skogy

Må vel prøve seg litt frem, slik at man får taket på det. Har prøvd det du beskriver RES, men tydeligvis ikke bra nok, så vi får ta en ny test i morgen. Takk

...ja, det var vel det han som solgte meg brenneren skulle gjøre da han forklarte meg dette. Han bøyde såpass mye at plasten sprakk litt, så ny pumpe er på vei. Da han oppdaget "tabben", var konklusjonen at den nye modellen ikke trengte å bøyes. Men vi får se. Grunnen til å snu flaska er vel å lette trykket, slik at man ikke får en sprut av fuel når man kobler fra brenneren. Dette er ikke det store problemet så lenge man gjør det utendørs kanskje, men inne i teltet er det vel greit å unngå for mye søl. Skal sjekke den nye pumpa når jeg får bytta, og prøve meg på en litt mer forsiktig bøying. Takk

Kort spørsmål ang primus omnifuel. I følge instruksjonsvideoen til primus, skal man bare snu flaska når man skal stenge brenneren. Da vil flammen slokke av seg selv etter ca 60 sek, forutsatt at man ikke har flaska stappfull med fuel. Videre lukkes ventilene. Har nettopp fått en omnifuel, og er i gang med å bli kjent med brenneren, men får ikke dette slukkeprisnippet til å funke. Har sjekket nivået i flaska, og det ligger godt innenfor anbefalt maksgrense. Er det noen som har lignende erfaring med dette ?

..og by the way: Det heter og staves FOROLLHOGNA, så det var helt riktig fra begynnelsen av, selv om jeg glemte en L, i mitt innlegg.

Veien brøytes ike helt inn, men dere kan parkere ved den siste gården. Dvs. kjør til budalen, og videre innover storbudalen. ca 20min kjøring fra Budal sentrum, dvs Coop`n. Det er bomvei det siste stykket, og dere skjønner hvor gården ligger. Derfra er det fint å følge veien innover til setrene, som nevnes. Det er sikkert scooterspor som kan følges, og selve dalne innover er ganske fin. Masse flotte teltplasser her også. Tipper det er ca 7-10km inn dit. Der er det fint å telte. Videre kan dere gå oppover lia til venstre, og videre oppover mot steinfjellhytta. Det er ei bu, som er åpen. Ca 1km før dere kommer dit, er det et skilt som viser videre retning og sommerløype mot forolhogna. Det er ca 7km fra setrene til toppen av hogna. Har ikke vært så mye i området, men hadde en fin tur dit seint i høst. Hvis du har tilgang på kart 1620 II, Forolhogna, finner du Bakksetra i øverset venstre hjørne av kartet, rett til høyre for tallet 55 som står utenfor kartet. Trase opp lia er også lagt inn, og Steinfjellhytta er merket som en liten firkant rett nordvest for steinfjelltjønna. Vet ikke så mye om tilgang på ved, etc i og med at det er en nasjonalpark, men steinfjellbua/hytta er åpen for alle, og der er det messe ved. Ved å legge igjen en slant i ei et skap, kan man benytte seg av hytta. Vet at det er ok forhold for toppjakt rundt omkring grythaugen litjsalen og storsalen. Her er en link med info om bua: http://www.friluftsliv.no/node/462 NB: Det var massevis med ved der, da jeg var der i november.

Det er nok mer enn nok snø, men er usikker på forholdene. Det har nok vært forholdsvis høye temperaturer der også, og med kraftig vind og mye nedbør kan det vel tenkes at det er litt usikkert å gå den turen ? Tror veien brøytes til gråhaugen hele året, men er ikke 100% sikker. Tipper Fjellfinn kan hjelpe deg her...hen har nok oversikten. Gå inn på www.itrollheimen.net, og send ham en melding. Kunne tenkt meg denneturen selv men usikker på forholdene. Det vil uansett bli en lang og tung tur, hvis forholdene er dårlige. Med det været det har vært i dag, pluss meldinga for helga, har jeg følelsen av at det er mye tung snø fra gråsjøen og oppover til svartvatnet.

