MH

Om en satser på bål så er jo samekniven(stor type) på sett og vis et lettvektsprodukt i seg selv om en ser på bruksområdet . Den er stor nok for i de fleste tilfeller å skaffe ved til et bål sommerstid(også kaffebål vinterstid) og en kan da legge øks og sag igjen hjemme. Samtidig er den jo en kniv og selv om det selvfølgelig finnes bedre alternativer om filetering av fisk står på planen så fungerer den jo fint til det meste og en kan klare seg med bare den. Selv har jeg i hvert fall det inntrykket av at den er et typisk produkt utviklet av en nomadekultur hvor flerbruk nok var verdsatt i høy grad. Med en kniv i sekken kan man jo også gjøre andre vektbesparelser som f.eks å legge pluggene igjen hjemme i skogsterreng.

Det med fjellstøvler versus lette hikingsko er nok en vanskelig debatt å bli enig i da det jo er en viss forskjell i bruksområde. Jeg har gått på tur med joggesko men må innrømme at jeg stort sett foretrekker støvler. (Unntak er jo eksempelvis lette skogsturer sommerstid) Om man går med f.eks. 7 kg på ryggen er jeg også enig i at støvler ikke egentlig er nødvendig men om det nå en gang er slik at sekken er en del tyngre(noe som kan ha mange årsaker annet en slumsete pakking ) vil fort støvlene være mer aktuelle, aktiviteter som brevandring m.m. krever jo også stivere skotøy. Fottøy-eksempelet er nok heller ikke det eneste hvor forskjellig bruk vil gi forskjellige holdninger til hva som vil være det beste. Når jeg leser tråder eller artikler om lettvekt må jeg innrømme at jeg i blant får følelsen av at noe av det som kommer frem av løsninger virker på meg som heller et forsøk på å presse sluttsummen man får frem på excel-arket noen nummer ned enn å totalt sett gi en mer lettere/praktisk turhverdag samt at noen av alternativene som presenteres i pakklister og løsningsideer virker litt lite holdbare(i betydning slitestyrke) og dermed gir meg inntrykk av at de/den som skriver har tur som en hobby som dras frem en eller to ganger i året og dermed har minimal slitasje på utstyret og lett kan leve med noen upraktisk løsninger for noen dager mens en som har tur og natur mer som livsstil vil muligens foretrekke mer slitesterke og/eller "praktiske løsninger". Siden jeg nå muligens har ertet på meg en og annen her inne ved å skrive dette får jeg skynde meg å legge til at dette gjelder for de mer ekstreme løsningene/forslagene som jeg har sett rundt om kring på bla. nettet og altså langt i fra de fleste forslagene som kommer opp i forbindelse lettvektspakking . Faktisk bringer det meg over på neste punkt som var å skryte litt av tråden da jeg synes at denne i alt har virket godt balansert i mine øyne og dermed interessant å følge med på. Keep up! Og for å komme med noen tips selv så vil jeg få frem at vektbesparelse ikke trenger å koste så mye ekstra, ei heller trenger man å nødvendigvis å kjøpe nytt utstyr for å få ned vekten. Det handler mye om hvor mange ting man tar med seg(joda, har sikkert vært nevnt tidligere også). Hadde eksempelvis en helgetur på fjellet for noen år siden hvor jeg ville gå lettere enn det jeg som regel gjorde og satte meg som mål å pakke meg ned i dagstursekken jeg hadde på 45 liter(Helsport Munin) hvilket gikk helt fint også uten at jeg hadde noe av den typen "spesial-lettvektsutstyr" som ofte nevnes i tråder som denne. Eksempelvis var teltet et alminnelig Helsport Nordmarka 2 på ca drøye 2,5 kg(budsjett-telt til under tusenlappen), brenneren en primus omnifuel og soveposen en 3-sesongs ajungilak på snaue 1,2 kg. Vektbesparelsen her ble altså kun gjort ved å tenke grundig igjennom hvor mange ting som ble med. For en som ønsker å starte å spare vekt er antagelig dette veien å gå til og begynne med. Når en sitter igjen med kun det en trenger er det jo lettere å se hva en eventuelt "må"(ønsker) kjøpe nytt. Muligens oppdager man også at utstyret egentlig er lett nok allerede. Litt fiskeutstyr fikk forresten også plass i sekken.

