REs

Et inngrep blir ikke mindre fordi om tusener av mennesker kan ha nytte av det. Inngrepets størrelse og art kan ikke måles mot antallet personer det skal betjene. I så fall så ville en flyplass vert et langt mindre inngrep enn en privat hytte. Nå har vi samme diskusjonen her hvor jeg bor. Lyse mener at det blir for dyrt å legge strømkabel i sjøen inn til fra Lysebotn til Stavanger og vil sette opp høyspentlinje gjennom områder som for folk i Stavanger og Sandnesområdet er det samme som nordmarka for oslofolk. Altså rekreasjonsområde for en befolkning på ca. 300 000 mennesker. Men de har råd til å grave ned kabel der linja går over land like sør for Stavanger sentrum. http://www.aftenbladet.no/energi/Stavanger-spares-til-tidoblet-pris-3186011.html#.Uatb3dJM-bs http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Lyseloypa-i-tunnel-gjennom-Stavanger-3185688.html#.UatcatJM-bs Hva skal vi gjøre med slike mennesker som kun forstår verdien av penger og ikke begriper at uberørt natur har en verdi som ikke kan måles i penger. Kanskje det hjelper med en kraftig kinaputt i postkassen deres tidlig en 17 mai morgen. Det var i hvert fall effektivt mot brysomme naboer da jeg var liten.

Sikkert en bra jakke du har kjøpt, men vær oppmerksom på at det er en sammenheng mellom det å holde vann ute og det å holde kondens inne. Jeg har en Arc'teryx Theta SV jakke og to Bergansjakker av Dermizax. (Bergansjakke på profilbilde.) Thetajakken er både vind og vanntett, men kondenserer som en regnfrakk på innsiden. Jeg sendte en forespørsel til Arc'teryx om kondensproblemet og fikk til svar at hvis du vil holde regnet ute så må du regne med kondens. De anbefalte å finne ut hva som funket best under og å bruke luftemulighetene som er i jakken, men det er ikke så lett når du går med sekk. Jakkene fra Bergans kondenserer også noe i kaldt vær, men er mye behageligere å gå i og de er også varmere. Jeg trenger ikke så mye klær under. Slitt Dermizax er ikke så regntett som en del andre stoffer, men det blir en avveining hva som betyr mest. Komfort, våt fra innsiden eller våt fra utsiden. I regnvær blir du som regel våt uansett. Jeg bruker stort sett bare ull under skalljakken, men det er mange som bruker fleece og syntetisk undertøy. Kanskje du kunne få noen erfaringer fra disse også. Hvis ikke jakken holder regn så kan en regnponcho være et greit alternativ. De kommer i alle prisklasser og i alle kvaliteter. Min kone kjøpte noen slike før 17. mai for å ha over bunaden hvis det ble regn. De kostet nesten ingen ting og veier enda mindre. Jeg har nesten alltid en slik tynn engangs regnfrakk i sekken når været er litt ustabilt. Det er mye billigere enn en dyr skalljakke. Til vinterbruk har jeg en Norrøna Svalbard Arktis. Den er av bomull og tåler svært lite regn, men i kulde og vind er den helt super. Du ser den så vidt på dette bildet.

I slike tilfeller er det helt greit å være med på å betale for det arbeidet som gjøres. Selv er jeg medlem av to jeger og fiskerforeninger og betaler gjerne for det arbeidet som gjøres der, men når man bare skal betale for å fiske uten at grunneier legger to fingre i kors for å drive kultivering eller bedre fiskemulighetene så forstår jeg ikke hvorfor vi skal betale for fisken når bær og sopp er gratis. Det er forskjell på å fylle sekken med fisk og å hente en ørret eller to til gryta eller steikepanna. Og husk at det kun er politiet som har myndighet til å anholde deg, holde deg tilbake med makt eller beslaglegge fiskeutstyr hvis du fisker uten fiskekort. De er også de eneste som kan forlange at du oppgir identitet hvis du ikke ønsker dette. Ellers har Turistforeningen her hos oss inngått en fin avtale med grunneierne. Medlemmer av T fisker gratis langs alle T-merkede løyper og hytter.

