oyvindh

(Skriver eget innlegg på dette da det ikke er relatert til mitt forrige). Jeg synes dette er en tulletråd. Hvorfor synes jeg det? Av samme grunn som at jeg synes ambulansetjenesten har fått alt for mye negativ spalteplass etter "rasismesaken" i 2007 og saken hvor en eldre kvinne døde i januar i år, kanskje på grunn av for sen behandling. Disse to hendelsene er alvorlige, men av 500.000 oppdrag i året skal det litt til at noen ikke går slik de burde. Pressen fyller sin rolle når de påpeker systemsvakheter, ikke når de lager ti forsider av en enslig feilhendelse blant hundretusener av hendelser som gikk bra. Denne tråden er av samme type. Jeg liker fjellforum fordi debattene er på et nivå som gjør det hyggelig å lese og delta her. Jeg liker ikke debattsidene på VG, Dagbladet e.l. fordi de er like fulle av tøys som avisene selv. Denne type tråder kan jeg derfor spare meg på fjellforum. For ordens skyld -- jeg har ingenting med hverken ambulansetjenesten eller Oslo sportslager å gjøre.

Min erfaring når det gjelder kundebehandling er at du kommer best ut av det dersom du snakker med en av butikkens faste heltidsansatte. De kjenner både lovverk og egne rutiner, kan produktene, samt at de er bevisste på hvordan de kan gjøre kunden fornøyd på en måte som butikken selv er tjent med. Et eksempel: Jeg handlet en fiskestang på XXL for noen år siden. På første(!) kast knakk stanga. Det var åpenbart en produksjonsfeil eller fraktskade, så jeg tok den med tilbake. Jeg var uheldig og traff en uerfaren deltidsansatt som med skepsis i blikket tok stanga og skulle sende den inn for vurdering, og jeg fikk en kvittering på det. En uke etterpå gikk jeg tilbake (på dagtid, det var lurt) og møtte en voksen mann som tydeligvis jobbet der fulltid. Han rista på hodet og sa at her var ikke rutinene deres fulgt. Han var også helt klar på at dette var en åpenbar produksjonsfeil. Han ville gi meg ei ny stang, men dessverre hadde de ingen på lager av typen jeg hadde kjøpt. Han tilbydde meg da ei stang som var dobbelt så dyr, til innkjøpspris. Dette betydde at jeg la i noen kroner i mellomlegg fra fullprisen på den billige stanga til innkjøpsprisen på den dyre. Dette gjorde meg naturligvis kjempefornøyd. XXL tapte lite på det, sparte administrasjon med reklamasjonssaken og fikk god reklame. I ettertid har XXL fått egen reklamasjonsskranke, og det tror jeg er lurt, så får man mer profesjonell behandling. Når det gjelder Oslo sportslager konkret, så har jeg inntrykk av at det stort sett er faste folk der. Iallefall i friluftsavdelingen, hvor jeg stort sett handler. Min erfaring med retur, både av defekter og type "passa ikke", har vært svært god. Oppfatter dem som veldig pragmatiske.

De Dunlop-støvlene er populære i fiskeflåten. Det er fordi: - De er naturligvis vanntette, og på dekk flyter det ofte i vann - De er utrolig sklisikre, selv når du får oljeprodukter og lever på dekk - De har vernetå (på en båt er det mange tunge ting og ofte høyt tempo) - De er varme Hvorvidt disse egenskapene har så mye å si for friluftsfolk kan en vel spørre seg, men støvlene er gode de

Jeg ville gått for den størrelsen du syntes passet når du prøvde den. Som et apropo: Jeg har kort rygg og kjøpte samme sekk i medium og byttet den til small etter å ha prøvd den en del hjemme. Ikke noe problem å bytte den dersom du finner ut at medium er for liten: http://www.oslosportslager.no/angrefrist-og-retur.aspx

Hehe, venta på den

Du sier at 80 tusen på 4 måneder var knapt. Dette synes jeg hørtes mye ut, med mindre du kjøpte mye og dyrt utstyr og/eller inkluderer løpende kostnader knyttet til livet i sivilisasjonen (lån og slikt). Hadde vært interessant å sett regnskapet ditt, om ikke annet så i en grov form som viser hva som var kostnadsdriverne.

Jeg synes dette godt kan nyanseres: Hvor mange gjennom verdenshistorien har hatt tilgang på stive fjellstøvler? Er vel stort sett bare moderne vestlige fjellturister, og også av disse er det mange som bruker joggesko eller gummistøvler. Det fungerer, selv om det ikke er optimalt. Jeg har brukt joggesko på tur jeg. Det største problemet med dette var at jeg kommer fra trøndelag og der er det noe som heter myr. Jeg er ikke i tvil om at 30 mil med joggesko vil fungere, selv om fjellsko er bedre.

Heisann, var i det humoristiske hjørnet med mitt første svar Mye bra i Skjækerfjella, men det er vitterlig mer enn to timer med bil fra Trondheim, iallefall hvis man skal kjøre helt inn til Vera. Et bra område er marka og fjellområdene sør for Selbusjøen (se f.eks kart på http://www.gislink.no) Her er noen inngangsporter: - Brøttem i Klæbu (Brungmarka): flott å ta med sykkel på stort nettverk av tømmerveier stengt for biltrafikk, men fullt mulig å nå fine fiskevann også til fots på dagstur (Blæstertjørnin, Sikatjønna, Turtjønna eller min personlige favoritt Dånnøyvatnet). Med sykkel eller flere dager til rådighet finnes det flere muligheter. - Kjør til Samsjøen og prøv deg på den nederste av Lakstjønnin. - Kjør til Selbu og opp forbi Sørungen. Gå til Fjellvatna og prøv deg der.

Ja

Ser du har vært til legen og fått en diagnose, men uavhengig av dette kan det være greit å vite at svært mange volleyballutøvere sliter med jumper's knee. Se http://www.legehandboka.no/asp/document.asp?id=2728 Edit: æsj, må ha spesiell tilgang for å nå lenka der, får se om jeg kan finne en annen referanse.

En annen ting når det gjelder å bli kvitt vann før nedpakking er at stoffet i ytterteltet er svært vannavstøtende, slik at det er lett å riste av det aller verste før teltet stappes i pakkposen.

For å ta det formelle så gjelder forbudet på eller like ved skogsbunn. Fjæresteinene burde dermed åpenbart være tillat forutsatt at forholdene ellers tillater det, og så kan man sikkert diskutere alle mulige andre situasjoner. I praksis handler dette om sunn fornuft. Du skal føle deg trygg på at bålet ikke kan starte en brann. Er du i tvil så la vær. Som hovedregel bør du etterstrebe å tenne bål i vannkanten og ellers følge de rådene som blir gitt av andre her.

Crocs-kopi er tingen. Blir de for luftige fikser gaffatape den biffen.

*gjesp* Du burde skaffe deg jobb i Expressen, der vet de å sette pris på sensasjoner kokt på spiker...

Av og til kan man humre litt over hva andre har glemt igjen. Fant midtstanga til en lavvo pent innpakket i futeralet sitt ute på ei myr en gang. Vi får håpe neste leirplass ikke lå over tregrensa