Har en arcteryx theta og en norrøna dovre. Er også litt avhengig av lommer, da jeg alltid har med mobil, litt hundegodis, gps etc. Har ingen erfaring med reconjakka til norrøna, men når det gjelder lommer så er nok dovre et bra valg. Den har lommer "overalt" og de rommer en god del. For min del synes jeg denne jakka egner seg best i skikelig drittvær. Den er litt tung, og det medfører for min del at den oppleves varmere, noe som igjen fører til raskere svetting. Theta jakka har 3 fronlommer, som i og for seg er nok for min del. I tillegg en liten innerlomme. De to ytterste ytterlommene lommene har ok plass, og er lett tilgjengelige med sekk på ryggen. Den midtserste ytterlomma er perfekt til mobilen. Innerlomma har stort sett plass til en mobil,,,ikke så mye mer. Begge jakkene er ganske lange, og romslige i str. Jeg bruker M i thetajakka, og det er vel den eneset m-jakka jeg har. Er ca 175, og 85kg. Får god plasss til både fleece og undertøy únder jakka, og den har alle strammemuligheter du ønsker. Den er lett, og tåler en støyt. Jeg har AR-modellen, dvs. allround, men den nye SV (severe) er sterkere og tåler mer ytre fysiske påkjenninger, som for eks greiner og stein, men den har "rullehette". Jeg har brukt theta jakka mi utrolig mye, og den har fått mye juling, uten at det har skadet den på noe vis. Den er lett, tar liten plass, og er alltid med på tur, enten på kroppen, eller i sekken / pulken. Dovre jakka er nok ei kjempejakke for de som ikke svetter så fort, og er opptatt av lommer. Jeg har sett litt på Klattermusen sine jakker, og de har en modell som heter driva. Den ser ut til å oppfylle de fleset kravene du stiller. Du kan sjekke linken her : http://www.klattermusen.se/start.php?lang=SE

Har arcteryx beta ar & en sidewinder sv bukse. Betan kom i hus først, og har blitt brukt ganske flittig til skigåing. Sidewindern har jeg brukt mer i vinter enn betaen, da den har lommer som jeg savnet på betaen. Den er ganske vid, men funker bra for min del. Snøgamasjen sitter bra , (jeg bruker crispi stetind sko), og er en behagelig bukse å bruke. Betaen er litt mer kroppsnære i passformen, men gjør en bra jobb den også. Har også tenkt på en arcteryx bib, men har nå fått tak i en Helsport fimbul expedition. Den er ganske bra. En del fiffige detaljer som funker for min del. Har ikke brukt den så mye ennå, men den virker bra så langt. En av få biber, med vanlige stikklommer i sidene. I tillegg har den store lommer foran, som rommer en hel del. Eneset minuset så lamgt med den, er at det er litt tungvint å lufte i sidene. man må kneppe opp en hel del knapper, løsne borrelås, for så å dra ned glidlåsen fra toppen. På det området er både beta & stingray bedre (enklere). Har også en norrøna dovre bukse, men den har ingen luftemuligheter.

Har ikke all verdens erfaring fra Dovre, og er selv i gang med å planlegge en tur i løpet av jan/feb. Det jeg kan si er at Dovre er digert,og ganske utsatt ved dårlig vær. Nå kommer det også litt an på hvor du ser for deg evt turområdet, og hva du er ute etter. Selv tror jeg kanskje jeg vil starte fra Dindalshytta, for så og gå mot Åmotdalshytta. Storskrymten er jo et mål, og det frister med en vintertur til topps der. Vet ikke hvor mange her på forumet som har vært så mye på Dovre, men jeg ser en tendens til at flere i allefall besøker og snakker om Dovre. Det er jo som sagt svært, og samtidig ganske øde, i forhold til Rondane & Jotunheimen. Samtidig er det lett tilgjengelig fra "alle" kanter. Regner med at du kommer via Romsdalen, og da kan jo Lesja være et greit utgangspunkt. Derfra kjører du veien mot Aursjøen, og følger veien innover Skamdalen så langt det går. vet ikke hvordan brøyterutinenen er her, men hvis det er brøtet parkerer du ved Skamdalsætrin. Derfra kan du følge dalen oppover mot Lesjøen, tipper det tar ca 1 time dit. Der vil du se Storskrymten i nord. Følger du for eks Langvassdalen (nordøstover) vil du etterhvert passere Langvatnet, og nærme deg Åmotdalshytta. På veien fra Lesjøen passerer du både Svvanåtindan & Larstinden. Snøhetta ligger bak der også. Er usikker på avstandene her, men vil tippe at det er ca 16-20km fra parkeringa til for eks Åmotdalshytta. Dvs at du sikkert kan gå denne turen i løpet av helga. Hvis du for eks vil ta en annen rute tilbake kan du jo gå på nordsiden og rundt Drugshø, og ned mot Lesjøen igjen. Jeg har samme kartet som du skal skaffe deg, og der kan du se hvor "løypene" går. Er som sagt ganske ukjent på Dovre, men denne turen finner du delvis på http://www.oppdal.com/?pageid=5643 Lykke til med planlegginga.

Har en mac, med safari, og det funker suverent. Kan selv styre hastighet, opp ned, høyre venstre, og synes det var en bra greie.

Hadde også venta litt på info om alpha-lykta, men styrte unna den etter at jeg kom over div tester og info. I og med at det er oppladbart batteri, vil den ikke være like aktuel for meg. 540lumens er jo også en del mindre enn forventa. Fikk prøvd en betty x-pro, og jeg var solgt. Det ble en Lupine Betty X-pro på meg. Og da snakker vi LYS. Den har ganske bra kapasitet også , og med fornuftig bruk holder den ganske lenge på et batteri. Har ikke testa den skikkelig på langtur ennå, men den blir nok med på neste telttur, som er planlagt første helga i januar. Da skal den få prøvd seg på Dovre. Savner egentlig ei " badass" lykt med vanlige batterier, som man kan bruke på teltturer osv. Da kan man heller bære med seg ekstra batterier.