DNT er jo ikke noen offentlig aktør og at hyttenettet skal finansieres utelukkende av skattepenger ser jeg ikke på som særlig aktuelt. Noen ting skal altså finansieres direkte av de som har interesse av det. At det koster litt å bo på hyttene er jo åpenbart da det ikke er kostnadsfritt å drive hyttene, dermed må en også betale. Jeg ser ikke problemet. At DNT har noen aspekter ved seg som minner om å være et kommersielt foretak kan jeg derimot si meg enig i, men hyttenettverket tenker jeg ikke på som dette.

Vil anbefale Thermos sin "light and compakt"(tror jeg den het) jeg også. Den er ikke så stor og holder varmen lenge. Jeg var ingen tilhenger av trykknapper etter dårlig erfaring tidligere men denne virker solid og grei å rengjøre. Den har holdt også i mange minusgrader. Evt holder også Stanley og Hammarplast "Sarek" godt på varmen men disse er litt mer klumpete. Sarek har også en litt vrien skrukork men mulig de har rettet dette. Holder i hvert fall varmen veldig godt. Vil derimot advare mot primus sine termoser. Kokeapparater kan de lage men har dårlig erfaring med termosene. Kjøpte en for noen år siden men gav den bort etter å ha brukt den en måneds tid. Den holdt ikke varmen(og var også forsåvidt elendig å helle av, med mindre man skrudde korken helt av tok det en "evighet" å fylle koppen). Har også brukt primus sine termoser senere i arbeidssammenheng som guide og inntrykket var det samme.

Kartanker tar noe plass(like mye som fotposene selv etter min erfaring) men ikke uoverkommelig mye. Vil anbefale å kjøpe noe direkte fra husflid eller tilsvarende. Sportsnett f.eks. er latterlig overpriset(pga de må legge på avanse), har sett at de har tatt rundt en tusenlapp eller så. Neos Adventurer er et godt alternativ som fotpose. Jeg har også selv denne typen(i tillegg til forsvarets) pga at jeg kan få de over et par støvler eller nesnalobber ettersom åpningen er stor. Bortsett fra det bruker jeg like gjerne forsvarets om det er kartanker jeg skal ha oppi. Det er etter min erfaring ikke den store forskjellen i praksis men synes forsvarets tetter bedre mot snø i toppen. Neosen får en liten kant når jeg strammer til strikken som det legger seg snø i. Hvilken av de to alternativene jeg velger avhenger derfor faktisk ofte av hvilken bukse jeg går med. Om jeg bruker et par fjellreven bukser el lignende med "myke" bukseben som lett går ned i forsvarets velger jeg denne, men om jeg skal bruke Klattermusen Freke el tilsvarende med vide og kraftige/stive bukseben som er laget for å trekke over skistøvler og ikke går så lett ned i fotposene så bruker jeg Neos da det er lettere å trekke buksen over disse pga smalere skaft. (Da er også problemet med snøen løst) Om du velger å kjøpe Neos så legg merke til at de også selger innleggsåler for bruk når det er kartanker eller så. De er tykke og nokså stive så synes de holder formen lenge. De er også varme.

Har forsvarets grønne fotposer og brukte en periode Ajungilak sine fibersokker inni(ligner det som også kalles bivuakksko) før jeg fikk tak i ullkartanker. Det fungerte helt greit men vær obs på at du etter noe bruk har gått sokkene helt flate i sålen så ullsåler(el tilsvarende) inni er et must. Foretrekker definitivt en tykk ullkartank inni(sammen med et par tykke sokker og to ullsåler).

Har brukt dobbelposesystem i flere vintre nå og det fungerer absolutt bra. Det tar et par ganger å bli vant til å skulle pakke seg ned i to soveposer men så er det en vanesak. (Om det er veldig kaldt er det dog mer behagelig å bare ha en glidelås å dra opp men dette er sjeldent et problem ) min nåværende kombinasjon er en Mountain Hardwear Lamina 0(-12 EN-lim.) ytterst og en Ajungilak Taiga(+5 EN-lim.) dunpose inni. Laminaen er forresten den mest allbruksvennlige sovepose jeg har vært borti med en komforttemp for herre(EN) på -12 grader og en vekt på 1,64 kg. (Det er en syntetpose, med dun finnes det nok noe tilsvarende med enda litt lavere vekt om man ønsker)

