REs

Har ikke brukt tennveske, men det som heter lampeparafin brenner rent og fint på min Omnifuel. Lampeolje skal vist også gå bra, men jeg har erfart at Optimus 111 får problemer med lampeolje. Etter noen minutters brenning så begynner den å fuske for så å slukne og bare blåse gass. Har også forsøkt Jet A1 eller helikopterfuel. Dette brenner også helt perfekt. (Har ikke prøvd JP-5, men siden den svenske JAS gripen ikke går på dette så går kanskje ikke svenske primuser på dette ) Her er en tilsvarende diskusjon. http://baatplassen.no/i/topic/12984-parafin-white-spirit-lampeolje%3B-forskjellige/ Angående priser så koster lampeparafin kr. 30,- og lampeolje kr. 40,- på Biltema Ellers fant jeg denne. http://elbilforum.no/forum/index.php?topic=1310.0

Nå har jeg ikke lest alle innleggene, men jeg mener at svaret burde være nkelt. Unngå de store knivene som f.eks. 9" samekniv. Den vil høyst sansynig passe ditt behov veldig dårlig. Ta deg en tur i butikken og se på vanlige norske / svenske slirekniver. Ta dem i handa og kjenn på dem. Når du finner noen som du føler ligger godt i handa og ikke har for langt blad så plukker du den du liker best utseendemessig. Ut fra den prisen du nevner så vil du høyst sansynlig ha en del penger igjen, og for disse kan du jo enten kjøpe deg en god tursag eller en liten øks. Når du har skaffet deg en god brukskniv så kan du begunne å se etter slike kniver som kan være kjekke å ha og som ikke nødvendigvis skal brukes så mye. Jeg er leder for en liten speidergruppe og på et av møtene tok jeg med en del forskjellige kniver for å se hva de ville velge. De aller flrste guttene hadde en 9" samekniv som førstevalget og deretter en dolk med rådyrfot som håndtak. Så en souvenir, en slirekniv med dekorert beinhåndtak og med en minikniv festet på fremsiden av sliren. Så ga jeg dem noen enkle oppgaver hvor de skulle bruke kniv, og etter en liten stund oppdaget de at den kniven som faktisk var best til vanlig bruk for disse småguttene var en ny rustfri Mora kniv med blått plastikhåndtak. Disse knivene har jeg flere av. Det ligger en i fiskeutstyret, en i hver bil, en i garasjen, en i snekkerboden en på grovkjøkkenet og da jeg drev med seiling var 2 - 3 slike kniver tapet fast på noen strategiske lett tilgjengelige steder ombord i båten. (Hvis et tau setter seg fast under seiling så kan det hende at eneste løsningen er å kappe, og da kan det være for sent å begynne å lete etter en kniv.)

Her så jeg igjen den knuten som jeg bruker til å feste fortomen til fluesnøret med. Her kalles den "nail knot"

Jeg hadde også "personlig trener" da jeg begynte å gå på treningsstudio. En fysioterapaut satte opp treningsprogrammet og fulgte meg et stykke på veien. Etter en tid følte jeg at jeg klarte meg bra selv og det gjør jeg fremdeles. Jeg mener selvfølgelig ikke at alle som trener på slike treningsstudio gjør dette av samme grunn. Noen er der for å bli kvitt noen kilo fett, andre for å legge på noen kilo muskler og så har du en stor gruppe som bare ønsker å holde seg i passe god form. Og så har du jo dette sosiale aspektet. Mitt poeng er at man ikke skal tro at hvis man bare går lenge nok på trenighstudio så er man klar for hva som helst. Sånn er det ikke, men hvis man trener bevisst og har et bra treningopplegg så kan man oppnå mye. Toppidrettsfolk av alle slag trener jo også i treningsstudio. Skal man gå langt i fjellet eller sykkle langt så er det også viktig å få slik mengdetrening. Måneder med 3x15 repetisjoner og masse vekter gir sikkert store muskler, men det å holde ut i time etter time krever at man har lange økter med jevn belastning. F.eks. så trener sykklister både i treningstudio og på sykkelen og da er det viktig med både kortere raske turer og med mange langturer. Spesielt hvis man skal holde Trondheim - Oslo eller Birken eller noe slikt. Jeg tror nok at mange vanlige fjellvandrere ville vist mange studioentusiaster ryggen hvis det var snakk om 15 - 20% av kropsvekta på ryggen og første mann opp og ned fra Preikestolen, Galdhøpiggen eller noe i den duren.