Dette er en floskel som brukes om både det ene og det andre hvor det kreves betaling. Den som "tjuvfiskar" genererer ikke flere utgifter for fjellstyret og det er derfor ingen grunn til å øke prisene for de som betaler. Fjellstyrene har et budsjett som settes opp i forhold til aktiviteten og hvis de ikke får inn nok penger så må de enten øke prisene eller redusere aktiviteten. Enten man tjuvfisker eller lar være å fiske så blir resultatet det samme. Ellers synes jeg det er helt greit å betale for å fiske i områder hvor man får noe tilbake. Dvs. hvis pengene brukes til tilrettelegging eller kultivering, men hvis inntektene av fiskekort bare går i grunneiers lomme eller bare skal dekke lønn for oppsynsmann etc. så er jeg ikke med lenger. Det bør være gratis for alle å fiske på naturlige bestander av innlandsfisk, eller som jeg pleier å si det: "Det er en menneskerett å høste av Gudegitte gaver".

I den kommunen hvor jeg vokste opp har vi, for ca. et år siden, hatt en stor sak hvor kommunens folk dro på befaring i et hytteområde og konstaterte at mange hytteeiere hadde tatt seg til rette og bygget ulovlig i strandsonen. "Byggene skal vekk" var kommunens endelige dom. Noen mente da at siden disse byggene, brygger, anneks og naust, hadde vert der så lenge så burde eierne få lov til å beholde dem. Overført til andre lovbrudd vil vel dette si at hvis man begår et tyveri så bør man få beholde tyvegodset og unngå straff hvis man klarer å holde udåden skjult lenge nok. Hvilket samfunn ville vi få hvis hver enkelt selv skulle kunne avgjøre om han eller hun skulle følge loven eller ikke. I Hardanger ble det vedtatt å bygge en svær kraftledning og protestene var mange. Avgjørelsen var endelig og begrunnelsene var mange og i noen tilfeller blank løgn fra ledende politikere. (Ref diverse utsagn fra olje og energiminister Terje Riis-Johansen.) Samtidig ble det bygget en diger hengebro over Hardangerfjorden uten at jeg hørte noen protester i denne sammenhengen. Noen store prosjekter er blitt presset gjennom kun på grunn av at det ble et prinsipp mer enn at det var så veldig nødvendig. F.eks. så innrømmet tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland en gang at utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget ikke var nødvendig for Norges kraftsituasjon, men den var nyttig for utbyggerens økonomi. Både Alta herredsrett og høyesterett kritiserte store deler av saksbehandlingen og fastslo at utbygging var i strid med vernevedtaket av Masi, men vedtaket om utbygging ble erklært lovlig. Det spesielle var også at utbyggingen ville berøre samiske områder og den tradisjonelle samiske reindriftsnæringen, men dette ble ikke tatt hensyn til. Vi ser det igjen og igjen. "Makta rår" og den lille mann må bare finne seg i å bli tråkka på, eller som det står i det fjerde verset av Arbeiderbevegelsens sang "Opp alle jordens bundne treller": "I mot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned. og fri for plikt den rike føyes, mens ringhets rett ei kjenner sted". Ønsker man en endring så er det ikke nok å bruke stemmeretten sin,men man må engasjere seg. Enten i organisasjoner med tyngde og innflytelse eller i politiske partier hvor det er mulig å bli hørt. Det er så mange løver som brøler at et lite musepip lett drukner i larmen. Men det er jo lov å håpe. (Ref. den klassiske satiren "Musen som brølte".)

Siste førerapport fra Turistforeningen. http://www.stavanger-turistforening.no/article.php?ar_id=38243&li_id=55

Kanskje du kan spørre på dette forumet. http://www.fotogenforum.se/fotogen/phpBB3/index.php Eller hos primuskongen. https://sites.google.com/site/primuskongen/Home http://www.techthor.com/lamp/default.asp

En grei regel kan være at det dyreste ikke alltid er det beste, men de billigste er som regel det dårligste.

