Gå til innhold
  • Bli medlem

børt-erik

Aktiv medlem
  • Innlegg

    112
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av børt-erik

  1. Reinskinn er fint, men de er ofte litt stive. Dessuten er reinskinn såpass store (breie) at de ikke passer ned i pulken og må skjære stil Hva med lammeskinn/saueskinn? De er ofte på tilbud hos interiør- eller barneutstyrsbutikker. Det blir lite fukt i en pulk - og ikke noe problem med lam- eller saueskinn. Men kanskje er lammeskinn såpass korte at du må ha to - et i ryggen og et i bunn av pulken. Da vi var i pulkalderen brukte vi et langt skinn (sydd sammen av flere dyr) av villsau. Turer på ski med junior i pulk er fabelaktig. Å sitte på enden av pulken å drikke kaffe og høre jevn pusting fra innsiden er topp. Du må selvfølgelig passe på med temeperatur og være, men min erfaring var at junior tålte å være ute i rimelig grisete vær i fjellpulken (forutsatt at du har fjellduk med for bleieskift o.i.)
  2. Har du fått prøvd sekken? Rypejakt med lett overnattingsutstyr er ideel jaktform. Men det krever en sekk som er både god å bære og grei å skyte med Bergans Helium funker, men jeg er også interessert i andre alternativer.
  3. Jeg er nysgjerrig på høre dine erfaringer med denne sekken. Blant annet lurer jeg på om skulderreimene er smale - slik at sekken kan brukes til som jaktsekk - for skyting med hagle.
  4. Takk for forslag. Forsøk 1. Kjørte primusen på full fres i ca 15 min og forsøkte så og løsne mutteren. Resultat. Mutteren blir nokså lite oppvarmet siden den er plassert under brenneren. Bolten er derimot i samme stykke som brennerhodet - og ble nok mer oppvarmet. Resultat - mutteren sitter like fast. Forsøk 2: Satte nova'en oppå en Coleman 442 på full guffe. Mutteren ble skikkelig varm, men det ble selvfølgelig bolten og brennerhodet også. ' Resultat. Plast(?)foringen som sitter i overgangen mellom drivstoffslange og brenner smeltet og slangen løsnet fra brenneren . Mutteren sitter like fast . Etter gjentatte forsøk begynner sporet (som er tilpasset multiverktøyet) i mutteren å bli nokså slitt. "Verktøy på boks" som smøre- og inntrengningsmiddel er også forsøkt - både før, under og etter oppvarming. Status nå er altså: 1. mutteren sitter minst like fast 2. trenger ny divstoffslange, hvor får jeg tak i det? Slangen er festet til brenneren med mutter, gjenger - og er lett å skifte. Pakningen som har løsnet er mellom slangen og festemutteren.
  5. Hvordan løsne mutteren som holder brenneren fast til ramme bein på Optimus Nova? Jeg har en Optimus Nova som er velbrukt over flere år. Nå har jeg kjøpt adapter for å bruke brenneren i Trangia stormkjøkken. For å montere brenneren i adapteret må jeg løsne selve brenneren fra kjelestøtte/bein. Disse er festet med en mutter (rund mutter med spor for multiverktøyet som følger med primusen) som er skrudd på en gjenget bolt i bunn av brenneren. Både mutter og bolt er av messing(?). Problemet er at mutteren sitter fast, slik at den ikke løsner, selv om jeg tar rimelig hardt i. Jeg er redd for at hvis jeg tar hardere i vil jeg knekke multiverktøyet eller ødelegge sporet i mutteren. Noen som har gode triks for å løsne fastsittende mutter på primus?