Trodde først sausetra lå ved resfjellet, men fant den på kartet. Ja, det frister med litt flere turer nå, men drar mot "kysten" i morgen. Skal feire nyttår på hytta i Bjellvika melom Hellandsjøen & Mistfjorden. Defra er det jo uttallige fjell som jeg ennå har til gode å besøke vinterstid. Har tenkt å prøve Heimsfjellet, men er usikker på forholdene. Oppstigninga over Åmyran og opp Ramalia er jo bratt nok på sommerstid, så vi får se. Så ut som at det ligger bra med snø over Hemnkjølen, og siste rapport fra svigerfar var at det var mye snø på Dalheimskjølen også, så det blir vel en tur innover mot Steinhytta og Storfiskhytta fra Vessesetra. Du kjenner sikkert til Steinhytta ..? Osmarkfjellet er også et bra området, eller Fonna for den saks skyld. Får se både snøforhold og været an før jeg bestemmer meg. det er uansett mye å velge i på den kanten også...selv om Trollheimen frister...

Det var flotte forhold fra Kåsan og oppover. Kanskje litt hardt i sporet, men lant unna klister. Det samme gjaldt stort sett hele veien. Nå vet ikkke jeg hvor Sauesetra er, men det var lite å se til isskare. Det var noe "løs" forblåst snø enkelte steder, men det var absoulutt ikke noe problem. På vei ned igjen, var det like ferskt i sporet, og heller ingen tegn til isskare eller harde partier. Rett og slett perfekt. ...og som jeg skrev, et fentestisk fjell

Har en raudfjorden, og er godt fornøyd. Problemet for min del er at den blir for varm. Har brukt den i 15-20 minus, og måtte ta av både sokker og longs utpå natta. Dette er jo individuelt selvsagt, og je brukte reinskinn, pluss ther-a-rest though skin, og et helsport 14mm underlag. Synes kanskje den er litt tung, men for skikkelig vinterturer er den super, så lenge vekta ikke er viktig.

Flotte bilder. Selv om min tur fra Hjerkin til Snøhetta foregikk i strålende sol, samt ca 8-10 plussgrader i slutten av april, hadde jeg en del av fortvilelsen og irritasjonen du hadde jeg også. Gikk via Svanålegret, som da stod der, i pill råtten snå, og var på randen av kapitulasjon der. la meg ned på skinnet og sovna rett og slett for å "roe" meg ned. Husker at jeg brukte utrolig lang tid på til Snøheim, og at jeg ble forbannet over at det var så langt... Hadde samme jæ... opplevelsen på vei tilbake til Hjerkin. Så mer eller mindre bilen hele turen, men den kom aldri nærmere. Valgte å følge veien tilbake, som var delvsi snølagt, men måtte slåss med råtten snø nesten hele veien. Så jeg skjønner frustrasjonen din. Dovre er jo et mektig område, og har selv planer om telturer dit i løpet av vinteren. Har kjørt over dovre midtvinters under stjerneklar himmel, og det synet tror jeg man må lete lenge etter. Vedlagt er bildet fra min "ro meg ned camp" ved Svanålegret...slik det så ut den gang.

