Philipp

Bergarten er hovedsakelig en gneiss, die grønn-blå mineralene er kyanit (også kalt disthen) og påpeker på høytrykk-metamorfose. Jeg selv fant mye disthen en gang for tusen år siden i Skibotn/Troms, i nærheten av typiske ledsagende mineraler som granat, muskovitt osv. Disthen har egenskapen at Mohs-hardheten avhenger av ritseretningen (5,5 i c-/lengderetning og 7 på tvers) - nomen est omen her. Mere kann du finne her: https://www.mindat.org/min-2303.html Hvis du sjekker „Localities for kyanite“ helt nederst på siden finner du flere referanser til Troms. Hilsen, Philipp

Her får du hjelp: http://classiccampstoves.com/threads/graphite-foil-back-in-stock.32704/ Materialet funker absolutt bra. Hilsen, Philipp

Luftige egger finner dere massevis i sør, særlig rundt Tasermiut-Fjorden og videre sørover. Men bare en måned? Det er ganske kort tid…;-)

Min Exped Thunder kom allerede med en aluminiumstange som var bøyd i den øverste delen. Dette er gjort til å holde sekken fra å dytte en i nakken. Thunder’n min var nå i bruk i tre uker med opp til 25 kg og stanga holdt bra. Syns at med Thunder’n har jeg funnet endelig en lettvekts- men likevel ekte ryggsekk. Hilsen, Philipp

Heihei! Graver opp dette gamle emnet og lurer på hvordan det går å gå opp fra Femunden ti l Rogen via Røa. Man leser mye om turen fra Rogen nedover til Femunden, men vil man padle en rundtur må man jo komme seg opp til Rogen igjen. Noen tips/erfaringer? Vi er en familie med to barn (på 5 og 7) og søker etter et godt område for en 2-3 ukers padling. Tenker meg at Rogen og omegn er kanskje for liten for et lengre tidsrom, derfor burde kanskje Femunden bli med (og tilbake til Rogen). Takk for svar og hilsen, Philipp

Sir Martin Conway: "No man's land", en historie om Spitsbergen/Svalbard fra dens oppdagelse gjennom W. Barentsz. Det myldrer av nederlandske hvalfangere der - blant engelske selvsagt . Men om det var så mange man ville i dag kalle for „oppdagere“ hvet jeg ikke… Hilsen, Philipp

Jeg ville ikke anbefale å bruke syre på aluminium, siden aluminium angripes av syrer. Prøv gjerne den andre veien og fyll kjelen med en liten pakke bakepulver (eller annen hydrogenkarbonat), hell oppi kokende vann og la stå i en halv time. Skyll godt ut. Hilsen, Philipp

Zeiss, Leica, Svarovski, Steiner, Eschenbach, Bresser (sannsynligvis ikke europeisk produksjon)... Når man “utvikler en ny type kikkert” burde man nok kjenne sine konkurrenter… .

Jeg syntes også at kjelestøttene er for høye når man bruker kjele med varmeribber (bruker selv en Optimus ETA 1 l kjele på min 123 R). Har nå ombygget kjelestøttene så at de er a) lavere og lengre for å kunne holde ein vindskjerm av aluminium. Funker nå veldig bra og kombinasjonen av brenner-kjele-vindskjerm gjør 123R’en meget effektiv nå. Ingen sot eller eksoslukt heller. Dumt er bare at de originale kjelestøttene er 3,5 mm tykke og at det var vanskelig for meg å skaffe slik stål. Etterhvert fikk jeg tak i strikkenåler lagt av messingrør med 3,5 mm i ytre og 3 mm indre diameter og som gjør de nye kjeleholdere av 3 mm stål akkurat passende. Elsker denne deilige brenneren, nesten som min ombygget Primus 71 Hilsen, Philipp

Jeg kan anbefale dunsoveposer fra Cumulus.pl for våre elskede små . Har nettopp kjøpt en Junior 250 for min sønn på 7 år, med ytterlige 50 g dun på toppen, altså 300g sammen, kostet € 165 inkl. porto. Posen veier omtrent 600 g og kan stappes tett sammen at den finner bra plass i en liten barneryggsekk. Cumulus er veldig flexibel mht spesielle ønsker og prisene er stortsett bra. Jeg synes at det ikke lønner seg å kjøpe soveposer som passer akkurat til barnas nåværende størrelse – de bare vokser så fort… God tur med barna!