  6. Du er tilgitt Men du bidro jo ikke akkurat til å gjøre tråden mer informativ eller hjalp meg å få svar på spørsmålene mine: Er Wayback (eller tilsvarende ski) bedre for en nybegynner? Vil jeg føle meg tryggere/ kjøre bedre på vanskelig føre med Hardside (eller tilsvarende ski)? Hvor stor ulempe oppover det er med tyngre ski er det kanskje vanskelig å svare på. Her er kanskje kondisen min (den er dessverre ikke det den engang var ) avgjørende. Men har noen tanker om tungt vs lett utstyr, så er jeg interessert i det også.
  7. Takker for innspill. Fremdeles er jeg i tvil - er Hardside eller tilsvarende brei ski tungkjørt for en nybegynner? Og er Wayback eller tilsvarende smalere ski lettere å kjøre for en nybegynner? Er Wayback mer ustabil eller mer krevende på dårlig/ hardt og isete/skavlete føre? Og hvilken lengde?
  8. Jeg planlegger overgang fra telemark til randonee. Telemarksski og -sko har støvet ned og jeg har innsett at jeg hverken har tid, talent eller kropp til å oppøve et anstendig ferdighetsnivå. Kan randonee være løsningen? Men hva slags utstyr skal jeg kjøpe? Formålet vil være toppturer av ulik lengde, men forhåpentligvis nok så mange korte turer/ettermiddagsturer. Jeg er nok neppe den som kjører de bratteste rennene eller hengene - eller den som kjører aller fortest ned. Erfaring tilsier at det er få dager med puddrføre og mange dager med is, skavler og gjennomslagsføre. Ski som takler vrient føre er viktig. Jeg regner med å bruke samme utstyret i alpinbakken med ungene - men egenskaper til topptur er prioritert. Høyde 181, vekt 80 kg. Erfaring med alpinski - liten. Så hvilke ski bør jeg velge? Noen kompiser som nok er en god del hissigere på ski enn meg har anbefalt meg K2 Hardside http://k2skis.com/skis/adventure/hardside http://www.oslosportslager.no/produkt/hardside-allmountainfreerideski-pakkepriser-1011-24811.aspx Skiene får skryt for å være allsidige med bra egenskaper på både pudder og hardt føre. Vekta er ikke avskrekkende (1930 pr ski). Men er dette ski som krever aggressivitet og rutine? Og hvor mye ekstra er det å slepe disse skiene opp? Hvor mye utgjør vekt og breiere feller i ulempe på oppoverturen? Men jeg lurer på om jeg bør se etter noe lettere og smalere som feks K2 Wayback http://k2skis.com/skis/adventure/wayback http://www.oslosportslager.no/produkt/wayback-toppturski-1112-27173.aspx Er dette ski som er lettere å kjøre? Gir de mindre glede nedover? Hvor mye lettere er de å få med seg opp? Hvor lange ski bør jeg velge? Sko skal prøves i butikk først, men jeg ser for meg noe i retning av Scarpa Maestrale, Dynafit Zzeus eller Zzero 4? Bindinger blir Dynafit -men hvilken dynafitbinding? Og med stoppere eller reim? Fyr løs -jeg regner med det er mye ekspertise blant dere
  9. Hva med Aclima sitt syntetiske nettingundertøy? Etter at jeg kjøpte dette for noen år siden har jeg sjelden behov for å skifte til tørt undertøy ved pauser, når jeg er framme osv. Nettingen varmer så pass at det går greit med bare netting under skall jakke/bukse ved høy aktivitet. Det er selvfølgelig en fordel å bruke skallplagg som ventilerer godt - bomull eller GT eller andre membran med mye luftemuligheter. Aclimas syntet netting tørker utrolig fort - og det skal mye til å svette så mye at den ikke tørker etterhvert. Etter vaskemaskin er det bare å riste den, så er den tørr. Ullnettingen er også bra -men holder mye mer på fuktighet - sånn at du nok kan føle deg på svett og fuktig. Lukta derimot.... Dette lukter bæsj og tiss etter bare noen timer på kroppen.
