Swiss John

En kommersiell campingplass bare 7 km opp i dalen der jeg bor. Dette er et nytt telt, og jeg dro til denne lokale campingplassen bare for å venne meg til rutinen med å sette opp/pakke teltet. Det måtte også «døpes», dvs. bomullen skulle bli våt før første gangs bruk, slik at fibrene krymper og lerretet blir mer vanntett. Dette er ikke et telt som skal stappes i ryggsekken – teltet alene, uten gulvtarpaulin og markisetarpaulin som sees på bildet, veier 24 kg. Det har en stativramme av tunge stålstenger samt en A-ramme av stålstang for døren. Det jeg liker med teltet er at fordi det øvre teltet er av bomull/lerret, er det inneklimaet veldig behagelig i varmt vær (vi hadde ca. 25 °C her på ettermiddagen under testingen, og teltet ble ikke satt opp i skyggen). Stativrammen betyr at det ikke er noen midtstang, og den generøse høyden lar meg stå oppreist inni (jeg er 182 cm). Hvis man trenger mer ventilasjon, kan hele bunnduken tas helt av det øvre teltet. Lette nylontelt er veldig praktiske for mobil camping til fots (jeg har en Hilleberg Unna), men de blir ukomfortable veldig raskt i direkte sollys, og de er også litt klaustrofobiske i langvarig vått vær. Jeg bestilte dette teltet fra et selskap i Flandern. Merk at ikke alle modeller har stativramme – de fleste har en midtstang. Versjonen som sees her er Sibley ProTech 300 og har en enkelt dør, og gulvet har Ø 3 m. https://www.canvascamp.com/en/products/canvas-tents/sibley-bell-tents/sibley-protech Den første natten regnet det nesten ustanselig, til tider veldig kraftig (tordenvær), men bare en liten mengde vann sivet gjennom duken, og det dryppet ikke noe vann ned på gulvet: Utsikt fra gulvet opp mot taket, som viser stativet av stålstenger som veier 1,7 kg (hver stang!). Jeg kan stå opp uten å bøye meg, og hodet mitt berører ikke lampen som henger fra midten: Den bakre stangen på stativet. Den korte, vertikale delen av teltveggen kan trekkes av med glidelås og rulles opp, og i stedet kan den korte nettingveggen i forgrunnen trekkes inn med glidelås, noe som gir svært god ventilasjon – selv om ventilasjonen er god selv med teltet helt lukket: En liten silpoly tarp (250 x 150 cm) er et godt fortelt for å sitte ute, lage mat osv.:

Hvis du bare har tenkt å sende et nødsignal, og ikke trenger toveiskommunikasjon, er den enkleste, raskeste og mest pålitelige måten en PLB – og det er ikke noe abonnement. Enhetene veier ca.150g. Det finnes enheter fra forskjellige produsenter – inkludert en produsert i Norge (Jotron SA20). Jeg bruker McMurdo FastFind 220. Du bare drar av hetten, trekker ut antennen, trykker på en knapp, og det er alt. Nødsignalet vil deretter bli behandlet av veldig mange satellitter, ettersom systemet støttes internasjonalt (støttet av myndigheter). https://no.wikipedia.org/wiki/Nødpeilesender https://www.jotron.com/products/maritime-communication/plb/tron-sa20-plb-personal-locator-beacon https://www.seasofsolutions.com/products/mcmurdo-fastfind-220/ https://oceansignal.com/products/plb1-personal-locator-beacon/ Garmin InReach kommuniserer kun med Iridium-satellittene. Iridium er et privat selskap, ikke støttet av myndigheter, og du trenger et abonnement for å bruke enheten (selv i nødstilfeller). Jeg har med meg en InReach Mini, men bare som et supplement til PLB – ikke som en erstatning. Det du bør være klar over er at en PLB er en "dum" enhet. Den sender tre signaler: 1. Jeg trenger hjelp. 2. Jeg er her (enheten sender GPS-koordinater). 3. Jeg er enhetsnummer XXXXXXX (unikt nummer, knyttet til dine personopplysninger i databanken som du oppgir når du registrerer enheten). Redningstjenesten kan ikke kommunisere med deg. Når du har aktivert enheten, trenger du bare å sitte stille og vente, men du kan være helt sikker på at signalet ditt har blitt behandlet og at de vet hvor du er.

OK – da føler jeg meg ikke så skyldig, og Greta kan ikke si noe om det siden hun er midt ute i Middelhavet for øyeblikket, på vei mot store problemer med den israelske marinen. Her hvor jeg bor er vi veldig heldige som har et jernbanesystem som dekker de fleste av de viktigste alpine dalene, og togrutetabellene koordinerer med postbussene som går opp mange av sidedalene, og som også koordinerer med rutetabellene til taubaner/fjellbaner – og man kan planlegge alt på nettsiden til de føderale jernbanene (SBB). Det ovennevnte bringer meg til et annet «Hva har du IKKE kjøpt nå?» – Jeg ga opp Subaruen min i 2008 og har aldri kjøpt en annen bil siden – kollektivtransport (eller sykkelen min) tar meg overalt hvor jeg vil.