Håper du mener vill laks og ikke denne overfete kjemi og antibiotikabefengte oppdrettsfisken. Jeg prøver så langt som mulig å unngå å spise denne fisken, ikke bare på grunn av kvaliteten, men også på grunn av måten den produseres på og de miljøproblemene denne næringa er årsak til, men jeg må innrømme at familien liker slik laksefillet når den har fått ligget noen minutter på grillen en fin sommerkveld. Ellers har jeg et par tips til tilberedning av fisk på. Helst ferskvannsfisk av ikke for stor størrelse. Finn noe myrmose. Ta helst den som er så dyp at den brune delen ikke rekker over midten. Pakk inn fisken i et tykt lag mose, gjerne med litt smør, krydder eller en einerkvist i buken, og grav den ned i glohaugen. Etter et kvarters tid kan du pakke den ut og spise den. Eller så kan du ta fisken og flekke den som en klippfisk. Så kutter du til en kvist som er som en sprettert og henger fisken på kvisten. Lag et lite hull ved brystfinnene og stikk "spretterten" gjennom hullene. la fisken henge slik utbrettet med halen ned. Kvisten med fisken settes fast i bakken slik at fisken henger inn mot bålet med skinnsida ut. Bålvarmen vil da steke fisken i løpet av relativt kort tid. Ellers så jeg nettopp på tv noen mennesker i jungelen i Amasonas som tilberedte småfisk ved å fylle dem i et nykuttet grønt bambusrør. Så la de røret på bålet og etter en liten stund var fisken klar for servering. Nå er det vel ikke så mye tykk bambus her hos oss, men dette viser bare at fisk stort sett kan pakkes inn i hva som helst, bare det ikke brenner, og tilberedes på bålet. Våte aviser, grønne blader etc. etc. En annen metode hvis du har god tid er å bygge en liten ovn av stein. Ildsted i bunnen, en flat stein over og så lør du opp steiner slik at det blir som en bakerovn. Det hele dekkes med et tykkt lag med leire eller våt jord og når ovnen er varm er det bare å legge fisken, eller for den del hva som helst, inn til steking. Jeg var med noen speidere og laget slike ovner en kveld og da bakte vi små boller i disse ovnene.

Det eneste problemet kan være at du her får dobbelt snøre som skal gjennom øyet på flua. det kan ofte bli litt vanskelig siden øyene i fluekrokene er ganske små. Jeg tror heller jeg ville satset på en vanlig liten opphengsløkke og så festet en liten bit med snøre mellom den og flua. Hvis duppen henger bakerst, noe som ofte kan være en fordel, så kan du ha litt tynnere snøre mellom løkka og flua enn det du har på snella.

Har mange ganger tenkt på at det kunne være praktisk med en fiske og flytevest når jeg går langs svaberga og fisker etter sjøørret. Vinter og vår kan vannet være ganske kaldt og berget ganske glatt. Hvis man skulle falle uti og ikke klare å komme seg opp med en gang så kan det være bra å ha noe å flyte på. Jeg har både fiskevest og flytevest, men det hadde vert ganske greit med en som kombinerte disse to. Har sett litt på en fra Mustad. http://www.villmarksbutikken.net/produkter/fiske/haspel+multi/tilbehor/ovrig_tilbehor/Mustad+Flytevest.d2Y-18UlNO38pBp7q5B8Nxh0xE2N13PYpwlHS1G.ips Er det noen som kjenner til denne eller som har erfaringer med andre typer.