  10. Er det alt? Tillatelse fra grunneier- og ingen flere? Hverken kommune eller bygnings/miljøvernmyndigheter? Har hørt om at Statsskog Troms hadde en runde for noen år siden hvor de reiv ned/brente ulovlig oppsatte byggverk - men disse manglet nok grunneiers tillatelse. Et tips ang bygging - sett gammen på en liten bakketopp/ rygg. Står gammen i en senkning, blir det lett fuktig - særlig under snøsmelting og ved kraftig regn. Dessuten lettere å få god trekk ved plassering høyt i terrenget.
  11. Du blir helt sikkert fornøyd uansett hvilket kaliber du velger. Kortversjonen er vel at .308 beholder hastigehet ved kapping av løp - aktuelt hvis du skal montere lyddemper, og at 30-06 er litt kraftigere og raskere. Så kommer det jo en rekke andre hensyn knyttet til lang vs kort kasse, estetikk, tilgang til ammunisjon i Kuala Lumpur osv Kammeret.no er det største og meste aktive diskusjonsforumet for jakt og våpen. Her finner du sikkert tråder hvor spørsmålet er diskutert til minste detalj - og poster du spørsmålet ditt der, får du sikkert respons. Lykke til med våpenkjøp og jakt!
  12. Vi brukte elvebåtsenteret ved Saraelv i fjor www.elvebaat.no/ De kjørte oss inn med elvebåt, og vi leide kanoer hos dem. Flott tur. Det er neppe mulig å bli kjørt lengre enn til Nedrefoss, og kanskje ikke helt dit heller - avhengig av vannføring. Jeg tipper elvebåtsenteret kan hjelpe deg med innformasjon om vannføring og alternative transportmåter.
  13. Linser? Røde linser har kort koketid. Kokt sammen med buljongterning og evt løk, grønnsaker, krydder er dette snadder.
  14. Puh! Godt å vite. Men veltet gassbrenner gir mye og ukontrollerte flammer.
  15. Jeg oppfatter gass som rimelig trygt, og bruker ofte en Jetboil sommerstid. Selv om denne er lett å bruke og funker godt, kan jeg forestille meg følgende skrekkscenario: Jetboilen fylles med for mye vann. Når vannet koker, koker det over. I det du skal skru av gassen får du kokt vann på fingrene, fomler og velter Jetboilen. En Jetboil som ligger på siden brenner ikke pent og pyntelig, men med store flammer. Flammene fra Jetboilen - eller flammer den antenner i gress, lyng osv - får gassboksen til å eksplo-faen meg-dere. Det bør ikke være vanskelig å tenke seg andre scenarioer med gassbrennere (med brenner montert over boksen) som velter. Særlig Jetboil har liten flate, høyt balansepunkt og er ustabil. Men hittil har det gått bra (med unntak av kokt vann på fingrene med overfylt jetboil ) - og det regner jeg med det gjør i framtida også I telt bruker ofte Nova med tennvæske , og forvarmer med tennvæske. En stor fordel med tennvæske er at den brenner med lave og kontrollerte flammer.
  16. Fant et interessant program som skal gjøre det mulig å lage gps-kart av kart som er tilgjengelig online: Mobile Atals Creator http://mobac.dnsalias.org/ .Tilsvarende funksjon finnes hos Garmin: Garmin Custom Maps http://www.garmin.com/garmin/cms/site/us/onthetrail/custommaps Det går greit å lage kartfilene som .kmz filer, men når jeg skal laste dem ned på min GarminMap60csx, så sier Mapsource at filformatet ikke er støttet. Noen som kan hjelpe?
  17. Stormbergvottten er topp. Like god som Norrøna og mye bedre enn Hestra. Flisvotten som følger med trenger du ikke. Strikket eller tovet ull innerst!
  18. @toresc Ser du foreslår Phoebus brennerskall som stillebrennertopp for nova lengre opp i tråden. Funker dette med parafin / tennvæske? Hvor får man tak i slike?
