knadne

Den har for lav PF. I forhold til storen, så er det jo sant at den er grad 2 fra skaret, men det er jo ingen som klatrer den veien. Det er mye lettere å gå heftys renne, selvom den er gradert 4(+). Og der er mye enklere å klatre 10m med 4'er på Stetind, enn å komme seg hele veien opp til skaret for så å klatre opp på storen den veien. Vanskeligste fjell kan ikke avgjøres etter vanskeligste enkelte klatreflytt. Det er jo bare tull, gradene er jo uansett så lave at "alle" fjellfolk kan komme seg opp graden. Selvfølgelig er det mye vanskeligere å klatre 500m grad 4, enn 2m grad 4+. For å sette det på spissen.

Storen er vel vanskeligere enn både Stetind og Centraltind. så den må med på lista...

Kan du ikke legge ut listen her, så man slipper å registrere seg i ett nytt fora for å se listen..

Å gå med stegjern er en treningsak. Og når man har lært seg å gå med litt bredere benstilling, så kan man bruke hvilke gamasjer/bukser som helst. Tror det er enklere enn å kjøpe kraftigere gamasjer.

Selvfølgelig skal man ikke kjøpe en sko som er 4 numre for stor, men poenget mitt er at man heller ikke skal kjøpe en som er vond å ha på. Kjøper man en som sitter OK vil man slippe å ta den av hver gang man skal sikre, samtidig som man kan få en sko som er mer enn god nok så lenge man ikke klatrer særlig hardere enn opp mot grad 7. Jeg har sett for mange komme med sko som er for trange, fordi de i butikken har sagt de skal være det, som så har måttet kjøpe nye sko, eller mistet hele klatregleden på grunn av skoa. Jeg antar den som spør er nybegynner, siden det blir spurt i dette forumet. En som har klatret litt ville nok ha funnet ut av det på annet vis.

Kjøp noe som ikke er for trangt, selvom de i butikken sier du skal det, bedre å kunne ha de på noen timer. Kjøp noe billig. Den første klatreskoen man kjøper blir man uansett ikke fornøyd med, man må ha klatra litt før man vet hva som passer sin fot. Hvilken sko du har spiller uansett liten rolle før du kommer opp mot grad 7.

Ja, men tipper du vil synes den er litt myk for din vektklasse om du skal "dra på litt".

Det stemmer kanskje, men den store forskjellen er at man står på et skråbrett og ikke på bar bakke. Da blir belastningen anderledes, og man kan gå helt ned. I allefall det jeg har blitt forklart (av en landslagslege, så det bør være riktig...), og etter å ha drevet med det i ett år, så er jeg ikke i tvil om at det fungerer! Står man på vinglebrett, pute eller bar bakke, så er jeg enig i at man ikke skal lengere enn 90. Man merker også forskjellen om man prøver med og uten skråbrettet. Men om man holder seg til 90 grader så er det uansett en fin og effektiv måte å forebygge/fikse kneskade.

Jeg har i lengere tid slitt med vonde knær. Var på hos lege, på MR, og ble til og med forsøk opperert uten at det var noen bedring. Så oppsøkte jeg en idretslege. Han sa at eneste gode løsning på vonde knær var ett beins knebøy. Det første man trenger er et skrått underlag. Jeg snekret meg et skråbrett selv. Det skal være ca 5cm høyere ved helen enn ved tåa. Så står man på brettet og tar rolige knebøy ned, (KUN ett bein). Man skal så langt ned man greier, i begynnelsen er det fint å gå ned til man har ca 90 grader i kneet, men etter hvert kommer man seg helt ned. Det viktige (som i all trening) er ikke antall repetisjoner, men kvaltiteten på hver enkelt repetisjon. Bruk langt tid ned, gjerne opp mot 5 sekunder. På vei opp igjen kan du bruke begge bein, siden det hovedsaklig er den eksentriske treningen vi er ute etter. (evnen til å holde igjen) Dette gjøres så HVER dag, ca tre md. Om man ikke orker hver dag, kan man jo evt. ha helgefri. Men det beste er å gjøre det hver dag. I begynnelsen greier man kanskje bare 2-3 repetisjoner på hvert bein. Men etter hvert bør man øke til 3 x 15 rep på hvert bein helt ned. Jeg er nå fullstendig skadefri, men gjør fremdeles øvelsen (nesten hver dag) forebyggende. Har også fått bekreftet av flere fysioterapauter at denne øvelsen er noe alle som bruker knærene aktivt burde gjøre.

Tror du må sjekke spørsmål 1... her er vel strengt tatt ingen av alternativene riktig?

Ok, det gjelder tydeligvis ikke alle merker. Men vet at en del merker med "internasjonal garanti" har en avtale der importøren står ansvarlig for alle reklamasjoner, selv om utstyret ikke er kjøpt i Norge. Slik at importøren får dekket sine utgifter fra produsent. Min erfaring etter en del reklamasjoner er at dette gjelder de fleste store merkene. Endre innlegget mitt til: "Importøren har ofte en avtale om ansvaret for merket, selvom det er kjøpt fra utlandet."

Importøren har ansvaret for merket, selvom det er kjøpt fra utlandet.

type?

Det kommer jo an på hva damsperreposen koster og veier. Jeg er nok ikke helt enig...

Dampsperre til sovepose er ikke noe vits på så korte turer. På bena derimot er det bra!

plastikposer fra Rimi gjør nytten, billig og bra!

Trango er ikke vanntett særlig lenge, fungerer sikkert fint om du går ett par turer i året, men om du går mye i fjellet må du ha noe kraftigere om du vil være tør på beina.. At de er gode å gå i betviles ikke. Scarpa Triolett i helskinn er en tilsvarende støvel, men i litt mer solid utførelse.

No problem to go up there, if you know your way around on a glacier. Leirbreen is the best alternative.

Det kommer veldig ann på hva du skal og hvem du skal ha med. Et alternativ er å bare ha kveil i den ene enden, men da må man også alltid gå i "riktig" retning og satse på at den bakerste ikke går igjennom snøbrua som holdt de andre. Om man lærer seg litt mer om redning kan man jo greie seg med adskillig mindre tau i endene. Eksempelvis 7m som foreslått, så kan man heller redde med z-talje.

Det var full snøstorm i fjellet Søndag, 10cm slaps og KRAFTIG vind over ca 1700moh, så var nok ikke de beste klatreforholdene. Var selv ute å krabbet i motvinden...

Hive den inn i en stor tørketrommel med en masse tenniballer, eller et par joggesko, så blir det bra igjen. Om ikke du skal kjøpe den, så vil jeg gjerne vite hvor jeg kan få kjøpt den..

Nei, dobbelt pålestikk gir to løkker..

Den er bedre fordi den er raskere å slå og MYE lettere å få opp igjen. Bakdelen er jo at den er adskillig vanskeligere å knytte, og mye vanskeligere å kameratsjekke. Spørsmålet er jo om det er noe vits i å bruke den, som regel er åtter veldig greit.

Men det er vel ikke akkurat klemknuteslynger han surrer sammen, men bra måte å surre langslynger..

- Du tar klemknuteslyngen i knuten og lar resten henge ned. - Så tar du tak 5 cm under skjøteknuten. - Så "surrer" du den lengste enden av slyngen rundt og rundt oppover mot knuten, stramt og fint. - Så putter du enden gjennom løkka som blir igjen helt på toppen ved skjøteknuten. Veldig knotete forklart, men kanskje du greier det likevell...