 50mm og 10 mm veggtykkelse veie ca. 35gr pr. meter. Et tilsvarende rør med innvendig diameter på 100mm skulle da veie ca. 70gr pr. meter. Disse vil ikke være så sterke som et plastrør, men kanskje vert et forsøk hvis vekta er viktig.

De blir mindre glatte å knytte etter hvert, men hvis du ikke gidder å vente så kan du trekke over dem med litt fint sandpapir, 400 eller deromkring, det hjelper.

Enten må du kutte snoren med en loddebolt eller en svipenn, eller så må du brenne endene. Tape holder ikke.

Folk har ferdes i våre fjell i ca. ti tusen år uten en masse elektroniske dippedutter, og det har stort sett gått bra. Man kan ikke betale seg til sikkerhet i fjellet, men har man kunskap og erfaring så kan elektronikken være et greit supplement som gjerne øker sikkerheten. Det slår aldri feil at etter en større lete- / redningsakajon så dukker spørsmålet opp. "Bør den enkelte gjøres økonomisk ansvarlig"? Kjører man galmann med bil og ødelegger både seg selv og gjerne andre så stiller selvfølgelig storsamfunnet opp og retter opp skadene så langt det lar seg gjøre, men så blir man faktisk i noen tilfeller holdt økonomisk anavarlig gjennom regress fra forsikringsselskapet. I fjellet er det litt anderledes. Det som ville være uforsvarlig oppførsel for meg, trenger ikke nødvendigvis å være uforsvarlig for andre. Og hvem skal da avgjøre hvem som skal, eller bør holdes ansvarlig etter en aksjon. Bør vi innføre sertifisering av friluftsfolk? Jeg har selv vert ute i døyn etter døyn, både sommer og vinter, blitt flydd ut med seakingen til 330 skvadronen og søkt snøskred og skuffet snø til svetten randt og rygg, armer og bein verket som om de var knekkt tvert av, for å berge folk som var savnet i fjellet. Tanken på at dette skulle noen betale for var faktisk ganske fjern når aksjonen pågikk. Vi er vel kanskje det eneste land i verdenn hvor redningstjenesten i så stor grad er basert på frivillighet, og begynner vi å rokke ved den ordningen er veien frem til et helkommersielt system ganske kort. Da kan det bli dyrt å gå seg bort i fjellet om man i det heletatt får hjelp. (Vi har vel alle hørt historier om legen som bøyer seg over en døende pasient og spør "Who is paying for this"?) Jeg går gjerne i fjellet i dagevis uten annen elektronikk enn min egen hjerne. Selvfølgelig bruker jeg kart og kompass, og så legger jeg alltid igjen en enkel tur- / rutebeskrivelse hjemme i tilfelle noe skulle gå galt. Selv om man har en liten Lars Monsen i magen så kan det faktisk også være lurt å stikke innom turistforeningens hytter hvis man passerer, om ikke annet enn for å skrive navnet sitt i boka. Hvor man kommer fra og hvor man skal. Denne boka blir alltid skjekket av letemanskapene hvis det skulle bli nødvendig. "Ta gjerne med noen kilo elektronikk, men ikke legg hodet igjen hjemme".

Bjoern sier han nok kommer til å starte dagen med havregryn til frokost. Min favoritt er havregrøt med eple og kanel fra Toro. En hel pose til frokost holder faktisk ganske lenge. Ellers har jeg brukt å ha med noen porsjonsposer med møllerens havregrøt. Dette er den typen som kun skal tilsettes varmt vann. Altså ingen koking, og kan lages rett i en passe stor kopp. Fin som en liten "snack" mellom måltidene. Det eneste problemet med denne er at den er beregnet på storkjøkken som hoteller, kantiner etc. og kun selges engros.

"EKSTRA LISSER I SEKKEN" er alltid bra. De kan brukes til så mangt, men til skoene har jeg en annen løsning. Jeg bruker ikke lisser.? Når første paret med lisser ryker så stikker jeg innom, eller aller helst har jeg allerede vert innom, en butikk som selger klatreutstyr og kjøper noen meter med passe tykk snor av den typen som brukes av klatrere, og bruker den i fjellstøvlene. De holder ti ganger lengre enn vanlige lisser, men de koster også en del mer. For meg er holdbarheten viktigere enn prisen. Uansett så blir man ikke ruinert av tre-fire meter klatresnor.

Jeg har også "slitt ut" et par modeller av Shakespare sine sneller,og faktisk så hadde Abu en gang et kort partnerskap med Shakespare. Garcia Tackle Company 1979 - 1980. Du kan lese litt mer ABU historie her. http://en.wikipedia.org/wiki/ABU_Garcia

Takk for tipset og interessange linker. Det er nok en Abu 444 Record 2nd Version som ble produsert fra 1958 til 1962.

Ja jeg inrømmer det. jeg samler på en del gammelt skrap som andre kaster, og særlig på gammelt fiskeutstyr. I sommer kom jeg en dag inn i en liten hage bak et lite hvitt hus i Mandal, og der hadde en mann laget sin egen antikk- / bruktbutikk eller skraphandel. (Kall det hva du vil.) her fant jeg en liten ting som jeg bare måtte ha med meg. En ABU 444 haspelsnelle. Vel tilbake i hytta satt jeg og puslet med snella og det uungåelieg spørsmålet fra kona var selvfølgelig: "Hva i all verden skal du med den der, har du ikke nok fiskeutstyr?" Jeg prøvde å forklare henne hvor mange gode minner det lå i den spesielle tikkende lyden fra bremsen og den spesielle litt hule lyden når bøylen spretter tilbake etter et kast. Men enten er hun ikke musikalsk nok eller så har hun aldri vert en guttunge med fiskestang langs bekker og vann når myggen biter og fisken vaker. Men nå lurer jeg på om det er noen som vet noe mer om denne snella. Når ble den produsert og hva den kostet når den var ny. Kanskje er det noen som har et gammelt eksemplar av "Napp og Nytt" liggende et sted som kan fortelle dette.

Bugge mener at vi strengt tatt ikke er laget for å spise så mye kjøtt som vi gjør i dag, men jeg har hørt det motsatte. Jeg tror det var i radioprogrammet "Vert å vite" at en forsker mente at vi ikke hadde mage og fordøyelse til å fordøye for mye plantekost, og brukte drøvtyggerne som eksempel på hvordan magen måtte være for å kunne utnytte næringsstoffene i plantekosten. Ikke vet jeg, men jeg vet helt sikkert at hvis man bare spiser vegitarkost uten å få nok animalske proteiner så kan man risikere å få det som tidligere ble kaldt for "Engelsk syke".