Takk for informasjonen. Merket er ikke viktig, jeg ville bare ha målene slik at jeg kunne lage en selv eller kjøpe en i lignende størrelse. Produktet du nevnte ble laget av et kinesisk selskap som selger gjennom Ali Express, men de lager ikke en tarp i den størrelsen lenger. Jeg har funnet flere andre merker med tarp i samme størrelse (240 x 290 cm). Unna er et godt telt alene, men det er noen omstendigheter der en forlengelse ville være nyttig/ønskelig, og som kan stå hjemme når det ikke er nødvendig.

Det ser ut som en tarp i god størrelse til Unna. Hva er målene, og hvor mange hull har den?

If you are taking a flight to Norway, then more important than the type of gas is where to buy a gas canister after you get off the plane – especially if you arrive on a Sunday or public holiday. There is a thread on this theme in the forum.

……the one which they supply with their complete cook-system (Cooking Kit W/ Gas Burner), but it appears from their website that they don’t sell the gas burner separately – at least not yet. You would have to do the sums yourself to figure out if it’s worth buying the entire system in comparison with just the Trangia burner. As member dsk has stated above, the Fire Maple burner does not have a pre-heating tube.

Jeg er en selverklært Norgesfan. Siden 2011 har jeg kommet til Norge minst én gang i året – det var bare Covid-restriksjonene i 2020 som holdt meg unna. Jeg bor imidlertid over 1400 km fra Norge, og jeg har alltid valgt direkteflyvninger. Jeg følte meg litt skyldig angående miljøpåvirkningen av å fly, så jeg dro ned til den lokale jernbanestasjonen. Det er bare en 10-minutters spasertur unna, og derfra kan jeg komme meg til lufthavn på ca. 40 minutter. Jeg spurte om togtransport til Oslo og fant ut at det ville ta 23 timer og 30 minutter (flyreisen er 2 timer og 20 minutter), ville koste tre ganger så mye som flyreisen, og jeg ville ikke ha noen fleksibilitet med datoer/endringer i planen. Jeg kjøpte ikke togbillett. Hva ville du gjort?

Ja. Jeg bestilte den herfra: https://de.aliexpress.com/item/1005007653953310.html?spm=a2g0o.order_list.order_list_main.39.32865c5fXmvPRI&gatewayAdapt=glo2deu Fungerer perfekt – og absorberer all alkoholen, slik at den ikke renner ut.

Enig i det. Plastpluggene som skibutikkene bruker er litt bredere (4,3 mm) enn bindingshullene (3,6 mm), så du bør om nødvendig bore ut hullene, men kun til en dybde på 5,5 mm (pluggene er sylindriske for de øverste 5,5 mm og under at de er koniske). Jeg har også brukt (i stedet for plugger) en blanding av epoxy og stålull, og det fungerer også veldig bra. Lim er ikke nok alene. EDIT: Da jeg skrev ovenstående tenkte jeg på forrige gang jeg brukte pluggene da jeg boret nye hull for å montere bindingen direkte på skien og så bestemte meg da for å bruke en risererplate (som trenger forskjellige hull). Jeg måtte så bore ut hullene for å få pluggene til å gå inn. Bindeskruer har en diameter på ca. 6mm, så det burde ikke være noe problem å sette pluggene i de gamle hullene uten å bore dem ut. Prøve diameteren på de gamle hullene med et 4,5 mm bor før du trykker pluggene inn, da de vil klemme seg og utvide seg hvis de møter motstand.

I have just been over the route which I recommended to you (from Finse to Breistølen) and have posted some pictures and comments. You might find the information useful, especially if you are considering the suggested extension to Sulebu, as there is now a detour involving a ca. 2.5km walk along the main road. This could be a problem if you have a pulk and are on your own. Snow conditions can, of course, change considerably between now and next week, but at the moment they are quite challenging. Oh……and as I mentioned in my previous post, there was no shortage of French tourists, and I found myself speaking to different French speakers every day of the trip! My posts can be seen here: https://www.fjellforum.no/topic/63251-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2025/?page=3#comment-552430

