aico

At tilbudene kommer med flere betingelser er vel en utvikling som måtte komme. I etterdønningene av Corona-bakrusen har bransjen kjørt ett utrettelig tilbudskappløp for å få ned varebeholdningen, med det resultat at vi forbrukere har blitt vant til at det er tilbud og kampanjer hele tiden, så nesten ingen handler noe til "vanlig" pris lenger. Nå som de fleste har fått varelagrene under kontroll, er det ikke noe som MÅ ut lenger, så "tilbudene" vi ser nå er en tilpasning til de nye forbrukervanene som bransjen selv, ironisk nok, har skylden for.

Noen som har hørt noe mer om Nordlys FG? Ikke dukket opp på nettsiden iaf. Selv med en veldig romslig tolkning av "midten av Oktober", så er vel det tidspunktet passert nå. Det skal sies at mens jeg har ventet på FG harjeg blitt mer og mer åpen for å velge skandi-versjonen, men uansett vil jeg gjerne se og aller helst lese noen betraktinger/erfaringer med FG før jeg tar det endelige valget.

På tur har jeg ikke spesielt store problem med å bruke samme kniv til det meste, sånn fra ett hygiene ståsted. Til hverdags er jeg langt mer nøye på å skille mellom arbeid og mat. Helst forskjellige kniver, men som minimum en god skylling før jeg svitsjer mellom de to. I praksis drar jeg nesten aldri på tur med bare en kniv, for som jeg har antydet i denne tråden flere ganger er det mye lettere å finne en ganske bra kniv-combo enn å finne den ene, ultimate turkniven som er bra på alt. I min kniv-kombo er det som regel en sylskarp foldekniv, i ett hardt, rustfritt stål, med forholdsvis tynt blademne og en ganske spiss sekundæregg (<17°) som fortrinnsvis brukes til mat, rensing av fisk og plutselige behov som kutting av fiskesnøre, åpning av matemballasje o.l. I grunnen alt finarbeid som nyter godt av en kniv som skjærer godt og medfører liten mekanisk belastning på kniven. På mange turer kan det være den eneste kniven, men ofte har jeg med en litt mer robust slirekniv i tillegg. Denne er gjerne i ett seigere stål, tykkere stålemne og en buttere egg-geometri som splitter ved litt mer effektivt. Slirekniven slipper billig unna og får stort sett gå rundt møkkete og uflidd. Foldekniven prøver jeg å "vaske" på ett vis hvis jeg har skjært i rått kjøtt, men det er jo ikke alltid så lett - så noen ganger er det vel mer en symbolsk effekt for å overbevise meg selv om at den er trygg å bruke

Det kan hende, men det kan også hende at Jotron bare har valgt å teste mot IPX7 fordi det er det som er bransjestandard/krav. Ocean signal oppgir ikke hvilken standard de har testet mot, hvis de har testet mot en offisiell standard i det hele tatt? Jeg vil anta at begge enhetene er tilstrekkelig vanntett, og utover det vet vi egentlig ikke så mye.