Jepp, definitivt vil drivstoffutnyttelsen være bedre ved lavere effekt uavhengig av brenner. Derfor er den lille effektforskjellen ikke nødvendigvis negativ og ikke så viktig i bedømmelsen. Hvilket var mitt poeng. Mulig du misforstod meg i innlegget? Og ja, å holde brenneren utenfor vind er veldig viktig for utnyttelsen av varmen

Hei, jeg har whisperlite international(av den gamle typen) men regner med at kvaliteten ikke har sunket så den er nok fortsatt et godt alternativ. Det er ikke noe problem med styrken på denne og bruke den som eneste primus. Jeg har brukt whisperlite som eneste primus på vinterturer i Norge, Svalbard og Alaska uten problem. At den ligger litt under i effekt enn f.eks XGK og omnifuel gjør at det er enklere å lage mat på den uten effektregulering(min erfaring/oppfatning). I en utgave av Friluftsliv påpekte de vel også at en litt svakere effekt vil være drivstoffbesparende. Har ikke opplevd noe problem med koketiden. Til sammenligning har jeg også en Hiker 111C og en Omnifuel. Omnifuel er også et meget godt alternativ så hvilken du ønsker er egentlig mest smaksavhengig. Omnifuel har effektregulering men den bråker betraktelig mer. PS: Alle har sine preferanser på primuser så du får nok ikke to like svar her inne;-) Det lureste er nok å gjøre seg kjent med egenskapene og forskjellene til primusene du vurderer og så ta et valg avhengig av hvem du liker, enkelt og greit. Kvaliteten på de kjente merkene skulle nok være grei uansett.

Har du et bilde av sleden? Hadde vært interessant å se den

Min erfaring er ikke at plaggene bokstavelig talt faller fra hverandre. De er fortsatt på sett og vis brukbare. En plaggs levetid i år vil også kunne variere veldig fra person til person(er vel derfor utstyrstestere gjerne snakker om bruksdager i stedet). Jeg har i en stund brukt mine plagg nokså aktivt da jeg har brukt både til hobby og hverdag(en del studie og jobb) og da ryker bruksdagene på ganske fort. Jeg byttet f.eks ut en 3-sesongs jakke i forfjor(2011) etter tre års bruk. Den var ikke utslitt på den måten at den ikke holdt sammen lengre men den hadde tydelige slitasjepunkter på innsiden og da jeg flyttet sørover og erfarte at det regnet betraktelig mer her ble det klart at den ikke bare så slitt ut, den holdt ikke lenger vann mer enn for en kort tid(jepp, ble ganske våt) og dermed var tiden moden for en ny jakke som holdt meg tørr. (Den gamle er for øvrig ikke kastet. Den funker fint som "hundegårdsjakke" eller som turjakke i arktiske strøk hvor regnet gjerne ikke kommer så intensivt og langvarig på en gang.) Hehe, det er jo nesten ran å ta 6000 for et plagg men vi(forbrukerne) har jo tydeligvis råd til det Må legge til at jeg mener å huske at Arc'teryx sin "livstidsgaranti" er definert som "jakkens livstid" og at om man f.eks. jobber som profesjonell guide ikke kan regne med at jakken varer mer enn et år. Må også få legge til at jeg synes de to siste linjene sitert er jeg veldig enig i!