  19. Tromsø er mulighetenes verden. Turmulighetene er utallige - enten du vil flatt eller bratt, langt eller kort. Bussen til Snarby er et godt utgangspunkt. Den går på søndags morgen i (en kort del av) skisesongen, og som rutebuss på hverdager. Troms turlag har et godt hyttenett i dette området. Andre gode utgangspunkter er Tromdsalen og Tønsvika. Tromsdalstind er en av flere kassikere for topptur i området. Tromsdalstind funker fint på fjellski og er relativt skredsikker (normal vinterrute). Ellers er jo Kjølen (på Kvaløya - den store haugen med kule på toppen) innafor rekkevidde. Kvaløya ha også mange andre muligheter. Indre Troms er storslagent og med godt hyttenett (Troms Turlag) og god plass utenom hyttenettet også. Adkomst er lettest med egen bil. Rostadalen (veienden), Dividalen (Frihetsli) og Signaldalen (Rognli) er gode utgangspunkt for turer fra 1 til uendelig antall overnatinger. God kilder til informasjon kan være Troms Turlags bok På tur i Troms 85 klassiske turer i Tromsø-området Toppturer i Troms Bokhandler og bibliotek har nok disse. Ellers finnes det mye interessant på nettet Bratt i Troms http://lyngen.name/ Bratt og vått i Troms http://turliv.no/ Litt av hvert i Troms http://www.ryggsekk.net/ Troms Turlag http://www.turistforeningen.no/troms/ Har du konkrete spørsmål får du helt sikkert svar her.
  20. Livet mitt ble bedre da jeg fikk Aclima syntetisk nettingtrøye. Jeg fryser mye sjeldnere enn før - og regulerer temperatur mer fleksibelt. I kaldt vær eller moderat aktivitet bruker jeg nettingtrøya+pluss ulltrøye under goretex. I mildere vær/høyere aktivitet bruker jeg bare nettingen under goretex. Nettingtrøya isolerer bra og tørker svært raskt. Før jeg fikk nettingtrøye var jeg ofte avhengig av å skifte fra fuktig til tørt ullundertøy etter tur (bilturen hjem) og i pauser. Med Aclima nettingundertøy er behovet for å skifte til tørt undertøy mindre. Nettingen føles tørr og isolerer godt uansett. Kombinasjonen separat syntetisk netting + ull over er fleksibel og gjøre det lett å tilpasse til ulike temperaturer og aktivitetsnivå. Bare netting fungerer greit under goretex når det regner på sommeren - uten å bli for varmt, samtidig som det er varmt nok under høy aktivitet på høsten. Jeg har longsen også, og bruker den på samme måte. Det skal være ganske kaldt før det er nødvendig med ullongs over nettingen. I kaldt være er likevel ofte ok å ha ull over - og åpne lufteglidelåser i goretexbuksa. Med god lufting er det ok temperatur under aktivitet, og med glidelåsen igjen er det varmt og godt i pauser. Den store ulempen er at Aclima syntetisk netting lukter gris - og verre enn det. Etter en dags bruk er lukta utrivelig - og på overnattingsturer enda mer utrivelig. Det er ikke snakk om vanllig kurant svettelukt, men emmen stank av forråtning Jeg har prøvd Aclimas netting ulltrøye. Den er også bra, luker greit, men tørker mye seinere enn syntetisk netting - og gir derfor ikke den samme følelsen av å ha tørre klær på seg uansett hvor svett du er. Aclima syntetisk netting er slitestekt, tåler vask godt og tørker raskt. Det er kanskje en mulighet å vaske/skylle undertøyet hver kveld på hytteturer og andre turer med tørkemuligheter - for å slippe stanken. For min del har det blitt med intensjonen . Det burde ikke være noe problem å få nettingen tørr. Den er nesten tørr nok til å ta på seg rett fra vaskemaskinen - og er tørr etter en time på snora
  21. Som sagt - Åsnes ga meg ny ski - to ganger :D. Servicen fra Åsnes opplevde jeg som (nesten) helt topp. Åsnes anbefaler at man for "For ekstreme turar og skruehol som har utvida seg kan det vera lurt å bruka stålull i holet og lima med tokomponent lim (Araldite). Ver merksam på at skruen blir støypt fast i skia og er vanskeleg å få laus igjen." http://asnes.com/index.php?mapping=46&nyhet=31 Løse skruer/ fuktinntrenging skal neppe være grunn til at ski brekker. Grunnen til at jeg ikke reklamerte gjennom butikken der jeg kjøpte skiene er at jeg har opplevd at reklamasjoner gjennom butikk ofte tar lang tid - og at det ofte er like enkelt å forholde seg direkte til leverandør/produsent. Ved lite hjelpsomhet ved reklamasjoner kan det være nyttig å tipse om sider som denne, hvor vi brukere diskuterer utstyr. Men da er det jo også greit å skryte av leverandører som ordner opp også.
