Nils

Studerte denne breen litt den 8. august i år, fra nordryggen på Visbretind, og tok et bilde av breen. Det er ikke spesielt oppsprukket brefall, men noen sprekker er jo store nok. Sprekkene befant seg i hovedsak på vestre delen av breen (rett nord for toppen av Visbretind), og i et område lenger opp og nærmere Semelholstindene. I midten oppover så det ut som breen trykkes mer sammen, og dermed lite sprekker. Se bilde:

Selvfølgelig har du rett med Stetinden, som hadde klart å lure seg med, og hvilken tur bildet var fra.

En til: Her ses en 2000-metertopp. Hvilken?

Auda, det ble sånt vær, med nesten verst tenkelige forhold for en Skagastølstravers. Jeg fikk jo meldingene fra deg Sondre og Morten om hva dere planla, og krysset fingrene for at varslet ble minst så bra som det var meldt. Men ble litt bekymret da jeg tittet på radarbilder på yr.no søndag kveld og så noen byger som dro inn mot Bergens-området. Disse hadde en kurs som var litt vel i retning Hurrungane. Håpte for deres skyld at de forduftet innen de nådde Hurrungane, men det gjorde de tydeligvis ikke. Ønsker dere bedre lykke neste år!

Og vedlagt, et bilde fra september 1996, for å sammenligne breens utvikling på 10 år... Øverst, mot toppen av store Ringstind, ser man at breen er sunket en del. Den tydelige kulen/buen på breen ut mot nordstupet der siste bratta starter mot toppen, er også noe mindre enn i 1996. Likeså, ser en forskjell på bretykkelsen der breen smalner av lenger ned. Berget på venstre side er mer fremme nå, og virker høyere. Ikke så overraskende for de fleste... Mengden "fersk" snø utgjør muligens en liten forskjell, siden mitt bilde er fra 6. september, mens "Busken" sitt er fra 4. august. Vinteren 1995/1996 var forøvrig meget snøfattig i Jotunheimen.

Får skynde meg da: Fjellet bak dere er østre Rauddalstind (2086)? Ser dere er på en T-merket sti, og det går jo en sånn en gjennom Semeldalsmunnen og over Rauddalsbandet...

Nei, tror ikke det jeg heller Håvard! Hehe, dette er jo klare fordeler for en som spretter rundt på tindene. Jeg mangler det meste der...

Ikke noe å beklage det, kjør på du Sondre!

Hehe, var litt annet vær du avsluttet i enn startet turen i. Men du fikk særs godt betalt for å starte før hanen gol, med soloppgang oppe på Hellstuguryggen. Ja, ungdommen nå til dags Sondre... Takker for en flott turrapport av en skikkelig kremtravers!

Håvard, er enig i at enkelte bilder på nettet lyver en del, enten det er gjort bevisst eller ikke. Men hvor sunt det er at friske traverser blir ”ufarliggjort”, kan vel diskuteres. Hvis svaret er at det er de ”tøffe” gutta som har fasiten, så kan dette fort bli sugd inn av de langt mer ”pysete” via internett, som gir seg ikast med en tur som jo bare var en ”walk in the park”. Er det egentlig noen som har vel fasiten på hvor vanskelig eller lett en gitt tur er? On topic: Finfin beskrivelse av en kongetravers Sondre! Er imponert over ditt tempo i fjellet om dagen (eller for noen dager siden blir det vel nå… ). Du har god grunn til å være stolt på bildet på søre Austanbotntind. Og interessant med deres rute opp mot søre, og detaljbildene med bl.a. ruteinntegning. Dere fikk visst samme været som oss over der for 3 år siden, men brukte omtrent halvparten av tida.

Og mens jeg holdt på med å skrive svaret, kom du med et relativt godt hint...

Oppe i tåka tipper jeg store Rauddalstind (2157) befinner seg. Du står på ryggen mellom Alvbreen og Kristenbreen, ved høyde 1813. Ikke vanlig med bilder fra den ryggen.

