aico

Jeg har ligget i områder med nyslått sau, og skal ikke nekte for at kvisteknekk i nærheten av teltet gjorde at det tok litt lengre tid å sovne på akkurat den turen Men normalt sett er det som du sier, bare noe av kosen med å sove ute.

Det var voldsom økning. I 2022 betalte jeg 120,- i frakt for komplett lavvo 6 med to stangsett og telt-ovn. I 2023 betalte jeg 150,- i frakt for komplett Gamme 6.

Deling av telt med turkompiser er noe som stort sett hører fortiden til. Opptil 5 stk i 4-p telt kan jeg huske å ha vært med på. Ungdomlig optimisme er fine greier, med mange gode (og nokså spesielle) minner som resultat. Med årene blir intimsonen litt større, og nå for tiden deler jeg stort sett bare telt med samboer, egne barn og hund. Men det er ikke en regel uten unntak, og fra tid til annen deler jeg også telt med en kompis, eller f.eks. lavvo-kosetur med både kompis og barna våre. Fruen er ikke en like entusiastisk telter som jeg og barna, så de fleste familieturene er bare med meg og ungene (2), så da deler vi selvsagt telt, men hvis fruen og hunden også er med så hender det at vi kjører 2 telt istf. ett stort. Kommer litt an på hva slags tur det er. Jeg synes det er veldig gøy å dra på telttur med ungene, og de synes det er gøy å være med, så en eller begge ender faktisk opp med å bli med på de fleste turene. Det betyr at til tross for preferansen om å ligge alene i telt, er 1p-teltet mitt det desidert minst brukte Som antydet i "tips til..." tråden din, så blir det komplisert å optimalisere telt-garderoben med så mange mulige konstellasjoner. Jeg har 1p, 2p, 3p, 4p og 6p telt. Og noen av de i flere varianter; lettvekt, 4-sesong, kuppel, tunnel eller pyramide. Det er forsåvidt greit, men mtp. at jeg ikke rekker så mange teltdøgn som jeg hadde ønsket meg (stort sett <20 pr. år), så føles det litt voldsomt med såpass overdådig teltgarderobe.

Må nok bli ett kuppeltelt, men jeg har ikke sett på BO hittil, og de har jo Stetind 3P UL som er i samme gata. Så tipset var bra læll det

Jeg har ikke hatt eller brukt Reinsfjell før, men vurderer ett SL 3P. Er det bare jeg som ikke kjenner teltet godt nok, eller er det som bildene antyder, at ytterduken ikke går like langt ned på de nye modellene? For min egen del så vil jeg heller ha værbeskyttelse framfor den evt. forbedrede vekten og ventilasjonen, så da spørs det om jeg plutselig fikk det litt mer travelt med å sikre meg den utgående modellen.

Jeg har prøvd både Altra Lone Peak og Altra Olympus, og lært på den kostbare måten at jeg ikke har Altra-føtter Det sagt så var det med tungt sinn jeg måtte innse at Altra Olympus hørte hjemme på bomkjøp-lista. Det var alt jeg så etter i ett par terrengjoggesko for fjelltur. Hvis du ikke har prøvd de, og har Altra-føtter, så anbefaler jeg å teste de ut før NPL. Mer beskyttet tåboks og en stivere vibram yttersåle gjør at i alle fall mine føtter har det mye bedre i steinete terreng med Olympus. Med en glad-miks av slitasjeskader (mest i venstre fot) og litt hallux valgus (mest på høyre fot) har de siste årene vært preget av mye prøving og feiling for å finne skotøy som lar meg nyte friluftslivet uten at ubehag i føttene skal ødelegge opplevelsen. Dette har gradvis ført meg mot mykere og mykere sko, romsligere tåboks, større størrelser og mindre drop. Topo er så langt det merket som har passet foten min best, men konseptet er jo ellers veldig likt Altra. Det er sant som du sier, at terrengjoggesko blir fort bløte, men tørker også desto raskere. Så sant de har mulighet til å tørke/ikke bli alt for bløte, er det stort sett mer behagelig enn sko med membran. Og ofte vesentlig mer behagelig. Selv i stusselig vær med regelmessig nedbør føler jeg meg stort sett tørr når jeg går i terreng som drenerer godt, som f.eks. Dovrefjell. I skikkelig bløtt terreng, som ikke er veldig uvanlig rundt her (Trøndelag), hvor en kan ende opp med å gå i blautmyr neste hele dagsetapper.... så ja. Spesielt sent på høsten når myrvannet bare holder ett par grader, så betyr den stadige utskiftingen av vann at føttene blir veldig kalde i lengden. Jeg har aldri gått NPL, eller studert hva slags terreng en må forholde seg til i de ulike årstidene, men om du kun skal gå i terrengjoggesko vil jeg anbefale at du vurderer å ta med membransokker, neoprensokker, fuktsperresokker/plastposer eller noe annet som kan forhindre at vannet i sokkene/nærmest huden stadig byttes med nytt kaldt vann. Og hvis pakningsvekten tillater det, så er det heller ikke dumt å vurdere noen lette sandaler eller lignende til elvekryssinger og tørt fottøy i camp. Ikke noen absolutt nødvendighet, men jeg har hatt stor glede av mine Xero sandaler til denne type bruk på kortere turer. De er syltynne og ganske lette, men det finnes enda lettere.