Det blir for det meste Turles knute til flua og en vanlig opphengsløkke til opphengeren. Ellers synes jeg at en enkel slukknute fungerer bra til det meste. Har også brukt "Bardunknute" til opphenger, men denne fungerer best på multifilamentsnøre. Fant ikke noe bilde på nettet, men det er et slags "enveis" skipperstikk som kan skyves opp og ned langs snøret, og som låser seg når du trekker i opphengeren. Kan se om jeg finner et bilde et annet sted hvis det er av interresse.

Har hørt at diesel og / eller spillolje skal være bra å smøre seg med. Ble anbefalt dette da jeg var i militæret i Kirkenes, men jeg prøvde det aldri. Kjenner heller ingen som prøvde det, men jeg kan godt tenke meg hvordan man ville se ut i ansiktet etter en tid selv om myggen holdt seg borte. Var innom en tur på befalskolen til HTKSØ, og på en øvelse fikk vi utdelt sort Kivi skokrem til å svarte oss i ansiktet med. Jeg hadde heldigvis et eksemplar av hærens kamuflasjestift, så jeg slapp å bruke skokrem, men de som brukte det unngikk myggen men hadde en kledelig rødrosa farge i ansiktet et par dager etterpå.

Jeg er ikke trener, men har tilbrakt en hel del timer i treningsstudio. Jeg er også turleder og har hatt noen av de menneskene som trener her med på tur i fjellet, og der skal jeg si deg at de ikke hadde særlig mye å stille opp med. Store og sterke i en time eller så, men så var det jamt slutt. Jeg er også leder i en speidergruppe og der ser jeg tydelig at dagens unger og ungdom har en elendig motorikk. Mange har store problemer med ballansen og enda større problemer hvis de må bevege seg i ulent terreng. Hvor de får trent seg betyr nok mindre, men at de trenger trening er det ingen tvil om.

Det finnes noe som heter Ovnspuss eller Grafittkrem. Dette er beregnet på støpejernsovner, men kan sikkert også brukes på din ovn. http://www.alanor.no/docs/grafittkrem.pdf http://www.ifi.no/main.jsp?content=/doc/Fakta/GjorDetSelv/2003/2003_08/gds_ny_ovn.htm http://farvehandel.no/no/forsiden/nettbutikk/til-huset/inne/alanorliberon-moebelpleie/grafittkrem

Skal du handle i USA så er jo dollarkursen avgjørende. Det du også bør tenke litt på er at på grunn av katastrofen i Japan så er det varslet en prisøkning på kanskje 10 - 20% på fotoutstyr. Det er fare for at produksjonen kan stoppe opp en periode og forhandlere og grossister hamstrer nå fotoutstyr for harde livet. Sommeren er høysesong og hvis etterspørselen blir større enn tilbudet så vet vi hvordan det kan gå.

Jeg har en kammerat som er helt hekta på gammelt militærutstyr. Kjører på ferie med en gammel Ural med sidevogn og i sidevogna ligger telt og annet militærutstyr som kunne holdt liv i et helt kompani. Han er skotte og var med i aksjonen på falklandsøyene. Det var kanskje da noe gikk litt galt oppe under topplokket på ham. Jeg er også med som leder av en liten, humanistisk speidergruppe, og han har supplert oss med et helt lass av disse teltdukene. Kanskje han har noen oppskrifter. Jeg skal spørre. Ellers er jeg, som gammel infanterist, mest vandt til syvdukeren med snudd toppduk. Stormknepping rundt toppen og dobbel knepping på sidene pleier å gjøre susen. Har du foresten sjekket med forsvarsbrukt om de har noe?