Sett bort fra forede vinterbukser og bibs, så trur jeg alle mine turbukser/utebukser brukes hele året i en eller annen grad. Kort oppsummert er det kombinasjonen av aktivitet og værforhold som bestemmer hva jeg anser som det beste valget, men det kan ligge mange hensyn bak det endelige valget. De som brukes mest er: Trangoworld, ukjent modell (gammel). Ganske tynn syntetisk bukse med knallbra passform og gode løsninger mtp. lufting, lommer etc. Brukes til aktiviteter med høy intensitet, teltturer eller generelt når jeg vil ha noe med god bevegelighet og/eller som tørker raskt, enten det kommer fra svette eller nedbør. RevolutionRace, GP Pro Rescue. Polyester/bomull-blanding med stretchpaneler. Hvis jeg er generøs så kan jeg si at den er sterkt inspirert av Fjällräven Keb, men den er ikke en blå-kopi. Og de små forskjellene som er gjør at jeg liker denne bedre enn Keb. Fin til generelt friluftsliv i lavere tempo. Litt tykkere stoff som puster bra gjør dette til ett bra valg på tørre og kalde dager. Da skader det heller ikke at den funker bra til bålfyring. Stille nok til det meste av jakt er den også. Mountain Equipment, G2. Mange tenker nok primært på denne som ei vinterbukse, men her i Trøndelag er det absolutt ei helårsbukse. Windstopper/GTX Infinium uten tapede sømmer er ikke fult så vanntett som vanlig GTX, men nesten. Og det at den har ørlite grann fleece-aktig polyester på innsiden gjør den mer behagelig å bruke direkt mot huden enn andre skallbukser på sommeren, når det fort blir for varmt med undertøy eller vanlig bukse under. Fjällräven, Sörmland. Dette er mer en "honorable mention" siden jeg bare har hatt den 3/4-år. Men den har blitt mye brukt siden jeg fikk den. Prinsipielt sett er det ikke mye som skiller denne fra Rev Race GP Pro, men den er litt tynnere og den har ett mer nøytralt utseende som ikke "roper" turbukse. Ganske trivielle forskjeller, men det gjør det til en bukse som er lettere å velge i noen sammenhenger, spesielt i den varme årstiden. Det er fint lite som som skiller disse buksene fra andre bukser på markedet, teknisk sett. Du finner hundrevis av andre modeller med samme eller tilsvarende materialer, det som gjør at jeg velger akkurat disse er hvor godt de passer min kroppsform kombinert med lommeplassering, ventilasjonsåpninger m.m. som er slik jeg liker å ha det. Så mitt beste tips er å komme seg i en bukse å finn det som passer deg. Gjerne start med å prøve de buksene som får mange anbefalinger, det er ofte en god grunn til det, men det viktigste er at buksa passer godt til deg.

.308 til salongrifla ja... ja, det kan bli en større pusse jobb det

@zimwalker aller helst skulle det vært mulig å kjøpe bare den koblingen mellom flaske og kork. Flaskene og korka varer stort sett evig, men plaststubben i mellom har relativt kort levetid. Spesielt med unger som har med seg nalgeneflasker på skole og idrett hver dag. Og ekstra bonus, en enda billigere ting som kan trigge rabattkode - og som (iaf noen) har enda mer bruk for

@Miamaria knottsikker?

Jeg har helt latterlig kalde føtter, og det virker ikke som jeg svetter mindre på føttene selv om de er kalde, noe som fører til at det produseres fuktighet uten at det er varme nok til at denne kan fordampe og drives ut av skoen, og det blir en ond sirkel med stadig kaldere og klammere føtter. Har tenkt at dette var ganske unikt for min fysiologi, men så så jeg på en episode av Brille at Espen Eckbo opplever at den ene foten har blitt akkurat sånn etter han brakk ryggen, mens den andre fortsatt er tørr og varm. Jeg har aldri vært utsatt for noe lignende ryggtraume, men det fikk meg til å tenke at det kanskje kan være noe kluss med nervesignalene som styrer kroppens temperaturregulerende mekanismer. Anyhow, det som har funket best for meg er først og fremst å unngå at det er stramt rundt foten. Jeg har ca. 44 i skostørrelse, så det er ikke kjempelett å finne romslige sokker. Ullsokker har en del innebygd elastisitet som mange produsenter utnytter ved å produsere en størrelse som skal dekke mange fotstørrelser. Det gjør at en sokk som er oppgitt f.eks str. 43-45 gjerne sitter for stramt rundt foten min. Så jeg ser etter størrelser som starter rundt 44+. Jeg liker å kjøre med to lag; en tynn ullsokk innerst og en skikkelig raggsokk ytterst. Det er ikke alle sko som tillater så tykt lag med sokker, så da blir det heller litt tynnere sokk ytterst eller bare en mellomtjukk sokk. Det viktigste er at hverken sokker eller sko sitter stramt rundt foten. Jeg deler ikke den erfaringen med tåsokker som noen skriver om her. Jeg er veldig glad i bruke tåsokker til intensive aktiviteter, men i kulde opplever jeg at tåsokker har en lignende funksjon som hansker ifht. votter, dvs. at tærne i mindre grad varmer hverandre og jeg blir fortere kald som resultat. Her er det nok individuelle forskjeller, mine føtter er jo på ingen måte "normalen", men det er verdt å nevne at dette kan være ett blindspor for noen.