Rago superlight winter lady til datteren, etter tips fra @Kristian V. Ikke såååå lenge siden hun fikk syntetisk vinterpose, men dette blir nok ett aldri så lite løft i både bærekomfort og sovekomfort Takk for tips!

Min begrensede erfaring med Bergans sin reparasjons-service har vært veldig bra. Men det er langt fra gratis, så du må nesten vurdere om det er nok liv igjen i resten av buksen til at det er verdt pengene. Vi er jo allerede i midten av mars, så mange forhandlere som fortsatt sitter med lager av vintermodeller er nok veldig ivrige på å bli kvitt disse. Det vil nok dukke opp mange gode tilbud på skibukser fram mot slutten av sesongen, så absolutt gunstig tidspunkt å bytte hvis du velger å ikke reparere. Og selv om du kjøper ny er det ikke sikkert den gamle må kastes. Mine "utslitte" membranklær blir omdisponert til arbeids-/festivalklær og annen hard bruk. Litt amatør-søm og en dæsj lerretstape e.l. så har du sikkert en god reservebukse som funker helt greit til alt som ikke krever en dønn vanntett bukse, eller når du vil se bra ut på afterski. Vanskelig å anbefale noen konkrete alternativ, det beste er nok å prøve før før kjøp.

Jeg hadde også Einride som nesten-alt-mulig-jakke for "noen" år siden. Jeg var veldig fornøyd med stoffet og fasongen, men ikke fult så begeistret for den skråstilte glidelåsen (dette ble vel endret på senere versjoner). Det var veldig upraktisk når jeg åpnet glidelåsen helt eller delvis for og lufte ut, og det medførte også at lommene ble helt idiotisk. En som var for liten til å ha nesten noen nytte, og en som var i største laget. Jeg skulle også gjerne ofret den vanntette glidelåsen mot en som ikke var så stiv. Prisen var heller ingen höjdare. Da Einride ble for stor, for det kan også skje, så var jeg ikke veldig motivert for å betale like mye en gang til for en jakke som tross alt hadde noen irritasjonsmomenter. Jeg gikk i steden for Fjällräven Skogsö. G-1000 er definitivt ikke Ventile, men til reise og daglig bruk har den fungert helt fint. Jeg har riktig nok byttet ut knappene på ermene med borrelås. Da jeg hadde Einride lå jeg på ca. 150+ reisedøgn i året bare i jobbsammenheng, ca. 75% lengre turer til utlandet. Og Einride var den definitive favoritten til reise og hverdagsbruk, ispedd en dæsj enkelt friluftsliv. Komfortabel over ett stort spenn av vær og klima, solid og forholdsvis nøytralt utseende. Siden det ble mye flyging og mange av arbeidsplassene jeg jobbet på også var relativt rikholdig på hydrokarboner, så likte jeg tanken på å ha klær som brant relativt dårlig, så alt av personlige klær var ull, bomull eller lær. Til nød hadde jeg noe superlett regntøy i kofferten hvis jeg skulle til en fuktig plass med gode turmuligheter. Av de Ventile-jakkene som er nevnt, vil jeg si at The last jacket fra NPG appellerer mest til den type bruk du beskriver, men jeg har ikke prøvd den. Og prisen fordrer at dette er en jakke du har skikkelig lyst på. Litt skuffende å lese at Ravnø sine modeller er korte. Jeg er har også ett høyde/breddeforhold som gjør det litt utfordrende å finne klær som er lange nok uten å bli alt for romslige. Ca. 186cm og knappe 70kg.

