morten

Jeg har snakket med en som har gått her, men han er verken pinglete eller har detaljhukommelse. Videre har jeg sett folk som kommer opp her i øvre del. Men likevel er denne atkomsten hvite flekker for meg.. Skulle ønske jeg kunne fått tak i noe mer håndfast informasjon om denne ruta før jeg har sjans til å få gått der selv dvs. nå før sommeren. Så har du håndfast informasjon eller kjenner noen som har det om denne atkomsten så er jeg kjempehappy for å høre om det. Via observasjoner virket den rimelig grei i øvre del der folk kom opp, men nedre del ser på avstand både smalere og brattere ut. Altså - Midtrenna, den markerte renna som vider seg ut og forsvinner opp mot en fjellvegg under Austre. Her kan man skrå til venstre i retning Midtre. Vanskeligheter? Grad av løshet og hvor befinner de største vansker og ev. objektive farer seg?

Har også fått med meg den andre kategoriseringen, men i øyeblikket er det den morfologiske kategoriseringen som er mest interessant.

Men hva med Bjørnebrean, er det en alpin dalbre eller en dalsidebre? Den svinger jo, følger ikke noen typisk dal, men henger ikke såå veldig, kanskje tenderer litt mot hengebre? Men den består jo også av en forsenkning / botn der mesteparten av snømengdene samlaes opp. Sandelvbrean blir vel en utløpsbre fra en platåbre det da?

Ja du har nok rett i at Smørstabbrean er en slags platåbre, selv om ikke den er noen utpreget kappebre ala f.eks. Jøklen eller Josten, men den har jo utløpere til flere kante og er paddeflat. Trodde for øvrig at hengebre og dalsidebre gikk litt over i hverandre. En hengebre bør jo ikke nå ned til dalbunnen for å være hengende, men for øvrig er vel begge deler breer i bratte dalsider. (Ok dalsidebre trenger vel strengt tatt ikke være bratt). Fjellfotbre, er det noen i Jotunheimen som kvalifiserer til det? Ikke utpreget vel? Memuru / Hellstugbrekomplekset blir referert til som en såkalt Spitsbergentype bre pga. at det er flere isstrømmer / dalbreer som henger sammen. Er enig i din kommentar til Knutsholsbreen. Hele breen ligger jo i et basseng, eller botn om du vill. Ang. Fanaråken, så forbinder jeg ikke den med en botnbre, men det er vel ikke noen andre morfeologiske bretypebetegnelser som passer bedre? Men jeg synes det er vanskelig å karakterisere en del av breene. Noen er soleklare eksempler, men spesielt grensen mellom botnbre og dalbre er veldig flytende. Alpine dalbreer springer jo alle ut fra botner, men gjerne mer enn en. Synes plutselig det ble litt spennende med glasiologi igjen når man har noe konkret å anvende det på

Fjellforum tillatter langt større bildestørrelser enn det du har lagt ut her. Et program som Photoshop eller annet bildebehandlingsprogram gir vel bedre resultater, men er kanskje mer omstendelig?