Hvis man ikke liker disse reklameskiltene så er det bare å ha med seg et skrujern i sekken og fjerne dem. De brenner sikkert godt under kaffekjelen. Jeg tror ikke du skal ta så mange skilt før annonsørene ikke finner det interessant å betale for denne reklamen lenger, og så er det jo fullt mulig å gå inn til f.eks. en sportsbutikk som betaler for denne reklamen å si at du skulle ha en ny ryggsekk eller nye ski, men på grunn av reklamen så går du heller til en annen butikk. Jeg har flere ganger klaget til annonsører for irriterende tvreklame. De fleste svarer og noen sier også at de vil se på saken. (Vet ikke om det nytter, men jeg styrer konsekvent unna de produktene som har irriterende reklame, og det informerer jeg dem om.)

Folk må få bruke pengene sine til hva de vil, og noen har tydeligvis større behov for å vise sin rikdom enn andre. Selv tror jeg at jeg er rikere enn Steinar Torsvik uten at det trenger å bety noe. Ikke på penger, men på naturopplevelser og friluftserfaring. Jeg har også planer om å gå til Killimanjaro, men det er ikke derfor jeg er medlem av et treningsstudio som ligger tre minutters gange fra huset mitt. Dette ble jeg nødt til får å komme på beina igjen etter måneder med sykemelding, men ellers er naturen verdens beste treningsstudio, uten åpningstider og helt gratis.

Nå skal det bygges en stor vindpark på Jæren og saksgangen og debatten har gått over flere år. Nordmarka er hellig for oslofolk og for noen av våre politikkere så denne går jeg ikke på. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.5314662 En del bønder på Jæren er positive til denne utbygginga så hvorfor kan ikke disse få satt opp møller på sin egen eiendom? Utbyggingen vil kunne være en trussel for dyre og fuglelivet i området, men det betyr visst ingen ting. Det som er viktig er å få innført skuddpremie på kråka for nå er vipa, jærens nasjonalfugl, på sterk tilbakegang. Og jeg som trodde bøndene på Jæren hadde litt sundt bondevett.

Hadde en periode med pipe. Fyrte med Borkum Riff, søt engels tobakk. Pipa stinket, men hvis det ikke var fulstendig vindstille så var effekten heller dårlig. I halsen derimot, der var det effekt. Kunne gå med sår hals et par dager etter en slik tur. Nå er pipa parkert og blir mygg og knott for ille så bruker jeg tynne hansker, helst skinnhansker, og hatt med myggnett. Det pleier å holde. Men nå kan jeg også nevne at jeg ikke reagerer noe særlig på insektstikk. Verken veps, bier, mygg eller knott. Jeg kjenner at de stikker og litt til og så er det over.

Hva med å prøve Røssdalen. Den ligger ikke så høyt så kanskje det begynner å bli snøfritt. Lett adkomst fra Forsand til Øvre Espedalen og så videre inn mot Røssdalsvatnet, men kanskje litt kort å gå. http://www.turinspirasjon.net/side27.html Et annet alternativ kunne kanskje være å gå fra Botneveien og følge merket løype oppover mot Preikestolhytta. Denne løypa starter nesten nede ved sjøen og går oppover gjennom en del skog. Jeg har gått løypa som starter i sørenden av Botnevatnet og går opp forbi hatten og videre inn til Ulvaskogvatnet. Her passerer du Ulvaskoghytta og her er det en del furuskog. Litt bratt å gå noen steder, men en fin tur. http://ut.no/map/page/maptool/61883eee-f26e-41b9-9602-a112a4b3e1dd/ Ellers kan du jo gå fra Preikestolhytta og opp mot preikestolen. På toppen etter den bratte ura, der det står noen benker, kan du gå til venstre innover mot Skogavatnet og Hengjande. Her går du stort sett i bjørkeskog helt til du kommer frem til Bratteli. Du går oppe i 400 - 500 meters høyde så det kan tenkes at det ligger litt snø eller er litt glatt å gå i dette området. Hvis du bare skal gå en liten tur og sove i telt så kan kanskje Høgjæren ha noen plasser å tilby . Området Bjødnaliå eller Synesvarden for eksempel. I sandnes kommune har du også området rundt Bynuten og Selvigstakken, men her er det kanskje en del folk på tur hvis været er bra. Det er ikke så mye skog å snakke om her i nærområdene hvis det er det du ønsker, men det burde være både en del låghei og høghei som er snøfri på denne tiden.