Minicap'en funker bra på Optimus 123 R, har en selv og siden bruker 123 R’en bare med den. Kjøpte den fra i.materialise i Belgien, som burde være billigere enn fra shapeways. Anbefales på det varmeste. Hilsen, Philipp

Prøv med en (hjemmelagd) pakning av Viton (http://en.wikipedia.org/wiki/FKM). Er etter min erfaring mer pålitelig enn en blypakning. Viton kan du få kjøpt i små stykker på ebay e.l. Funker meget bra på mine gammeldagse brennere (Optimus 00, Barthel Juwel 21 og andre). Hilsen, Philipp

Hei! Vi er tilbake fra Norge og jeg skal gi noen opplysninger om turen vår i Hardangervidda med den selvbygde trallen. Vi startet på Solheimstulen og gikk traktorveien til den krysser turstien Rauhelleren-Mårbu. Dette gikk helt bra, trallen med ca. 30 kg (mat for 4 personer og for > 8 dager, telt, kjøkken osv.) kunne spille ut sin stor fordel ovenfor en veldig (for) tung ryggsekk og var ganske lett å trekke. Siden svingte vi inn på turstien til Rauhelleren som først gikk bra og så, vel, ikke lenger så bra. Spesielt selve stien var tung å gå siden de store steinene er preparert ut av turgjengerne og gjør det vanskelig å komme seg frem – som ventet…Ifølge den tørre sommeren var det ofte lurt og godt mulig å unnvike over myra som var ganske tørre. Ned til Lågen og et stykke opp igjen videre mot Rauhelleren var jeg ganske fortvilet og ville helst kaste hele bagasjen i elven...men lot heldigvis være. Hengeren veltet ofte men bare ett sted og over brua måtte jeg bære. Videre over myra til Hansbu ved Rauhelleren gikk det igjen bra bortsett fra noen veldig gjørmete sted hvor hengeren sank inn helt til bagasjeplattformen. Fra Hansbu ved Rauhelleren gikk vi tilbake til Solheimstulen på stien via Dagfiskehyttun og fra bruen over Lågen ved innsjøen Hølen på den gamle traktorveien (som er i betraktelig verre tilstand her, altså ikke kjedelig å gå) over Høljabrotet til Ulvelilægret. Jeg er overbevist at vi kunne ha fortsett til Dyranut gjennom de sentrale og flate delene av Hardangervidda, men siden denne turen ikke ville by på stort andre opplevelser lot vi det være og snudde. I de steinete områdene ble hengeren meget sterkt belastet, hjulene ble punktert flere ganger og stavene bøyet, men vi kunne alltid fortsette. Noen ting ved trallen vil jeg endre, flere ting ville være fine å forbedre, men jeg frykter at jeg er litt for lat for det. Det ville være kult å ha en tralle med større, fjærete og litt skjevt stilte hjul og en bagasjeplattform som ligger dypere enn akselen, men en sånn konstruksjon er bortenfor mine ferdigheter… Fasitten for oss: i lett terreng, på store stier og på kjerre-/traktorveier kan en tralle godt brukes for bagasjetransport. Er du på tur med små barn og vil du ha med mat for mer enn noen få dager så er en tralle kanskje uunngåelig dersom du ikke er en Herkules (som jeg er ihvertfall ikke). Med spesiell tanke på Hardangervidda er jeg overbevist om at den kan krysses med en sånn tralle via traktorveiene og de stiene som er lettere å gå fra t. eks. Solheimstulen eller Imingfjell via Lågaros til Dyranut hvis man er villig å slite litt på noen steder og å gå delvis på kryss og tvers gjennom myra og buskaset. Da vi senere tok oss en tur fra Hjelle i Utladalen til Stølsmaradalen i Hurrungane NP med barna lot vi trallen selvfølgelig i bilen J. Siden det var bare noen få dager gikk det også bra med all maten i – den tunge - sekken. Hilsen, Philipp

Takk, alle sammen, for svar! Hilsen, Philipp

Hei! Vi skal til Hardangervidda om noen dager og har tenkt å starte fra en av de ovnnevnte stedene. Vet dere om man kan parkere bilen der og om det må betales avgift? Jeg kunne ikke finne noe om parkeringsavgift på ut.no eller nettstedene av turisthyttene. Ville glede meg om opplysninger. På forhånd takk! Hilsen, Philipp

Takk for tipsene! „Tralle“ – det var begrepet jeg manglet – takk! @fjellrypa: Jeg bor i Tyskland, hvor det meste av vandringen foregår på grus-/kjerreveier, skogsti e.l. som ikke kan sammenlignes med sti i (høy)fjellet. Men jeg var forundret over hvor mye av turen trallen kunne brukes og hvor lite og kort den måtte bæres. @7homas: Monotraller som Monowalker er sikkert bedre å bruke i terrenget, men lasten veier mye tyngre på grunn av geometrien (ingen last over eller bak akselen). Dessuten må en monotralle festes på to punkter av kroppen (som en pulk) og kan ikke føres med bare en hånd. Det gjør en meget uflexibel. Som sagt, det dreier seg om telttur med små barn. Bare for meg alene ville jeg aldri tenke på å bruek en tralle i terrenget (unntatt ørkener e.l.) Jeg er alltid glad over deres videre erfaring eller vurdering med bruk av traller i norsk fjell. Hilsen, Philipp

