Lompa

Jeg har et par med bredde 92 cm og et par med 118. De brede var planker tiltenkt topptur på dager med skikkelig pudder (dyp, tørr nysnø), men faktum er at jeg bruker de smaleste mer på de beste dagene, fordi de er så mye lettere å gå med. De brede plankene blir helst brukt til hesibasert kjøring, dvs der man går litt fra toppen av en skiheis for å finne fin snø. Jeg ville valgt en ski med moderat rocker, dvs en som er myk i tuppen, og dermed søker opp av snøen. Noen ski har for ekstrem rocker, nesten banaform, og dette gjør dem dårligere til kjøring på fast føre og veldig vanskelig å sette en skjærende sving (carving). Vanskelig å anbefale merke, da det er så mye som er bra. Finn et godt tilbud i en skikkelig butikk. Støvlene bør være tilpasset typen ski. En del av de letteste støvlene er i overkant myke og har for lite forovervinkling i leggen etter min smak.

For min del har jeg en liten rødspritbrenner og litt sprit som back-up på vinterturer. Det holder til nødsfall. Er det bare korte turer med én overnatting, så gidder jeg ikke ta med back-up. Men nå går jeg ikke lengre turer enn type over Hardangervidda eller denslags, hvor man alltids kan komme til folk eller hus på en dag eller to. Hvis jeg skulle til Svalbard eller noe ekstreme greier, så hadde jeg gått for to brennere (med da er man heller ikke alene om å bære/trekke..)

Ingstad er ikke for lange skiturer, etter min mening. Hvis fokuset er mye gåing og en gøy bakke i ny og ne, ville jeg sett på Gamme, om du skal ha Åsnes. Nansen har ikke smørespenn, men er jo god å svinge med. Amundsen er milslukeren, med mest vekt på å gå. Fischer E99 er også en fin allround fjellski.

Kanskje det fjerde paret er kjempegode? Ikke gi opp enda... Det er gjerne sånn at når noe virker for godt til å være sant, så er det gjerne det. Et par solide, høye jaktstøvler som holder seg vanntette, og som samtidig er superlette...

Aha, takk for info. Selv om jeg bruker lite sånt, så kan det sikkert være greit å hamstre litt..

Ja, jeg tenkte ikke å fjerne underlaget. Det var bare en tanke som slo meg at den kunne brukes utenpå.. problemet med køye når man bruker underlag inni, er at soveposen gjerne blir trykt flat mot duken på køya på sidene (gjerne ved skuldre og hofter). Da mister den isolasjonsevnen. Et ekstra lag inni vil ikke gi så veldig mye ekstra isolering hvis dette laget også trykkes flatt mellom duken og deg. Da får man mer isolasjon hvis dette laget henger utenpå køya. Men bevares, alt hjelper jo.

Det er sikkert opp til hver butikk å ta det inn i sortimentet, men jeg kjøpte på min lokale REMA for ikke lenge siden og jeg har sett på andre også.

Jeg har en sånn men den har bare blitt brukt et par ganger fordi den er for kort.. Man bør kunne legge på i alle fall fem grader, men om det er i køye med dårlig isolering nedenfra, så vil det vel ikke hjelpe stort. Man ligger alle lagene flate mot duken. Får sikkert mye mer effekt om man skjærer den opp og henger den utenpå køya

Hvorfor gjøre det så vanskelig? Jeg kjøper på REMA 1000...

3x3 er litt lite til vintertarp etter min mening. Oppsett kommer veldig mye an på vind, synes jeg. Er vindforholdene rolige, så er det fint å lage en gapahuktype, men hvis det blåser så bruker jeg gjerne møne. Skal det snø mye, så kan det være lurt å sette enden litt bratt.

Hvis ikke jeg ser alldeles feil så er dette på Fokstumyra over Dovrefjell. Det er et naturreservat med veldig strenge regler. Grensen for verneområdet går her i veggrøfta, så også folk som ikke gidder å gå ut av bilen for å fly drona si kan overskride (eller -fly) vernebestemmelsene..

Det har veldig mye med oppbevaring å gjøre. Jeg kjøpte 5 skinn av en samisk reineier. To av dem lå i boden i byen, de tre andre på hytta på fjellet. De i byen røytet og fikk insekter i hårene. De på fjellet er like fine..

Det bør alle telt, fordi de strekker seg i sola og det kan bli litt lekkasje i sømmene.

Det er helt greit å ta turen uten nødpeilesender eller GPS, så sant du kan lese kart. Siden du har tenkt å gå via turisthytter, så kan du skrive deg inn i boka på Finsehytta før avgang, og oppgi at du skal gå til Krækkja. Da kan du stikke innom Krækkja og skrive deg inn der. Det samme på Tuva, Rauheller eller hvor du velger dagen etter. De har telefonkontakt mellom hyttene hver dag, og vet hvor mange som forventes å komme. Selv om man ikke skal bo på hyttene så kan man gjøre dette.

Klipp hull til munn og nesebor i en buff (helst ull). Det hjelper godt selv om den er tynn.

Jeg har også sett at noen anbefaler det, men jeg har fått det til å funke best med mer luft. Ellers er jo Dingleakademiet stedet man går til. Fullt av gode tips og råd skrevet av @Humbug

Har ikke så allverdens mange netter i køye, men noen er det da blitt, og jeg har til nå bare brukt down mat 9 inni. Det her funket helt fint for meg. Ingen cold butt. Har pumpet underlaget litt hardere enn når jeg bruker det rett på bakken, både for å ligge flatt og for ikke å få kuldebroer.

