Aalstad

Tidlig Januar var det Hardangervidda som skulle utforskes. Jeg hadde en avtale med brodern, men han svikta i siste liten. Mangel på stand-in gjorde at turen ble gjennomført alene, og med tomannstelt istedet for enmannstelt. Dag 1 - sen start Toget gikk fra Tønsberg 31. januar klokka 06:00, og med en passelig lang ventetid på 2 timer på Drammen stasjon, var jeg framme på Finse stasjon klokka 12:30. Jeg planla å bruke ca 5 dagsmarsjer på turen. For å berolige modern lagde vi en deal om at jeg skulle gå for å rekke bussen på Mandag 4. jan 16:30. Siste frist for kontakt var Onsdag 15:00. Hun bekymret seg nok for hele familien, så resten ikke behøvde å tenke på det. Jeg rigget pulk og meg selv før jeg kom meg avgårde ca 13:00. Det var ca - 10, snø og liten kuling, så sikten var ganske dårlig. Det var heldigvis endel steiner som gjorde det mulig å holde stø kurs. Jeg trasket i vei, og været klarnet opp etterhvert. Jeg gikk forbi jøkulen uten at jeg så den noe særlig, og stoppet da jeg kom til Helvetesnutane. Da hadde jeg gått ca en time i mørket, og ville spare den relativt friske nedoverbakken til Skåltjørni til dagslys. Første kveld var selveste Nyttårsaften - GODT NYTTÅR! Dag 2 - kald dag Jeg satte på vekkeklokke for å være i gang samtidig som solen; jeg kunne ikke sove lenge hvis jeg skulle gjøre turen på litt under 5 dager. Det var skyfri himmel, vindstille og kaldt. Jeg var glad jeg sparte nedoverbakken til dagslys, for den var bratt, steinete og isete! Jeg satt meg på pulken og akte ned mellom steinene. Vel nede på Skåltjørni var det bare å følge dalen sørvest langs jøkulen og nyte utsikten av brefall og omliggende vinterlandskap. Etter noen timer foran pulken nådde jeg Sysenvatnet. Herfra gikk det øst mot Kjeldebu, uten at jeg gikk helt frem til hytta før jeg dro sørover i retning Dyranut. Det ble kaldere ut på dagen, og i følge en scooterpatrulje fra DNT var det målt -26 grader denne dagen. Jeg svetter endel på beina når jeg går, så både sko og sokker var kalde og fuktige. Disse arbeidsforholdene protesterte lilletærne mot ved å slutte å føle. Jeg tok protestene alvorlig og fikk puttet nedi noen "footwarmer" poser. Dette gjorde sannelig susen, og med blidgjorte lilletær kunne jeg fortsette noen kilometer til. Jeg fulgte krossdalen og gikk rundt Dyranuten og teltet havnet noen hundre meter fra Dyranythytta. Det var stjerneklart og vindstille ved oppsett av teltet. Helt nydelig! På kvelden brukte jeg litt ekstra primus for å tørke skoene - jeg hadde med plenty fuel, så det var ingen fare. Jeg fryser skjelden på beina, så jeg bestemte meg for å prøve dampsperre i skoa neste dag. Dag 3 - dampsperre/nullsikt Dampsperre skulle prøves: Først et par tynne sokker, så et par brødposer, så et par ullsokker. Dette nedi tørre sko. Jeg merket faktisk ingen forskjell mens jeg gikk. Jeg trodde jeg skulle "vasse" i fotsvette, men sånn ble det altså ikke. Det var vindstille, men overskyet den tredje morgenen. Vinden tok seg opp i løpet av et par timer, men aldri til noen problematisk styrke. Jeg fortsatte forbi Bjoreidalshytta og fulgte vinterløypa til DNT (på kartet ihvertfall - kvistet var den ikke) videre sørover mot Hellehalsen. Plattået noen km nord for Hellehalsen var imponerende, og ga følelsen av "vidde". Etter Hellehalsen kom tåka. Kombinert med vind og noe snø ble sikten null. Heldigvis kunne jeg bruke vinden for å holde retningen, så jeg slapp å