larka

Har bestandig hatt lyst til å besøke Svalbard for å se noen av stedene jeg har lest om. Moffen, Widjefjorden, Hinlopen, Edgeøya og Halvmåneøya kan være stikkord. Er det noen som kan anbefale reisebyråer som besøker disse stedene?

Jeg leste i avisa her om dagen at prisen på elgkjøtt for de som driver med elgjakt er høyere enn det vi andre må betale i butikken. Dette er for meg et mysterium. Norske skoger er full av elg, Historisk har det aldri vært så mye elg i fedrelandet. Dette burde tilsi at elgkjøtt burde være å få kjøpt til en billig penge i butikken. Men dessverre, i Norge har vi mye penger. Det betales i dyre dommer for å få lov til å skyte dette husdyret. Kan ingen snart ta opp kampen mot alskens kommersielle krefter som skal tjene penger på vår natur?

Finnes det egentlig friluftsfolk som respekterer dette bålforbudet helt ut? Jeg har alltid fyrt et kaffebål når jeg har vært ute på tur, enten det har vært i skogsmark eller til fjells. Det har aldri vært noe problem. Men det er selvsagt lov å bruke hue.

Å ta en tur til fjells er ingen risikosport. Egentlig trengs det ingen elektroniske duppeditter, så langt jeg kan se. Skal du på en fjelltur over en tre-fire dager, er det ikke behov for mer enn litt mat og klær i sekken. Å utruste seg for en fjelltur som om du skal på en ekspedisjon til Sydpolen er den reine dumskap. Bruk hue, pakk for noen eventualiteter og lykke til.

Prøvde skiene for første gang denne sesongen. Flott tur både lørdag og søndag ved Spåtind.

Store mengder lemen er i fullt firsprang mot et nytt lemenår. Det er observert store lemenvandringer fra kysten på Sunnmøre til Langsua nasjonalpark i Gausdal. I fjellet der snøen ligger, er lemenvandringene sett fra fly og helikopter. 2010/2011 var det siste, store lemenåret. De store invasjonene kommer med tre års mellomrom, opplyser professor Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø. Les mer her: http://www.gd.no/nyheter/article6953895.ece

Mange av oss husker nok lemenåret 2010/2011, i hvert fall gjør jeg det. Det var nesten så en måtte være forsiktig med hvor en satte beina, enten det var her sørpå eller i Finnmark. Nå rapporteres det om store mengder lemen på vandring fra fjellet på Sunnmøre. En kraftig økning av bestanden er observert fra Reinheimen til Langsua nasjonalpark. Dette er godt nytt for bl.a. den økende bestanden av fjellrev i Gudbrandsdalen samt rovfugl og ryper. Det er nær sammenheng mellom lemenår og gode rypeår. Fugler, rev og røyskatt tar lemen heller enn rypekyllinger. Det som er faren nå er at det kommer et islag på bakken som gjør at lemen dør av matmangel slik at bestanden kollapser. Den er avhengig av snø for å lage ganger fram til maten.

Denne har isen kastet fra seg ved Risåtjønna i Gausdal vestfjell.