Har kitet med begge deler, og det er ulike fordeler/ulemper. Ved kryssing skal man vri seg ganske mye fra fartsretningen, og det fordrer at selen sitter løst på, slik at man kan rotere i den om man har stivt drag. Det kan av og til bli litt konflikt med riggen til kiten. Sånn sett er det lettere å feste et taudrag i trapesen/klatreselen. Det blir mer velt med taudrag.

Om jeg skjønner det rett skal kameraet brukes fra kajakken? Da vil jeg si at en zoom tilsvarende 200mm (i 35mm format) er maks av hva man får praktisk bruk for. En kraftigere tele krever mer stabilitet enn man får til i kajakken, uansett. Jeg har en Panasonic kompakt med 20x zoom, og det lille kameraet gjør at man må være veldig bevisst for å unngå rystelser. Et tyngre kamera vil faktisk være en fordel i forhold til å holde det stille. Det er også lettere å holde et kamera med søker stabilt.

Det er litt sånn lokale preferanser også. På Finse ser man alltid skiseil. For 20 år siden var det stort sett bare seil, men stadig flere kiter. Finse/Hardangervidda er gjerne også treningsstedet for folk som skal på ekspedisjon/langtur. Hadde med skiseil på Valdresflya noen ganger, og der kikket kiterne rart på meg og lurte på hva det var for noe. Det har skjedd så mye med depower og forbedret kontroll på kitene, at terskelen har blitt lavere for å bruke dem på tur også. Men det fordrer randoutstyr. Har seilt med fjellski, sekk og skiseil fra Finse til Krækkja, Tuva og Ustadoset i påska for mange år siden. Noe høyt balansepunkt, men jeg kom da frem.. Skiseil, fjellski og pulk går fint. Fineste kitetur i fjor var opp på Høgdebrotet. 1100 høydemeter uten å bruke stort krefter. Da vi kom ned fant vi ut at vi kunne ta turen en gang til, men vinden døde før vi kom helt til topps andre gangen.

Har ikke prøvd disse selv, men Fritchi Tecton ser fristende ut. Jeg har forøvrig enkle Dynafit st på mine brede ski som er 118 under foten. Ikke optimalt, men det går..

Til dette med ski uten stålkant for hund. Det er ingen problem å sløve stålkanten ned med ei fil, slik at den ikke skjærer mer enn en ski uten stålkant vil gjøre. Dermed kan du bruke hvilken som helst fjellski, og ikke de få som fins uten stålkant. Det gjør utvalget mye bedre. Husk at sånne smørefrie ski med mønster under bråker noe veldig på hardt føre. Bzzzzz sier det når man kjører utfor...

Jeg har en enkeltduk Flysurfer peak 3 på 9 kvm, som drar mye bedre i lite vind enn skiseilet gjorde, og den har en veldig god depower. Kan seile den ned i 3 m/s på godt føre, og den kan trimmes til mer og mindre kraft, sånn at det går greit i 10 m/s også. Den har et godt sikkerhetssystem (femte line), som gjør at den kollapser kontrollert når jeg løser ut baren. Kan enkelt "relaunches" igjen. Jeg ser det har kommet en Peak 4 også. Vet ikke hva som er videreutviklingen med den.. Det er mye tryggere å seile kite nå enn for få år siden, men det er klart at brukerterskelen fremdeles er litt høyere enn for skiseil.

Har hatt 5 s og 10 UL. 3 kvm er veldig lite, og for å få nytte av den må det blåse så grønnjævlig at man helst ikke vil være ute.. S/SC står litt mer stabilt siden kamrene er gjennomgående. Det er en del vektforskjell på UL og S (og sikkert enda mer til SC). Det betyr at når man nærmer seg grensen for hvor lite vind man kan seile i, så er det lettere å få UL-seilet opp i lufta enn de tyngre. På den annen side vil S og SC stå mer stabilt i lufta når de først har kommet opp, fordi de har gjennomgående kamre. UL kan blafre noe mer. Beringerseilene krysser klart bedre enn de Multiseilene jeg har sett (og prøvd). I dag har jeg én kite som har erstattet mine 5 og 10 kvm skiseil.. Den veier mindre enn noen av skiseilene jeg hadde (bortsett fra et NASA stormseil, som fremdeles ligger på loftet et sted..)

Siden du er uerfaren med sånne turer, så vil jeg si at det å skaffe seg erfaring før dere drar er viktigere enn hva slags telt du kjøper. Det hjelper ikke med det beste teltet om det står på den dårligste plassen. Hvordan lese kart og terreng på makro- og mikronivå, så det er greiest å se hvor den beste pause-/teltplassen er. Det som virker som beskyttet nå, vil bli svært vindutsatt med en endring i vindretning, osv.. Når bør man sette grensen for hvor sliten man skal bli før man søker nødly? Kan dere grave nødgrop/kantgrop/snøhule? Kan dere sette opp telt i skikkelig vind? To telt er smart, så har dere reserve om det ene skulle kollapse. Jeg ville også gått for tunneltelt. Mye bra som er nevnt over her. Vurder gjerne Fjellreven også. Jeg liker å ha så stort fortelt at jeg kan grave arbeidsgrop i forteltet. Fint å kunne stå og jobbe, og større sikkerhet mht avstand mellom flamme og teltduk når man fyrer opp brenneren. Når det er sagt: Det blir sikkert en flott tur! Dere kan jo til og med få finvær.. God tur!