sjekke kompasset hvert 30. sekund. Uten vind eller noen som helst slags retningsgiver, vet jeg at jeg drar noe vakent mot venstre. Kunne sikkert gått i ring med en radius på noen få hundre meter! Men med både kart/kompass, GPS og vind er det ikke noe problem å fortsette å orientere uansett sikt. Jeg kom meg sørover over Trondavadnutane og ned til Sandhaug. Jeg vurderte å sette opp teltet i le for noen av hyttene der, men jeg hadde mer igjen i beina, og bestemte meg heller for å gå videre. Sikten var fremdeles nær null, så at det ble mørkt gjorde ikke så mye. Jeg fortsatte vestover over Nordmannslågen til Besso hvor jeg tok kvelden. Vinden gjorde sitt for å gjøre teltoppsettet litt mer tidkrevende, men det stod støtt da det var bardunert ordentlig på plass. Jeg hadde over hodet ikke vært kald på beina denne dagen. Men de trengte litt ekstra pleie, tørking og talkum på kvelden. Dag 4 - fremdeles nullsikt Værforholdene hadde ikke gitt seg i løpet av natten, så jeg fikk aldri se hvordan det så ut rundt teltplassen min. Denne morgenen startet jeg ca en time før sola for å forlenge dagsmarsjen litt. Jeg fortsatte på vinterruta, men forlot denne ved Bismarvatnet. Istedet for å gå helt vest til Litlos turisthytte, for så å gå østover tilbake til ruta, fant jeg en fin snarvei på kartet som gikk rett sørover. Jeg aner ikke om dette er en vanlig vei å gå, men den var ihvertfall effektiv. Været lettet, og med god sikt gikk jeg fra Bismarvatnet, sørover til Valgardsvatni og fulgte valgardsbekken ned til den store Kvennedalen (tjoho - det gikk unna å ake på pulken ned i løssnøen!). Derfra gikk jeg rett sør over dalen og opp den andre dalsiden. Jeg fant noen småvann og bekkesystemer som tok meg tilbake til vinterruta. Da hadde det blitt mørkt, men jeg fortsatte som vanlig en liten stund til. Jeg kom meg helt til Buanuten før jeg virkelig behøvde et stort måltid. Med skrikende mage kom teltet opp, og dobbel Real middag ble konsumert. Da var det ikke mange celler i kroppen som ville forbli våkne, så jeg sovnet ganske tidlig den kvelden:) Dag 5 - flott vær på siste dagen Jeg innså at jeg akkurat kunne rekke/ikke rekke siste buss på Søndagen. For å slippe å misse bussen med en liten time, startet jeg ekstra tidlig og gikk på litt ekstra den siste etappen. Jeg kom meg ned bakken til Hellevassbu og opp Sudskaret . Derfra var det rene motorveien med en laang flat strekke over vann og dalføre. Været var nydelig, og kaldt. Sola stod midt i fleisen, og det var mildt sagt irriterende at ventilasjonen på brillene hadde fryst igjen slik at de dugget noe voldsomt. Jeg måtte bare ta dem av til tider for å nyte litt fjell. Det lå rundt 20 minus denne dagen, men selv ikke i pausen ble jeg det minste kald på beina - tydelig at dampsperre i skoa har sine fordeler! Fra Årmotvatni gikk jeg opp til Mannevatn og videre opp til plattået mello Store Nup og Trollnup. Det kjente jeg i låra! På toppen der møtte jeg en kar og en dame som gikk norge på langs. Han hadde en brutalt svær pulk - og jeg skjønte godt han var sliten etter bakken opp fra Haukeliseter! Vi utvekslet litt ruter og ønsket god tur videre. Derfra var det bare å følge motorveien av skispor, som plutselig dukket opp, ned til Haukeliseter. Turen var over, og GPS'en hadde finregnet seg frem til en totaldistanse på ganske nøyaktig 12 mil. Fornøyd og blid satte jeg tenna i en fjellburger før jeg sovnet på bussen til oslo. Mvh Andreas