Glasiologi har jeg ikke mer enn beskjeden greie på. Er kjent med en del bretyper som platåbre, dalbre, botnbre, "hengebre", utløpsbre osv., men synes har ikke funnet noen klare definisjoner som helt entydig avgrenser dem. Så jeg håper det er noen "eksperter" der ute som kan hjelpe, eller i alle fall komme med synspunkter. Hva med stilleliggende snøfonner i nedsenkninger og brattheng. Hvor går skille mellom disse og hhv. botnbreer og hengebreer / dalsidebreer? Her følger en oppsummering av en del aktuelle breer og klassifisering, ev. forslag til klassifisering. Er usikker på veldig mange. Breene på østsiden av Svartdalen 01.Bratt brerest øst for Østre Rasletind - Dalsidebre / Hengebre 02.Sørøstvendt bre fra bandet mellom Rasletind og Rasletind Ø - Botnbre? 03.Sørvendte breer (2 stk) fra Kalvehøgde - Botnbre i dagens tilstand blir det vel feil å snakke om dalbreer? 04.Nordøstvendt bre nordøst for Mugna / Munken - Dalbre 05.Den østligste av Leirungsbrean - Dalbre? Er usikker, er stort sett bare en botn som er kilde og utløper er relativt kort. 06.Den vestligste av Leirungsbreane - Botnbre? Delvis to botner som er kilden, men utløpet nedenfor er marginalt og følger ingen dalformasjon. 07.Breen innunder Vestre Leirungstind på sørsiden - Botnbre 08.Breen sørvest for Austre Leirungstind - Bare ei snøfonn / isflak, ingen ordentlig bre? 09.Skarvflyløyftbrean - Dalbre? Delvis to separate botnbreer som fortsatt så vidt henger sammen? 10.Brerest sørøst for Tjønnholsoksle - Et nesten stillestående isflak uten bevegelse- Bre? 11.Steinflybreen - Botnbre? Breen er relativt flat og stor i ustrekning. Er dette en botnbre? 12.Breen øst for Høgdebrotet - Botnbre 13.Breen nord for Høgdebrotet - Botnbre 14.Breen i N.Tjønnholet - Botnbre 15.Breen øst for Skarvflytindane - Dalbre eller Dalsidebre? 16.Knutsholsbreen - Dalbre - Utløpet er ikke sååå langt, men føles feil å karakterisere den som botnbre 17.Bratt bre i Knutsholstindens østflanke - Hengebre / Dalsidebre 18.Bre der nordlige Knutsholsryggen deler seg i to - Botnbre? Breene på vestsiden av Svartdalen 19.Breen rett nord for Torfinnstindane - Botnbre eller hengebre? 20.Breene sør og nordvest - Botnbre / dalsidebre / knapt bre 21.Breen nord for Kvitskardtinden - Botnbre 22.Svartdalsbreen / breen nord for Langedals- / Mesmogtind - Dalbre? 23.Breklatt i østflanken oppunder Svartdalspiggane - Dalsidebre / hengebre? 24.Langedalsbreen - Dalsidebre / Botnbre? 25.Slettmarksbreen - Dalbre Blir vel feil å kalle denne for botnbre? 26.Breen nord for Galdebergstinden - Hengebre / Dalsidebre Denne er det ikke mye igjen av men 27.Breen sør for Galdebergstinden - Botnbre? Andre breer i aktuelt område 28.Besshøbreen - Botnbre Hva med ellers i Jotunheimen, vil noen av de større brekompleksene som Smørstabb / Leirbreen og Memurubreen kvalifisere som platåbre? Og hva er Fannaråkbreen? Er det noen andre bretyper i Jotnheimen? Setter stor pris på innspill på dette. mvh Morten Helgesen

Vet det, men Alladinhorn var noe vi døpte fjellet en gang, siden det var såpass enkelt og Alladin refererte til tegnefilmen over eventyrfiguren siden tegenfilm / tegneserier er "enkle". Ikke noe dypere og nei, det er ingen ambisjoner om å pushe "hødn" formen på alpehorna

Den er betalt

Alladinhorn er fin med bæremeis under gode forhold Nils, men litt uvisst hvordan smårollinger takler tynn luft, så kanskje ikke så smart likevel. Strahlhorn er en strålende skitur under strålende forhold. Dom er stor, en har jeg lyst på.

Sommerjobb som i all hovedsak består i å gå fjellturer Kunne det vært noe for deg? http://www.glittertindforlag.net/Stillingsannonse.htm Noen som går friluftslivstudie i BØ? Send oss gjerne en PM

Denna var lett Nils. Det er den som kalles Surtningssuoksle. Den avsløres fint av den bratte isveggen som munner ut mellom Oksle og selve Surtningssue. Men det er jo lett når man kan det og vanskelig når man ikke kan det, og du kan jo alt

www.gimp.org blir av mange fremhevet som et ypperlig gratisalternativ.

Har du hørt med turistforeningen lokalt, mener den heter Tønsberg og Omegtn Tf. og det er ikke uvanlig at det dannes fjellsportgrupper i de lokale turistforeningene.

Flotte stemningsbilder! Den lyden av is som fyrser, jobber, ekspander..... er en ganske heftig og for noen gyselig lyd når den holder på i en eller vindstille og fredelig forvinternatt. Husker en romjulsnatt på Vegglifjell for mange år siden hvor jeg gikk ut på et vann med relativt bombesikker is, men når det smalt i isen langt borte og lyden forplantet seg og nærmes "skjøt" mellom føttene under meg, ble jeg raskt skremt vekk fra isen.

Litt enig med Svein her, og så har man de fjellene hvor lokalbefolkningen knapt har hatt noen befatning, og hvor turistene er dem som har vist interessen og gitt navn, ofte på fjell som fra før hadde ingen eller altfor generelle navn. Det går jo fint an å ha et prinsipp om lake navn, men med unntak der dette mangler eller det av andre åpenbare grunner er mest hensiktsmessig med et annet navn. Relativt sett dreier trolig dette seg om en nokså liten del vil jeg tro, dette unntaket altså.