Vandrefanten: Hvis du er interessert i så gamle sykkler så bør du passe på hvis du kjører E39 forbi Lyngdal. Her er det en kafé like ved veien, jeg tror den heter Lyngdal inn. Her inne henger det en sykkel i taket som er så gammel at det ikke er luft i dekka, kompakte dekk, og med dempet ramme. En fantastisk konstruksjon. Jeg er ikke så interessert i så gamle sykkler, men som ingeniør kunne jeg ikke unngå å bli fasienert av denne rammekonstruksjonen. Har vert inne på hjemmesiden deres, men der vises bare litt av hjulene på et av bildene. Ellers har du rett i at 8 år for en sykkel nok ikke er så gammelt. Min Bross Sonic hybrid, til og fra jobb sykkel, er vel snart 8 år og "still going strong". Har skiftet ut det meste av roterende deler, men den er fremdeles like god som ny.

På grunn av en lengre sykemelding trengte jeg noe å pusle med som ikke trengte for mye energi. En dag jeg var ute og besøkte jobben, traff jeg en kollega med en sykkel bak i bilen. "Sykkler skal sykles på" sa jeg, ikke ligge bak i bilen. Men sykkelen skulle på skraphaugen. Utslitt og ødelagt. "Den tar jeg!" "Gi med sen sykkelen så har jeg noe å gjøre i vinter." Sykkelen var en 8 år gammel DBS Intruder og så ganske bedrøvelig ut. Hjemme i garasjen min ble sykkelen demontert. Del for del ble den oppdelt i sine enkelte bestanddeler, og hver del ble nøye rengjort, pusset og gransket. Noen deler var det bare å kaste, mens andre var faktisk utrolig lite slitt. Denne sykkelen hadde nok stått mer i ro enn den hadde vert brukt. Så ble det et par turer til Biltema og til vår lokale sykkelbutikk plus at jeg dro frem en eske med gamle sykkeldeler som jeg hadde tatt vare på fra tidligere sykkelreparasjoner. Noen omganger med lakkrens og bonevoks og så var det bare å begynne oppbyggingen. I helgen stod sykkelen ferdig. Den så nesten ny ut og fungerte utmerket. For ca. kr. 500,- hadde jeg fått en kjempefin sykkel, men hvorfor? Jeg har jo de sykklene jeg trenger. Finn.no ble løsningen og i løpet av et par timer hadde sykkelen fått en ny lykkelig eier. Moralen er: Det er ikke gull alt som glittrer, men det er heller ikke skrot alt som ruster.