Etter å ha besøkt Fjellfinns eminente itrollheimen.net-side flittig siste året, har jeg ikke kommet unna Resfjellet. Et , for meg, totalt "ukjent" fjell, som for første gang dukket opp på Fjellfinns sider. Fjellet, som liggger som en slags forpost til Trollheimen, er hverken spesielt høyt (1161moh), eller ser spesielt spektakulært ut hverken fra veien gjennom Meldalen, eller på kartet. Til tross for dette, har jeg skjønt at fjellet har noe å by på, og valgte derfor dette som mål for søndagens tur. Mer info om Resfjellet kan dere heller lese om på Fjellfinns sider: itrollheimen.net Dro fra Trondheim 9.30, og la kursen mot Meldal. Planen var å følge anbefalingene fra Fjellfinn, og parkere ved Kåsan, for så å følge sporene opp mot Ogjerdhøylua. Derfra skulle det bære straka vegen opp mot toppen. Sola var på vei opp, og jeg skjønte at dette kunne bli en bra dag i fjellet. Ankom parkeringa på Kåsen ca 10:45, og hadde skiene i sporet kl 11. Og hvilket spor. Nykjørte, med kun 3 personer foran meg. Ca 7-8 minus, og vindstille. Phil, labradoren min, var selvfølgelig med, og han kunne raskt konstatere at det var flere hunder foran oss...han var ivrig i starten. Da vi kom "ut av skogen", hadde sola kommet enda høyere, og vi ankom Ogjerdhøylua ca 11:45. (Ca 3,5km) Der ble det en liten drikkepause,la på fellene og begynte å se etter spor videre oppover. Et par jeg traff i starten kom like etter oss, og vi slo følge med dem. Det var gnistrende føre, og akkurat passe hardt. Sola varmet faktisk litt og det var et flott skue å snu seg og se sør og vestover mot bla Trollhetta & Snota. Etterhvert dukka det ene fjellet opp etter det andre, og sola hang og kastet sin glans over det hele. I og med at jeg ikke var så kjent i området, var det greit å gå sammen paret jeg traff, for de var godt kjent. I og med at de ikke hadde feller, ble det litt sikk sakk, men det var greit, og for hver meter vi gikk, åpenbarte fjellet seg mer og mer, og bød på utrolig mange flotte syn og formasjoner. Fargespillet fra sola, samt en del "slitasje" fra sterk vind, gjorde sitt til at det ble en fantastisk tur opp til toppen. Vi var på toppen ca kl 13, og der hadde vi en fantastisk utsikt i alle retninger. I nord så jeg pipa på gjennvinningsanlegget på Heimdal(Trondheim), Gråkallen, Vassfjellet osv,. Østover var både Sylan, Forolhogna m. venner synlig, og sørover så vi også Snøhetta mer eller mindre rett under sola. (eller rett "bak" den, for å si det sånn. ). Trolhetta, Snota og alle de andre fjellene jeg ikke kan navngi ennå, viste seg frem i all sin prakt, og i vest så vi Omnfjellet, Ruten og også Tusnastabbene(tror jeg de heter). Det var et utrolig syn. På toppen var det vindstille. Matpakke, rett i koppen- suppe ble intatt, og det ble knipsa en del bilder. Var vel på toppen ca 1 time. Prøvde å drøye ut tida litt, så vi kunne få med oss solnedgangen på vei nedover igjen. Så for meg at den ville forsvinne et sted i nærheten av Trollhetta: Hadde vel et håp om at den skulle legge seg midt i mellom Trollhettas topper, så det kunne blitt et bra motiv, men så langt kom den ikke. Nedturen gikk bra, og jeg brukte ganske lang tid ned til Ogjerhøylua. Stoppet flere ganger for å ta bilder, og "kveldssola" lagde et vakkert fargespill. Fikk også følelsen av å være på et mye høyere fjelle enn det jeg var, og det tror jeg skyldes de litt forblåset formasjonenen, samt at fjellet ligger for seg selv. Det ble nesten en sakral stemning, det var nesten som å være inne i Nirdrosdomen.. Ca kl 15:00 var vi tilbake ved bilen, og da angret jeg bitter på at teltet ikke hadde blitt med. Hadde nok blitt en flott natt oppunder toppen, med 10-12 minus, og stjerneklart. Det får bli senere i vinter. Turen ble på 14,2km, og vi brukte effektivt 3 timer. 2 timer opp, og 1 time ned. Ca 1 time på toppen. Det var overraskende lite folk, men det gjorde ingenting. Uansett, så kan jeg oppsummere med at jeg skjønner hvorfor du(Fjellfinn) liker Resfjellet, og jeg kommer garantert til å ta mange turer hit i fremtiden. Skal bli spennende å se hvordan det er der uten snø. Til slutt vil jeg takke Fjellfinn for inspirasjon for turen, og for mange nyttige tips, og informansjon på iTrollheimen.net. Legger ved litt bilder fra turen for å illustrere stemningen som var.

Tror det kan være greit å ta litt tak i selve svettinga. Hvorfor svetter vi? Jo, det er kroppen som prøver å kjøle seg ned. Hvis vi da har for eks bomullsplagg innerst mot kroppen, vil nedkjølingseffekten være effektiv, da bomull trqnsportrere fuktighet svært dårlig, dvs den mer eller mindre suger til seg fukten. For å unngå å bli nedkjølt er det derfor viktig at man bruker plagg som får fuktigheten bort fra kroppen, slik at evt neste lag kan ta over transporten ut i det fri.... Dvs at ved å kle seg i lag, kan man på en mer effektiv måte regulere dette. (Det mest effektive er jo å ta av seg evt hodeplagg. Tror ca 70% av kroppens varme, forsvinner ut av hodet. ) Hvis man for eks bruker gode plagg med gode transportegenskaper, hjelper det lite hvis man avslutter "ballet" med ei tett jakke. Klarer man å unngå svetting,eller redusere denne, vil man få en bedre opplevelse. Det er jo det som er det store poenget med å kle seg lagvis. Dette vil jo selvfølgelig være svært individuelt, og selv er jeg typen som ikke har de store problemene med å holde på varmen. Var oppe på rondeslottet i høst, nærmere bestemt siste helga i september. Gikk fra rondvassbu i en smartwool longs, icebreaker 200 trøye. Utenpå der hadde jeg kun en shorts, lue og votter. På vei oppover klarte jeg å regulere tempen slik at jeg nesten ikke svetta. Det var først da jeg tok en pause på vinjeronden, at jeg måtte ha på mer klær. Der blåste det ganske kraftig. Da var det bare å dra frem dunjakka, gtexbuksa, og kroppstemperaturen holdt seg bra. Pga av at jeg kledde meg slik at jeg ikke svetta, beholdt jeg en komforttemperatur som var enkel å holde da jeg stoppa. Det var ingen svette som prøvde å kjøle meg ned. Derfor var det bare å ta på seg plagg som holdt vind og kald luft ute fra kroppen, slik at man opprettholdte varmen. På veien opp og ned, møtte jeg mage andre som brukte mye mer klær, og mange var nok ganske gjennomvåte, mens andre klarte å regulere varmen. Som sagt vil nok dette være individulet, og som flere sier her også, så må man prøve seg litt frem før man finner den optimale løsningen...hvis den finnes....