Jeg har ikke så mye konkret å komme med, de som har uttalt seg over her knuser meg på antall telt-døgn. Men jeg har nok døgn til å komme med en generell anbefaling, jeg ville ikke kun hatt amerikanske telt og jeg ville ikke kun hatt kuppeltelt. Jeg er veldig glad i kuppeltelt, og de lette amerikanske er tipp topp i varmt vær og har mange netter i mitt der jeg ikke har brukt ytterduken i det hele tatt. Men hadde det vært mitt eneste så hadde jeg blitt gal av at innerteltet må settes opp før ytterduken. Som oftest har jeg den typen vær som får meg til å velge telt som spennes opp med ytterduken. Og med noen hendige unntak er vel dette det minst vanlige konstruksjonsprinsippet på amerikanske kuppeltelt. I ruskete vær er jeg mye mer komfortabel med å sette opp ett tunneltelt hvis jeg er alene enn jeg er med kuppeltelt, så derfor ville jeg valgt tunneltelt som nr. 2. Da får du egt. alt kuppelteltet ditt mangler; enklere oppsett i vind (spesielt for oss som ikke får så mange teltdøgn som vi ønsker oss), innertelt som settes opp samtidig som- eller etter ytterteltet og med skandinaviske tunneltelt får du stort sett telt som tåler mye vær (iaf. sammenlignet med (semi) selvstående amerikanske UL telt). Ellers må jeg innrømme at jeg blir litt sjalu på forutsetningene dine, ikke at jeg egentlig ønsker å dra så mye mer på tur alene, men du verden så mye enklere det blir å optimalisere telt-garderoben

Jeg kan ikke sitere noen naturlov, men ett mulig unntak er hvis en har på så mye at det blir trangt og isolasjonslagene komprimeres mot hverandre. I beste fall forsvinner bare nytteverdien av det ekstra laget. Alle lagene med undertøy må være tørre, selvsagt. Så det er krever jo at man koster på seg den luksusen å bære med seg mer enn ett sett med sove-undertøy, og ikke faller for fristelsen å bruke klærne man har brukt ila. dagen. Flere lag med undertøy vil også hjelpe til å beholde mer av varmen man har opparbeidet hvis man må på do ila. natten. Noe som også skjer hyppigere med alderen (har jeg hørt..)

En (vintage?) bib fra Paramo. Jeg vurderer stadig vekk om jeg trenger ny bib eller ikke, og lander alltid på at jeg ikke har nok bruk for det. Men jeg har vært litt nysgjerrig på Paramo, og egentlig vurdert å prøve en jakke fra dem, men de er vanskelig å få tak i og størrelsene er visstnok litt rare. Dårlig kombo. Da denne bib'en dukket opp på Finn tenkte jeg det var greit å prøve, bare for å få ett inntrykk av stoffet og merket. Til 400kr for "som ny" bib hadde jeg ikke lyst til å forhandle om prisen en gang. Jeg var litt bekymret for hvordan medium ville passe. Moderne Paramo blir spøkefullt kalt "dog walker clothes for short and fat people". Den beskrivelsen passer ikke helt på meg, men denne buksa satt som ett skudd. Som bib virker den annerledes nok til at den kanskje vil se mer utstrakt bruk enn min Gore-tex bib. Den er tykkere, og uten membran forventer jeg også at den vil "puste" merkbart bedre. Noe overraskende ser den også ut til å ha en eller annen for tynt celleplast-innlegg i både knær og rumpe. Dette kan rett og slett bli en god vinterbukse. Det står ikke noe modellnavn i den. Jeg har også prøvd bildesøk uten suksess, så hvis noen kjenner igjen denne modellen hadde det vært gøy å vite hva den heter, i håp om å kunne søke opp noe historie og/eller spesifikasjoner.

Den nettsiden lyste side-gig lang vei, men kan være seriøst allikevel. Er flere sånne som jeg har hatt god erfaring med.

Når prisen ikke er mer avskrekkende en dette, så er jeg ikke helt uinteressert selv. Kanskje aller mest med tanke på poden, som er tidobbelt så fiskeinteressert som meg, men også reagerer mye mer på stikk. For min del har jeg allerede såpass mange jakker for ulik bruk at terskelen for å legge til nye kjekt-å-ha plagg i garderoben stadig flyttes oppover. Så får jeg heller ha døra på gløtt for å revurdere hvis jeg skulle bli veldig sjalu på guttungen. Om du gidder @Gabs88, så del gjerne både førsteinntrykk og kanskje en oppdatering litt senere i år når den har fått prøvd seg litt mot norske blodsugere og norske forhold generelt.