Det var da voldsomt REs. Bakgrunnen for saken er å finne i Finnmarksloven. Det som skjer nå er vel det mange fryktet da den ble vedtatt. At særinteresser , les samiske interesser, skulle få forrang. Etter min mening er dette galt all den tid dette landet er befolket av nordmenn, hva enten de er av samisk, somalisk, dansk eller svensk opphav. Er du norsk statsborger skal du ikke behandles som annenrangs borger. Ved siste sametingsvalg var det ca. 15000 stemmeberettigede i samemanntallet . Valgdeltakelsen var på ca. 66%. Altså ikke stort flere enn det bor i et lite tettsted andre steder i landet. Fakta om Finnmarksloven Den nye finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark overføres fra statlig til lokalt eierskap. Eksisterende, opparbeidede rettigheter skal kartlegges og anerkjennes. Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. Loven er blitt til i nært samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkesting, og markerer slutten på et 25 års langt arbeid. Finnmarkseiendommen I dag forvaltes rundt 95 prosent av grunnen i Finnmark av Statskog. Arealet som er på drøyt 45.000 km 2> overføres til Finn­markseiendommen (Finnmárkkuopmodat). Finnmarkseiendommen skal forvalte grunnen og naturressursene som den overtar i samsvar med lovens formål. Finnmarkseiendommen er et selvstendig rettssubjekt og i utgangs­punktet en privat grunneier som står i samme forhold til offentlige myndig­heter som andre grunneiere. Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks personer: tre styre­med­lemmer oppnevnt av Same­tinget og tre av fylkestinget. Dersom ingen oppnår flertall som styreleder, utpeker fylkestinget i oddetallsår og Sametinget i partalls­år hvem av med­lemmene som skal være leder. Det gjelder særlige regler for beslutninger om endret bruk av utmark, blant annet mindretallsanke til Sametinget med mulighet for videre flertallsanke til Kongen. Eksisterende rettigheter: Kommisjon og særdomstol Finnmarksloven slår fast at samene kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann har opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. Det skal opprettes en kommisjon for kartlegging av rettigheter som samer og andre har opparbeidet. Det opprettes en særdom­stol som skal avgjøre tvister i denne type saker. Retningslinjer for endret bruk av utmark Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samiske inter­esser av endret bruk av utmark skal vurderes. I saker om endret bruk av utmark plikter offentlige myndigheter samt Finnmarkseien­dommen å utrede endringens betydning for samiske interesser og legge Sametingets retningslinjene til grunn. Retningslinjene er ikke avgjørende for avvei­ningen mellom samiske inter­esser og andre hensyn. Etnisk nøytralitet Finnmarksloven er etnisk nøytral på den måten at enkeltindividers rettsstilling ikke er avhengig av deres etniske tilhørighet. De samiske interessene ivaretas gjennom Sametingets posisjon vis-à-vis Finnmarkseiendommen og Same­tingets retnings­linjer for endret bruk av utmark. I tillegg kommer etnisk nøytrale rettig­heter for kommunens eller fylkets innbyggere. Allmennhetens adgang til jakt og fiske Den nye finnmarksloven lovfester at andre enn finnmarkinger skal ha adgang til jakt og fangst av småvilt og fiske med stang og håndsnøre samt plukking av multer til egen hus­hold­ning. Ved innskrenkninger i utnyttelsen skal det tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppers bruk av ressursen. Saltvannsfiske Finnmarksloven omfatter ikke rettigheter til fiske i havet. Stortinget fattet derfor følgende vedtak: ”Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.” Regjeringen arbeider med å følge opp Stortingets vedtak. Aktuelle lenker: Finnmarksloven: Bakgrunn og historikk Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) har sendt stevning til utmarksdomstolen i Finnmark over enkelte konklusjoner i de første rapportene fra Finnmarkskommisjonen. – Vi er uenig i den konklusjon Finnmarkskommisjonen trekker om grunnleggende kollektive rettigheter for Finnmarks befolkning ut over de som allerede er fastslått i finnmarksloven, og frykter at dette kan få negative konsekvenser for allmennhetens adgang til jakt og fiske, særlig ved ressursknapphet. Vi mener det er et manglende juridisk grunnlag for å tildele slike kollektive rettigheter, slik kommisjonen gjør i sin rapport, uttaler generalsekretær Espen Søilen i NJFF. http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=231894103&displaypage=TRUE http://www.dn.no/dnaktiv/article2692980.ece