Er ganske sikker på at ull ikke har de samme grunnegenskapene som for eks syntetiske stoffer ang fuktighetstransport. Hvis vi snakker god gammeldags ull, som i "mariusgenseren", så vil nok de leste av oss raskt finne ut at en genser i for eks fleece, vil være bedre å ha på under ei skalljake i lengden. Nå finnes det jo en del ulike ullkvaliteter, med ulike egenskaper også, og stadig flere sverger til merinoull. Icebreaker er et merke som også har flere typer i sitt sortiment, alt avhengig av bruken. De har undertøy for kulde (250 & 300serien, og det "ultralette" 150serien, som har de beste pusteegenskapene i sortimentet deres. Jeg har god erfaring med disse. Når det gjelder ullets evner til å transportere fukten bort fra kroppen, så tror jeg det funker på følgende måte. Ulla er jo på en måte " levende". Dvs at den jobber aktivt med å få fukt fra kroppen til å fordele seg likt , slik at fuktigheten innenfor plagget blir lik eller mindre enn utnefor. I tillegg har ullfibrene en proteinkjerne som hindrer vann å trenmg inn i fibrene. På denne måten transporteres fuktigheten til utsiden av ullplagget, og det isolerer fortsatt. Ull har en struktur som gjør at den binder luft godt. Dette gjlør at det isolerer bra. Jo tørrereluften er, jo bedre isolerer ulla. Men pga av at den klarer å transportere fukten til utsiden, vil dens isolerende egenskaper oprettholdes. Ulempen er at et ullplagg blir ganske tungt når det er bløtt. For å lage et ganske illustrerende praktisk eksempel, kan man jo lage en liten test hjemme. Ta for eks ei bøtte og fylll den med en liter vann. Legg så ei ulltrøye oppi, og ta den ut etter at den har vært under vann. Sjekk vannstanden etterpå.Ta så ei tilsvarende syntetisk trøye, og utfør samme greie. Det kan kanskje gi oss en pekepinn på egenskapene til de uliker plaggene. Til syvende og sist er det jo mange individuelle faktorer som påvirker dette. Noen av oss liker rett og slett ull, mens andre hater det. Noen fryser mer, mens noen svetter utrolig fort. Slike ting vil nok også påvirke valg av undertøy, og man vil nok også oppleve at verden forandres. Selv har jeg vært gjennom ganske mange ulike typer, og har vel ca 15-20 forksjelllige undertøysvarianter. Alle funker bra til sitt bruk, men har ganske forksjellig utgangspunkt. For min del er den eneste grunne til at jeg velger bort ull at det blir tungt når det er vått, og tørker sakte i forhold til en del syntetiske varianter...det er i allefall min erfraing.