Det er ikke utenkelig at noen modeller produseres med litt variasjon avhengig av regionen de skal selges i. Dette kan være bruker-orienterte ting som antall SIM-kort, e-SIM, minnekort-spor osv., men også tekniske ting som ulike radiomoduler ettersom ulike regioner bruker litt ulike frekvenser. Den er multibånd uansett, så den vil virke i alle regioner, men ikke nødvendigvis like godt som den regionen den er produsert for.

Ja, godt spørsmål.. Jeg har lenge brukt en lærsko fra North face som jeg har vært veldig fornøyd med. Vanntett membran og ett tynt lag primaloft-for... husker ikke hva den heter. Både skoene og føttene har blitt mange år eldre siden de ble kjøpt, så de ble kassert etter sist vinter. Pga. slitasjeskader i begge føttene og begynnende hallus valgus på høyrefoten må jeg ha mye mer plass i tåboksen enn tidligere for at føttene skal ha det bra, så ila. siste 1-2 årene har jeg byttet ut nesten hele skoparken med sko som har bredere tåboks, samtidig som jeg i stor grad har endt opp på ett nr. større en før. Når jeg bestilte ett par Lems Boulder Grip som egentlig var tiltenkt mellomsesong (også kalt sommer her i Trøndelag) viste de seg å være litt romsligere enn størrelses-guiden ga inntrykk av, så jeg bestilte ett nytt par en størrelse mindre til mellomsesong. Siden det er litt styr å returnere varer til USA har jeg beholdt det første paret i håp om at de vil fungere på vinteren med tykkere sokker. Problemet kan bli feste på snøføre. Til tross for "Grip" i navnet er dette bare hvis en sammenligner med basismodellen som er kun skumsåle uten gummibelegg. Den varianten som har mest grep og er beregnet for snø og is heter Boulder Summit. At Boulder Grip må kombineres med brodder i en eller annen grad er ganske sikkert, så det er/blir svaret på spørsmålet - men i den grad du håpet på en anbefaling så er det for tidlig å si. Sannsynligvis ikke 🤪

Litt avhengig av hva som er forventet mengde innebruk vs utebruk og forekomst av is, velger jeg ofte piggsko + gummiovertrekk eller piggfrie sko + brodder. Det er litt tjon å ta av og på brodder/gummiovertrekk, men da funker det iaf. bra uansett føreforhold. Har en vanntett pakkpose liggennde i pendler-sekken spesifikt til dette formålet, så slipper jeg sand og dritt i sekken når broddene / gummiovertrekket skal av. På sikt går jeg nok over til bare piggfrie vintersko + brodder. Med litt kresne føtter er det vanskelig nok å finne vanlige vintersko/vintervennlige sko og enda verre blir det med pigger i kravspekk’en.

Er nok ikke en “one size fits all” løsning på avsmartifiseringsutfordringen. Ulike arbeidsvilkår er bare en av faktorene som kan bidre til at det som overhodet ikke er ett problem for noen, er umulig for andre.