Kanskje vindsuset, men ellers er jo mye av de andre lydene vintret bort 21.12

Jeg vet det Bjarne, men 1993 er ikke spesielt gammelt og i-ending er en vestlandsform og Saksa,e,i whatever ligger ikke på vestlandet men i Lom. Jeg forstår godt ønske om å beholde tilvante navneformer, men argumentasjonen om at du lærer norsk holder ikke mål, for da burde jo navnet helst vært ihht. norsk skriftspråk. Dvs. Ei saks, saksa. Jeg regner med at du forsøker å lære bokmål og ikke nynorsk ? Og da ville det jo hjulpet deg om Kirken og Tverrådalskirken ble brukt. Noen vil ha navnene etter en eller annen stringent norm, andre vil ha navnene slik akkurat de i sin tid har blitt tilvent. Om 25 år er det kanskje former som vi idag anser som fremmede som er det våre barn oppfatter som det normale, uavhengig av hvor god oppdrager Espen måtte bli. Der er jeg redd verken fjellforum eller et par forfatterjyplinger fra eller til har noen stor påvirkning. Selv om Tom har en rimelig sort / hvitt oppfatning av hva som er fornuftig, er det andre som har andre oppfatninger. Selv Tom har ikke monopol på fornuften

Men Saksi er vel helt oppkonstruert? Hva var det Mohn kalte fjellet, Saksen? Saksi burde vel aldri ha forekommet, det blir egentlig også for dumt å bruke oppkonstruerte navn som ikke har noe verken med norsk skriftspråk eller den lokale dialekten å gjøre, jfr. alle disse i endingene som snek seg inn i mange tiår på kartene jfr. BESSHØI, RYGGHØI. At disse blir ryddet bort der de ikke hører hjemme er jo egentlig bare greit.

Gamle helter varer ikke evig

Bare vent når vi får laget noe stæsj fullt av Hødn og Høl, så kommer nok ikke utgivelsene så langt som til bokhylla på gjestværelset en gang.

Gratulerer med et flott turår Erik. Et nærmest makalaust flott turår med ditto fotografisk utbytte. Blir 2007 halvparten så bra, ja så blir det bra!

Mange av fjellene er gitt navn av byfolk ja, så der skal jeg gi det et poeng (Saka, Geita, etc.), men de fleste er vel eldre lokale navn og avledninger av lokale navn. Det var for øvrig en utrolig dårlig vits Tom

4 til 10 timer. Tidsbruken er like variert som folk er forskjellig. 7 pleier å være et moderat anslag. (ekskl. pauser)

Akkurat dette med navn og navnesetting er noe som i alle fall for meg reduserer gleden ved å skrive fjellbøker (sikkert annerledes for andre forfattere) for samme hva man gjør så blir noen gretne. Skriver man navnene på bymål blir anmelderne i lokalavisene som er opphengt i lokale navneformer gretne og skriver man på lokalmål kaller byfanter det raskt for navnevandalisme. Jeg har likevel litt sans for Toms ligning med Julia og Jøddla. En gang for mange mange år siden ga de som bodde innunder et fjell dette et navn, f.eks. Ryggjehøe. For innbyggerne i dalene under Ryggjehøe var dette like naturlig som Tom var for mammaen til Tom. Men en dag kom det en del fremmede som mente at det skulle hete Ryggehø og ikke Ryggjehøe på samme måte som gutten skulle hete Tømme i stedet for Tom til tross for at den som var mest nærstående hadde gitt fjellet og gutten et navn. Dialektnavnet er ofte det mest opprinnelige navnet og det navnet som ble gitt fjellet av de som først navnga det. Problemet er de stedene som grenser til to eller flere ulike dialekter. Dagens prinsipp er jo dialekten på stedet fjellet er geografisk hjemmehørende (men med mange inkonsekvenser) mens man vet jo ikke hvilken dialekttilhørighet den som navnga fjellet hadde i en del av disse tilfellene. Navn suger, men det er helt klart at vane er vane og en viktig faktor. Nils sine søk reflekterer vel også litt det faktum at en del av disse endingene er en ganske nymotens greie som man i alle fall ikke finner i eldre litteratur. Må selv innrømme at Store Austanbotntinden virker noe tungrodd. Er tungt nok med Store Austanbotntind. Problemet med fjellnavn kontra personnavn er at det i sistnevnte tilfelle sjelden er noen tvil om hvem som ga navnet og hva de ønsket. Det som skjer med en del av de nye sære formene er at navnebyråkratene i mange tilfeller forsøker å gå tilbake til det opprinnelige navnet gitt av "mammaen", f.eks. Tom eller Julia, etter at fremmede byturister i generasjoner har innarbeidet annerledes versjoner som Tømme og Jøddla. Men dette er fjell uten egne følelser, alle burde bruke det de føler for, så lenge det er klart hva man snakker om. I den forbindelse registrerer jeg noen pussige fenomener. F.eks. Kalveholotinden var navnet på kartene lenge, mens Vangsgjeldingene angivelig sier Kælvehølotind(en), men 'æ en var visst for vulgær for navnekonsulentene for navnet er endret nå, men bare til Kalvehølotind(en). Ha en fin (navne)dag

Men Skeie (eller Skeia), Sokse (eller Saksa), Geite (eller Geita) er alle døpt etter at vinje døpte Falketind, men det er vel fordi det ikke går an å si annet, det ville blitt for dumt. Dessuten er jo Store- og Veslebjørn ubestemt.