Gå til innhold
  • Bli medlem

oddis

Aktiv medlem
  • Innlegg

    244
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av oddis

  1. Slenger meg på resten av gratulantene. Dere er en bra flokk toppsankere som både har kondis og attityd til å gjennomføre slike turer. Gleder meg villt til 500fjell og Co er ferdig med 2000-meterstoppene, slik at de kan sette standarden i andre fjellområder også Har du mange topper igjen over 2000 meter, Sondre?
  2. Hei, boka er i hus. Kan ikke si at det ga så veldig mye nytt. Noen forsøk på å gradere deler av ruta, men likvel så grovt at man nok bare må ta turen opp for å sjekke selv.
  3. Støtter Emil her, bortsett fra kommentaren under (håper vel egentlig at du har snublet litt i den doble nektingen): Litt historiekunnskap er alt som skal til. At man i turrapporter som inneholder klatring kommer med en subjektiv vurdering av vanskelighetsgraden på ruta må man kunne forvente. Å gå derfra til å ønske å omgradere ruter, blir å ta det for langt. I fjellet vil dessuten forholdene variere mye mer enn på at lokalt crag, og derfor også vanskeligere å sette en riktig grad på ruta.
  4. Denne var du heldig med JPV Har aldri vært i Dyrdalen, kun skuet innover fra andre siden av fjorden. Storvasshornet tar seg uallminnelig godt ut fra den kanten. Ser for meg at utsikten dere våknet opp til var fantastisk. Skårene vises jo fra svært mange fjell på Sunnmøre og Romsdalen. Skårene stod høyt på min liste i sommer også. Har utrolig lyst til å prøve på traversen fra nord mot sør. Fikk du inntrykk av hvordan terrenget fra hovedtoppen og ned i skaret mot midttoppen er? Hva med fjellkvaliteten? Ser kanskje litt løst ut... Ellers så ser jo ikke siden ned mot Gråsteindalen ut til å være så dum med tanke på en topptur på ski - i alle fall på kartet. Mulig anmarsjen blir drøy.
  5. Fortsett å promoter Innerdalen Har ikke gått en eneste taulengde der inne, så det er morsomt å se bilder og få beskrivelser fra dere. Som utflyttet nordmøring er det en skam å ikke engang å vært på Tårnet. Dette høres jo seriøst ut. Antar at du med Ralph Høibakk-standard mener at man må ta i litt i forhold til graden. Slutter ikke å bli overrasket over hvor mye man må stramme det nevnte skinnet for å klare å klamre seg opp forholdsvis lavt graderte eldre ruter. Tittern på Hjørnet på Kolsås holdt på å knekke meg, og det på topptau
  6. De har boken til Howard i ymse utgaver på Amazon. Den er på vei til Sagene as we speak
  7. Har ikke funnet stort jeg heller, bare denne. Vil tro antall taulengder avhenger av hvor sterk man er i hodet
  8. Vanskelig å komme utenom Helleneset. Mye sva, og helt til høyre på feltet er det et par "klivete" ruter som jeg tipper vil falle i smak. Sentralt er det også. Ellers har Ute-veggen på Sotra mange lavt graderte ruter. Vertikalt her. Dersom fattern henger opp topptau på naturlig sikrede ruter så er søre del av Sotra et eldorado. Her er det riss så langt øyet kan se, og du får rutene så lett du bare vil.
  9. Tøff tur Morsomt å se igjen utsikten fra Nordre Trolltind, bedre blir det ikke. Bildet Trolltind 10 var kult også, det hadde vært stas å få prøvd seg på ryggen på Brudgommen en dag. Antar at du kanskje har begynt å titte på Fivaruta også Emil?
  10. Hehe, smell. Du har selvfølgelig rett. Hadde fått førstebestigning om jeg vi hadde prøvd noen av pilarene på Gullstein tror jeg. Ser ikke helt lyst ut, turkompis er i kø for å få tatt røntgen akkurat nå. Remme var for øvrig fantastisk. Vi tok en tur ut i går kveld. Skal si feltet har utviklet seg mye siden jeg var der for mange år siden. Det må være potensiale for utrolig mange ruter på de ulike veggene der.