Alt er jo mye lettere når de ikke trenger å tenke på å beholde jobben (taburetten). Det er ofte mer behagelig å "snu kappen etter vinden" enn å stå opp for det man tror på. En fransk prinsesse var en gang ute og kjørte og langs veien stod folk og ropte og demonstrerte. Hun lurte på hva det var de ropte etter og da hennes lakeier sa at de roper fordi de ikke har brød, svarte hun: "Hvis de ikke har brød, kan de ikke bare spise kaker da". Det kan kanskje tenkes at en del av våre politikkere ikke helt forstår hvordan det er i det virkelige livet. Mange av dem har gått direkte fra en foreldrebetalt skolebenk og inn i politiken uten å ha fått noen som helst erfaring med det virkelige livet. De forholder seg til papirer som er skrevet av godt betalte rådgivere uten å tenke på hvilken agenda disse har hatt når de informerte den som skal ha ansiktet sitt på tv. F.eks. så har vi råd til å bruke milliarder på å bygge operahus (Oslo) og kulturhus (Stavanger). Vi nøler ikke med å bruke nisifrede beløp på diverse idrettsarrangementer (OL, VM etc.) og folk uttaler at de ikke har problemer med å bruke mange hundre kroner, ja faktisk tusener på billetter, men en strømkabel i Hardanger blir nesten umulig og alt for dyrt selv om vi er i stand til å legge både olje- / gassrørledninger og strømkabler fra plattformene i Nordsjøen, over norskerenna og inn til land. Veistandarden i landet er blant europas dårligste selv om vi har de høyeste avgiftene både på kjøp og bruk av bil. Oljeresursene langs kysten vår skal utvinnes koste hva det koste vill, og natur og miljo ofres på Mammons alter. Fisken fiskes opp og naturen bygges ned og "den tause våren" nermer seg med stormskritt. Vi tjener oss søkkrike på olje og fisk, men like vel har vi et helsevesen som halter avgårde og blir forbigått av f.eks. "lilleputtstaten" Danmark som stort sett bare tjener penger på Lego og norske turister. http://www.innen48timer.no/ Jan Vincents Johannessen brukte over 20 år på å bygge opp radiumhospitalet til et mønsterbruk av et kreftsykehus og nå er den rødgrønne regjeringen i full gang med å rive ned og ødelegge det hele med rekordfart. Vi er et hylekor som stadig roper på mer og mer uten tanke på at det kanskje snart kunne være på tide å ta et rev i seilet og begynne å bremse litt på forbruket, og våre politikkere gjør hva de kan for å gi oss muligheten til å forbruke stadig mer. Dette fører til at våre politikkere, i stedet for å se på hva vi bruker pengene til, innfører stadig nye og høyere skater og avgifter, og når de har landsmøte så synger de sine kjente og kjære kampsanger som f.eks 3. verset av Internationalen. I mot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned. Og fri for plikt den rike føyes, mens ringhets rett ei kjenner sted. Lenge nok har vi ligget i støvet: vi stiller likhets krav mot rov. Mot alle retten skal bli øvet, slik vil vi ha vårt samfunns lov. Hvordan skal dette ende? Nei nå får det være nok klaging for i dag. Dagen starter med et fantastisk vårvær og min yngste sønn er på telttur med et gammelt vedfyrt militærtelt. Jeg får vel komme meg i klærne og reise ut og se om jeg kan hjelpe dem med å pakke og transportere telte hjem igjen. En så fin vårdag må ikke få passere uten å bli grundig utnyttet i god norsk sosialdemokratisk forbrukerånd.

Ja hadde vi bare hatt flere med like godt hode som han i norsk politikk. Hyggelig å se at han, etter sin politiske kariære, også har vett nok til å engasjere seg i saker som vel ville ha vert noe for langt ute til venstre for ham da han var politisk aktiv. Det var en fin fisk. Kanskje det er en slik en som står og venter på meg.

Hva var det han sa Kåre Willoch den gang han prøvde seg som statsminister? "Nu går alt så meget bedre". Og det har han sannelig rett i. Våren er på fremmarsj, fuglene har begynt å synge og for noen få dager siden så jeg den første gåseflokken på vei nordåver. Formen er sakte stigende og på søndag var jeg ute og rensket gamle reir ut av noen av mine mange fuglekasser. Et par nye ble også hengt opp og i år prøver jeg meg også med en nykonstruert linerlekasse. Målet er at jeg skal være klar for første fisketuren rundt pinsetider. En av mine kollega på jobben eier et stort fjellområde nær Tonstad i Sirdal og sist sommer var vi der og testet fisken. Normalen i noen av vannene lå på fra 0.5kg og oppover. Vi fikk flere ørret på over kiloen. Da jeg snakket med ham for noen dager siden fikk jeg beskjed om å gjøre det jeg kunne for å være klar for fjelltur ved pinsetider, og da får jeg vel gjøre det da og håpe det beste. Det er jo greit å ha en "gullerod" å strekke seg etter.