Hei på forumet! Jeg lurer på en telttur med barna våre (4 & 6) i Norden. Barna er gode til fots men det er klart at de ikke kan bære mye. Jeg og konen min kan ikke kompensere helt for det lille bæreevne av barna og derfor bruker vi en slags trillevogn (håndkjerre, sulky, pilegrimsvogn, careta) for telturer her hjemme. Slike vogner brukes også av ørkenvandrere, pilegrimer og folk som ikke lenger kan bære store og tunge sekker. Men jeg vil endelig gå på turer igjen i Norge (eller Sverige) og ikke vente til barna er blitt eldre og kan bære tyngre sekker. Den nåværende håndkjerren er basert på hjul av en barnevogn som gir nok bakkeklaring for de meste av turene våre. For turer med sterkere fjellkarakter en håndkjerre med mere bakkeklaring burde konstrueres (med 16” eller 20” hjul). Mitt spørsmål til forumet her: har noen av dere erfaring med bruk av håndkjerrer eller lignende for bagasjetransport på teltturer i Norden? Hvilke områder kunne være egnet for bruk av en håndkjerre? Pilegrimsleden ville sikkert være en mulighet, men den går litt for mye langs store veier, bebyggelse osv. og kunne derfor kanskje bli litt kjedelig. Jeg kunne også tenke meg Rallarvegen, den østlige Hardangervidda eller forskjellige steder i Rondane, men det var i et annet liv jeg var der sist, så hukommelsen min er sikkert blitt litt grumsete etterhvert. Jeg ville glede meg over alle slags tips, ideer (og advarsler). Tusen takk & hilsen Philipp

Forstår ikke heller hvorfor folk ikke er i stand til å holde seg til noen få og enkelte regler: ikke etterlat søppel i terrenget og ikke skad bunnen pga bål Man behøver ikke en gang å gi fullstendig avkall på bål (som folk flest elsker og forbinder med hva de oppfatter som friluftsliv) og kan likevel skåne bunnen for brand. IKEA hjelper: en kombinasjon av den modifiserte bestikkstativet ”Ordning” og dampinnsatsen ”Stabil”. Koster lite, er kjempemoro, sparer ved og skåner bunnen. På bildet ser man at avisen som er plassert under ovnen ikke brenner eller svir, sjøl om ovnen utvikler en meget stor varme. Kaskje dette ideet (som ikke er mitt ) er av noen verdi for den ene eller den andre. Hilsen Philipp

Hei! Disse dagene henger jeg over planleggingen av påsketuren. Vi ønsker oss helst: - et sammenhengende hyttenett (helst selvbetjent) siden vi ikke vurderer å ta med telt - lett tilgjengelighet med offentlig traffik, ikke for langt fra Mellomeuropa - en strekning fra a til b, ingen rundtur, for omtrent 10-12 dager - et ikke for alpint område siden våre skikunnskaper ennå kan, vel, forbedres... Setesdalheiene har vi reist til tidligere, Jotunheimen of Rondane har bare få selvbetjente hytter, Breheimen og mye av fjellet i vest ofrer heller kortere turer, vel, så er målet kanskje igjen gamle Hardangervidda. For å få noe mere nytt inni denne turen hadde jeg vurdert å begynne i Kongsberg og komme oss opp på Vidda via Selsli, Lufsjå, Mårbu, Kalhovd, Stordalsbu, sluttpunktet sannsynligvis Finse. Jeg nå lurer på om denne turen kan anbefales av ekspertene eller heller skal omtenkes. Følgende spørsmål sitter hovedsakelig igjen: - er det nok snø, særdeles i begynnelsen hvor turen kommer gaske dypt ned (~300-400 moh)? - kvisting helt gjennomm til Vidda? - slitsom eller normalt krevende tur? - andre idéer eller tips? Alternativt har vi tenkt oss en tur fra Hamar norover til Rondane, et område jeg ikke har gått før. Ligger delvis også litt lavt, så spørsmålet om snøen stilles igjen. Gleder meg om tips fra dere og på å komme igjen i snøen snart! Takk på forhånd og hilsen Philipp

Hei gutter! Takk for svar og hjelp! Gudskjelov fikk vi til tross for alt ennå to biljetter til Bardufoss. Så blir det Troms som opprinnelig planlagt. Men siden flere fine vinterturer er sannsynlige til å følge er jeg fortsatt interessert i tipps om Dovre, Tafjord og Breheimen om vinteren. Hilsen Philipp