  11. Selv om fornuften tilsier at det kommer til å regne, så er det ikke alltid hodet vil lytte Vi prøvde i alle fall. Kaminen bak osten på Sørvestegga så helt rå ut. Fikk sett den godt når vi sklei ned renna. Har kjørt forbi rekken av egger på Gullstein mange ganger, og har en formening om hvilken det er. Men når du sier det slik blir jeg usikker Vel, ikke for sent med SMS'er enda. Er spent på hva du hadde i tankene på onsdag...
  12. @Bjørn-Even: Takker, det er absolutt på tide dere får en tur opp til Sunnmøre @Emil: Var det på feltet på Remme? Deltar du i dugnadsjobbingen der ute? Ser på klatreklubben.no at de satser på en oppsussing av feltet. Om det passer, så er jeg gjerne med på en ny tur til Molladalen. Blir hjemme i to uker til, men skal en snartur til Nordmøre i starten av neste uke. Om taulagskameraten min blir bra igjen skal Ravneggen på Tustna tas.
  13. Det ble absolutt en fin dag. Mye sol også. Kan nok ikke si vi ble overraska av regnet. Det regnet som f da vi begynte å gå opp fra vannet også Har du noen klatreplaner fremover?
  14. Nei, vi traff nok rett i starten. Det kompakte svaet helt til høyre på svaplaten (nå er jeg helt nede ved innsteget) holder nok ikke 5+, men det gjorde risset som er rett til venstre for. Etter 10-15 meter i risset dreier ruten venstre, og det er da det blir dårligere kvalitet på fjellet, og sparsommelig med sikringsmuligheter. Risset i starten av 2.taulengde var heller ikke helt fast. Standplassene etter dette var ok. Enig i at det ikke er helt greit å planlegge klatreturer om dagen. Løsningen blir vel å velge enklere ruter.
  15. Dersom du nå forventer en fullstendig beskrivelse av den 425 meter lange ruten i Molladalen må jeg skuffe deg. Det ble med tre taulengder, men vi er enda noen erfaringer rikere, som vi vil dele med dere andre. Sørryggen på Molladalsgubben har i følge føreren flere parti med klatring av grad 5+, og er på til sammen ti taulengder. Innsteget finner man enkelt ved å bryte av tidlig mot vest når man går opp Jønshornrenna. Under den store svaplaten som utgjør de to første taulengdene er ser det forlokkende ut å gå opp helt til høyre. Dette partiet er meget kompakt, og vi tok heller sikte på et fint riss litt til venstre for det kompakte partiet. Risset oppover er fast og holder graden 5+. Videre opp mot det som føreren markerer som første standplass blir det mer løst og vi fant ikke noe egnet sted å sett standplass. Første taulengde ble derfor forlenget til å gå midt inn i andre. Her ble det laget stand på toppen av svaplaten. Neste taulengde ble kort, opp til et lite hjørne. Her burde vi ha satt stand helt ute på eggen på klatrers venstre side. Pga denne feilmanøvreringen ble tredje taulengde innledet med et dieder som ganske sikkert er på 6-tallet. Etter diederet kommer vi igjen opp i ruten, og denne følger små hyller opp til høyre for markert pinakkel. Spesiell fjelltype her, knudrete og avrundede former. Selv om denne taulengden står gradert til 4+ opplevdes den som barskt gradert for oss begge - også etter at vi hadde kommet inn igjen i ruten. Vind og regn gjorde kommunikasjon mellom tredje og andre standplass utfordrende. Deretter kort taulengde bort kvass egg der vi besluttet å mygge ut. Enkelt ned vestover til Gubberenna herifra. Denne fulgte vi så til toppen. Grunnen til at vi valgte å avbryte var todeldt. Vi hadde brukt for lang tid på de tre første taulengdene. Dels pga utfordringer med vind og regn, men også pga