Da vi i 2000 gikk opp på Tverrådalskyrkja, gikk vi ruta inn Tverrådalen og langs østsiden av vann 1393 til vi nådde Austre Kollebreen. Der dro vi nokså rett opp mot skaret mellom hovedtoppen (2087) og sørtoppen (2034). Det ble brattere og brattere, og jeg mistenker flanken for å være ganske løs. Mistenker, fordi vi gikk der en kald septemberdag med nysnø på hele fjellet, og har hørt at det er løst opp den bratta. Selv om det meste var frosset fast, greide den ene i turfølget vårt å løsne en stein som han selv "nikket" videre. Et lite sår ble det vel ut av det... Men, jeg holder med Peder i at turen blir mye mer variert om du gjør det til en rundtur ved å gå langs austre Kollebreen den ene veien. Og, du trenger absolutt ikke å knote opp den bratta så tidlig. Går jo an å gå sør for søre før du tar opp mot toppene... For på returen rundet vi søre Tverrådalskyrkja (2034) i sørvest- og vestsiden, etter å ha vært bortom 2018. Der gikk vi delvis i ura, og delvis innpå breen nedover. Husker ingen problem ned der eller noe spesielt løs ur. Var som det ofte er i brelandskap. Her er forresten et bilde som er tatt ganske høyt opp i vestflanken, et sted under skaret vi siktet mot. Den ene i mitt turfølge ses til høyre, andremann er lenger ned til venstre (ses så vidt): https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=2097 Mer info om ruta du spør om Per Erik, her i denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3356

Det må nok være det ja. Der titter du nok mot det samme som oss her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4215

Kan bidra med en igjen jeg også. Hvilken topp er dette?

Din siste Sondre var litt verre, men er rimelig sikker på at det dreier seg om Memurutind Ø2 (2151), sett fra SØ.

Du får beskrevet det med de rette ord også "Atomsilda"! Turer i slikt vær er bedritent ja. Det behøver selvfølgelig ikke være skyfri himmel, men at skylaget holder seg over toppene er en stor fordel, og oppholdsvær er kjekt. Takker for en levende turrapport! Artig å lese om opplevelsene ved turene, krydre de med følelser og inntrykk, og det får du fram "Atomsilda". For å strø litt salt i såret, legger jeg ved et bilde fra da vi var på Falketind go'sommeren 1997:

Dere gikk der nesten 2 uker før oss altså... Jeg hadde min første tur i Jotunheimen på 2 år den 8. august, og gikk da opp på Visbretind via nordryggen, med retur over Langvasshø og tilbake til Leirvassbu. Kan absolutt anbefale runden dere gikk Sondre! Det gjør turen ennå mer spennende, og så får man en fin rundtur ut av det. Da jeg og brodern var på Visbretind i 1993, gikk vi den "vanlige" ruta over Langvasshø. Ser at noen går litt fortere i fjellet enn andre... Dere gikk i 6t 45min. Vi brukte 8t 45min, og droppet Kyrkja (pga noen kraftige ettermiddagsbyger).

Noen erfaringer med diverse turisthytter også i denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/7555-uhyggelige-turisthytter/ Der skrev jeg om en opplevelse på Memurubu sommeren 1996, som i likhet med deg Sondre, også dreide seg om spising: Vi gikk inn hovedinngangen og så et oppslag på veggen som sa at medbragt mat/niste kunne nytes inne i kantina. "Så fint" tenkte vi, og satte oss ned ved et bord utenfor resepsjonen. Jeg hadde noen ferdig smurte brødskiver, mens kameraten min hadde med pålegg og litt brød som ikke var oppdelt. Det skulle han ikke hatt... For mens han satt å skar av et par skiver kom et meget surt eksemplar av betjeningen bort å sa at det kunne han ikke gjøre! Hæ? Hva? Lettere forfjamset stotret han fram at det sto jo at det var lov med medbragt mat. Joda, det var lov, men ikke å dele opp brødskiver ved bordet. Da fikk han se å komme seg ut! Han skar opp skivene pent og ryddig over tallerkenen sin, og ikke smulet han noe særlig mer enn meg. At det var så klare grenser for hva som var medbragt niste ante vi ikke, men det vi reagerte mest på var måten hun sa ifra på. Å være så pottesur for noe som var relativt langt fra noen pøbelstreker er helt utrolig! Ellers har jeg bare positive erfaringer med Leirvassbu alle de årene jeg har gått i fjellet. Flere ganger har jeg måttet ringe for å si fra om at vi kommer litt vel sent, og spurt om det går bra, om det er noen i resepsjonen. "Ingen problem" var alltid svaret. "Her er folk i baren til kl 0200, og kommer du etter det setter vi bare nøkkelen i døra". Når det gjelder Spiterstulen, siterer jeg Tom fra en gammel tråd: Jeg ringte en gang og sa at jeg ikke kom avgårde før ganske sent fra Oslo, og fikk til svar at "det var mitt problem". Dette er bare en av flere totalt hårreisende episoder jeg har hatt med det stedet. Ligg heller i Lom eller på superkoselige Leirvassbu. Personlig har jeg aldri hatt noen spesielt negativ opplevelse med Spiterstulen, men har registrert at det er stedet som går igjen når det gjelder negativ erfaring med turisthytter. Ellers har jeg veldig gode erfaringer med Gjendebu, men da med det forrige vertskapet. Glitterheim, Turtagrø og Sognefjellshytta er jeg også veldig fornøyd med. Brukte Sognefjellshytta noen ganger en periode på 90-tallet, og kom alltid sent på kvelden opp dit. Men det var aldri noe problem, nøkkelen sto alltid i døra da vi kom utpå natta.