Gore-tex holder ikke mange årene om plagget brukes aktivt(det gjelder også annet jeg har prøvd). At membranplagget fortsatt har bedre vannbeskyttelse(altså at det tar lengre tid før vannet trenger inn) enn et plagg uten membran vil nok være sant. Allikevel vil levetiden være kortere. Hele poenget med en membranjakke vil jo være å kunne bruke den både når det regner og når det bare blåser og dermed slippe å ha både en dedikert vindjakke og en dedikert regnjakke med på tur. (Det er hva man må gjøre om man velger å bruke bomullsjakker eller andre uten membran. Bomull er jo ikke vanntett og har aldri blitt framhevet som regnplagg selv om det i diskusjoner i blant kan virke som at noen har fått intrykk av at det er dette bomullstilhengerne mener.) Bomullens fordeler(eller for ordens skyld: plagg uten membran. Det er tross alt mange jakker å kjøpe i høyst moderne og farverike materialer som ikke er med membran på markedet) ligger i at den puster mye bedre pga mangelen på membran. Dermed er den behagelig å bruke i vind også når det ikke regner. Kjøper man et plagg med membran inngår man et kompromiss som går ut på at pusteevnen forringes mot at jakken også kan brukes i regn. Dette er ganske praktisk og antagelig mye av grunnen til membranplaggenes popularitet. En ulempe er jo at det ikke egentlig tar så lang tid før jakken er slitt såpass at vanntettheten ikke lengre er god. Dermed er også egentlig levetiden i stor grad over om en har som premiss at den skal kunne brukes i regn. Om vanntettheten er slitt må en jo da måtte ta med seg en standard regnjakke i tillegg og poenget med å gi slipp på gode pusteegenskaper er borte. Man står rett og slett igjen med å ha med seg en regnjakke og en vindjakke med dårlige pusteegenskaper. Løsningen vil jo være å kjøpe et nytt membranplagg. (Noe som for øvrig er helt genialt for produsentene. Mye bedre å markedsføre jakker med kortere levetid slik at folk fortere kommer seg til butikken og kjøper nytt.) Konklusjonen er i hvert fall at membranplagg har kortere levetid enn plagg uten membran og at det nødvendigvis vil få følger for lommeboken(og samtidig miljøet). Hmm, mulig at jeg er i ferd med å spore av tråden nå med å ta opp membrandiskujonen. Det er ikke tilsiktet, poenget var bare å få frem den forkortede levetiden til plagg med membran ettersom temaet for tråden virker å være nøysomhet. Noen sterk form for moralisering er heller ikke tilsiktet. Da ville jeg i så fall kaste stein i glasshus ettersom jeg også er skyldig i å bytte ut flere membranjakker pga forringet vanntetthet. Synes allikevel det er verdt å reflektere litt over... (Til mitt forsvar så må jeg legge til at når jeg bytter ut noe så prøver jeg alltid å vurdere om det evt kan degraderes til annen slags bruk eller om det kan brukes som reservedel/lappedel til noe annet... )

Ja, huff. At folk på fjellet kjøper luene sine i farger de liker... At noen bruker mer penger på utstyret enn det de trenger kan diskuteres mye og er absolutt enig i at det kan være teit å se på. Har vært borti folk som kjøper utstyr til skyhøye summer for engangs foreteelser og det kan jo sies å være alt annet enn nøysomt. Det som jeg derimot synes virker litt pussig i innlegget ditt er at det virker som at du mener at fordi folk ikke er mestere på ski så bør de ikke kjøpe det utstyret de ønsker. En del av utstyret kan det nok også hende blir brukt i andre sammenhenger(friluft eller annet) og ser ikke da noe nøysomhetsproblem i det. Dessuten så er det nok slik at deres turopplevelse ikke nødvendigvis er mindre fordi de ikke er på et høyt nivå enda. En økende interesse for noe vil jo føre til flere nybegynnere innen feltet. At skibriller til flere tusen nok er unødvendig(muligens også for de som er særdeles dedikert) og andre gadgets kan jeg nok være enig i er overkill men at de kjøper den bekledningen som er tilgjengelig i butikkene kan jeg ikke skjønne skal være så galt. Rød anorakk var jo også nytt og "best" en gang i tiden. Jeg levde ikke på 70-tallet men jeg lurer litt på om det relative prisnivået på bekledningen den gangen var veldig forskjellig fra det som er nytt i dag.

Et innlegg ment for debatt? For en telttur på høyfjellet i disse tider(januar) vil du nok finne at det stilles noen krav til hva som brukes sammenlignet med en jakke til f.eks bybruk. Det er selvfølgelig mulig å bruke en jakke som er god nok for fjellet i byen men det blir vel egentlig overkill og fort unødvendig dyrt?(ja, det er mulig med billige turjakker men ikke alle disse er produsert med nok kvalitet til at jeg vil bruke dem på høyfjellet). Det er forskjell på utstyrshysteri og å være bevisst krav til funksjonalitet på det man bruker. Det skaper igjen grunnlag for å diskutere og spørre hva som er tilstrekkelig.

