Nils

Stig, kan berolige deg med at Marit stråler som en sol her på jobben som hun alltid pleier og er kjempefornøyd med turen. Hun syntes nok at returen ble litt i drøyeste laget, ja, men er alt i alt glad for at hun fikk oppleve Gjertvasstind på sitt beste. Det må legges til at hun har vært ute en vinterdag tidligere, og har masse fjellerfaring.

Ja, håper virkelig vi treffes på tur igjen en gang Roger! Er lenge siden juni-skituren vår nå... Takk for det! Dere hadde det ikke så aller verst dere heller kan jeg tenke meg, der dere ranglet rundt på Soleibotntinder, i motsatt ende av Hurrungane? Litt synd vi ikke kom tidligere ned så vi kunne ha tatt en liten prat på Turtagrø før avreise. He, he, nesten pussig det der. Akkurat som om skya lå og ventet på at Erik skulle komme slentrende opp lia fra Netosetra.

Nå begynner det å gå opp for meg hvilken stor opplevelse vi hadde på lørdag! Din flotte rapport og nydelige bilder har hjulpet på minnet Erik! Jeg har siden turen vært i ørska, og med en datter som driver og får tenner og sier fra om dette på nettene, så kommer det til å ta noen dager til før jeg husker det hele. Makan til utsikt som den fra Gjertvasstind mot resten av Hurrungane er det lenge siden jeg har hatt. Ikke rart vi gikk amokk der oppe når vi nærmest kunne ta på de råflotte Styggedalstindane og Storen. Noe av det tøffeste jeg har sett! Og som Morten er inne på, vi skulle nok ha kommet oss av gårde noe tidligere. Vandringen gjennom Styggedalen i nattemørket virker riktignok nå som en vond drøm, men det var den utvilsomt ikke. Så laaang som den korte dalen ble tilbake... Alt ble så mye lengre etter at det ble mørkt! Takk for en fantastisk tur Erik! Den var verdt slitet, ingen tvil om det

Ganske så mye mer vinterlig og rufsete forhold på dere Ragnar enn for en uke siden. Det blir straks mer krevende med snø og is. Skjønner godt savnet av stegjern. Uten de hadde ikke vi stått på Gjertvasstind på lørdag. Igjen helt herlig med nydelige bilder fra Austabotntindane! Får aldri nok av det!

Jøss, i Visdalen og på Spiterstulen var det ikke mye til farger ennå forrige helg. Der var det fortsatt mest sommerlig. Det kan det ikke sies om fjellet nå denne morgenen. Kameraet på Eidsburgarden viser at vinteren nærmer seg, med nysnø til litt ovenfor Bygdin: http://www.jvb.no/jvbcam.shtml

...og hørselvern! Når man har opplevd "småstein" med diameter på kanskje 50 cm rase utfor stup og hva slags leven det blir av det, kan man jo bare tenke seg rabaldret og støvet fra millioner av kubikkmeter dundre nedover.

Heldigvis har jeg sluppet alvorlige uhell i fjellet, men det nærmeste jeg har vært å seriøst skade meg var på stien i Svartdalen i lett regnvær. Vi tuslet nokså avslappet mot Gjendebu, da jeg tråkket feil på en stein og gikk rett i bakken med kneskålen først. Det var hakket før den sprakk, men den holdt! Kneet ble selvsagt ikke noe særlig godt resten av turen. Noen minutter senere er det kameraten min sin tur. Med henda i lomma går han rett ned med hodet først! Resultatet ble en liten flenge i panna som måtte sys. Det ble båtskyss fra Gjendebu til Gjendesheim og taxi derfra til legevakt i Vågåmo. Så stiene er farligst er min erfaring. Det blir lett til at man langer ut på transportetappene og på stiene, særlig på returen.