Hei der ute! Jeg planlegger en to-ukers påsketur basert på hytter i Norge. Planen å gå i Troms gjennom Dividalen NP til Kilpisjärvi har ramlet sammen siden flyene på den tiden vi ville reise allerede var fulle. Nå vurderer vi en tur i Sør- eller Midt-Norge. Forutsetningen er at turen er tilstrekkelig lang (omtrent 10-12 dager) og kan lett rekkes med tog/bus. Så tenkte jeg på en kombinasjon av Dovrefjell - Tafjordfjella - Breheimen. Har burde man sikkert kunne hygge seg i det omtalte tidsrommet og landskapet burde være ganske varierende. Men jeg har fremdeles noen spørsmål eller tvil: Dovrefjell er tilsynelatende bare lite kvistmerket om vinteren (ifølge DNT og andre nettsteder) og kanskje ikke velsignet med mye snø. Den vestlige delen er mye bratt opp og ned. Hytter finnes det vel nok. - Kan Dovrefjell og dens vestlige fortsettelsen via Reinsvassbu of Erkesdalsvatnet anbefales som vintertur? Hvordan kommer man seg best vekk derfra? - Kan nedstigningen fra Aursjøhytta til Lesjaskog anbefales også for folk som ikker er overmennesker på ski på bratt bakke? Tafjordfjella har jeg funnet litt om her på forumet. Høres bra ut, men jeg er ikke helt sikker om Tafjordfjella er velegnet for oss som heller ville kalle seg for skivandrer. Eller kan Tfjfj også greies av slike? Samme spørsmål gjelder også for Breheimen (i tilfellet at Julia følger med her: har skjekket nettstedet ditt. Bildene er veldig fristende, helt klart, men synes du at Breheime egner seg også bra for turer med tung sekk og greier?) Finnes det busser som går fra f. eks. Skjolden eller Bøvertun til neste ekspressbuss eller tog (f.eks. Lom). Det var mange - kanskje rotete - spørsmål, likevel håper jeg å få noen hjelp med dem her blant ekspertene. Takk på forhånd og hilsen Philipp

Hei Irene! Takk for svaret. Skjønner jeg deg riktig så har du laget trekskia fra en planke per ski? Dvs at skiene ikke ble laminert av flere trestykker og spenningen ble bygget opp med hjelp av damp? Jeg har funnet to “oppskrifter” hjemme, den ene ansees som enklere å bli utført, med en kjerne av furu eller gran mellom to lag av hard tre (hickory, valnøtte, ask, ek). Den andre kalles den norske varianten og er betytelig vanskeligere. Her blir både kjernen og topp- og underlag laminert av forskjellige trearter. Teoretisk sett er det sikkert mulig å lage ski på en av disse metodene, men hvordan ser det ut i praksis? Her tviler jeg ennå en del om mine kunnskaper...Har du prøvd deg også med en slik fremgangsmåte? Skulle jeg begynne (ville sikkert ta ennå en stund) skal jeg berette om suksessen/uhellet. Hilsen Philipp

Hei Tuva! Jeg lurer også å lage egne treski en gang men har ikke ennå kunnet samle erfaringer (har nok en viss peiling av å omgås med tre). Kunne du fortelle litt mere om hvordan du gikk frem? Hvilket tresorte du valgte (bjørk?), på hvilket vis du laminerte, hva slags „såle“behandling du valgte osv. Hvordan fant du ut den rette spenningen av skiene dine og hvordan fikk du den til (spenning produsert gjennom laminering eller bøying med damp)? Kan treski ikke brukes i mere fuktigere snø i det hele tatt, eller viser de da bare ulemper sammenlignet med moderne kunststoffski? Det hadde vært hyggelig å få høre fra deg. Ha det fint Philipp

Hei Pelle, takk for informasjon om snø og føre. Jeg betrakter værkartet over Europa hver dag og var begynt med å sørge meg om å ha for lite snø (hvis snø I det hele tatt). Har nå roet meg ned litt. På grunn av lett tilgjengelighet planlegger vi nå å gå I vest fra Hovden ned til Ljosland. Spent på å se hvor langt vi kommer (husker ennå den gangen i februar der vi pga. bestandig storm lå i teltet I det området i mer enn en uke og etterhvert begynte å kjede oss litt…). Hilsen oppover Philipp

Hei Julia, takk for svaret og hyggelig å høre fra deg igjen. Nei, det skal ikke bli Vidda’en igjen, tenkte jo på Setesdalsheiane og Austheiane. Regner du disse områdene til Vidda’en? Her nede kommer våren nu i full fart, og fulger jeg med på værmeldinga på nettet ser det ikke bedre ut i Norge, heller. Tviler nesten på om det blir noe godt av turplanene mine. Håper ihvertfall at det blir kaldere igjen. Fin tur du beskriver! Går dere med telt? Oi, er det lenge siden at jeg var i Jotunheimen sist. Kanskje vi burde dra dit... Hilsen sørfra