Å være oppvokst på flate Jæren burde vel føre til at man trives best i Öppna Landskap og det er det nok noe i også. Jeg møtte en gang en bergenser som etter et år i Stavangerområdet syntes det var godt å komme hjem til Bergen og få noe å feste blikket på. Selv kom jeg en gang tilbake til Jæren etter flere måneder i Bergen, og på en kjøretur sørover Jæren så kom jeg opp på en liten høyde og så utover det flate vidstrakte jærlandskapet med et blinkende flatt hav i vest. Det opplevdes faktisk som om øynene strakte seg ut etter å ha vert sammenkrøllet i alt for lang tid. Selv om jeg vokste opp på Nordjæren så trives jeg veldig godt i fjellet, men særlig på høyfjellet. Arne Garborg, eller Aadne Garborg som var hans rette navn, var også fra Jæren, men han var tydeligvis ikke like glad i fjellet som jeg er. Paa fjellveg. Her gjeng eg rædd i fæle Fjell med Hugen kvævd og sprengd. Aa hu! Visst aldri ut eg held aa gaa slik innestengd. Det legg seg tungt for Barmen trong; eg fær kje ande ut. Eg skjelv og tenkjer Gong paa Gong: han fell, den tunge Nut. Det stengjer Vegg og Rygg og Kamb for Syn og Sans og Sinn. Den graae Bergufs skyt seg fram og vil meg byggje inn. Her er kje Raad, her er kje Rom, her er kje Vind og Luft! Men rundt i Fjelli døyvde Ljom som Rop fraa Djuv og Kluft. Og um fraa ville Kampe-Heid eg fæli burt meg snur, so stengjer paa den andre Leid den blaae, bratte Urd. Aa hu, so myrkt og trongt og villt! Det kolnar meg um Kne. Og hu, som her er audt og stilt! Eg er som gravi ned.

Du kan godt bruke en gåstav eller to. Sjekk mine innlegg her. http://www.fjellforum.no/topic/24159-ny-tarp/

Har aldri målt forbruket, men det er jo bare å fylle på en tilmålt mengde, fyre opp og la den brenne X antall minutter og så måle hvor mye som er igjen på tanken. Jeg vet ikke om vind og temperatur har noen innvirkning på forbruket, men de har stor innvirkning på koketiden.

Jeg begynner også å få ganske lang fartstid i fjellet og har aldri hatt behov for å åpne førstehjelppakken for å behandle alvorlige skader. Jeg brakk leggbeinet en gang, men det problemet ble løst ved å stramme de høye fjellstøvlene maksimalt og så laget jeg en provisorisk krykke av en furugrein. Det tok meg en og en halv time å komme tilbake til bilen. (Ref tidligere innlegg.) Jeg har over 20 års aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps og jeg må innrømme at stort sett så har det vert spjelkemateriell det har vert mest bruk for der. Siste sjekk viser at min egen førstehjelpspake består av noen små gaskompresser, noen melolinkompresser av varierende størrelse, et par ruller sportstape, en bit Mefix og et trekanttørkle. Og så har jeg en enkeltmannspakke som blir med av og til hvis jeg husker den. Med dette fikser jeg det meste av små og mellomstore overfladiske skader. Skulle det dukke opp noe mer alvorlig så får man bare bruke sin erfaring og improvisere. Jeg var en gang med og plukket opp en person som hadde gjort et par hallingkast i slalåmbakken og landet med låret på stålkanten på skien. Kuttet var mellom 10 og 15 cm langt og så dypt at du kunne se lårmusklene bevege seg nede i såret. Dette ble fikset midlertidig med noen kraftige tapestrips på tvers og en stor luftig gaskompress over. Så ble det legens jobb å tråkle det hele sammen igjen siden. En gang kom vi frem til en dame som hadde brukket lårbeinet og lå med nedre del av beinet opp under ryggen, med lårbeinet stikkende ut gjennom klærne. Hva gjør så en amatør med slike ting? Stort sett så er det bare å forsøke å redusere eller stoppe store blødninger og tilkalle profesjonell hjelp. Her kommer du ikke langt med en vellutstyrt førstehjelppakke, men du kommer ganske langt hvis du holder hodet kalt og bruker sunn fornuft.