Jeg er veldig glad i bomull og synes det kan være ett godt alternativ til spesifikke bruksområder, spesielt til dagsturer med forutsigbare værforhold og tørkemuligheter. Man må altså være klar over begrensningene og innforstått med at det ikke funker til alt. Som du selv mistenker, så er ikke en flanellskjorte i bomull noe du vil ha under en tung sekk på en varm sommerdag. Selv om vi kanskje mangler en standard definisjon på hva som er en varm sommerdag, så er det etter min mening ikke behov for mer enn en t-skjorte/sun hoodie i ull eller syntentisk fiber på slike dager. Gjerne med en tynn vindjakke i bakhånd for eksponerte partier o.l. Men tar du deg råd til å spandere litt ekstra vekt i sekken på ei tynn flanellskjorte, så kan det være en fin luksus-artikkel å ha i eller rundt camp når du har satt fra deg sekken og pulsen er normal igjen. Dette er noe jeg selv har vurdert som en mulig løsning på bål-dilemmaet, nettopp fordi det meste jeg har av mellomlag og isolasjonsplagg er syntetisk og lite robuste ifht. bålgnist. På overnattingsturer/langturer der det er aktuelt med bålfyring er det sjelden noe problem å gå med en turbukse i bomullsblanding som takler bålgnister, men det er lite aktuelt å ta med en tung og lite pakkvennlig jakke i tilsvarende materiale for ett så snevert bruksområde. En tynn bomullsflanell i litt generøs størrelse som kan brukes over ullundertøy og mellomlag (eller vindjakke om det blåser litt) kan derimot være ett langt mer spiselig kompromiss. Dette er tanker som jeg begynte å pusle med på slutten av forrige barmarksesong, så det er ikke noe jeg har fått prøvd ut foreløpig. Kanskje er det ikke så smart som det høres ut. Tiden vil vise. Du nevner også andre materialer og blandingsmaterialer. Noen av utfordringene med fukthåndtering og tørking vil nok bli litt enklere ved å unngå bomull, men jeg trur fortsatt det finnes mye bedre alternativ for varme sommerdager. Jeg anskaffet også nylig en skjorte i ull, som jeg heller ikke har store forventninger til på varme sommerdager, men som kanskje kan fungere som både mellomlag og bålskjorte på ikke fult så varme sommerdager, først og fremst som erstatning for bomullsflanell på dagsturer. Alt til sitt bruk.

Aldri tenkt på, men her er det jo ett soleklart tomrom å fylle; tur-grenklipper. Lettere materialer og mulighet til å skru av minst en arm, så den kan pakkes mer effektivt. Kunne absolutt vært ett marked for noe sånt. Fordelen med tursaga/grensaga er at man er litt mindre begrenset ifht. diameter. Man vil jo helst ha litt fleksibilitet så man kan ta det en måtte finne av nedfall og ikke bare det som passer i kjeften på ei grensaks. Ei litt mindre grensaks til å fore kvistbrenneren er iaf. noe jeg kommer til å se etter, for det kan i blant føles lite energieffektivt å sage opp nok knallharde tørrgrener til å holde kvistbrenneren i godt humør samtidig som man skal ta seg tid til å kokkelere og nyte naturen litt også.

Nja.. det er vel mer at lovverket i mange land eksplisitt tillater foldekniver uten bladlås (under en viss lengde), mens bladlås (og lengre blad) i teorien er lov hvis du har god grunn til å ha med deg en kniv. Sånn sett mer liberalt enn her på berget, hvor ingenting er eksplisitt lov uten en god grunn. I praksis har det nok blitt slik at reglene håndheves strengere og mer uforutsigbart i de landene vi her snakker om, så de fleste velger kniver og multiverktøy uten bladlås for å være på den sikre side.