Det finnes en hel del bra membranplagg på markedet, og meningene om disse er nok ganske ulike. Selv legger jeg vekt på følgende når jeg velger modell / merke. Jeg er nok det det de fleste vil kalle en utstyrfreak, men sånn er jeg bare. Til daglig jobber jeg med golf, og selger blant annet en god del utstyr. Det jeg sjelden opplever når jeg evt skal ha nye klær, er at betjeningen spør hva jeg i hovedsak skal bruke klærne til. Hos noen butikker i Trondheim, har de ganske bra peil ang dette, men jeg opplever at i ganske mange tilfeller vet de rett og slett ikke hva de ulike egenskapene hos plaggene er. Jeg mener at dette er et utrolig viktig punkt som bransjen kanskej bør bli flinkere til, da det mest sansynlig vil føre til at flere kjøper riktig utstyr(klær), til sitt bruk. For min del prøver jeg å være bevisst på hvilket bruk jeg skal ha plaggene til, og ser etter egenskaper som matcher disse. I tillegg legger jeg også mine egne "egenskaper" til grunne for valg. Det skal mye til for at jeg fyser, men svetter ganske fort. I tillegg bruker jeg klærne ganske tøfft i den forstand at jeg bruker dem hele året, og herjer en del med hund. Går ofte i tette skog, og også i høyfjellet. Kort sagt ganske allsidig helårsbruk. Det absolutt viktigste for min delk ang fir eks gtexjakke er følgende: -Gode luftemuligheter, under armene -lommene(har alltid gps, mobil, hundegodis etc i lommene) -glidelåser ( at de er solide og vanntette. helst YKK), og at det er mulig å dra i dem med digre votter. -hette , at den kan justeres og festes godt i for eks sterk vind -lengde på jakka, liker litt lang jakke, da det gir litt ekstra beskyttelse -stramming i håndleddene, slik at jeg kan "lukke" jakke inn i vottene for å unngå for eks varmetap. I forhold til det du skriver ang gtex og egnethet, så kan jeg komme med følgende tilføyninger: Hvis man ikke er i bevegelse, så er man ikke så avhengig av pusteegenskaper. Dvs at skal du for eks sitte på rompa i pøsregn, så er det sansynligvis desidert best med godt gammeldags oljehyre...men prøver du å løfte på lillefingeren svetter du deg mer eller mindre i hjel.. Et gtex-plagg blir ikke bløtt på samme måte som for eks en bomullsjakke, men som du sier så fordamper futktigheten raskere.Det er for eks ingen vits i å bruke skyllemiddel på gtexplagg, da det ikke har noen virkining pga av at det ikke "fester" seg til plagget. Når det gjelder ditt bruk, så tror jeg at du kan tenke på noe av det samme som jeg gjør. Har selv tendensen til å drasse med meg alt mulig rart, og endte derfor opp med pulk i fjor for vinterturer. Det var en lettelse. Hvis du ikke skal bruke jakka i for eks områder der den blir utsatt for ytre slitasje som for eks greiner fra trær osv, vil nok en paclite-gtex være tingen. Den puster desidert best, og holder deg like tørr som hvilken som helst annen gtex-membran, men er mer sårbar for rifter. Når det gjelder paclite, så er det også viktig at du ikke bruker den rett på kroppen, da det vil føre til at den klebrer seg fast. Paclite er også betydelig lettere enn proshell og tar mindre plass i sekken. Jeg har brukt mye paclite i golfsammenheng, og det er en bra greie. har ei arcteryx theta jakke i proshell som jeg er veldig fornøyd med, og en dovre dress. Dovredressen er i xcr, men fr mitt bruk er det rett og slett for tung. Bruker den for det meste til turer i skog, og ikke så mye på fjellet. Den har en hel drøss med lommer, og er utrolig praktisk, men pga av vekta så blir den for "varm" for min del til å bruke på lange turer med tung sekk. Har også testa en del helsportklær, og de er ganske bra. de har jo utviklet sine egne membraner, og det gjør at de ligger en del under gtex i pris. Som sagt tildigere så er det ingen forskjell på gtex egenskapene i de ulike merkene, men de ulike ytterstoffene og detaljene på plaggene kan variere fra merke til merke. Det er jo også avhengig av hvor mye penger du vil bruke. Hva ei gtex jake koster er vel stort sett avhengig av detaljene på den. Jo flere sømmer som må "tapes", flere glidelåser(luftemuligheter & lommer), og generelt ting som gjør at stoffet må "deles/skjøtes i produskjonsprosessen, vil gjøre plagget dyrere. I tillegg til at man i de fleset tilfeller må bbetale litt mer for noen merker. Lykke til i jakten på din perfekte jakke. NB! Mammut har kommet med en nye membran som vistnok skal funke som ei kongle. Dvs at den åpner seg i varmen, og lukker seg i kulde. Spennende.....

Hvis jeg skal si min mening om dette så tror vil jeg resonere meg frem på følgende måte: Utgangspunktet er 2 lag undertøy, 1 syntetisk & 1 i ull. Ulla er med pga av den isolerende effekten. Da sier det seg egentlig selv. Det syntetisk skal innerst på kroppen, da det har liten eller ingen hensikt å ha det ytterst i og med at ull ikke trensporterer fukt, så vil i så fall det syntetisk undertøyet være bortkasta. Tror nok man vil oppnå best effekt ved å benytte det syntetuske innerst, slik at fukten transporteres ut i ulla. Der blir den nok ei stund, men man holder seg tørrere, og ulla isolerer jo selv i våt tilstand. Det jeg bruker i slike tilfeler som du gir eksempel på er at jeg prøver å passe på så jeg ikke blir svett. For min del er det utrolig vanskelig, og jeg ender som regel opp med ei svett trøye, under for eks skalljakka. Når jeg evt tar ei pause, drar jeg enten dunjakka over skalljakka, eller bytter trøye med ei tørrr ei, og tar den våte utapå den nye trøye. Da tørker den ganske kjapt, og kan brukes igjen senere på turen. Har alltid dunjakke med på overnattingsturer, og har som regel ei lettere primaloftjakke med på dagsturer. Når det gjelder isolasjon etc , så er vel det viktigste at man holder seg tørr, og blokkerer evt vind. Så lenge man er tørr og har ei vintett jakke ,skal det være rimelig kaldt før man fryser. Svetten fra kroppen er jo ment som en avkjøling av kroppen, og vi kan vel konkludere med at den jobbben gjøres meget godt på kalde vinterturer. Derfor er det aller viktigste prinsippet ang bekledning at man bruker plagge som transporterer fuktighet innerst mot kroppen, for så evt å isolere i lag utover til ytterplagget. På denne måten blir det jo lettere å regulere temperaturen, ved for eks å ta av, eller på seg et plagg.

