OJM

We will go Leirvassbu - Storebjørn crossing Bjørnebrean on Saturday. I can give you a brief status report on the conditions there when we get back. ******* OJM

Her blir det litt omtrentlig, men jeg bruker å velge kniv ut i fra hvilken ”type tur” jeg ser for meg at det blir (behov for kniv er litt forskjellig mellom en kort fisketur, langtur i høyfjellet og kosetur med ungene) og i hvilke terreng turen går i (snaufjell, skog, isbre, langs med tregrensa osv.). Vi kan sette opp mange kriterier for valget av kniv og selv med de samme kriteriene vil vi velge forskjellig. Sikkert derfor enkelte har flere kniver enn hva de har plass til på beltet:) Samekniven er kjekk til sitt bruk og mange liker den. Den tåler rimelig bra med juling og du får med riktig teknikk god kraft til å hugge med. De kommer i mange lengder og litt forskjellig utførelser, men selv har jeg valgt Strømmen sin 7” med fingervern da den lar seg ta ut og sette ned i sliren med en hånd. Det lønner seg å tørke av den før du legger den bort (samme for Esse 6) for den kan lett få litt rust. Esse 6 (min er da fra før de byttet navn fra RAT Cutlery) er en flott kniv som for å bli enda bedre trenger litt tilpassning. Sytnes eggen på min var litt i butteste laget, men det er litt smak og behag. Tar ikke lang tid å fikse det. Plastslira som er med er jeg ikke fornøyd med, den blir sittende veldig høyt på hofta. Utrolig vanskelig å få kniven opp av og ned i slira når du har jakke på. Løsningen ble å feste den vannrett på slik at den ligger langs med beltet (ikke henger i beltet og ned på hofta/ låret på tradisjonelt vis) eller ha den i lomma på sekken evt festet utenpå på sekken. Vet det finnes å få kjøpt et ”kit” for å få festet denne sliren på en annen måte, men en mer tradisjonell slire i skinn…… Den tåler juling så det holder og er fenomenal leirkniv. Top secret selger vel denne og noen andre kniver av samme merke i Norge. Helle er alltid en slager (mulig at jeg er miljøpåvirket av å bo i sogn) og min ”Helle Triumf” (usikker på navnet, men det er en utgått modell) har overlevd lenge. Fenomenal spikke og arbeidskniv. Får gjort det meste du kan forvente å få gjort med en kniv. På høyfjellet er den en sikker vinner. Da jeg anser at behovet for en storkniv der er mindre. Runegutt123 sitt råd om å ”finn en kniv som passer i handa” er verd å lytte til. Viss den ikke ligger godt i handa når du bruker den så vil den sannsynlig ikke bli så mye brukt. Den ideelle kniven som duger til alt vil vi aldri finne eller bli enig om, og det er nok derfor at flere av oss har flere kniver enn bare en.

Hvis du bor i Trondheim er det mange muligheter: XXL og Stormberg på Lade. Magasinet oppe ved City syd/ Tiller og Armybutikken i Fjordgata. Et av de stedene skulle det gå an å skaffe en turbukse som ikke koster alt for mye.

Helsport Munin er en flott sak. Har ikke hatt den veldig lenge (2 måneder)så jeg kan ikke si noe om hvor mye slitasje den tåler, men så langt veldig fornøyd. Går greit å pakke den med 12 kg, men over det blir den kanskje litt pinglete. + Heving av topplokket + Stort glidelås på lommen som er på topplokket (går vel ¾ rundt) +Frontlomma har også stor åpning med glidelås. + Komprimeres greit + Lett (alt er relativt) - Litt korte reguleringsreimer på bæresystemet - Pinglete feste på hoftebeltet (der virker, men ….) - Lokket kunne vær større slik at det dekket åpningen bedre. Løsningen for drikkesystem har jeg ikke prøvd. Festemuligheten er ok og ”sidelommene er dype og toppen av dem er elastisk (strikkstoff) som gjør at ting ikke detter så lett ut. Min sekk er i svart og jeg håper jeg er like fornød med sekken om et år som jeg er i dag. Betalte vel i overkant av 850.- nok for den.

