fjelltrollet2

Har du link eller husker du hvilken instagram bruker? Har sett på intstagram, men er mye japanske/koreanske som bruker det, så forstår lite av hva de sier. Har samme oppfattning selv, spesielt for Ultra serien. Samaya bruker 3 typer teknologi. Samaya Ultra serien bruker samme materiale som Lotus Gear Djedi teltet. Dyneema® fabric - ePTFE membrane. Denne membranen har jeg sett at ikke håndterer kondens så bra. Andre Park viste til litt kondens, og har vært litt blandende tilbakemeldinger på bakcpackinglight.com. Er mest nysjerrig på Samaya 2.0. Burde nok spesifisert det. Der bruker de en Nanovent® membrane som er har air-permeability på 0,35 CFM. Har sett en tysker på youtube teste teltet og for han så virket det som om det fungerte. Dette er nok under gode forhold. Men, Samaya 2.0 har veldig gode luftemuligheter og mulighet for myggnetting så er litt nysjerrig på hvordan det takler norske fuktige forhold.

Noen som har fått testet ut Samaya ennå?

En viktig detalj her er; Du betaler ikke mere fordi du er høyere, du betaler mere fordi du ønsker å kjøpe en større båt. Du betaler ikke mere fordi du "er 189 cm høy, lange bein og kort rygg" enn en med korte bein. Ønsker personen med korte bein å kjøpe en Packraft i Størrelse Xlarge, så måtte denne personen også betalt 8999,-. Samme pris for dere begge om dere ønsker å kjøpe samme produkt.

Nå er jo en stor del av forskning, observasjoner, så skjønner ikke helt hvorfor du separerer disse to. Dette er ikke korrekt når det gjelder medisinsk-forskning. Man antar at noe er utrygt til det motsatte er bevist. Bevisbyrden er meget stor, dette er en av årsakene til utvikling av medisiner/kjemikaler osv er veldig dyrt. Desverre korrekt. Vi omgir oss med masse skadelig stoffer, i større eller mindre grad. Solkrem er et godt eksempel. Mange solkremer inneholder stoffer som vi tror kan øke risiko for blant annet kreft. Sansyligheten for kreft øker og kraftig uten bruk av solkrem, spesielt føflekk-kreft, så er ikke akkurat svart og hvitt. Men når vi har solkrem som fungerer like bra uten disse stoffene, så kan de godt bli forbudt i bruk av solkrem for min del. Skadelig er desverre en kurve, hvor noe som er skadelig kan være mindre skadelig en alternativene. Delvis korrekt. Man har nok kunnskap til å si om stoffet er trygt. Det stemmer at New York forbød doser over 30% i 1994. Jeg er forstår bakgrunnen for valget til New York. Bakgrunnen for forbudet fra 1994 var at "Det har vist seg at man ikke får noe bedre effekt enn lenger varighet med høye doser av DEET", mens høye doser av DEET "kan gi hudreaksjoner for et lite antall mennesker som kanvære spesielt følsomme for kjemikaliet og anbefaler at det brukes sparsomt". Er det da noe poeng å selge over 30%? Kansje for jungelguider eller andre særs utsatte friluftsfolk, men ikke for folk flest. Delvis korrekt. Man skal absolutt være forsiktig med forskning som blir gjort der hvor det er tydelige interessekonflikten. Det er derfor de fleste stater har uavhengige organer som vurderer forskningen som er gjort. Feks FHI og Helsedepartementet i Norge, og en haug med andre organisasjoner, både statlige, frivillige, utdanningsinnstitusjoner m.m. Denne valideringer er bakgrunnen for at forskning inne f.eks helse blir publisert i vitenskapelig magasiner, slik at forskere som ikke har en interessekonflikt kan vurdere arbeidet som er gjort. Det er ikke et perfekt system, men det jobbes stadig med å effektivisere systemet.

Takk Skogens Stønn, DDT er et godt eksempel på at man bør følge anbefalinger fra helsemyndigheter. Finnes mange tilfeller av ting vi ikke har kjent faremomentene med, som har vist seg å være helsefarlig. F.eks DDT, Blybensin, Tobakk osv. Heldigvis så utvikler forskning seg, sammen med kunnskap, datagrunnlag osv som gjør at man kan bekrefte og avkrefte tidligere antagelser. En antalgelser var at DDT var trygt. Forskningen viste at den ikke var det. Stoffet ble forbudt. En antalgelse var at DEET var trygt, forskningen har vist at den er det. Stoffet er lovelig Følger vi forskning så holder vi oss langt unna DDT, og følger pakkningsavnvisningen på bruk av DEET. DDT ble forbudt i 1972, med oppstart for regulering for forbudet i slutten av 1950 tallet. Altså ca 15 år gikk fra innførsel av stoffet til en forståelse for at dette stoffet hadde negative effekter. DEET ble utviklet i 1946, innført for den genrelle population i 1957, og det har vært gjennomført store forskingsstudier om dette stoffet. I f.eks 1998 og igjen i 2014. Konklusjonen er at det er ingen Ingen helsebekymringer ved bruk av DEET.