Jeg har norrøna vindvotter som har plass til både norrønas egne ullvotter og forsvarets ullvotter (med skytefinger) utenpå. Det er varmt!

Har en tykk ullbukse i natogensertykkelse fra Ulvang som jeg bruker når jeg er i ro og det er kaldt. Med netting, ullstilongs, ullbukse og goretex bukse skal det veldig mye til for det blir kaldt! Jeg har aldri vært i nærheten av slik kulde som krever denne bekledningen under aktivitet. Andreas

Jeg tar to! - hvis logistikken tillater det. Skal til Tønsberg for jula i morgen. Andreas

Husk at Helsport angir sine egne komfortgrenser, som gjerne er 5-10 grader lavere enn Europeisk standard. Raudfjorden har f.eks komfort -16 etter EN standarden. Jeg har god erfaring med Tyin 5-season sover fint i 20 minus i undertøyet. Denali bruker samme kostruksjon (stoff, design og fyllmateriale) men er noe lengre, noe bredere og har nesten en kg mer fyllstoff. Moonwalker V skal etter sigende være veldig varm og god, men den har jeg ikke prøvd. For ekstra varme uten så mye vekt: Husk å ha på en god balaclava og en god hals slik at det blir varmt og tett rundt halsen og hodet. Spis et varmt måltid før du legger deg, og bruk en sovepose som ihvertfall ikke er for kort. Mvh Andreas

ME Iceline har EN komfort på -22, mens en kunstfiberpose på 2 kg (f.eks Ajungilak tyin 3-season) har EN komfort på -9 grader. Ajungilak Tyin 5-season har EN komfort -20 og veier nesten 3 kg. Mvh Andreas

Nei, se der ja! Ikke lenge siden det var diskutert heller. Jeg skal begynne å bruke værsteiner rundt omkring istedenfor.

Silva L1 eller LX er gode lykter hvor du kan bære batteriene separat til enhver tid. Da han du ha batteriene på kroppen slik at de er varme mens du har lykten på hodet. De koster litt, men hvis du er i nærheten av en XXL butikk, er LX (toppmodellen) på tilbud til 1000 kr nå. Batteriene er oppladbare, og man får kjøpt løse batteripakker.

Jeg vet sannelig ikke hva som er mest pålitelig. Jeg prøver å følge sånn passelig med på været rundt om i forskjellige fjellområder for å kartlegge litt snø og føreforhold. Nå er det heldigvis mye snø de fleste steder, og temperaturene er generelt lave. Men når yr.no meldte 15 minus på Røros i går kveld som ettertid stakk av med "kaldest i landet" prisen med en registrert temp på -31C - da er noe riv ruskende gæli. Hvis det er akseptabelt å ha et slingringsmonn på over 15 grader, kan selv jeg stå her i Trondheim og melde været for hele landet med en pekefinger i været. Det er ikke sjelden det har vært meldt regn og skyet vær når det blir halvskyet oppholdsvær. Eller 10 minus på Byåsen når thermometeret i vinduet aldri var under -2. Kanskje det da er bedre å støtte økonomien til en middelaldrende spåkone fra Oslo - kvalifisert svar får du ikke uansett. Er jeg alene om å irritere meg over dette?

Hei Torgis! Angående brillene: Det er bare vanlige slalombriller som benyttes på vinterturer og ekspedisjoner. Her er det mange produsenter å velge mellom. Oakley, Arnette, Scott, Uvex og Cebe for å nevne noen. Bare velg noen med dobbelt glass og god ventilasjon så slipper du dugg på innsiden av glasset. For komplett hodebeskyttelse kan du bruke disse sammen med en vindtett lue (bergans, lowe, stormberg, m.fl) og en ansiktsmaske i neoprene. Evt en god ullue, neoprene maske og en vindtett hette med pelskant. Da er det bare å gå vinterstormen i møte. En vindtett lue kan bli litt klam hvis du går på litt, så det kan være behagelig å ha med en tynn ullue eller liknende i tillegg. Hvis det er riktig kaldt og en svetter på hodet, kan det danne seg is på innsiden av goretex mambranen. Da må den tørkes på primus, eller man kan vrenge lua, tre den på hodet og gå den tørr. Det finnes jo også endel vindtette luer med pels eller ull inni (gjerne med skinn utenpå). Jeg har en Bergans dunjakke og har fortsatt tilgode å fryse i den. Komforttemperaturen vil jeg være veldig forsiktig med å mene noe om fordi det avhenger enormt av hva annet man har på seg. Men med en god ull/fleece bukse under goretexbuksa, varme sko (kanskje fotposer utenpå skoene), tykk lue og gode votter er det varmt. Dunjakka har jeg aldri brukt i bevegelse. Det blir for varmt. Jeg kjøpte reinsdyrskinn av www.steggen.no Veldig fornøyd med det. Hjorteskinn har jeg aldri brukt før. Mvh Andreas

Hmmm..

Da blir sammenlignbar ja - i så fall ville jeg også gjort som deg, Otto. Hvis man bor ved grensa går det vel ann å sende den til nærmeste svenske postkontor, og plukke den opp der?