trøbbel med å finne akseptable standplasser. I tillegg var vi usikre på hvor enkelt det var å avbryte lengre oppe. Nå er det ikke lenge siden forrige ulykke i Molladalen, og det var spesielt å stå på stand og titte bort på Sofaruta, der Arne døde for noen dager siden. Fokuset på å ikke løse ut stein var høyt. Kanskje var det det som gjorde at vi var litt slappe på sikkerheten da vi skulle gli ned en av de bratte snørennene helt øverst i Jønshornrenna? Heldigvis endte det bare med en forstuet fot og noen blåmerker for taulagskammeraten min som stoppet relativt raskt i overgangen mellom snø og fjell. All grunn til å være på tå hev selv om klatringen er slutt altså. Går det an å komme inn Gubberenna nedenfra? Dersom dette er mulig er det fint mulig å bryte opp de ti taulengdene til kortere turerer. Flere steder oppover er det enkelt å komme inn på eggen, som gir eksponert klatring i fantastiske omgivelser. Til de av dere som tenker- hvorfor i svarteste ble jeg ikke informert om denne turen: Vi visste at dette var en tur som var på kanten av det vi kunne klare på en dag, med tanke på rutens lengde og karakter. Derfor ble det raskt besluttet at vi jobber raskere som to, enn som tre. Kommer sterkere tilbake på SMS-fronten i løpet av neste uke. Nå er det barnedåp som står på programmet
  16. Hvor i Andrews renne er det faste sikringer? De to gangene jeg har gått opp der har jeg ikke sett noe som har vært fastere enn gamle bankebolter. Med andre ord ikke noe å lage standplass i. Ellers er det som Vertikal sier, plenty med muligheter for å plassere egne sikringer. I forhold til løsgods og klatrere som kommer opp, vil jeg mye heller anbefale "normalrappellen" ned.
  17. Kan sende deg noen bilder i kveld, har dem ikke tilgjengelig her. Tror sesongen kan holde en liten stund til, men kreativiteten i linjevalg må nok også økes for hver dag.
  18. Håper du tilgir utglidningen her Emil... Jeg var i distriktet rundt Vassdalstinden. En bråte med gale valg gjorde at jeg snudde 100 meter under toppen. Ikke noe høydepunkt akkurat. Snøforholdene var bra. Møtte snøen i inngangen til Bukkedalen. Det eneste minuset var at nedkjøringen fra toppen ikke kunne gjøres i loddlinjen. Det har kommet fram en liten foss et stykke nedi som gjør at man må ta en relativt uelegant sving til skikjørers venstre. Ellers er det flere andre renner på fjellet som gir bra skikjøring enda. En av dem (min renne), hadde en diger "snøgrøft" i midten som gjorde nedkjøringen litt utfordrende. Rennen jeg kjørte kan sees her. Det er rennen som er midt i mot, litt til høyre for midten. Ufattelig at den ser så lite bratt ut nå....
  19. Supplerer med et bilde fra en annen vinkel. Også tatt 10. juni. Odd Arne
  20. Hei, bildet P6060228.jpg viser en herlig svavegg. Var du i nærheten av denne slik at du kan si noe om steinkvalitet og om det eventuelt var noen riss det går an å leke seg med? Odd Arne
  21. Cala Spinoza ligger på Sardinia, men det er jo ikke lange fergeturen over dit
  22. Hva mener du med "få tilgang på kartet"? Søker du frem en topp, så kan du bare klikke på "kart"....
  23. Dette må ha vært en fantastisk tur snilen. Formasjonene på toppen av Roraima er helt utrolige. Filmen "King Lines" med Chris Sharma viser blant annet buldring på disse steinformasjonene. Filmen anbefales på det varmeste.
  24. Enig i at å kalle Næs en alpelandsby er å ta i, men noen ganger må man pynte bruden litt.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.