Er vanskelig å få sympati for å ikke klare å selge et produkt er delvis basert på løgn. Produktet må selges på riktig grunnlag, om ikke vil jeg anse det som svindel. Om f.eks. en skoprodusent oppdager en feil på et produkt er det vanlig å tilbakekalle produktet. I dette tilfellet er dette tydeligvis ikke gjort(i tillegg er det i dette tilfellet ikke engang snakk om en produksjonsglipp men om overlagte feil som er blitt avslørt). Det er vel heller ikke bare snakk om å selge ut et resteopplag da f.eks. Norli selger boken som lydbok i nedlastingsformat. Norli har i sin produktomtale lagt inn at "Forfatteren hevder..." men lukter fortsatt litt vondt av det. Om lydboken er endret i innhold vet jeg ikke men jeg tviler. Om boken ikke gir noe overskudd(eller til og med underskudd) pga at fakta har blitt presentert er ikke forbrukernes problem. Det er ikke greit å fortsette å selge et produkt på falskt grunnlag fordi en ikke klarer å tjene penger om det gis riktige opplysninger. Om det medfører at utgiveren må finne noe annet å leve av er det beklagelig men fortsatt ikke forbrukernes problem.

Det er vel strengt tatt ikke snakk om en utmåling av straff her men at folk ytrer sin provokasjon om at han fortsatt prøver å tjene penger på en svindel? Det må det strengt tatt være greit å si i fra om. Folk var nok egentlig ferdig med dette men debatten blusset opp igjen da det kom fram at han prøver å slette de bevisene han kan for at dette har skjedd. At han har et ønske om å glemme og komme seg videre er både forståelig og helt fair og det tror jeg heller ikke folk her stort sett har noe i mot. Det som skaper problemer er at det virker som at han prøver å fortsette å tjene penger på svindelen han en gang ble tatt for. DET er derimot ikke greit. Gjort er gjort og spist er spist men om du har blitt tatt for å spise noe du ikke burde bør du helst ikke prøve å ta en bit til

Går du med en gjennomsnittlig fart på 6 km/t med pulk er du godt trent. En tommelfingerregel for fart er at en går 3 km i timen med moderat oppakning og i moderat ulendt terreng(ja, det er litt vanskelig å definere moderat men det er kun en tommelregel ) Med mye stigning må en legge på og så må en ta hensyn til egen form og hvilken fart en er komfortabel å gå med. Dette kan variere. På ski går en gjerne noe fortere men dette vil variere veldig med føret. Tung, dyp snø vil sinke og motsatt. Det er også stor forskjell på dagstursekk/hytte-hytte sekk og en pulk pakket for langtur i telt så her må en også ta forbehold. Om du er usikker på hastigheten så kan du jo kanskje ta med pulk og ski ut i den lokale lysløpa og teste? Gå i en fart som du føler at du kan holde lenge(altså ikke en sprinttest i en runde rundt) og så får du jo en pekepinn på hvordan det er å gå på hardt føre og det er jo heller ikke umulig å ta turen utenfor løypa. PS: Er sikkert noen som blir glad om du ikke drar pulken i klassisk-sporene

Ja, det du opplever er helt vanlig. Innenlandsklima er gjerne tørrere og luftfuktighet har stor påvirkning på opplevelsen av kulde. Har en gang stått ute og spist is med nakne fingre i 30 minus i Kautokeino(ja, det var jo litt for moro skyld...) og det var ikke noe problem. Derimot har jeg absolutt ikke vært fristet til å gjøre det samme i Longyearbyen i 30 minusgrader(ligger rett ved fjorden).

Som sagt: Harde påkjenninger Har opplevd å skumpe en brennstofflaske med pumpe ned fra der den stod og ned i hardt underlag. Pumpestangen føyk ut i fallet og knakk i sammenstøtet... Definitivt min egen feil og mulig å gardere seg mot. f.eks. ved å oppbevare pumpen i posen sammen med primusen under transport men jeg er klar over jeg er helt troendes til å skumpe borti noe en gang i mellom og på dårlige tidspunkt. Derfor tar jeg med en ekstra pumpe på enkelte turer Har for så vidt også sprukket plasten på pumpa da jeg skrudde på plass igjen regulatorarmen(beste ordet jeg kom på i farten) tilbake på plass. Om det var min feil eller pumpens er jeg egentlig ikke sikker på men tok ikke hardt i...