Første året har man stort sett fri hver helg, og skole i ukedagene. I pliktåret har man ferie som alle andre statlige ansatte. Hvilken stilling du har og hvor mange vaktdøgn/feltdøgn osv varierer veldig. Noen jobber turnus, noen jobber myyye overtid, noen har mange vakter, mens andre har 0730-1530 mandag til fredag.

Det blir rart å sammenlikne vekt på en syntetpose med EN -10 og en dunpose med EN -2. En syntetpose med EN -10 som veier 2 kg er ikke spesielt tungt. Dun er alltid lettere enn syntet, og hvis man har penger til det sparer man mye vekt og vinner mye komfort ved å velge dun. Jeg har et par dunposer og en stor syntet. Det er ikke tvil om hvilke poser som er mest behagelig å ligge i Det var god pris du fikk på WM posen din. Hvor kjøpte du den?

Tror nok kira er et meget godt valg. Der bruker ajungilak sitt nyeste og beste fyllstoff, MTI 13. Kort sagt er det det fyllet med best komprimerbarhet og varme pr/g. Det at den kommer i kurante lengder er også veldig bra. Nakkekraven er rimelig hightec - ikke den klassiske stramme-en-snor-rundt-halsen patenten, men en godt fyllt myk og god krave. Kjør på! Hilsen Andreas

Ikke fortvil, den tar ikke mye skade av det. Kunstfiberposer som ligger i butikker rundt om i landet ligger også lenge i trekket. Bruk tennisballtrikset, så er den nok tilbake i gammel form igjen. Andreas

Skarvet har bred lest - den passer min (brede) fot godt. Alfa er generelt endel bredere enn Crispi.. Andreas

Nesten tredve høvdinger for en uke? Hvis du har på deg spanderbuksene blir jeg gjerne med!! Andreas

Fjellskistaver bør være litt kortere. Selv bruker jeg 130 cm staver. Da har jeg 90 grader i albuen når jeg står rett opp og ned med stavene. Hvis det er veldig kaldt er det også lettere å holde varmen i henda når stavene er kortere fordi blodet strømmer lettere nedover i armene. Fort-fort-løypestaver bør gå ca opp til armhulen. Mvh Andreas

Aner ikke hvor mye erfaring dere har men jeg kommer uansett med endel tips som er verdt å ha med seg. Mulig dere allerede vet dette, men heller nevnt en gang for mye enn en gang for lite. - Husk å alltid ha tørt fullt tørt skift som er pakket vanntett - ta heller på våte klær neste morgen og gå dem tørre. - Pakk sovepose, fyrstikker osv vanntett. - Den maten som bæres med bør ha høyest mulig energiinnhold ift vekt for å slippe å bære mer enn nødvendig. - Ta med kun det dere kommer til å trenge. Luksusgjenstander som vaffeljern til bålet og grillspyd i stål hører hjemme på andre turer. - Gode, inngåtte sko og god sekk er viktig - da blir det triveligere å gå. - Ull lukter ikke vondt sånn som fleece/syntet gjør - greit å huske på langtur. - Det kan komme mye vind og mye regn - gjerne samtidig - og da er det godt å kunne krype inn i et telt. Helsport Skjervøy 4+ er et alternativ som holder mål på denne turen - hyggelig pris er det også. - På høyfjellet kan det bli rundt 0 grader - selv på sommeren. God tur og lykke til! mvh Andreas

Og turen går til...?

Men hvem i alle dager er det som produserer så lite egenvarme når de går at de er nødt til å ha dunjakke på når det regner!?

Kjempefine bilder Alexander.. Det var kjipt å sitte på jobben i dag og tenke over hvor jeg kunne vært! Synd turen ble litt amputert, men turen er vel en del av målet? Hvis du trenger deltakere til neste topp er jeg med Andreas

Har lagt ut en utstyrsbeskrivelse av orion. Sjekk den. Jeg har ingen erfaringer med sirius, annet enn at den har samme stenger og stoff som orion. Jeg ville valgt orion, selv om den er litt dyrere. Det fordi det er selvstående, mer vindstabilt og større takhøyde. Mvh Andreas PS - har forsåvidt modda orionen litt med en ekstra stang så nå er den enda mer vindstabil:)

3 high og 5 får flyttet inn den bakre stanga, men stangen i forteltet forblir "alene". Kuppelen forblir like høy, men forteltet blir noe høyere i disse. 6 får flyttet inn både den fremre og den bakre stangen, og kuppelen blir 10 cm høyere. Andreas