  22. Når det gjelder min ski som brakk uten direkte belastning, så er det jo ikke usannsynlig at den har fått seg noen trøkk før. Men jeg tror hovedgrunnen til bruddet var fukt inn i skruehullet på grunn av lite lim. Bindingene på disse skiene var montert på butikk. Åsnes anbefaler at skruer til bindinger festes med to-komponent lim. Dette er nok sikrere. Forøvrig ha jeg vært godt fornøyd med kundeservice fra Åsnes. Det beste er jo likevel at man slipper å forholde seg til kundeservice og at ski ikke brekker. Skiene har jeg vært godt fornøyd med. Nansenskiene er og passer mitt bruk (fjelltur, jakt, pulk) perfekt. De er gode å gå med, stødige og lettsvingte. Hadde jeg prioritert bortover-egenskaper er nok Amundsen/Rago bedre og prioriterer du nedover-egenskaper er nok Ingstad bedre, men først og fremst 75mm bindinger og sko framfor NNN BC som jeg har på mine. Åsnes kortfellsystem er så pass bra (ikke perfekt) at jeg ville tatt sjansen på Åsnes en gang til, selv om andre (Fischer) muligens er mer solide.
  23. En av mine Nansen ski knakk for et par år siden under hælen, der skruen til bindingen (NNN BC) går inn. Skiene var tre-fire år gamle. Skien knakk ikke under bruk, men mens den sto reimet sammen. Jeg renset skiene for klister på kvelden, satte på skireim og satte dem på trappa. Dagen etter dro jeg til buss-stasjonen, klar for tredagers tur, og konstaterte at skien var knekt, men holdt fremdeles godt sammen i såle og top-coating . Stemninga var ikke helt topp, retur hjem for å hente andre ski og betydelig forsinket avreise. Det kunne selvfølgelig vært verre. Ved nærmere ettersyn kan det se ut som skruehullet ikke har vært fylt med lim, slik at det har kommet inn fukt i treverket. Bindingen var montert på butikk. Åsens sendte meg etter en kort diskusjon en ny ski (2.sortering fra restlageret?). Den nye skia varte en tur. Et par mil innne på fjellet konstaterte jeg at top-coatingen løsnet bak på den nye skien. Ved nærmere ettersyn så det ut til at skien var i ferd med å delaminere seg i tuppen. Sålen løsnet fra top-coatingen slik at treverket ble synlig. Siden dette var en helt ny ski, kontaktet jeg Åsnes, selv om skaden foreløpig var ubetydelig og lett kunne vært reparert. Resultatet var at Åsnes sendte meg et par nye ski. Servicen fra Åsnes har altså vært upåklagelig Ta kontakt med Åsnes. Er de motvillige går det jo an å tipse dem om negativ omtale på sider som denne neppe er bra for salg og omdømme .
  24. Brukbart med lemmen i Indre Troms. Lite lemmen på kysten.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.