Det virker som det er en økende trend å gå tilbake til dumme/halv-smarte telefoner. Og jeg ser absolutt poenget. Pga. jobben min har jeg ikke muligheten til å ikke ha en av de smarte telefonmodellene som er godkjent av IT, og jeg ser ikke for meg at livet blir mindre komplisert hvis jeg skal bytte telefon avhengig av om det er jobb eller fritid. Ikke bare kan det skillet være litt diffust, men plutselig trenger jeg noe som er lagret på den ene telefonen og ikke den andre.. selv om jeg er veldig bevist på å velge low-tech i så stor grad som mulig, så lander jeg foreløpig på at to telefoner blir mer smerte enn nytte. Det jeg derimot i lengre tid har vurdert er en apple watch med 4G. Det løser absolutt ingen utfordringer mtp. standby tid, men det gir meg iaf. muligheten til å legge igjen mobilen hjemme eller slå den av i langt større grad enn jeg kan nå. Det startet som ett ønske om noe mindre og lettere, som ikke prøver å dra av meg shortsen på trening og raske turer på sommerstid, men med tiden har jeg også tenkt at det er en måte å fjerne alle distraksjonene som telefonen frister med, uten å gi opp alle fordelene i form av kommunikasjon, navigasjon, elektronisk betaling osv. Det er sikkert også mulig å fylle en slik klokke med distraherende apper hvis mann vil, men ser ikke for meg at det er noe som blir ett relevant problem mtp. skjermstørrelsen og mitt stadig aldrende syn. Det som har holdt meg igjen er den bakvendte tankegangen med å anskaffe enda en dings for å bli mindre avhengig av dingser. Og det faktum at bruksområdet er litt snevert ifht. pris. Jeg kommer fortsatt til å bruke helt analoge ur i alle andre sammenhenger. Jeg har brent meg på en Garmin Fenix fra før. Klinte til med toppmodell for 5-6 år siden - og har vel kanskje brukt den 10 dager tilsammen. Det blir noen kroner pr. dag så har ikke lyst til å gjenta den tabben så mange ganger

Det trur jeg er både riktig og feil ACR har også en, men den er klin lik. Og ingen av de to "produsentene" er veldig ivrige på å dokumentere country of origin, så stor sjanse for at hvem som helst kan kjøpe denne fra en sørøst-asiatisk OEM og klistre navnet sitt på den. https://www.acrartex.com/products/resqlink-ais-personal-locator-beacon/

En liten avsporing, men veldig «spikeren på hodet» den der. I min tur-gjeng var det bare en som hadde telt fram til vi var noen-og-tjue. Det var heldigvis ett 4-person telt, som vi normalt fylte med 3-4 personer. Sommer og vinter. En vintertur på Dovre lå vi 5 personer i det teltet. Mann blir godt kjent på sånne turer Den første soveposen min var en syntetisk Helsport-pose for sommerbruk, så når tiden kom for å dra på første vintertur (tidlig påske riktignok, men kaldt læll) virket det litt optimistisk selv for en ungdom i sin beste alder, så da falt valget naturlig nok på en Fjellduken thermo xtrem som ble med hjem etter førstegangstjeneste. Xtrem i navnet var ikke nok til å holde meg varm, så det ble noen xtremt kalde og ubehagelige netter. Heldigvis har mann dårligst råd når mann tåler mest og den sosiale komfortsonen er minst. Selv med fancy utstyr blir det færre turer nå enn i ungdomstiden, og enda mindre hadde det nok blitt med kald sovepose og ett sprengfullt felles-telt

Jeg hadde nok ikke byttet bare pga. de forbedringene Jotron har. Praktiske forbedringer, men fundamentalt sett ikke veldig forskjellig. Jeg ble nylig oppmerksom på at noen nye PLBer for maritimt bruk har AIS sender. Mulig at dette gjør de litt større og tyngre, jeg har ikke sett på spesifikke modeller. Om jeg padlet mye havkajakk ville jeg heller vurdert noe sånt når tiden er inne for oppgradering/utbytting. Hvis alle (større) båter innen rekkevidde får opp nødmelding og posisjon på AIS/ECDIS vil det potensielt gå mye raskere å få hjelp enn om en må vente på at redningstjenesten skal mobilisere.

Kommer an på hva slags vindtett bukse det er. Er det bomull eller bomullsblanding ala Fjällräven G-1000 kan du bruke voks-impregnering, som i noe grad vil tette porene i stoffet. Fjällräven G-1000 plagg kommer som regel impregnert med voks fra fabrikk, og denne voksen vil gradvis vaskes ut ved vask, som gjør at plaggene kan oppleves mindre vindtette etter vask. Har du en vanlig vindbukse i tettvevd nylon eller polyester så vil nok vanlig impregnering (wash-in eller spray) ha ingen til veldig lite innvirkning på vindtetthet.

aha. Det er jo stappteit, men kan håpe at det kommer etterhvert

Jeg er fortsatt på en iPhone 11 som lever i beste velgående, så jeg aner ikke. Ingen mulighet til å teste. Apple skriver at det skal virke til 62°N Noe jeg tolker som at det bør fungere sør i Norge (sør for Dovre ca.), men at for mesteparten av landet er det bare flaks hvis det fungerer.