Se der ja! Første gang jeg ser noen andre utpå det overhenget. Så det er der fortsatt. Ser inntakt ut, selv den lille steinen som ligger oppå den større under føttene dine Sondre, ligger på plass fremdeles, 14 år senere. Det overhenget er forøvrig et av de kuleste jeg har kommet over i fjellet. Ser litt skrøpelig ut, der steinene ser ut til å være lagt på hverandre utover, horisontalt. Flott travers denne Bukkehols-berg-og-dalbanen. Er av de bedre turminnene fra 90-tallet dette! Vi var litt heldigere med kryssingen av Søre Illåe. Takket være ei noe tvilsom fonn kom vi over ganske langt nede, og kunne gå nokså direkte opp mot Svarttinden.

Er her jeg Sondre... Bildet ditt viser Tverrbotntind V1 (2113).

Hehe, den eggen nord for Søre Surtningssue sitter godt i minnet fremdeles. Gikk over der i 1997, og hadde da kun lest noe om at det skulle være luftig og utsatt over der, men ikke sett bilder. Så noe spente var vi da vi nådde eggen. Og husker ennå at jeg tenkte "fy flate", og sa vel noe lignende til turkameraten min også... Steinblokka som gjør det litt kronglete, står der ennå ja. Jeg syntes den virket noe utrygg, men den står vel mer fast enn det virker som. Legger ved et bilde som er likt Atomsilda sitt "fjellforum000-5-5.jpg", men med mitt turfølge sittende på denne steinblokka:

Ja, har krysset den breen/fonna. Dette er mer en fonn, og faren for bresprekker skal ikke være stor der. Vi krysset opp denne etter søre og midtre Langedalstind i juli 2000, og på våt sommersnø var det helt greit å gå opp den uten hverken stegjern eller isøks. Vi skrådde oppover, og havnet litt til venstre for bunnen av skaret mellom Langedalstind og Mesmogtind. Se vedlagte bilde. Husker det øverst på breen var nokså bratt, og at jeg tenkte det var godt snøen var så løs. Har lest om flere som har krysset denne fonna/breen, og ikke hørt om problemer. Gjengen fra tinderangling.no har denne turrapporten, hvor de også går på denne breen: http://www.tinderangling.no/Tur/tur070904.php På dette bildet går de på breen, og du ser litt hvordan det ser ut i nedre del av breen, om hvordan det kan være å runde breen i nedre kant: http://www.tinderangling.no/Album/album070904/images/0709%2C3%2C4%2C5%2C6%2C8%20147.jpg

Var noen tonn som dundret i steinrøysa under der ja! Ser at raset gikk i den stupbratte nordveggen på Bruri (2001 moh).

Masse gratulasjoner Øyvind!! Solid prestasjon! Det har vært en glede å følge deg fra godstolen, på dine raid hvor du har "fløyet" over tindene. Synes ikke det er lenge siden vi vekslet disse ordene (øverste innlegg på side 2): https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=75309&highlight=offentlighet+blitt+m%E5let+mitt#75309 Nå er du jaggu, 2 år senere, i mål. For 2 år siden var jeg litt engstelig for at jeg hadde satt griller i hodet på deg med kommentaren om at du kan bli en av få som tar alle 2k'ene usikret. Jeg skal også spare min preken, og heller nevne at du minner meg om han som kom joggende opp mot toppen av Falketind da vi sto der oppe i august 1997. En kar i 40-50-årene, som fløy opp steinura fortere enn vi hadde klart å skli ned på snø. Han sa han holdt på med 2. runde av toppene over 2000 meter, og at alle var besteget usikret, og stort sett alene. Det var vel ikke tilfeldigvis din far, f.eks.? For det må være noe medfødt over deg... Styggedalstinden, og synet derfra, ER mektig ja! Blant det råeste vi har i Norge. Følelsene du beskriver rundt det å se den siste toppen i samlinga så nærme, og vite at snart ble målstreken passert, kjenner jeg veldig godt igjen. Det mest spesielle syntes jeg var de siste metrene FØR den siste toppvarden. Som du også sier, etterpå når det er gjort, står man der og tenker, javel - hva nå? Tja, gå ned igjen kanskje... Men, en god følelse er det nå allikevel! Takker for en flott turrapport fra denne kongeturen! En verdig avslutning, helt klart, og en travers mange samlere og tinderanglere ser på som selve eksamensturen, eller slik som "Atomsilda" beskriver lenger opp. Tror noen kjenner seg igjen der... Lykke til videre i fjellet Øyvind!