Ods, Kona kommenterte også det bildet med en gang (nr.2), og syntes det så noe makabert ut. Jeg la ikke merke til det før hun sa det... Kan berolige deg med at han har hodet der det skal være. Han ligger med hodet ned og vekk fra kameraet, og rett og slett slapper godt av i godværet! Det hakket kan nok ha sett verre ut enn det egentlig var ja. Vi tok bare en rask kikk ned, og ville først se etter en evt. bedre vei før vi prøvde. Og vi fant til slutt et sted hvor vi måtte klyve ned og gjøre et hopp. Det er ihvertfall flere muligheter der, for tilbake fant vi en liten kløft i fjellet vi klatret rett opp, og det var ikke det tydelige hakket like nedenfor midttoppen. Tom, Du skulle bare visst hvor mye jeg studerer værmeldinger på x antall nettsteder før en tur... Det gjelder å reise når det ser bombesikkert ut. For sist lørdag var det flere dager i forveien varslet kjempevær. Jeg opplever heldigvis at det oftest blir bedre enn varslet.

Noen bilder:

Det er blitt 11 år siden jeg og min bror var på det mest besøkte toppunktet på store Memurutind, vesttoppen, med sine 2364 moh. Siden dengang har jeg opparbeidet en større og større interesse for å gå hele toppeggen bort til østtoppen, som jo også er høyeste punkt. Og nå etter å ha lest Torgeirs turbeskrivelse fra tidligere i sommer, ble min lyst til å gå hele tinden fra vest til øst (og tilbake) ikke noe mindre akkurat. Så med det varslede godværet og ingen andre planer i siktet, ble lørdagen fort spikret. Hans Petter, som har vært med X antall ganger tidligere, var ikke vanskelig å be. Han fikk med seg to til, som forøvrig var meget ferske tindebestigere. Så da ble vi fire som gikk fra Spiterstulen litt over kl 7 på lørdag morgen. Vi gikk standardveien mot Veoskaret, og fulgte den brede ryggen forbi 2264 til vesttoppen på store Memurutind. Jeg var litt bekymret for at nedbøren som kom på fredag ikke hadde rukket å tørke opp til natten. Dette merket vi godt på vei opp mot Veoskaret, som lå i skyggesiden. Svært glatte steiner hele ura opp gjorde at vi hele tiden måtte vokte oss vel for hvor vi satte føttene. Derfor var det utrolig godt å komme opp på den brede og flate ryggen hvor en ser hele toppeggen på store Memurutind (1. bilde). Der oppe lå det en del rester av nysnø, som var fast å gå på. Og været …kunne ikke bli bedre! Etter nesten 1 times pause på vesttoppen, la vi igjen sekker og startet på det jeg gledet meg aller mest til! Eggen mot øst! Lett nedover i starten til en liten hammer. Denne rundet vi i sørsiden på skråsva som delvis var dekket av nysnø og smeltevann. Forsiktig tok vi oss forbi. Ikke bratt, men litt mer ekkelt med vann oppå. Tilbake på eggen igjen og opp på midttoppen (2365 moh??). Litt luftig og utsatt rett før midttoppen. Der oppe bestemte den ene seg for at nok fikk være nok. Han ville ikke lenger, og ventet på midtre til vi var tilbake. Vi tre andre skulle fortsette mot øst, men ble med en gang møtt av en meget bratt skrent som vi ikke hadde videre lyst til å klatre ned. Den bratte veggen fortsatte langt nedover sørsiden på store Memurutind. Vi tok oss noen meter ned mot sør og kom til et hakk, men likte heller ikke dette ved første øyekast. Derfor kløv vi videre nedover for å lete etter et bedre alternativ. Igjennom en liten tunnel (se bilde), og når vi var kommet ca 30 meter nedenfor midttoppen dukket en liten varde opp. Ved denne tok vi oss forsiktig ned mot øst igjen og kom opp på selve toppeggen ca 50 meter øst for midttoppen. Rett etterpå kom vi til en lysgrå, loddrett hammer, som jeg husker Torgeir også hadde bilde av i sin turrapport. Hadde det ikke vært mulig å ta seg rundt denne i sørsiden, ville det blitt bråstopp her (se bilde). Omgåelsen av hammeren var for øvrig nok en gang skråsva, med disse var heldigvis tørre. Etter denne hammeren fulgte vi stort sett eggen, men noen mindre omgåelser hvor det ble altfor utsatt. Plutselig dukket østtoppen opp, og i stekende sol nådde vi denne en drøy time (pluss pause på midttoppen) etter at vi forlot vesttoppen. Det hadde vært en STOR opplevelse å gå hele toppeggen i dette været! Vi storkoste oss på østtoppen (2366 moh). Tilbake til vesttoppen brukte vi noe kortere tid. Returen derfra la vi vestover og så ned ryggen mot V-1 (2280) til vi var på en liten topp litt før 2280 som Torgeir nylig målte til drøyt 15 meter i pf. Ikke fullt så spennende etter hva vi hadde vært igjennom tidligere på dagen, men noe mer eggvandring fikk vi da. Fra denne toppen (V-0) gikk vi ura nedover mot vest. Målet var kanten av Heillstugubreen. I ca 1900 meters høyde er det imidlertid en del brattere og veldig løst. Jeg hadde en gang gått opp her og husket at det var mulig om en tok det litt pent. Og ved å vente på hverandre kom vi forbi det bratteste punktet og kunne etterhvert dilte nedover i østkanten av Heillstugubreen. Mest på snø, men noen ganger benyttet vi også den møkkete og ruglete brekanten. Ute på breen kom også et par taulag med tilsammen ca 20 personer til syne vandrende nordover. Spiterstulen nådde vi etter 12 timer på tur. Det hadde vært en utrolig flott septemberdag, men lite høstfarger å se foreløpig. De kommer nok snart… BILDER kommer...