Ble litt nysjerrig på hva forskningen sier om DEET. Kort oppsummert. Ingen helsebekymringer ved bruk av DEET, og høyere konsentrasjoner av DEET kan ha en lengre effekt, men konsentrasjonene over 50 % gir ingen ekstra beskyttelse. Legger det ut her om noen finner det relevant, men svarer ikke på OP sitt spørsmål. NB; Om man reagerer på DEET så bør man selvsagt ikke bruke det, selv om det er klassifisert som trygt. "After completing a comprehensive re-assessment of DEET, we concluded that insect repellents containing DEET do not present a health concern. We continue to believe that the normal use of DEET does not present a health concern to the general population, including children". https://www.epa.gov/insect-repellents/deet "The concentration of DEET in a product indicates how long the product will be effective. A higher concentration does not mean that the product will work better; It means that it will be effective for a longer period of time. Therefore, products containing lower concentrations of DEET may need to be reapplied, depending on the length of time a person is outdoor. Higher concentrations of DEET may have a longer repellent effect, however, concentrations over 50% provide no added protection" https://www.cdc.gov/malaria/toolkit/DEET.pdf "Overall, there were a large number of incidents reported involving DEET; however, the number of incidents is relatively small when compared to the number of users. Most of the incidents reported to IDS involving DEET were classified as minor severity. Minor severity means that a person alleged or exhibited some symptoms, but they were minimally traumatic, the symptoms resolved rapidly and usually involved skin, eye or respiratory irritation. Several high severity outcomes are reported in the IDS database. It is important to note, however, that there are a large number of users of DEET (approximately 104 million, based on the estimated use rate in 1984-1989 ) and the number of incidents is relatively small in comparison. It also is unclear if there is a connection between DEET use and the incidents or if it is a coincidence". https://www.regulations.gov/document/EPA-HQ-OPP-2012-0162-0012

Du får kjøpt Permetrin til klær på apoteket. Cactuz clothing treatment 100 ml. Ville gått for det produktet som er ment for klær. Permetrin er rimelig harmløst for mennekser, men skal ikke helst ikke komme i direkte kontakt med huden. Så tipper tingen med permitrin behandlete klær, enten ferdig kjøpt som Exoofficio eller med spray, binder seg bedre til klærne enn typen som er ment til direkte bruk på insekter/uteområder. Permetrin er ikke bra for innsektet (Såklart), så greit at behandlingen faktisk holder seg i klærne. Har brukt Cactuz clothing treatment 100 ml selv. Funker greit tror jeg. Føler at mygg som setter seg, letter ganske fort igjen. Lukter litt sitron, og er litt "oljete", uten at det er noe nevneverdig problem. Klærne føles litt glatte etter behandling. Personlig behandler jeg sko rundt ankelåpningen, sokker og en bukse + en jakke. Er litt begrenset hvor mange vask/uker egenbehandlingen varer. Om det er et stort problem med stikkende insekter, tror jeg at ferdigbehandletet klær f.eks Exoofficio eller mekaniske tette klær f.eks Fjellreven G-1000 singi trekking shirt ect er mer solidt.

Noen som vet om det er mulig og kjøpe Helsport Mil teltet noe sted annet enn når det dukker opp på finn.no, om det fortsatt blir produsert? Evt om alternativer til Mil teltet, altså singel duk sideinngang telt? Kjenner til Samaya 2.0 og Black Diamond.

Er så vanskelig å gjette vindhastighet uten å måle den, og veldig enkelt å gjette en høyere hastighet enn det det er. Sier meg dog ening med Lars p, synes det ser litt rolig ut. For å prøve, helt subjektivt, av erfaring ville gjettet på nivå 6 eller 7 på beaufort skalaen. Mellom 22-33 mph i timen, 10,8 ms til 17,1 ms. Synes og det kan stemme mere med de visuelle tegnene skalaen oppgir. Kan selvfølgelig ta feil og at det er bekreftet 50-60 mph. Skriver dette slik at man ikke har urealistiske forventinger til et telt, og evt setter seg selv i fare. Har selv opplevd 50-60mph og det jeg erfarte da var mye mere voldsomt enn det videoen gir inntrykk for. Litt innformasjon om andre ønsker å teste seg på et uformelt forsøk. https://no.wikipedia.org/wiki/Beauforts_skala

Det er alltid kjekt og se Monsen på tvn igjen. Personlig så nyter jeg å se på Monsen på grunn av blandingen av Monsens alltid positive aldri negative personlighet, koblet med en stor dose natur og villmark. Jeg synes det beste han har laget er Canada på tvers, det er en råhet i de episodene som er vanskelig og få i korterer turerer. Sesong 1 av Monsen på Villtur var ganske bra. Episoden med Gjert er den jeg har likt minst til nå. Finner det slitsomt med personer som er pessimistiske, klagete og lite entusiastiske. Det morsomste med episoden er hvordan det, i mine øyne, fremstår som om Monsen må trekke noen ekstra dype drag for å få fram pedagogen i seg og pushe Gjert litt. Fant det og morsomt at Monsen shippa Gjert avgårde straks han fikk muligheten med tanke på helikopterliften. (Monsen har hatt andre deltakere som har slitet hardt, som han tålmodig har pushet mye, f.eks Mikkel raska over Isen på forrige episode). Siden jeg hovedsakelig trekkes mot Monsen i samspill med natur og villmark, så er det nye formatet med Monsen på Villspor, som kansje bedre kunne blitt omdøpt til Monsen rundt leirbålet, litt mindre interessant for meg. Det er fortsatt et program jeg liker og se, men da jeg personlig bryr med døyt om kjendiser, så er ikke historiene til Sandra Lyng og Mikkel Niva kjempeinteressante. Men for all del, sikkert mange som er uenig i meg på dette.