Det er sikkert flere enn meg som har ønsket å få barna interessert i friluftslivets gleder. Men det er neimen ikke lett. Fra de var en neve store har de blitt tatt med ut i naturen i håp om at dette skal føre til interesse for friluftsliv. I dag er de 20, 23 og snart 28, men særlig farens anstrengelser har ikke ført til tilfredsstillende resultater etter min mening. Det absolutte nederlag kom da dattera begynte på helsestudio, dette til tross for all verdens friluftsmuligheter rett utenfor stuedøra. En trøst er eldstemann som har begynt med kiting sammen med venner på NTNU, men nummer to gir meg tilbakemeldinger som at friluftsliv er like kjedelig som å se maling som tørker. "Har du sett et tre har du sett dem alle." Jeg har tatt ungene med til fjells og til skoga, til Nord Norge og Sør Norge fra de var små. En trøst må være at i går meldte dattera mi om en fantastisk tur i godvær til Hardangerjøkulen. Dette i forbindelse med at hun har begynt å studere geofag ved universitetet i Oslo. Og sannelig skal ikke nummer to på ekskursjon til Evenstad i Østerdalen neste uke og spurte faren om å få hjelp med lavvo og diverse friluftsutstyr. Så kanskje litt input i barndommen gir resultater seinere i livet allikevel? Far lever i håpet.

Dyrt, men godt. http://hilleberg.se/sv/product-family/tarp

Har snart førti år bak kateteret og dette arbeidet har ikke blitt enklere med åra. Derfor er det å kunne pakke sekken for å tilbringe noen dager for meg selv i villmarka mentalhygiene og sjelebot for meg. Blant de ting jeg da setter stor pris på er stillhet. Ikke i betydningen fravær av lyd, men det å kunne oppleve naturens egne lyder. Derfor har jeg aldri med radio eller lydbøker. Mobilen er også stort sett avslått. Siden mitt daglige virke innebærer kontakt med hundrevis av folk i løpet av uka, føler jeg behov for å la sansene få litt fri fra det bombardement av inntrykk de blir utsatt for i en travel hverdag. Bålfyring, fisking, naturstudier og fotografering gir turen innhold og mening. Har forsøkt å gi uttrykk for noe av dette i denne epistelen. http://steinm.blogspot.no/2011/11/villmarka-kaller.html

Friluftslivet er underlagt mange lover, forskrifter, regler og forordninger. Disse er for det meste hjemlet i ulike friluftslover. En viktig lov er Fjellova, eller "Lova om rettar og lunnende i statsallmeningen." I forvaltninga av denne loven er fjellstyra et viktig organ. Bl.a. fastsetter de regler for fiske innen deres myndighetsområde. En ting som alltid har undret meg er hvorfor de er så restriktive når det gjelder oterfiske. Ofte er det tillatt for innenbygdsboende, men er du utenbygds fra er det bare stangfiske som er tillatt. Jeg kan forstå at det i noen tilfeller er nødvendig å forby dette fisket, men i all hovedsak blir det vel fisket ganske få døgn i de fleste vann her i landet. Jeg savner ofte å kunne rusle med oteren langs vannet, men dessverre er mulighetene begrenset. Er dette egentlig en nødvendig begrensning på utøvelsen av fiske og friluftsliv?

Jeg må få lov å presisere at uviljen mot fiskekort i dette innlegget var ment å gjelde Finnmarksvidda. Der hvor det drives aktivt fiskestell er det selvsagt kort som gjelder.

Hvorfor i all verden skal det eksistere noe som heter fiskekort? Det er da bare en plage for alle oss som ønsker å benytte landets frie natur- Jeg må si at jeg ser ikke mye til de som kultiverer fiskevann når jeg vandrer over Finnmarksvidda. Hvem i all verden skal kunne kreve betaling for dette? Men det føyer seg godt inn i det som er opplest og vedtatt i Fedrelandet; "I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød." Personlig har jeg min egen protestaksjon gående, nemlig av prinsipp aldri å kjøpe fiskekort. Dette landet er mitt, ikke byråkratenes. "Catch me if you can."

Siden du nevner ulovlig vei til hytter - noe spesielt du tenker på? Ikke annet enn at slike saker verserer i media fra tid til annen. Jeg har abbonert og studert bladet Økokrim fra tidlig på 2000-tallet, og de har kjørt noen prøvesaker. Sjekk: http://www.okokrim.no/definisjon-miljokriminalitet Mener selvsagt at ulovligheter er en uting, men det såkalt offentlige slipper for lett unna.