Det kan virke som at vi i fjor gikk vi ned der hvor disse mannfolkene dere traff gikk opp ods. Vi kikket ned den tydelige renna, men ovenfra virket det utrivelig å benytte den. Siden den ene i vårt følge ikke overhodet ville gå ned renna, gikk vi litt opp igjen og fant en rute ned til utspringet nordøst for Mjølkedalstind. Nokså greit å gå den veien, bortsett fra et kort parti med skråhylle dekket av litt småstein. Forøvrig en fin turrapport!

Vi får satse på at du ikke er sanndrømt Tom. Isåfall har du fått fram en side ved Morten jeg ikke har sett så mye til, heldigvis... Det var forøvrig en av de mer spennende og innholdsrike turene jeg har lest om.

Det blir jo mer strabasiøst å gå på toppene om det blir dårlig vær, og dårlig vær i september kommer fort i form av snøfall og kanskje tåke. Du må ihvertfall ha med deg kart og kompass, og kunne bruke det! Og selvsagt utstyr ellers til å takle all slags drittvær. Du må nesten se an været når du er på Glitterheim og hvordan det er meldt. Blåser det stiv kuling og det snør tett, ville jeg ha droppet tanken på topptur. Dårlig vær kan gjøre toppturene til et problem, ja, men husk at det finnes lettere grader av ruskevær også. Håper du får klaff med været og får en finfin tur Thomas!

Til Nautgardstinden trenger du hverken bre- eller klatreutstyr Thomas. Det er kun masse steinur, så sant nysnøen ikke ligger i høyden da. Det er stor mulighet for det nå utover. Nautgardstinden er en av de letteste 2000-meterne å bestige, og fra Glitterheim blir jo heller ikke høydeforskjellen så stor heller.

Den er alltid med nå overalt hvor det er fare for måker "gi"! Vi lærte!! Og Panda, Jeg synes bare det var et svært dårlig bytte for oss. Det var så godt brukt det vi fikk tilbake...

Måkene er ikke til å spøke med jarle. Vi har dårlig erfaring med disse bevingede tjuvraddene. Ikke min favorittfugl akkurat! Da kona mi og jeg var i Tromsø for et par år siden og hadde kjøpt en kjapp lunsj med bl.a noen skolebrød, fikk vi erfare at måker skal man passe seg for. Vi hadde satt oss ned på en benk og skulle innta skolebrødene, da en måke kom å rappa skolebrødet til kona rett ut av hendene hennes og fløy avgårde med det. Mens vi satt der og var lettere forfjamset, slapp like så godt en måke av litt last fra oven som traff ryggen til kona. Med møkk på ryggen og et skolebrød fattigere hadde vårt forhold til måker fått en kraftig knekk. Ikke at det var noen favorittfugl fra før heller...