Med noen få unntak, så vil jeg si at kvaliteten på Gerber sine multiverktøy ikke har vært mye å skryte av på en god stund. NXT har jeg ingen erfaring med. Victorinox er generelt god kvalitet og som regel bra valuta for pengener. Problemet med Victorinox sine lommeverktøy er måten de ulike lagene er organisert, som ofte gjør at du ikke får akkurat det/de verktøyene du ønsker, uten en god del verktøy som du ikke har bruk for. Hvis Huntsman har en kombinasjon av verktøy som virker fornuftig til ditt behov så vil jeg si det er ett trygt kjøp. Det viktigste er å faktisk bruke litt tid på å tenke over hvilke verktøy det er behov for, og om du trenger alle samtidig. Sjekk skibindinger, primuskoblinger, fiskeutstyr, mikrofondeksel til jaktradio (jepp, lærte den på den harde måten) osv, for å få en oversikt over hvilke behov som faktisk skal dekkes slik at du har det du trenger når du trenger det - og minst mulig som du aldri vil trenge. Noen ganger, eller nokså ofte, vil kanskje en kombinasjon av multiverktøy og dedikerte verktøy gi deg en mer nyttig kombinasjon av verktøy, til tilsvarende eller lavere vekt enn ett større multiverktøy med flere funksjoner. Jeg liker bl.a. å ha en separat liten tang slik at jeg kan holde igen en mutter samtidig som jeg skrur inn en skrue, noe som blir vanskelig om både tangen og skrujernet er samme verktøy. Tenk også over om låsbare knivblad/verktøy er noe du anser som viktig. Med unntak av 111mm modellene og de tangbaserte multiverktøyene så er det svært få av victorinox sine modeller som har bladlås. Det kan diskuteres hvor viktig dette er, men å kappe av seg fingeren langt til fjells er såpass upraktisk at jeg setter alltid pris på en ekstra sikring mot at bladet klapper sammen under bruk.

når jeg kjenner ubehag er det kun i området med brokk.

Denne tråden var så ute av kurs at jeg helt glemte at ny episode er tilgjengelig. Nå har dere bygd opp store forventninger til en trivelig avrunding av helga foran TV-skjermen. Har ikke vært på Svalbard på 25(!) år, så denne ser jeg frem til.

Jeg har hatt lyskebrokk på en side i 2 år nå, som vil si at jeg fikk det i akkurat samme alder. Jeg fikk faktisk henvisning til operasjon med en gang, men på det tidspunktet hadde jeg null problemer med det - kjente ingen ubehag i det hele tatt. Så jeg ble enig med de som skulle operere at dette kan vente. Det gikk kanskje ett år før jeg begynte å kjenne ubehag, men det er fortsatt ikke veldig plagsomt. Jeg merker det mest på slutten av veldig lange turer eller hardt kroppsarbeid med mye tunge løft. Det blir nok nødvendig å operere før eller siden, men det er ikke en nevneverdig begrensning på nåværende tidspunkt. En tilpasning jeg har gjort er at jeg i større grad bruker bukseseler. Jeg er ganske tynn og har lite naturlig fasong å "henge" buksa på, så jeg har nok i flere år gått med alt for stramt belte for å få buksene mine til å henge på. Vet ikke om det har vært en medvirkende årsak til lyskebrokken i første omgang, men det gjør iaf. ikke livet noe mer behagelig når brokken først er der. Bukseseler og slakt belte har gitt ett vesentlig løft i komforten på tur.

Hvis du senker guarden litt og ikke tolker alt i verste mening, så vil du se at vi ikke er helt uenige. Jeg er enig i at fokuset på Co2 er uheldig. Ikke fordi det ikke er et problem, men det tar fokuset bort fra andre miljøutfordringer som er minst like alvorlige, og som gjerne brukes til å grønnvaske andre Co2-kompenserende naturinngrep som f.eks. utbygging av vernede vassdrag, samt vindkraft, solceller som gjør inngrep i store områder. Poenget mitt var at i motsetning til metan, som gjerne blir fremstilt som synderen i kjøttproduksjon, som er en del av ett (potensielt) lukket og naturlig kretsløp, så brukes det absurde mengder olje i den industrialiserte kjøttproduksjonen. I jordbruket som er grunnlaget for kraftfôrproduksjon er dette alt fra utvinning, frakt og produksjon av kunstgjødsel, pløying, høsting, sprøyting, frakt av såkorn, kjemikalier, ferdig råvare, bearbeiding av råvarer til ferdig produkt og frakt av ferdig kraftfor jorda rundt. Så på toppen av alt frakter vi gjerne det ferdig kjøttet verden rundt også. Dette er mye, men det er fortsatt en voldsom forenkling - det er MYE som ikke er nevnt. Co2, om ikke direkte gunstig - er i praksis bare en markør for ett vanvittig forbruk av energi og naturresurser som ikke er bærekraftig. For all Co2 som slippes ut vil det være ett relativt lineært forhold til andre utslipp av andre skadelige kjemikalier og mikroplast. Det er også en indikator på hvor mye natur som ofres til monokulturer og utvinning av kunstgjødsel og oljeprodukter. Hyperfokuseringen på Co2 er reduksjonisme av verste sort. Det åpner opp for perverse insentiver der mann i stedet for å løse de underliggende problemene, selger en idé om at alle problemene kan løses gjennom enda mer forbruk og videre økonomisk vekst kamuflert som «det grønne skiftet». Jeg mener iaf noen varsellamper bør tennes når økonomene blir opptatt av miljø. Personlig ønsker jeg ikke mene så mye om i hvor stor grad menneskeskapt utslipp av Co2 påvirker klimaet, jeg trur ikke det er null, men det er ett veldig komplekst bilde og det eksakte tallet er ikke så viktig for meg i denne sammenhengen. Det er de underliggende problemene som bekymrer meg.