Sørlendingene kan være koselige nok, men vanskelige å komme inn på hvis du ikke er av samme rase og snakker samme språk / dialekt. Det vet jeg som er rogalending og har vokst opp med hytte på sørlandet. Grovt sett så kan du si at gjestfriheten her i landet stiger proporsjonalt med nummeret på breddegradenegradene. Altså jo lenger nord du kommer jo større gjestfrihet. Jeg jobber i et firma hvor jeg i perioder har hatt en del utenlandske kollega. Både konsulenter og fast ansatte. Folk fra India, Afrika, Polen, Romania, Palestina etc. Man merker fort om de som kommer til landet har problemer med nettverk og venner på fritiden og mitt bidrag i den forbindelse har vert både å ta de som ønsker det med på en liten tur i nærområdet, Preikestolen etc., eller også i noen tilfeller har jeg innvitert "nykomlingene" med familie, hjem på f.eks. middag en lørdags ettermiddag / kveld. De fleste utlendinger, spesielt de fra kulturer som er ganske forskjellige fra vår, er ofte veldig sosiale og gjestfrie og en slik innvitasjon kan lett utvikle seg til et overraskende positivt vennskap. Nordmenn er generelt litt reserverte helt til vi får oss en dram eller tre innenfor vesten, men da er det ikke alltid at våre nye landsmenn synes at vi er så interessante lenger. Det er ikke vanskelig å bryte med denne norske tradisjonen. Ta bare dette lille eksempelet. Jeg har feriert noen ganger på en liten vin- og olivengård i Toscana - Italia. I de lokale butikkene går praten vanligvis livlig både mellom kundene og mellom kundene og ekspeditøren. Her i Norge står vi stille og høflig på vår plass forran disken og venter på tur. Når vi blir ekspedert så sier vi hva vi skal ha , får varene og går stille mot kassen. Noen ganger har jeg forsøkt å være litt hyggelig, En kommentar eller et spørsmål, ikke bare til ekspeditøren, men også til andre kunder. Noen få virker litt brydd, blir litt stramme i maska og rette i nakken og går, men de aller fleste ser ut som om de setter pris på litt hyggelig stemning. Jeg har til og med opplevd at kunder senere, både inne i og utenfor butiken har niket og smilt til meg og forsøkt å fortsette praten. Kanskje er denne reserverte holdningen noe som er tillært og ikke noe som ligger i vår natur. Et annet særtrekk ved oss nordmenn er at når vi har fri fra jobb og sterss så drar vi ut i naturen, op på fjelet, inn i skogen eller ut på sjøen. Jo lenger bort fra sivilisasjonen jo bedre. Mens f.eks. engelsmenn og tyskere samles på den lokale pubben eller "die kneipe". Her samles de for å ha det hyggelig sammen, til forskjell fra oss nordmenn som samles for å drikke. Nå når landet vårt blir både flerspråklig, flerfarget og flerkulturellt så var det kanskje en tanke å prøve å åpne opp litt og se om ikke det rett og slett kunne føre til at vi fikk både nye venner og nye positive inntrykk. De fleste av oss liker jo kinamat, og vi betaler ganske mange penger hert år for å reise til fjerne land for å oppleve andre mennesker og andre kulturer. Hvorfor gå over bekken etter vann. Kanskje du rett og slett kan oppleve mye av det samme helt gratis bare ved å besøke den nye naboen din. Jeg har en god kollega fra Polen. Første gang jeg innviterte ham på en fjelltur kom han hjem gjennomvåt og utslitt. Nå, 3 - 4 år senere har han sett mer av Rogalandsnaturen og vert på flere topper enn meg som har bodd her hele livet.

Ta med deg hunden og gå en tur. Finn et stille sted og sett deg ned og opplev naturen med alle sanser. Det er nå det begyner. I dag så jeg faktisk den første gåseflokken på vei nordåver, sikkert sædgås, den pleier å komme først. Et sikkert tegn på at det går mot lysere tider.