REs

Angående ensymer i vaskemidde. Jeg er ikke så bevandret i rengjøringsbransjen, men er det ikke FOSFATER som er den stor stygge ulven? På Zaloflasken står det at den er uten fosgat og det er jo bra for våre vann og vassdrag.

Jeg er ike sikker på når saltvann har størst tetthet, men i sjøen er det faktisk +4 grader når du kommer et stykke ned. Var det riktig med 8 - 10 grader så ville vel konveksjonsstrømningen føre til at det var 8 - 10 grader i "dypet", men det er det altså ikke. Angående brakkvann så er det ikke uvanlig at stor utstrømning av ferskvann fører til at ferskvannet ikke blander seg med sjøvannet, men holder seg i de øverste vannlagene. Dette kan du lett se siden sikten i vannet da blir som å se gjennom en eldgammel vindusrute eller en krøllete plastfolie.

Kanskje ikke så veldig folk inspirert, man apsolutt musikk for folk som er vokst fra "husmorpopp" og danseband. Ane Brun har mye bra musikk og så kommer Mari Persen med en ny plate til høsten. Ellers lages det ganske mye bra norsk musikk for tiden, men du må styre unna NRK P1 og de reklamefinansierte kanalene for å høre det. Prøv med NRK P2 eller slike "smale" musikkprogram som går på radioen, ofte sent på kvelden eller når TV har sin største seeroppsluttning.

Fra Vinddalen til Flørli vil jeg tro det er ca. 10km. Jeg vil anta at du går dette stykket på 5 - 6 timer uten for store problemer. Kommer litt an på hvor fort du går. Fra Flørli til Vinddalen pleier jeg å beregne 6 - 7 timer hvis jeg har folk med meg, men det er nok fullt mulig å gå en del raskere andre veien. Det er ganske bratt opp fra Flørli.

Har testet ut effekten av Salo, og det kan faktisk se ut som at den er rent "kjemisk" sammensatt selv om mange av stoffene vel må sies å være naturlige forbindelser. Den bryter effektivt ned overflatespenningen i vann men endrer ikke fargestoffene i den grad om f.eks. Jiff sin blå vindusspray. Etter å ha mekket gammel bil i noen timer finnes det ikke noe som er så effektivt som Salo til å fjerne olje fra hendene med. Dette skulle vel også tilsi at det ligger en god del kjemi bak dette produktet.

Jeg har også laget mye vafler på primus når barna var mindre, og jeg fant ut at det hjelper med litt flytende margarin i røre pluss at det var litt vanskelig å få jernet jevnt og passe varmt. Bruk god tid på å varme jernet. Ellers blir det bare for varmt på midten. Snu det ofte og når det er varmt nok så lar du det ligge på den ene siden en liten stund, åpne og hell på røra og snu jernet med en gang det er lukket. La det ligge litt på denne siden og sjekk forsiktig om produktet har passe farge. Hvis vaffelen deler seg når du åpner så er den for lite stekt. Ikke bruk for mye stekefett, det blir bare et voldsomt søl.

P.S. Jeg har også et gammelt vaffeljern av den typen som mor / bestemor brukte på komfyren. Dette bruker jeg på primusen. Kjempesuksess når du er på tur med barn. Men øv deg litt hjemme før du tar det med på tur første gangen. Det må snues hele tiden for å steke likt på begge sider.

Har hørt at Titanpanner skal være bra. Har ikke prøvd disse selv, men en ting er helt sikkert. Turpanner med Teflon holder ikke. Teflon er et plastbelegg og tåler veldig lite av både varme og stekeredskaper i metall. Panner som er laget av titan, ikke bare et tynt belegg, skal visst fungere bra. Selv bruker jeg en liten, gammel stekepanne av støpejern. Den er ganske tung i forhold til de fleste andre turpannene, men desidert det beste å steke på både på primus og på bål. Når disse er sjikkelig "innstekt" trenger de ganske lite fett. Slike jernpanner med håndtak av jern kan det kanskje være vanskelig å få tak i nå, men sjekk slike "antikvitetsbutikker" eller bruktbutikker som gjerne ser ut som en skraphandel. De selger det meste til ganske greie priser.