Bill Gates er ingen autoritet på hverken helse eller miljø, og ingen hadde brydd seg om hans meninger på disse områdene om han ikke var en av verdens rikeste. Han har også betydelige investeringer innen disse områdene som han prøver å utøve sin inflytelse på. Kjøtt er ikke en synder i seg selv. Det er måten det i stor grad produseres på. Kjøttproduserende dyr på naturlig beite kan nyttegjøre areal som ellers ikke er egnet til matproduksjon - og vi kan produsere mat uten å konvertere store områder til monokulturer. Metangass har også ett mye kortere kretsløp enn CO2, så dette er ikke noe som vil akkumulere i enorme mengder i atmosfæren. Men vi må i størst mulig grad få CO2 ut av kjøttproduksjonen. Dette tilføres fra eksterne faktorer som dyrking av råvarer til kraftfor (igjen store jordbruksareal med monokulturer) og transport. Kjøtt er jo i utgangspunktet også veldig sunt, men man blir hva man spiser. Moderne kjøttproduksjon med medisiner, hormoner og kraftfor er definitivt ikke like sunt som elgkjøttet fra elgen du skjøt sist jakt. Det farlige er når noen få oppnevner seg til eksperter eller profeter og forkynner en one-size-fits-all løsning for en hel verden med ulike forutsetninger. I Norge har vi utrolig lite areal som egner seg til produksjon av korn og grønnsaker til menneskeføde. Hvis vi (og andre land) kan produsere den maten vi (de) har de beste forutsetningene for å produsere lokalt, uten import av kunstgjødsel, soya til kraftfor o.l. , og skape insentiver for naturlig, bærekraftig, regenerativt landbruk så vil dette ha den beste miljø og helseeffekten på lang sikt. Men dette er tiltak som git null avkastning for investorer som Bil Gates, og derfor hører vi sjelden snakk om denne type løsninger.

Sett fra mitt eget perspektiv så er jeg enig med deg, jeg har mye mer utbytte av en gjest jeg kan lære noe av, men jeg skjønner også hvilken verdi kjendisene kan ha gjennom å tiltrekke seg seergrupper som i utgangspunktet ikke har den samme interessen av Monsen spesielt og natur generelt. Vi vil jo ha rekruttering, om ikke alle blir så gira at de faktisk tar i bruk naturen, så vil vi iaf. at flest mulig skal forstå verdien av natur og av å verne landskap, biotoper og mangfold. Jeg har null interesse av kjendiser, så for meg er jo dette ofte ukjente mennesker uansett, men jeg merker denne effekten godt gjennom ungene mine. Hvis en Youtuber som er popular blant kidsa, f.eks. Victor Sotberg er med i ett program eller en serie, så vil de se TV-program de ellers ikke ville ha sett på. Monsen ser de på uansett da

Jeg går alltid opp en størrelse i dunjakker. Bruker stort sett small i alle andre jakker, og dunjakkene "passer" i small de også, men da har jeg alltid en følelse av at det blir litt komprimering av dunfyllet. En grei tommelfinger-regel med dunjakker er at hver side av frontglidelåsen skal møtes/ligge mot hverandre uten at du har igjen glidelåsen, og dette gjøres selvsagt ikledd alle lag du har tenkt å bruke under dunjakka. Må du ha igjen glidelåsen for å unngå glippe, så har du komprimering.