Whisperlite er ganske kjekk sånn. Andre brennere har også pakninger som kan ryke plassert også på brenneren. I tillegg mener jeg å huske at jeg har vært ute for å måtte sette i ny dyse. Synes heller ikke alltid at å riste er nok på primusen for å få renset dysa om den er tett og da er det greit å har en dyse og nål i reserve om det skulle forsvinne i teltet underveis. Feil på pumpe er for så vidt som regel ikke så vanskelige å fikse heller og med et lite repsett så føler jeg egentlig ikke behov for å ta med mer enn en pumpe så lenge jeg mener at reserveprimus generelt ikke er nødvendig. Unntaket her er MSR. På tur med primus fra MSR kan jeg føle behov for å ha en reservepumpe med pga plastkonstruksjonen som nødvendigvis er svakere for harde påkjenninger om en skulle være uforsiktig(ja, er erfart desverre...)

I dårlig vær kan det by på problemer å ta ut koordinatene, ja. Men det er allikevel en kunnskap som er nyttig å få i fingrene med en gang så om man er fersk kan en like gjerne unngå snarveiene med en gang. Å forhåndsprogrammere gpsen vil jeg absolutt ikke si er en dum ide. Å allerede ha noen faste punkter inne kan spare deg for mye knot om man skulle trenge å gå på kurs om det blir dårlig sikt. Ruten må alltid vurderes underveis uansett men det betyr ikke at det kan være greit med noen holdepunkter. Å plotte inn ruta er ikke nødvendigvis noe man gjør hver dag men i blant er det nyttig. På ski ned en brearm f.eks. om en vil holde seg unna sidene eller bare for å treffe riktig ned en brearm om en beveger seg over en kåpebre er noen eksempler. Er sikten god er det ikke noe problem men om det er fare for dårlig sikt kan det plutselig bli nyttig å kjapt kunne få helt korrekte grader til kompasskursen og en vet også mye mer sikkert når en har nådd de forskjellige punktene. (Med et kart på gps kan en jo også enkelt se hvor man er men det er veldig greit å umiddelbart kunne få nye grader fra gpsen til neste punkt. Selv om jeg er svoren tilhenger av å lære å orientere "manuelt" så er det ikke til å komme unna at gpsen tar ut kursen et hakk mer nøyaktig )

Kart i 1:100 000 går helt greit å orientere med men 1:50 000 er betraktelig mer praktisk rent orienteringsmessig da du får mer detaljer. Siden du sier du ikke er så erfaren med orientering generelt og heller ikke høyfjell ville jeg heller anbefalt å ha kart for de områdene du skal i med målestokk 1:50 000 men gjerne bruke 1:100 000 for å planlegge rute og ha enklere oversikt. Alt kommer an på hvor komfortabel du er med dette. Det er ikke nødvendigvis en fordel å gå med kortfell hele tiden. Kortfell er en fantastisk oppfinnelse men som regel er det enklere med smøring. Jeg har nesten alltid med kortfell i sekken/pulken og har gått mye på det men smøring gir definitivt bedre glid(og ja dette er en fordel også med pulk ). Med rød, lilla, blå og grønn voks har du dekket det meste. (Trenger ikke nødvendigvis alle på hver tur. Se litt på værmeldingen.)

Synes dette ser ut som noe som er verdt å ta en titt på. Min Freke bukse(klattermusen) begynner å bli slitt og dette ser ut som en god(og ikke minst rimeligere) erstatning. Om noen kjøper oppfordres de sterkt til å legge ut sine erfaringer!

Takker for svar! Tror det kan bli en fin tur. Ble i hvert fall ikke mindre fristet etter å ha lest turrapporten

Hei, er det noen som har kjennskap til hvordan det pleier å ligge med snø på Hardangerjøkulen i desember? Planlegger en skitur i juleferien og tenkte kanskje å legge turen bortom den. Det er nordsiden som blir mest aktuell å gå på. Det jeg lurer mest på er om snøen ligger såpass bra at det blir en rolig skitur eller om det må settes av mye tid til å finne veien rundt åpne/tvilsomt tildekte sprekker?