Mange av oss, meg selv inkl. er kanskje litt for glad i å bruke gtexplaggene. For min del bruker jeg gtex-jakker stort sett bare når det regner, eller snør tett. Ellers bruker jeg mye gore-windstopper plagg. Gore-windstopper er jo i utgangspunktet like vanntett som gtex, men pga av at sømmene ikke er tapet, er de ikke 100%. I tillegg ville det være utrolig dumt av gore, hvis de tillot ulike merker å tape sømmene i windstopperplagg, da det ville tatt livet av gtex. Windstopper putser jo mye bedre enn gtex, og holder regnet ute ganske lenge. Jeg har som regel gtexjakka i sekken, i tilfelle den trengs på dagsturer, og den er selvfølgelig alltid med på overnattingsturer. Gtex-bukser bruker jeg stort sett hele tiden på vinteren, men ikke så ofte på sommeren. Så jeg er enig med Lompa i at vi kanskje bør bli flinkere til å bruke riktig utstyr til jobben..

Ja, som du selv skriver så er dette et ganske "populært" tema. Selv har jeg min klare oppfatning av goretex, og også at det finnes alternativer. Gtex, finnes i flere ulike varianter, og de har ulike styrker og svakheter. de mest kjente er vel proshell, paclite, og performanceshell. XCR er vel litt på vei ut, og har blitt erstatte av proshell. Proshell er beregnet for hardt bruk, og har derfor bedre slitestyrke fra innsiden. Paclite er den typen som har best pusteevne, men tåler lite med tanke på rifter osv. GTex er en membran som lamineres på innnsiden av plaget. Dvs at plaggets stoff i utgangspunktet ikke påvirker egenskapene til GTexmembranen. Membranen er kontruert slik at vannmolekylene fra nedbør, ikke kommer seg igjennom (pga av str), men vanndamp fra kropen slippes ut. For at dette skal funke i praksis , så er det, som du også nevner, flere forutsetninger som må være på plass. Det ene er at man må bruke plagg under som også transporterer fuktighet. Dvs IKKE BOMULL. Syntetiske plagg transporterer best, og er derfor også best egnet under gtexplagg. Hvis man bruker plagg som ikke transporterer fuktighet, hjelper det lite med gtex, eller hvilken som helst annen membrantype. I slike tilfeller suger bomullet fuktigheten til seg, og man blir kald. Kroppen er også laget slik at den har vanskelig for å skille mellom det å være kald, eller bløt. prøv å stå i iskaldt vann, med trange støvler ei stund. man vil etterhvert tro at man er bløt på beina. Over tid vil en gtexmembran bli skitten. Dvs at det samler seg smuss og dritt i porene, både fra utsiden, og fra kroppens egen svette. Dette medfører at porene tettes, og pustegenskapene svekkes. det er derfor viktig at man vasker gtexplaggene etter mye bruk. Selv gjør jeg det ca 1-2ganger i året. Ytterstoffet som brukes i ulike gtex plagg er stort sett behandlet med såkalt dwr -treatment. Dvs durable water repellent. dette har til hensikt å få vannet til å prelle av ytterstoffet, slik at det ikke "trenger" inn i stoffet og gjør plagget tyngre. Etter vask er det derfro viktig at man enten stryker plaget tørt, eller bruker tørketrommel. Dette "gjenopliver" dwr-egenskapene, samtidig som ytterstoffet fibre legger seg. Alt dette gjør at vann/fukt fra utsiden, preller lettere av, men det påvirker egentlig ikke plagget vanntetthet. Gtex.mebranet er i utgangspunktet evigvarende. Dvs at det slites ikke ut på andre måter enn fysisk slitasje på selve membranen. Derfor er for eks proshell-membranet sterkere på innsiden enn for eks paclite, og tåler derfor tøffere bruk. Når det gjelder ulike merker som bruker gtex, så er mebranen den samme, men ytterstoff og glidelåser kan variere. Alle merker som skal bruke gtex, må få godkjent designet på produktet, før det settes i produksjon, og det er pga av at gtex skal kunne gå god for at produktet faktisk funker, og at det for eks ikke er sømmer, etc, som kan medføre vanskelighheter i selve lamineringsfasen hos gtex. Jeg har ei 15 år gammel missing link jakke , med gtex. har ikke brukt den på 10 år, men den var mye i bruk da. Tok en test i dusjen i sommer, og der kunne jeg stå lenge uten at det var antydning til å bli våt. Den jakka hadde sikkert ikke dwr-behandling, så den ble litt tung eterhvert, men jeg var ikke våt. Vaksa jakka, og impregnerte med "gtex-impregnering", og vips prellet vannet av like bra som på de nye plaggene. Jeg tror mye av mytene og usikkerheten rundt gtex skyldes at vi ikke er flinke nok til å kle oss riktig. Vi nordmenn er utrolig glade i ull & bomull, og det preger oss nok sikkert mye. Min egen erfaring er at gtex er det bra så lenge man nruker det rett. Dvs sportsundertøy, og å kle seg i flere lag, slik at man kan balansere kroppstemperaturen optimalt. Har også en følelse av at de som selger gtex plagg kanskej ikke er floike nok til å informere om bruksområder og hvordan man kan få mest mulig ut av plaggene. Det er nok like mange meninger om gtex, somalt annet her i verden, men jeg tror de fleset som har dårlige erfaringer med gtex, rett og slett ikke bruker det rett.