Trango, grunnen til at Salo fjernet ting som ikke lot seg fjerne med tynner kommer av at Salo inneholder noe som heter ensymer. Det gjør ikke tynner. Ensymene finnes også i spytt og har den egenskapen at de bryter ned biologiske stoffer. Hvis du f.eks. søler litt blåbærsyltetøy på et hvitt klesplagg så blir det en rød flekk. Ha på litt spytt eller vaskemiddel med ensymer så vil du se at flekken blir blå. Ensymene ødelegger / bryter ned de røde fargestoffene først. Spytt har vi jo alltid med på tur så hva er problemet. Men fra spøk til revolver. Vask på tur burde være veldig enkelt. Syntetiske plagg kan skylles i rent vann rett etter bruk. Dette burde være nok hvis det bare dreier seg om svette. Ulltøy trenger ikke vaskes ved vanlig bruk. Det holder i dagevis uten å lukte eller virke skittent. Skulle det derimot bli nødvendig så tåler dagens ull ganske mye så lenge vi snakker om håndvask, men biotex er faktisk ullets verste fiende. Bruk vanlid såpe, milo eller lignende. (Jeg blir alltid litt mistenksom når det dukker opp folk på fjellet som lukter såpe eller parfyme )

Et annet alternativ kan være å reise fra Stavanger til preikestolen første dag med retur til Stavanger eller Forsand. Et tips er å reise inn til Preikestolen fjellstue dagen før og overnatte her. Hvis retur til Stavanger: Overnatt og reis fra Lauvvik neste morgen. Båt kl. 06.05 Hvis dere bruker telt så er det sikkert mulig å finne overnatting på Lauvvik. Hvis retur til forsand. Smått med overnatting uten telt. http://www.forsand.kommune.no/artikkel.aspx?AId=57&back=1&MId1=7&MId2=47&MId3=86 Forsand er første stopp for båten etter Lauvvik. (Fra Forsand må du med båt for å komme tilbake til Stavanger.) Ta båten til Flørli, gå opp trappene og returner. Det anbefales å ta stien om Flørlistølen i stedet for trappene når dere går ned. Overnatting på STF sin selvbetjente hytte eller forsøk å nå båten som går fra Lauvvik tirsdag, torsdag og søndag kl. 14.20, eller fredag og søndag kl. 16.45. Rutetider båt: Dra inn til Lysebotn. Overnatting på Lysebotn Camping anbefales. http://lysebotn-touristcamp.com/ Her kan dere møte basehoppere fra hele verden, nyte en pils på terrassen og se om noen klarer å lande på trampolinen som står på plenen like utenfor terrassen. Er dere "heldige" så får dere kanskje oppleve smellet fra Smellveggen. Dette oppstår når kraftig nordavind blåser vann fra fossen inn i fjellveggen, men sterk nordavind står kanskje ikke øverst på ønskelisten. Få skyss opp til Øygardsstølen. Avtal henting ved retur. Gå til Kjerrag, stå på Bolten, (obligatorisk) ta bilder og returner til Øygardsstølen. Båt fra Lysebotn tilbake til bilen. Det går også å ta bilen fra Stavanger til Lysebotn etter Preikestolen. Enten med båten eller ved å kjøre via Hunnedalen og Sirdalen (ca. 150 km, 2.5 - 3 t.). Da kan dere ta Kjerrag først og Flørli siste dag med retur til Lysebotn, eller Flørli først med retur over fjellet fra toppen av trappene til selvbetjent hytte på Langevatn og videre langs merket løype til Kjerrag og ut til Øygardsstølen. Eller hvis dere allerede har vert på Kjerrag så kan dere gå fra hytta på Langevatn, ta stien som går langs Langevatn til demningen ved Tjodanvatn. Så videre på anleggsvei eller over fjellet (Ikke merket) til Øygardsstølen. Som dere ser så er det flere muligheter alt etter hvor mye tid dere har og hvor mye dere vill gå.