Lørdag, 22.03.25 (Bjordalsbu til Breistølen/DNT Skarvheim). Noen rare skapninger sett i Bjordalsbu: På nedkjøringen til Breistølen: Ser tilbake opp mot Bjordalsbu: Første syn på Breistølen. Man må zoome inn for å se hotellet. Jeg kjenner ikke fyren som ser opp på meg fra snøen: Start av sluken: Herfra blir det trangt! I 2014 kom jeg ned hit i nesten null sikt. Jeg kunne ikke se om skiene mine beveget seg eller om jeg sto stille. Jeg mistet tellingen på antall ganger jeg falt: Skilt ved veien overfor hotellet (Breistølen Fjellstue). Herfra til Sulebu vil skiruta normalt gå opp til venstre, men merk at ruta nå er en helt annen. Fra DNT Skarvheim må man gå 2,4 km langs veien østover i retning Hemsedal. Ved veibrua sørøst for Øynanosi går kvistene av til venstre og fører rundt på sørsiden av Ulvehaugnosi, deretter nordover. Den nye skiruta unngår Suleskaret ved å gå rundt sørsiden av Sulefjellet: Det var her turen min sluttet i går (mandag 24.). Jeg la skiene og sekken i Oslo slik at jeg kunne ta flyet kun med håndbagasje, da jeg kommer tilbake 5. april. Den opprinnelige planen var å fortsette til Sulebu, Slettningsbu, Fondsbu og videre nordover til Sota Sæter. En oppstigning til Sulebu på søndag hadde ikke vært noe problem, men da hadde jeg blitt sittende fast der i går og i dag på grunn av ugunstig vær, og været for resten av denne uken ser ikke spesielt bra ut. Hvis jeg ikke kan fortsette turen som planlagt i april, så drar jeg bare til Fondsbu og tar korte turer derfra. Det er faktisk billigere å ta fly kun med håndbagasje enn å vente i kabinene på optimalt vær. Hvis jeg ville gå rundt på ski i dårlig vær og ikke se mye, kunne jeg bli her i Sveits og gjøre det!

Ja, det går bra. Bær skiene i hendene fra hotellet til du kommer til det store gjerdet/porten, ellers er det for mange flekker med vegetasjon eller grus. Gjerdet/porten er der på grunn av reinsdyrsyke (CWD). Etter gjerdet er det lett å unngå de bare flekkene og kvistene tar deg helt opp til Bjordalsbu (og videre til Iungsdalshytta). Hvis du aldri har kjørt denne ruten før, vær oppmerksom på at etter å ha krysset den flate delen av dalen må du opp gjennom en smal, bratt slukt. Heldigvis er det ikke lenge til og etter det er det lett stigning opp til Bjordalsbu. Forresten, hvis du kommer med bil tror jeg det er forbudt å parkere ved den store liggeplassen ved bom. Lovbrytere får sannsynligvis hjulene låst (hvis jeg har forstått oppslaget ved DNT Skarvheim riktig).

Fredag 21.03.25. (Iungsdalshytta til Bjordalsbu). Sett ved resepsjonen i Iungsdalshytta: Ha det, Iungsdalshytta. Etter en varm velkomen og et veldig hyggelig opphold med god mat og selskap, er det på tide å gå videre: Noe utsikt over Djupsvatnet, vannet ved Iungsdalshytta. Siden 2014 har jeg krysset denne vannet totalt 6 ganger om vinteren og jeg har aldri sett så lite snø på vannet. Legg merke til de store vannisflekkene på begge sider av skisporet. Kvistene står i hvert fall fortsatt! Utsikt tilbake mot Iungsdalshytta, som nå virker veldig liten under Iungsdalsnuten 1479moh: Utsikt tilbake fra Toviki, ca. 1090m: På oppstigningen til Bjordalsbu, ser tilbake: Første syn på Bjordalsbu, 1575moh. Korriger meg hvis jeg tar feil, men jeg tror at etter Fannaråkhytta er Bjordalsbu den nest høyeste DNT-hytta. Det er absolutt den høyeste hytta på MASSIV-turen mellom Sota Sæter og Haukeliseter:

Hei Elgen. Jeg avsluttet skituren på Breistølen og er nå på vei hjem til Sveits. Senere i dag legger jeg ut noen flere bilder, blant annet Djupsvatnet (vannet ved Iungsdalshytta). Generelt opplevde jeg at skiforholdene var ganske utfordrende i år.

Torsdag, 20.03.25 (Geiterygghytta til Iungsdalshytta). Værmelding sa at det ville være sol hele dagen. Ankommer Kongshelleren. Nedkjøring i Iungsdalen. To hytter på Gamlestølen, Iungsdalen Nedkjøring til Iungsdalshytta.

Utsikt tilbake mot Finse. Er ikke det nydelig?

Onsdag 19.03.25, 13:40 veikrysse mellom Finse og Geiterygghytta.Snødybde, målt med søkestang: 80cm.