Nå som vanlige mobiltelefoner begynner å få mulighet for satellitt-kommunikasjon tenker jeg at PLB blir ett stadig mer relevant alternativ som dedikert nødsender. Har forstått det som at iPhone f.eks. ikke har veldig bra satellitt-dekning her oppe i nord (upålitelig >62°N ref. Apple support), men det er jo til å leve med om man har en PLB i tillegg. Og kanskje blir det bedre med tida. Jeg har vurdert InReach lenge, men fortsatt ikke kommet ned fra gjerdet. Nå ser det mer og mer ut som jeg hopper over dette alternativet og går for en PLB/mobil-kombo. Foreløpig har jeg gammel mobil også, så jeg må lese meg litt opp på hvor realistisk dette er før det tas en avgjørelse.

hmm.. ser ut som Helsport nå har kuttet ut Fjellduken Pro og bare har Multi cape og Fjellduken xtrem, som begge har for. Den gamle vindsekken ser ut til å ha blitt oppdatert til en slags fjellduk i form av Storm shelter, men ser ut til å mangle modulariteten til fjellduken og ikke minst fargepaletter som egner seg mer til jegere og ettersøkstrening/SAR. Synd hvis gamle Fjellduken pro er borte for godt. Den har/hadde en praktisk fasong som du må bla opp for Jerven exclusive for å matche der i gården.

Moralen her må være å kjøpe det du har lyst på med en gang, så du kommer prisøkningen i forkjøpet Betalte 900,- for en ubetydelig brukt Bugout på Finn for 5 år siden. Nypris i USA var vel rundt $110 den gangen.

Er ett og annet fra tidlig i tur-karrieren som fortsatt brukes av og til, men til vanlig er det stort sett nyere alternativ som brukes. Favoritt-jaktkniven min, en Fällkniven WM-1 fra våren 2000 er fortsatt i jevnlig bruk. Foldekniver har overtatt noen av bruksområdene som før var forbeholdt denne, men til storviltjakt er dette fortsatt den som henger oftest i beltet. En Norrøna Para-ranger kjøpt sommeren 2000 er fortsatt i bruk en gang i blant når idiotiske mengder skal forflyttes. Jeg har aldri klart å bli ordentlig glad i denne sekken, men jeg slutter aldri å la meg imponere over kvaliteten. Etter 24 år med varierende grad av misbruk fremstår den fortsatt som ny. En combat pack, fra samme år eller muligens året etter, brukes på en og annen jakttur. Denne har jeg alltid likt, men kvaliteten er merkelig nok ikke helt på nivå med Para Ranger, selv om de er fra samme kolleksjon og tidsperiode. Her er slitasjen påfallende, men den er fortsatt fult brukelig. Trangia-sett fra konfirmasjonen (midt på 90-tallet). Settet i sin helhet er vel ikke brukt på ett par 10-år, men noen av delene får fortsatt luftet seg med jevne mellomrom. Dette er vel kanskje selveste vinneren når det gjelder absolutt alder. Eide knapt noe turutstyr selv før jeg fikk dette settet. Skuffene med ullundertøy og nettingundertøy har fortsatt ett tydelig innslag av olivengrønt tøy fra tiden i Forsvaret (2001-2006), og brukes fortsatt. Mye krims-krams der anskaffelsesdato er litt uklar. Jeg er fortsatt på mitt første kompass, og den store ståltermosen har vært med så lenge jeg kan huske. At begge har vært med siden slutten av nittitallet er nok ikke helt skivebom. Den første jaktrifla står fortsatt i skapet. Siste halvdel av 90-tallet den også.

Man må vel helt ned på ingrediensnivå (mengde og kvalitet på virkestoff) for å komme helt til bunns med en prisanalyse. Jeg tenkte mer fra ett praktisk perspektiv; 60 kapsler (doser) vs 20 poser (doser) betyr nok for min del at en boks med Crampfix vil vare lenger enn produktet fra Herbalife