Med 4 dager til rådighet åpner det seg nye muligheter Thomas! Da kan du fint få gjennomført turopplegget ditt. Dag 1 går du strekningen Gjendesheim - Glitterheim. Dag 2 pakker du en dagstursekk og går runden Glittertind-Glitterrundhøe-Ryggjehøe tilbake til teltet. Dag 3 kan du f.eks ta en "hviledag" og rusle mot Memurubu og slå opp teltet langs Russvatnet eller i nedre Russglopet. Så slipper du å gå opp igjen fra Memurubu for å gå over Besseggen på dag 4. På veien mot Memurubu kan du jo også stikke oppom en topp eller flere hvis du skulle føle for det og været er bra.

Dette har faktisk jeg også lagt merke til en del ganger Strider. På helt greie toppturer hvor man ikke passerer en snøflekk har jeg møtt folk drassende på isøks. Så tanken har slått meg også. Men nå kan jo folk få drasse på så mye de vil for min del. Eller så kan det faktisk hende at vedkommende har tenkt seg lenger eller skal gå en annen rute hvor isøks kan være kjekt å ha. Det siste spurte jeg aldri om... Selv kjøpte jeg isøksen min senest i fjor, men jeg er veldig restriktiv med å hekte den på sekken. Vekt er min fiende (selv om isøksen ikke veier rare greiene ). Jeg har gått i fjellet 12-13 år uten å savne den noe særlig. Kun et par ganger har bratte og harde fonner blitt passert hvor den med fordel kunne vært med. Og på Lodalskåpa i mai i år var den svært god å ha!

Helt nydelig og kult det siste bildet ditt Ole-Petter! Det viser eggklyving på sitt beste! Jeg kan ikke helt huske akkurat det punktet rett før toppvarden (nå er det snart 9 år siden jeg var der, så... ). Synes det ligner på eggen før man kommer opp mot snøfonna i nordflanken, eller er det virkelig fra den siste sadelen før toppunktet?

Vi klatret vesteggen på Rauddalseggi nå i juli. I klatrefører for Jotunheimen står det grad 3 i starten på eggen, men vi opplevde det som hakket verre, kanskje 4-. Med fjellsko og tung sekk var opptaket i starten der klatringen begynner krevende nok. Bilder og rapport fra denne turen ligger her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3386

Jeg krysset den breen uti september for noen år siden, og overgangen der var helt uten sprekker dengang. Se forøvrig en tidligere tråd hvor jeg la ut et litt dårlig bilde av breen over mot Semelholstind: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1575

Det skal være satt opp en kjetting på Besseggen-ruta nå iflg DNT: http://www.dntoslo.no/article.php?ar_id=5185&fo_id=21

Det skal være en rimelig grei omgåelse av eggen mellom fortoppen og V1 ned i sørsiden. Har ikke gått denne selv, men Vestmar gikk omgåelsen nå i august: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3432 Eggen mellom disse to toppene er meget luftig, men det er fint mulig å følge den på tørt føre uten sikringsutstyr dersom du liker deg på sånne steder. Du må nesten bort å kikke på den. En omgåelse er altså et greit alternativ. Mellom V1 og 2106 kan du regne 1 time pluss opphold på toppene. Videre bort til Tverrbytthornet har jeg ikke gått hele strekningen, men 1-2 timer? Vær obs på en hammer opp mot 2035 på Tverrbytthornet som er vrien å gå rett på. Den omgåes i sørsiden, hvor det er bratt enkelte steder. Greieste retur fra Tverrbytthornet til Leirvassbu er å gå nokså rett ned ura mot sør litt vest for toppen. Når du er midt i ura skrår du mer mot vest for å unngå den stupbratte knausen ovenfor Kyrkjeglupen. God tur!

Jo, men legge merke til de energiske stegene hans på bildet ovenfor, hvor han jobber seg mot toppen. Det er kraft i de frasparkene.

Stilig bilde mot bl.a Vengetind KarlE! Dette fjellet har alltid imponert meg de få gangene jeg har sett det fra bilveien, og er nesten like mektig og flott på bilder også. Må komme meg dit opp en gang... Og ligge på kanten av Trollveggen å titte ned er også sikkert en spennende opplevelse. Ser ihvertfall slik ut på bildene.