Fin tur og ja, for å gå direkte fra nord for Slirdokkhølen til Mannevatn, som vist på ut.no-kartet, må du ha med deg «jernverktøy» – men det er lett å unngå den bratte bakken. Dette var sporet mitt i 2019, da ruten ble kvistet hele veien fra Hellevassbu til den stiplede linjen som går vest for Slirdokkhølen (det er en motorvei). I fjor gikk kvistene helt opp forbi Mannevatn til det ikke navngitte passet på 1350moh. Kvisteten trasé dukker opp igjen lenger nede ved Haukeliseter og like sørvest for Loftdokkjønn, men merk at den siste bratte bakken mot nordøst for Haukeliseter ikke ble kvistet i 2024. Siste del av traseen gjør en avstikker rundt ryggen via Godthol. Dette er enklere og sikrere å gå på ski, men legger til ca. 2,5/3,0 km til traseen.

Takk for informasjonen. I rutebeskrivelsen på ut.no står det også at brua er i dårlig tilstand og foreslår en lang omkjøring rundt østsiden av Storevatn. For meg utelukker dette å gå ruten fra nord til sør, da jeg ikke vil finne brua ufremkommelig og så gå hele veien tilbake rundt nordsiden av Vestvatnet – noe som ville gjøre omveien enda lengre. Sitat fra ut.no: NB! En stor utfordring: Broa mellom Storevatn og Homevatn. Den er i svært dårlig stand og de fleste vil trolig betakke seg for å prøve den. Da kan man enten velge å gå rundt Storevatnet, med de ekstra kilometrene det innebærer. Eventuelt er det fullt mulig å svømme/vade over og bruke vanntett sekk til utstyret som fraktes over i omganger. Når det gjelder forslaget om å pakke utstyret i en vanntett sekk og svømme over – jeg overlater det til de virkelige hardcore-fanatikerne, som jeg ikke er en av.

Kan jeg foreslå noen alternativer: Start ved Fondsbu (beltebil fra Tyin, innlandstrafikk buss 138 fra Fagerness til Tyin eller Valdresekspressen NW160). Fondsbu (åpent nå) Gjendebu (selvbetjent nå) Leirvassbu (betjent fra 20.03.2025) Olavsbu (selvbetjent) Fondsbu. Fra Leirvassbu kunne man også fortsette den opprinnelige planlagte ruten: > Spiterstulen > Glitterheim > Gjendesheim eller: Leirvassbu > Skogadalsbøen (selvbetjent til 04.04.2025) > Fondsbu. Nok en fin rundreise fra Fondsbu: Fondsbu > Yksendalsbu > Tomashelleren > Fondsbu Ganske mange andre muligheter i den regionen.

Det er vanskelig å gi råd når man ikke vet noe om erfaringsnivået til den som spør. I dette tilfellet har trådstarter valgt en vanskelig uke for skituren, som kan ses på yr.no. Finse/Hardangervidda vil ikke være min første anbefaling for et alternativ for varigheten av den kommende uken, basert på det jeg ser på værkartet: Jeg antar at trådstarter allerede er kjent med den norske måten å uttrykke vær på. Nedbør = Niederschlag; 32mm nedbør = ca. 32 cm ny snø. 20m/s vind = 72km/h. Beklager, jeg kan ikke være mer spesifikk med alternative forslag.

Jeg har sett på flybildene og det er skogen jeg er litt bekymret for. I påskeuken planlegger jeg å gå på ski fra Haukeliseter til Ljosland, som en sørover forlengelse av DNT MASSIV-turen som jeg allerede har kjørt flere ganger. Jeg tenkte å forlenge turen via Knaben til Rossevatn, så til fots til Eiken. Til denne turen skal jeg ta hybridski med kabelbinding, som er betydelig tyngre enn vanlig fjellski – så å bære dem på sekken i A-formasjon kan være plagsomt i skogen (og jeg skjønner at det er tvilsomt om det blir nok snø å gå på ski så langt sør i midten av april). Jeg kan ende opp med å måtte bryte turen på Ljosland.

Er det noen som kjenner til denne strekningen i Agder mellom Knaben og Rossevatn? Den blå linjen jeg har tegnet samsvarer nøyaktig med NPL-ruten på ut.no, men i følge kartet er det et parti på ca.2km uten sti mellom Vestvatnet og Homevatn.

Ikke få panikk!!! Jeg kommer til Norge neste måned, og jeg skal se om jeg kan ta med meg litt snø opp dit. Jeg tror vi kan klare to eller tre lastebillass. Mer seriøst har heller ikke vinteren vært god her. Det har enten vært for tørt eller for varmt – og stort sett begge deler. Hvis denne vinteren følges av en veldig varm sommer som i fjor, vil breene lide hardt – som om de ikke har lidd nok de siste årene.