Som jenspetter sier så er Omnifuel en multifuel brenner, men den brenner ikke sprit (alkohol). Den trives best med bensin, parafin eller gass. Derfor leveres den også med tre dyser. Renset bensin (Heptan), ble en gang bare solgt på apoteket, men i dag får du det mange andre steder også. Dette kan være det dyreste drivstoffet du får tak i hvis du går i feil butikk. På GMAX koster en liter 119,- kroner. Sammenlignet med Felleskjøpet som tar 199,- for 5 liter så er det vel ikke tvil om hvor du bør handle dette. Ellers får du en liter tennvæske til ca. 20,- kroner eller 4 l. fritidsparafin til 129,- Jeg har ikke brukt tennvæske eller lampeolje på Omnifuelen, men jeg har en elektrisk bil med parafindrevet varmeapparat og den sluker tennvæske og lampeolje uten problemer. Jeg bruker bare parafin på grunn av at den brenner under alle forhold og den gjør ikke luften brannfarlig hvis du får en lekkasje eller søler under påfylling f.eks. inne i teltet eller i en snøhule. Helikopterfuel, Jet A-1, er det jeg liker best, men det er ikke så lett å få tak i, og skal du kjøpe det så koster det fra 80 til 100 kroner literen. Men kommer du over en tønne som er blitt til overs et sted så ikke si nei takk hvis du kan få det billig. Det er parafin og du brenner det med dysa beregnet på parafin.

Fra stuevinduet mitt kan jeg fremdeles se snø inne i Saudafjellene, men hvordan står det til i Lyseheiene? Kanskje Rejohn vet noe om turen inn til Blåfjellenden.? Kan vi snart smøre for lyng og småstein, eller kanskje vi snart til og med kan finne frem fjellskoene?

17. mai er den dagen i Stavanger da de forskjellige organisasjonene kan få vist seg frem i byen og det gjorde også speiderne. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mistet-grill-i-folketoget-3179681.html#.UZce-qJM-bs Ikke noen stor hendelse, men de blir sikkert husket en stund.

Nå er ikke Becquerell, Bq,eller kBq (kilibecquerell) et stoff som kan forekomme i maten, men en måleenhet for noe som kan finnes i mat, og sopp er en god kilde til f.eks. radioaktivt cesium. (Men dette vet du selvfølgelig.)http://www.miljostatus.no/miljomal/Mal-og-nokkeltall/Radioaktiv-forurensning/tiltak-historisk-forurensning/cs137-no/cesium-jord/ Eter ulykken i Tsjernobyl i 1986 ble det målt og snakket mye om Bq og hvor farlig dette var, men ikke mange snakket om at vi faktisk hadde høyere verdier, spesielt i nordområdene, etter stormaktenes atmosfæriske atomprøvesprengninger fra ca. 1950 til 1980. http://www.nrpa.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Center_6304&LeftMiddle_6254=6262:0:15,4840:1:0:0:::0:0&CenterAndRight_6254=6304:0:15,4892&Center_6304=6312:80037::0:6322:1:::0:0 Men radioaktivt nedfall fra vest er kanskje ikke så farlig. En skolejente ble en gang, under den kalde krigen, bedt om å forlkare forskjellen på en ulykke og en katastrofe. Svaret var: Hvis det, ved en feiltagelse, blir sendt ut en atomraket som treffer Norge, så vil en rakett fra Soviet være en katastrofe, mens en fra USA vil være en ulykke. Et greit erstatningsprodukt for alu.folie er myrmose. Pakk fisken inn i en god porsjon våt myrmose og legg den i glohaugen. Når mosen begynner å brenne er fisken ferdig kokt. Det skal visst være mulig å bruke bjørkenever også, men det har jeg ikke prøvd. Og til slutt. Ike alle E-stoffene er farlige, men mat rett fra naturen, uten en masse tilsetninger, er selvfølgelig det beste.

Nå har jeg sett tv-programmt og jeg må innrømme at jeg ble litt skremt. Vi som har levd en stund husker at det en gang var helt greit både å tilberede og å putte amalgam i tennene våre. I dag får du sikkert ikke kjøpt et kvikksølvtermometer en gang. Folk har fått ødelagt helsa si av kvikksølv, asbest, blyholdig kjeramikk etc. Grønsaker og frukt er blitt sprøytet med stoffer så giftige at de nå er forbudt i store deler av verden, og vi burde jo ha lært noe. Like vel brukes det store mengder tilsettningsstoffer i både mat og ting som vi omgir oss med uten at noen tenker på å værelitt føre var. Noen hevder selvsakt at Al. ikke er farlig, men det sa de jo om både asbest, tobakk, DDT, pestisidr, parabener, ftalater og Gud vet hva, som var lovlig før. "When will they ever learn?"