Kjøttdeig og kyllingkjøtt som skal være med på tur steker jeg før turen for å bli kvitt alt vannet (ekstra vekt) som er i den type mat og for å forenkle matlagingen på tur (kortere tilbredningstid og mindre bruk av drivstoff). Slipper å steke det, bare et kjapt oppkok. Du mister på denne måten en del av smaken (kraften) fra kjøttet, men det er forbausende hvor mye lettere kjøttdeig og kylling blir etter steking. I kjøttdeigen er det en del fett som du også vil miste. Hvis inntakt av fett ses på som en del av energiinntaket på turen ville jeg tatt med en ekstra klatt smør (ikke margarin) for å steke det i. Hvis du paker den ferdig stekte kjøttet i flate blokker før turen så blir det lettere å lage mat av det når det er frosset også. På sommeren kan du få noen ekstra dager med holdbarhet på kjøttet hvis du steker det helt tørt på svak varme. Uansett: Ikke ta med hele frosne kjøttstykker/ biter. Tar utrolig lang tid å steike et speika kyllingbryst, spesielt på en Nova. Men har du litt vann i gryta (dekker så vidt bunnen) og smelter i en klatt med smør så er mye gjort med de ferdigstekte bitene. Biffene ville jeg marinert, fryst ned før turen og latt dem tine på kroppen den dagen de skal stekes, hadde gjemt dem til en høydare på turen. Kan også anbefale den skikkelig mørke (koke)sjokoladen med "peanutbutter" på. Sikkringskost!

Ville vurdert å steke en del av kjøttet på forhånd. Spare litt drivstoff og vekt på maten. I alle fall dele opp kjøttet i ferdige biter slik at du slipper å tine en hel fille, tar uforholdsmessig tid. Indrefileten hadde jeg marinert og fryst ned hjemme. Noe tørket frukt er alltid kjekt på tur.

Hvis det er noen som kan finne feil, ødelegge utstyr og foreslå forbedringer så er det her innen du finner mange av oss. Og alle er vi på jakt etter det optimale utstyret til tur/ friluftsbruk. Det er en slagt evig søken etter nirvana. Finnes nok mange som setter veldig høye krav til sømmer og glidelåser for det er så fryktelig irriterende når det ryker. Glidelåsen revner aldri på et gunstig tidspunkt! Stormberg har sin nisje og sin plass i markedet, ingen tvil om det.

Se her: "Rudolfstroppen" http://www.knivmaker.net/om__rudolfstoppen_.html

hei. Det må nå først komme mer snø. Slik det er i dag så er det ikke flust med snø til festivalen. Heldigvis noen uker igjen. På tide å danse snødansen i Sogn.

Du trenger tre tynne, lange og smidige rajer, ytterduken til teltet eller en presenning, håndballstore steiner som varmes i et bål, gryte med vann, og en kopp til øse, samt en elv eller vann å avkjøle dere i mellom øktene i badstua. Lag en enkel lavvu, varm steinene i bålet og legg dem inn i "badstuen", hell litt vann på dem og du er i mål. Noe å sitte på i "badstua" er også kjekt å ha. PS! Kan fort bli veldig varmt!

Det skal bli artig å se hvor mange vi får og hva vi får. Hvis vi får noe da..........

Se på xxl.no og turmaten der. Ser ut til at Storfegryta er nede i 18,- kr i dag.

Hei. Det er to bilder her av 5-duker og 7-duker. http://www.rekruttbatteriet.com/archives/626

På lang tur så er de første dagene problematisk, vanskelig å tilpasse seg den endrete aktiviteten, men to dager med tilvenning pleier å holde. Noen bruker å ha et lite lager med insulin i kroppen som plutselig slår til ved fysisk aktivitet. Matinntaket er på lengre turer strengt regulert da jeg ikke har lyst til å dra med meg mer mat enn nødvendig. Faste måltider og samme mengde. Baker brødet selv så har jeg litt mer kontroll og får det mer kompakt og kan smyge inn litt sirup og nøtter i det. Real turmat fungerer bra, litt brød til gjør det optimalt. Blodsukker funker fin å måle ved frokost, middag og kvelds. Synes det er et poeng å ikke overdrive. Ulike insulintyper vil gi ulike utslag, så her må en fine ut hva som fungere best. Insulin oppbevares i innerlomma på jakke om sommeren og så tett inn til kroppen som mulig om vinteren. Om natta så ligger det i soveposen. Blodsukkermålingsutstyr ligger i sekken. Er det flere som går sammen er det en selvfølge å la de andre på en liten dose insulin og en spiss eller to. Om du velger å ta med glukagon så legg det et sted hvor det er lett og finne og som alle i gruppa vet om. Ekstra søtsaker er jo et ”nødvendig onde” og her er nonstop (de smelter ikke/ lager ikke kliss) seigmenn samt sukkerbiter det foretrukne. De to første fungerer som kos og småjusteringer. Sukkerbiter laget av brunt sukker er å foretrekke, de er hardere og tåler derfor mye tøffere behandling. Bruker å ha dem i en flat, vanntett tupervare boks i lokken på sekken. De tåler også å ligge i en vanlig plastpose uten å smuldre opp. Hvis turen slutter der den startet er det lurt å ha et lite depo med godis der.