Lysefjorden ligger nesten rett østover i terrenget. Preikestolen ligger ikke langt fra munningen på nordsiden. Denne når dere ved å ta fegen fra Stavanger til Tau og følge skiltingen opp til preikestolhytta. Herfra tar det et par små timer å gå til preikestolen. Fløyrli ligger på sørsiden, litt over halvveis inne i fjorden. Trappene går fra den gamle kraftstasjonen, langs rørgaten opp på fjellet. Hit kommer du kun med båt. Enten fra stavanger eller fra Lauvvik. Se tidligere beskrivelse fra Ragnar. Det er ikke så lett å kombinere disse. Er du på prikestolen så kan du gå merket løype på nordsiden av Lysefjorden og da tar det ca. 3 dager inn til lysebotn. Kjerag nås lettest fra Lysebotn. Da kan dere enten bruke båt fra stavanger eller kjøre via Hunnedalen, Sirdalen og over fjellet til Lysebotn. Skal dere oppleve alle tre stedene så tror jeg ikke det holder med tre dager. Ellers er jo, foruten Stavanger by, mesteparten av Jæren og jærkysten severdig. http://www.fjords.com/r1.htm Det kommer jo litt an på hva dere er interesserte i. Overnatting: Stavanger by - Diverse hoteller og campingplasser. Ellers kan jeg anbefale Preikestolen fjellstue og Preikestolen Basecamp. http://olanjaab.wordpress.com/2009/04/19/preikestolenfjellstue/ Og så har vi jo Lysebotn Camping. http://lysebotn-touristcamp.com/ Et artig sted med bra service og mange internationale gjester. Basehoppere fra hele verden. Dette er også et bra utgangspunkt hvis dere vil gå til Kjerag. Campingen besørger transport til og fra Øygardsstølen som er utgangspunktet for turen, og vil dere gå i fjellet på nordsiden så kjører de også opp anleggsveien så dere slipper å gå på asfalt i timevis. For fotturer og hytter i Lyse- og Ryfylkeheiene, ta kontakt med Stavanger Turistforening eller sjekk ut hjemmesiden deres.

Etter mandagens kraftige skybrudd med tilsvarende kraftig tordenvær her hvor jeg bor, så falt jeg i tanker om at det kanskje var en eller annen "stakkar" som satt i et lite telt et eller annet sted og i nærheten og lurte på om dette ville ende bra. Da kan litt kunskap om hva det er som skjer kanskje hjelpe litt. Tanken på at påstanden min om at en plastkopp under stanga på en lavvo ikke hjelper ble kanskje hengende litt i luften, og siden jeg har litt tid til overs så kan jeg kanskje begrunne dette litt bedre. Et lyn er faktisk ikke annet enn en lysbue tilsvarende den man får når man sveiser med elektrisk sveiseapparat, men med den forskjellen at temperaturen kan komme opp i nermere 30 000 grader celsius. Dette er ca. 5 ganger temperaturen på sola., men siden lynet bare varer ca 1/4 sekund så er det ikke så mye som blir antent. For å få en lynutladning så må det være en spenningsforskjell mellom utgangspunktet og nedslagspunktet for lynet på fra 200 til 1000 volt/mm. Strømstyrken i lynet vil være et sted mellom 1000 og 300 000 amp. I et vanlig bolighus har vi vanligvis 220 -230 volts spenning og fra 10 til 25 amp. strømstyrke. Ved vanlig husholdningsstrøm så ville nok en plastkopp isolere godt nok, men ikke mot de kreftene som finnes i et lyn. Sikrest er man som regel inne i et hus eller i en bil. En bil regnes faktisk for å være det sikreste stedet. Ikke på grunn av gummidekkene, men på grunn av at bilen er laget av metall og fungerer da som et Faradays bur. http://no.wikipedia.org/wiki/Faradays_bur Her er også noen forholdsregler fra meteorologisk institutt. http://retro.met.no/met/met_lex/q_u/torden/forholdsregler.html