Har en arcteryx theta i str M. Denne jakka er vel det enset plagget jeg har i M, da Large er "min" str. Denne modellen er både lang & romslig, og tåler det meste. det er vel slik at de plaggene som er designet for fjellklatring etc, har en mer tettsittende passform, slik at man får mest mulig sikt og at for eks jakka ikke er i veien. Har generelt inntrykk av at arcteryx er forholdsvis romslige i str. Har liten erfaring med bergans, men har også en norrøna dovre jakke i large, og den er også av den romslige sorten.

Gikk samme runden litt tidligere i kveld, nærmere bestemt i 16 tida. Var på Liaåsen ca 1545. Det var et utrolig vakkert skue. Med silouettene av Trollhetta & Snota m.flere i sør, samt Sylan i øst, ble den digre gule månen krona på verket for min del i allefall. Hadde heller ikke med "riktig" kamera, men fikk tatt noen med mobilen. Ikke helt toppers, men bra nok til å bekrefte opplevelsen.

Har ikke all verdens erfaring selv, men har hatt en del kalde netter i telt bak meg forrige vinter. Har hatt en ganske bratt "læringskurve", og har fått på plass det meset av mer eller mindre nødvendig utstyr for de kalde nettene. Når det gjelder denne type utstyr, så har jeg en oppfatning av at jo mer "amerikansk" det er, jo bedre er det. I en del tilfeller stemmer nok dette, og har selv klokketro på for eks: arcteryx(canadisk), og North Face. Til tross for dette har jeg funnet ut at Helsport, som faktisk holder til i Trøndelag, jeg bor i Trondheim, har en del veldig bra produkter, og i de aller fleset tilfellene kan det være noe billigere enn de mer "internasjonale" merkene. Det hører med til historien at jeg kjenner en del i Helsportsystemet, og har derfor fått testa en del produkter, men mener selv at jeg er objektiv i denne sammenhengen. Jeg valgte en Helsport raudfjiorden pose. Den er både fylt med syntetisk fyll og dun, og holder derfor varmen bedre i våt tilstand. Har brukt den i ca 25minus, og da måtte jeg ta av ullongsen. Til underlag bruker jeg 2 stk Helsport Jerv (10mm) underlag.(et til meg, og et til labradoren. I tillegg har jeg et reinskinn som jeg deler med labradoren min. har også et Thermarest Thoughskin oppblåsbart underlag som jeg legger oppå Helsportunderlaget. Denne løsningen gjør at jeg dekker neseten hele teltet(Mountain Hardwear EV3, og Helsport Trollspiret ekstrem). Har ei Helsport Fimbul Down Expedition dunjakke, som er varm så det holder, og er ganske lett å ha med i pulken. Bruker også Helsport Bivuaksko inne i teltet, slik at jeg ikke drar med meg snø inn, og holder vramen godt på beina. Jeg tror at det er utrolig mye bra utstyr å velge i, og at det lønnner seg å høre med de som selger de ulike merkene. uansett vil det nok være en del individuelle behov og ønsker som til syvende og sist avgjør hva du ender opp med. Ang telt er jeg mer usikker. Har selv brukt Helsport Trollspiret , og det har funka bra. Litt lite når det ikke bar er meg og labradoren, og har derfor kjøpt meg et Mountain Hardwear EV3. Pga av at sistnevnte er et endukstelt, blir den effektive plassen ganske betydelig mye større enn i Trollspiret fra Helsport. Til tross for at mange mener at gass er dødfødt i kuldegrader, bruker jeg primus etapower. Har også en gravity ef, men den har jeg ikke brukt så mye. Bruker en primus easylight til å varme litt i teltet, men det funka bedre i Trollspiret enn i Ev3 teltet. Lykke til..