Nå er vel kobber det som er farligst av de stoffene som er listet opp her. Det finnes vel ikke kobberkjeler som ikke er dekket med tinn eller annet metall på innsiden. Kobber kan, i forbindelse med sure væsker avgi veldig giftige stoffer. Før var ofte innmaten i varmtvannsberedere laget av fortinnet kobber, men det er det visst helt slutt på. Nå er det bare rustfritt stål. Rustfritt stål, AISI 316L, 18.8 eller 18.10 er syrefaste kvaliteter som blant annet brukes i spisebestikk, gryter og benkebeslag til kjøkken og burde være trygge nok. Høyang laget kasseroller i aluminium som ble brukt i de fleste norske hjem fra en gang etter krigen og langt opp på 1990 tallet. Hvor mange det er igjen av disse i dag vet jeg ikke, men etter at det blant annet ble påvist høyerer konsentrasjoner av Al. i hjernen på mennesker med Alzheimer og det ble stilt spørsmål ved helserisikoen ved bruk av Al. så var det nok mange som begynte å fase ut disse grytene. Slike gryter går heler ikke på moderne induksjonskomfyrer. Det var nettopp et program på tv som så på farene ved bruk av Al., men jeg fikk ikke sett det.

XXL har tilbud på en vogn nå. Jeg vet ikke om den er bra, men den er i hvert fall ganske billig. http://www.xxl.no/spokes/Spokes-Twinkid-Sykkelvogn/p/1025280_1_Style?utm_source=Communicator&utm_medium=Email&utm_content=Untitled21&utm_campaign=DERFOR+er+XXL+s%C3%A5+BILLIG!+Sjekk+ukens+nyheter!

Ja ja. Noen bruker mye energi i forsøket på å "bevise" at de har rett og er komplett uimottagelige for motargumenter. Et godt eksempel på dette er Jehovas vitner og diverse andre kreasjonister. Verden går fremover og ting som var basert på tro i går kan vise seg, basert på viten i dag, å ha en helt naturlig forklaring. Husk at en gang kunne folk bli henrettet for å hevde at jorda var rund. En gang trodde folk at hekser burde brennes at jøder hadde horn (under håret) og burde sendes i hvert fall til Sverige (eller bortover der) trodde folk på hva tror vi på nå? En gang trodde folk at jorden var flat (som en kake) og stor det trodde (f.eks.) min bestemor at jorden var jo stor - mens hun levde - min bestemor uendelig stor. . . . . . . . . . . http://veiteberg.blogg.no/1253287001_mormor.html

Jeg er ikke elektriker, men gikk ut fra at så lenge laderen eller batteriet ikke viste, f.eks. med rødt og grønt lys, at batteriet var fulladet, så manglet denne sikkerheten. Men selvfølgelig kan jeg ta feil. Dvs. "Jeg har ikke alltid rett, men jeg tar aldri feil".

Jeg har en liten radio som er på størrelse med en "stikkedåse". (Fyrstikkeske) Den er fin å ha med på tur for å høre på værmelding og av og til noen nyheter. I dag bestilte familien tidlig middag så jeg ble stående over grytene før favorittprogrammet på P2, kl. 18:00 begynte, og da hørte jeg at FM båndet skal slås av i 2017 og erstattes av DAB+, digitale sendinger. Hva gjør jeg da, hvis jeg fremdeles vil gå i fjellet og lytte til værmeldingene? Jeg har en Pinell supersound II på hylla over kontorpulten min, men den blir definitivt ikke med på tur. Er det noen som vet om slike nymotens radioer er / blir å få kjøpt i lommeformat?

Bare den ene lykta jeg har, som er kjøpt på XXl, slår av laderen når batteriet er fulladet. Postordreutgavene, 4 stk., gjør ikke det, men de kostet til gjengjeld under halve prisen. Det var et av disse batteriene som tok fyr.

Ref denne : http://www.fjellforum.no/topic/25091-sykkellykt/

Bare et lite tips sånn på slutten av sykkellyktsesongen. Nå har jeg prøvd ut noen slike billige sykkellykter som nevnt ovenfor og et problem man skal være oppmerksom på er at batteriene på disse billiglyktene har en tendens til å ta fyr hvis de overlades. Laderne har ingen sikring og de fortsetter å levere strøm selv om batteriet er fulladet. Min lokale sykkelbutikk har flere eksempler på dette og selv har jeg opplevd et batteri som tok fyr i jakkelommen på vei ut til sykkelen en morgen.