Om teltet tåler 3000, 4000 eller 5000mm vannsøyle betyr vanligvis ingen ting. Uansett så taler det vanlig regnvær i flere døyn uten at vannet trenger gjennom duken. Det er som oftest sømmer og glidelåser som lekker.

Innvendig diameter på 145 er ikke mye. jeg har en del gamle kjeler som ikke er i bruk. Både stål og aluminium. (Har skiftet til induksjonskomfyr.) Det minste lokket jeg fant i farta var 160mm innvendig, men jeg skal sjekke litt mer senere. Jeg forstod ikke det med hanken på innsiden? (Er det en svensk kjele?) Hvoran kan det gå til? Er det en slik bøylehank som er stukket gjennom et hull på hver side av kjelen?

Og for oss som liker oss best under vann. Kommer du dypere enn ca. 10m så har du +4 grader året rundt. Ganske greit for så vet man hva man har og forholde seg til.

De forskjellige lokalforeningene har ofte lokale rabattordninger. Disse får du ved å henvende deg til den lokalforeningen som er aktuell for deg.

Det er en rute som på folkemunne kalles "the pink highway". Her må du være forberedt på sjikkelig vintervær i høyden. For noen år siden var det et fransk reisefølge som holdt på å fryse ihjel på grunn av snøstorm midt på sommeren. Ta også med deg nok toalettpapir. Dette er alltid mangelvare i disse områdene. En annen liten ting som er greit å ha med i disse områdene er desinfiserende håndrens av den typen som f.eks. brukes på sykehusene. Det er en slik spritbasert "gel" som fåes kjøpt på hendige små flasker. Bakteriefloraen i disse områdene er bare så fantastisk at før du vet ordet av det så sprøytlakkerer du toalettet. En globetrotter, kjent fra diverse reiseprogrammer i NRK, sa en gang at om du har reist verden rundt uten å bli matforgiftet så blir du det i Kathmandu. (Ruta har faktisk fått dette navnet på grunn av alt det rosa toalettpapiret som ligger, eller henger i busker og trær langs stien.) Men vi nordmenn gjør selvfølgelig som katten, graver etterlatenskapene ned?

Jeg har en sovepose fra Halti. Den begynner å bli ganske gammel men jeg er veldig godt fornøyd med den. Den heter Halti Pamir og er en "ekstrempose" som jeg har brukt ganake mye i telt på vinteren. Når jeg kjøpte den var Halti sine soveposer ganske prisgunstige i forhold til en del andre tilsvarende poser. Om de er det enda vet jeg ikke.

Ingen mygg på Island, høres jo bra ut, men jeg tror nok jeg vil være forberedt på å møte noen uansett. Beregner å fiske i områdene nord på på island med utgangspunkt i Akureyri.

Helsport kan sikkert lage gode telt, men noe særlig kunskap om lyn og torden har de tydeligvis ikke. En plastkopp under teltstangea hjelper like lite som gummihjul på en bil, altså ingen ting. Den sikreste måten å ungå å bli truffet av lynet på må være å "holde hodet lavt", eller rettere sakt unngå de høyeste punktene i naturen og f.eks. tre som står alene. Det er der det er størst skjsnse for å bli truffet.

If you are looking for beaches in Norway you have to visit Jæren. 70km of sandy beaches. Perfect for windsurfing, wave surfing, swimming, fishing and for relaxing in the sun. With the North Sea as the nearest neighbor in the west it can be a fantastic sight in the winter, but also a very nice place in the summer. (If you do not care about the water temperature of course.)