Er det Staten som båndlegger store arealer til sine aktiviteter eller er det private som bygger en ulovlig vei fram til hytta si som er den største miljøsynderen? Begge deler er etter min mening forkastelig, men det er noe med proporsjonene her. Staten tillater seg selv å beslaglegge Gråfjellet i Hedemark for bomber og granater, statsråd Borten Moe får bygge kraftlinjer gjennom vernede områder, mens en fattig faen ikke får lage en skarve vei fram til hytta si. Da vanker et oppgjør med Økokrim og tusener i erstatning. Er det rettferdighet i sånt spør jeg meg. Eksemplene er mange. Skal vi finne oss i slikt?

Her er nok en som har skaffet seg en Denali Llama til sommerens bravader. Har brukt Alley i snart 20 år, men dette blir jo et noe annerledes konsept. Problemet er bare at jeg nå har så mye bærbart utstyr at jeg snart må leie en svenske når jeg skal på tur.

Respect! Godt vi har vesener som gjør jobben sin. Hvordan skulle verden sett ut ellers? Kra, kra: http://www.dagbladet.no/2013/05/11/nyheter/dyrehold/innenriks/dyreliv/dyr/27063947/

Så et innslag på Dagsrevyen i kveld hvor en ansatt i Mattilsynet viste en aldeles rørende omsorg for kongekrabba. En fisker fra Kjøllefjord på Finnmarkkysten fikk ikke lenger lov å vise fram utysket til turistene om bord på Hurtigruta. Dette da vesenet, slik jeg forsto det, nærmest ville pådra seg PTS, posttreumatisk stressyndrom, ved å være borte fra sitt naturlige miljø i en halv times tid. Etter mange underlige påstander, toppet intervjuet seg med at representanten for Vesenet slo fast at krabba kunne bli sjøsjuk under frakten ut til Hurtigruta. Undertegnede må ærlig innrømme at sympatien ville vært atskillig større hvis et eller annet offentlig Vesen hadde ivaretatt f.eks. skolebarn som blir sjuke ved å bli fraktet milevis med buss til skolen hver dag etter at skolen deres har blitt lagt ned. Men kongekrabbas ve og vel er tydeligvis et viktig offentlig anliggende. Det samme er alskens andre kreaturer som nærmest blir tillagt menneskelige egenskaper. En grunn til denne utviklingen, hvor dyr og mennesker nærmest blir satt i samme kategori, må nok tilskrives fanatiske dyrevernere. Pga. noen brodne kar har de klart å diskreditere en hel næring, pelsnæringen, og er sikkert vel fornøyd med det. Neste skritt på veien er å gjøre dyr til egne rettssubjekter. Det betyr at i det øyeblikk det blir forbudt å bruke meitemark som agn på kroken, kan du risikere å bli saksøkt av samme. Tydelig at vi fjerner oss mer og mer fra naturens realiteter.

Fugleboka er artig den, og det har nå kommet en mindre utgave som er litt mer bærbar enn den første utgaven, ser jeg. For min egen del synes jeg mange av lydsnuttene blir litt korte. Dette kan jo skyldes at jeg har litt tungt for det, og særlig musikalsk har jeg aldri vært. Jeg kan anbefale Aschehougs fuglebok, her følger det med to cd'er hvor lydsporene varer opptil flere minutter.

Og slik er forholdene hist ved Mjøsen, 3. mai i Det Herrens År 2013. Men vi står han av.

Sjekk webkamera når det blir lyst: http://www.avisa-valdres.no/beitostoelen/sider/webkamera.aspx

Her kan du stole på værvarselet. Har sjekket 32 850 værvarsler - Bommer mest i Trondheim - Treffer oftest i Bergen - Størst forskjell på Yr og Storm i Tromsø og Oslo. Se artikkel: http://www.tv2.no/underholdning/hjelperdeg/her-kan-du-stole-paa-vaervarselet-4037704.html