Interessant spørsmål om hvordan man kan oppleve mere dyrelive i nærmiljøet. Personlig tenker jeg at det handler om å maksimerere sannsynligheten for å se dyr: - Gå turer i skumringstiden (Tidlig morgen) - Prøve å redusere mengden lyd - Prøve å reduserer mengde lukt - Oppsøke gunstige lokasjoner (Drikkevann, jorder, steder med godt utstyn, steder med få mennesker ect) - Finne en kurant plass og vente i stillhet Er ikke veldig bevandret i bymarka, så et egnet sted må andre anbefale. Kjenner ikke til noen lure knep heller. Av egen erfaring så har den største suksessfaktoren for meg med tanke på å se elg, rådyr, grevling og lignende vært tidspunktet på dagen. Tidlig morgen spesielt.

Enig, strides selv på hvor viktig høy rivestyrke er. De gangene jeg har opplevd telt som har blitt ødelagt i sterk vind, så har det alltid vært stenger som har knekt og deretter ødelagt duk. Er så lite data på polyester der ute så blir kjekt å få litt mere. Ja PU-belegg absorberer vann noe som gjør det utsatt for mugg og annen sopp. De gamle beleggene kunne og "delaminere", men tror ikke de nye PU beleggene er like utsatt for det. PU er et interessant stoff. Bruk at PU reduserer rivestyrken på stoffet, men gir økt hydrostatisk head. Et annet interessant aspekt er at PU er hydrofilt, så langvarig camping i veldig våte miljøer kan mette stoffet med vann, men tror det problemet er litt overdrevet i praktisk bruk. Samt Norrøna opplyser en water column på 2000mm så virker som de har brukt et veldig tynt lag med PU på ytterduken. Håper og at det kommer noen gode tester på teltene:) Personlig så er det nok i hovedsak vekten som gjør at jeg venter på de neste Norrøna teltene, selv om bruken av Polyester er lovende og det er et kjekt design på teltet.

Sant det du sier om Polyester, la ikke merke til at de brukte det. Gøy og se at polyester har fått en oppsving i massemarkedet for telt, har trua på det etterhvert. Er vel litt utfordinger ennå mtp rivestyrke, som igjen gjør meg litt skeptisk til en pu/sil coating, men kan være Norrøna har fått tak et i spesiallaget materiale her. Blir gøy og se noen tall på rivestyrke m.m. Polyester er jo og mye mer bestandig mot UV stråling, som er en stor fordel for norsk bruk med lange soldager og alpine landskap. Må si at jeg er en stor fan av designet. Liker den type pitching som Norrøna har gått for her. Type Soulo / Terra Nova Southern Cross ect hvor man først setter opp stengene, for så og klipse duken på.

Deilig og endelig få se Norrøna teltet som jeg har ventet spent på. Tydelig at det har lagt seg på litt rimeligere materialer og har fokuset kansje rettet mot festivaldeltakerdelen av befolkning. Kjekt å få et MSR Access design, men endelig som fly first pitching. Ligger og ok i pris, kansje sett bortifra bruken av hva som fremstår som budsjett materialer ved at de har gått for en pu/sil teltduk istdetfor sil/sil, og høy denier for å få opp holbarheten. Skjønner heller ikke helt hvordan Norrøna teltet kan veie 1.2kg mere en MSR Access 2, men regner vel med at noe av vekten kommer av tykkere teltduk (Norrøna 30D) (MSR 20D) og bunnduk (Norrøna 75D og MSR 30D). Blir nok et Hard pass for meg denne gangen. 1kg lettere i vekt og litt mere kvaltiet på materialbruken så kunne det vært interessant.

Noe som funker ganske bra er å bruke Real som "base" og pimpe den opp. Her er det bare fantasien som setter grenser F.eks: Real Chilligryte/Chilli con carne. Ta med tortilla-lefser, litt nachos, mais og evt salsa osv. Hva du enn måtte ønske, så blir det ganske gode burritos/tacos. Real Tikka Masala. Ta med nan brød og litt chutney så blir det en helt annen opplevelse. Real Viltgryte. Ta med litt flatbrød/polarbrød, tyttebær. Kan og blande ut litt tørrmelk for mere saus. Real Thai Red Curry. Tilsett litt curry paste, tørket kokos, cashewnøtter, basilikum, lime og paprika. Her er det bare å prøve seg fram, men dette kan gjøre stor forskjell på et kjedelig Real måltid og gourmet følelse, spesielt om man har vært på tur noen dager og begynner og gå litt lei av kun Real posen med vann.