Polardego, det er nok ikke helt som du sier. Det finnes faktisk regler for å sette ville dyr i bur, og i de aller fleste tilfeller så er dette ulovlig selv om det er for å redde dyrets liv. En ungdom et sted i Norge tok en gang en liten reveunge inn i huset sitt etter at moren og søsknene var blitt skutt. Denne ble vist på tv med det resultat at reven ble forlangt avlivet av viltnemda. Enden på visa ble at reven ble gitt til en lokal dyrepark som hadde tillatelse til å holde ville dyr "bak lås og slå". Det er lov å avlive skadet vilt selv om det er fredet og utenom jaktsesongen. Rådet fra meg er: Gjør det du mener er riktig for deg og ikke informer andre enn de du stoler på. Verden er full av hjerteløse paragrafryttre og du skal ikke se bort fra at noen vil forlange fuglen avlivet. Om ikke beinet skulle bli bra så er det store skjanser for at fuglen klarer seg bare resten av "maskineriet" er i orden. Men husk at en tam kaie kan bli en virkelig plageånd i nabolaget. Jeg kjente en gang en gutt som hadde en tam skjære. Den tok seg gjerne den friheten å lande på naboenes middagsbord hvis de spiste med vinduet åpent, og i "Madlaleiren", KNM Harald Hårfagre, marineleiren ved Stavanger, hadde de en gang en tam kråke. For uten at den en gang gikk inn på et rom og trakk ut tapen på en mengde musikkasetter som stod i en hylle, måtte den til slutt skytes etter at den hadde angrepet et barn i et forsøk på å skaffe seg mat. Selv hadde jeg en gang en Lomvi som var tilgriset av olje. Jeg vasket den med salo og foret den med fisk dyppet i olivenolje. Olivenolja smører tarmene slik at eventuell annen olje som fuglen har fått i seg ikke blir tatt opp i kroppen men kommer ut bak. Fuglen bodde hos meg i noen uker før den ble sluppet ut. Den så ut til å klare seg fint. Som sakt, gjør det du føler er riktig for deg og går det bra så er det en god følelse å se at fuglen flyr, men går det ikke så har du i alle fall forsøkt.

Jeg kjenner ikke de to teltene du nevner, men jeg har flere telt selv, og når jeg velger telt så betyr vekta mye siden jeg ofte går alene og må bære alt selv. Hvis du skal bruke teltet på vinteren så må du beregne mer plass. Jeg har mange vinterdøyn i telt og oppererer stort sett bare over tregrensa. Som hovedregel kan du regne at et telt som er tremannstelt om sommeren blir tomannstelt om vinteren. Stormmatter er ikke bare en fordel om vinteren, da kan du kompensere litt med å grave teltet litt ned, men vår og høst med barmark og mye vind så er det veldig greit å få teltet tett ned mot bakken. God plass i forteltet er viktigere om vinteren enn resten av året. Da er det ofte en fordel hvis du kan grave en kuldegrop i forteltet som er så stor og dyp at du kan stå der og skifte klær. Her kan du også tørke klær ved å legge noen kvister, skistaver etc. på toppen, primus i bunnen og våte klær kan legges til tørk over kvistene på toppen. En vektforskjell på en kilo på to ellers like telt er ganske mye. jeg pleier å si at teltet ikke bør veie mer enn ca. en kilo pr. person + kanskje en halvkilo..

Feilen med verden er at de dumme er så skråsikkre på alt mens de kloke er så fulle av tvil. Å ha lært i livets skole kan ofte være mye bedre enn all verdens boklærdom.

Er ikke kjent i Kvandalen området, men i fjor gikk jeg fra Haukeliseter til Lysebotn, og da fant jeg mye fin fisk blant annet ved Krossvatn og et sted i nordenden av blåsjø som heter Pøylåna. Ved Krossvatn var det ørret, men i Pøylåna var det halvkilos bekkerøye. Nesten så mye du kunne ønske.