morten

Den er fortsatt pakningsny Og regulatoren er ikke nede på brenneren, men ved uttaket på flaska.

Eh, den er pakningsny, men ellers takk for svar.

Sitter og klør meg i hodet med mitt nye kokeapparat, en Optimus Nova+, men sliter med å rikke på brenselsregulatoren. Den sitter rett og slett bom fast og jeg er engstelig for å ødelegge den, så jeg tør ikke ty til for voldsommet tiltak. Med teknisk innsikt som en kokospalme, kommer jeg heller ikke så lett videre i øyeblikket, noe jeg veldig gjerne vil - utålmodig som jeg er. Noen som har helt samme. Regner med at den skal rotere i forhold til den messingfargede tuten (som i sin tur stikkes inn i brenselsflasken) ? Og at den skrus åpen ved å vris motsatt vei i forhold til plastpilene på regulatoren? Hvis begge deler stemmer, er løsningen å benytte tang e.l. på det messingfargede røret, og tar det lett skade? Vil jo ikke ødelegge skiten.?? Taknemmelig om noen har noen kloke svar, og jeg blir ikke engang sjokkert om jeg har gjort noe riv ruskende galt.

Føler meg nokså sikker på at det må være Midtre og Store Tverråtinden sett fra bakkene nord for Spiterhøe eller lignende.

Anders: Litt mer kraft på fyreverkeriet der ja, enn det som var i Skrautvål, og til Martensen vil jeg bare si at om man betaler kontingent til DNT e.l. i 2008 er en personlig sak. Det er ikke engang alle som synes at TURISTforeningene er det beste for vår natur. Generelt er mitt ønske for turåret 2008 å få oppleve en del fine turer med hyggelig turfølge, nye og gamle vennskap som vedlikeholdes i herlige omgivelser gjennom givende aktivitet, og at breer og fonner holder så godt som mulig stand mot påtrengende plussgrader. Årets høydepunkt blir forhåpentligvis turen til Jan Mayen i juni. Gleder meg!

Det så jo egentlig veldig deilig ut, men skiføret fristet ikke det minste. Det virket veldig avblåst, men fine bilder og stemninger. Tror Hindflye er finest kort tid etter snøfall. Det er vel ikke mange steder i Jotunheimen hvor vinden herjer mer med den vesle snøen som faller enn her. Det var i alle fall godt å få se at du fikk gjennomført ønsket ditt om en tur over 2k i området før jul.

Selv om jeg kan forstå Dag sine innvendinger, er jeg helt enig med deg Mayhassen. Er lysta der og gleden der, stå på og kos deg med det du ønsker. Ikke tenk på at du må spare marsipanlokket til slutt (selv om jeg i det konkrete tilfelle gjør det). Jeg tror jeg har vært på omtrent alle 2000k toppene, men storkoser meg fortsatt i Jotunheimen. Kos deg mens du kan og har lyst. Kanskje kommer kjerring og barn eller andre hindre i veien senere. Kanskje tar livet en ny vending som setter andre interesser i fokus. Jeg forstår at mange av praktiske årsaker har et mer langsiktig forhold til 2000m topper og høyfjellet generelt. Men jeg ser ingen grunn til å anbefale andre, med vilje, å rasjonere med fjellopplevelsene for at de skal vare lenge. Så lenge man ikke plager andre eller naturen (mer enn høyst nødvendig), synes jeg man skal ta for seg så lenge lysta er der. Man må bare forsøke å være bevisst på å skille mellom lystbetonte fjellopplevelser og prestajonspress. Her er det selvsagt snakk om gråsoner og litt ubevisste følelser. Tror sikkert jeg selv i perioder har følt et mer eller mindre ubevisst "press" på å prestere ting i fjellet ovenfor andre. Har heldigvis fått et veldig avslappet forhold til det med tiden. Ja, du skryter litt Øyvind, men kos deg med det og ikke la jante stoppe deg. Synes du er et usedvanlig friskt pust, og fråts videre!! Godt nytt TURår!

Det må ha vært nydelig Øyvind. Hvordan overnattet dere? Telt eller ute under åpen himmel? Ja du har rett i at det har vært mange fine fredager i høst, og i dag er nok en - men jeg blir nok dessverre inne.

Spørsmål 1: Ja, om du vil. Kan også være fristende å gå i snøkanten. litt avhengig av hvor man går opp. Spørsmål 2: En tanke brattere / mer utsatt en besseggen, og langt mer uryddig. Anbefaler som minimum tørt vær med lite fjellvant kjæreste.

Det skal da langt mer til, og det vet du også. Det eneste fjellvandrere eller forfattere for den saks skyld kan gjøre er å bidra til bredere utbredelse av et uoffisielt kallenavn på en (i dette tilfelle) navnløs topp. Skulle dette over lang tid medføre stor utbredelse, er det ikke umulig, dog med dagens navnepolitikk temmelig usannsynlig, at det via andre instanser kan bli et offisielt navn. For meg er det ingen fanesak, men Sauen synes jeg er langt bedre enn Topp 2077 moh. (Også bedre enn Kniven N1 eller Sokse S1 for den saks skyld. siden den ligger temmelig midt mellom og ikke utpreger seg som sekundærtopp til den ene fremfor den andre). Men det er nå bare min mening.

Herlige bilder Svein. Deilig med så mye snø og det flotte førjulslyset. Så får det heller være at jeg ikke kan fatte hvorfor du måtte åpne en nye konto og nytt brukernavn etter å ha proklamert at dette var det siste innlegget til Svein, for ei tid tilbake. Eller husker jeg feil ? Kommer alltid til å kalle deg Svein jeg

Ser ikke noe galt i å promotere navneforslag på navneløse toppunkt. Blir liksom ikke like radikalt som å jobbe for å endre navn på steder som har et offisielt navn. Det eneste jeg tar litt kritikk på er at det kanskje kunne gått klarere frem at det IKKE er et offisielt stednavn, men inntil videre bare et kallenavn. Sauen ble for øvrig forslått i en diskusjon rundt navnene i området, og jeg tror det var bruker Alek som foreslo det. For øvrig er det i boka en eller to andre offisielt navnløse topper som har fått kallenavn. Når vi en gang lager en revidert utgave vil vi nok beholde disse, selvsagt med mindre det har blitt vedtatt offisielle navn i stedet. Dog vil vi la det gå tydeligere frem at dette ikke er offisielle stedsnavn. Jeg tror av flere grunner at disse kallenavnene på toppene det dreier seg om neppe vil forårsake problemer i forhold til leteakasjoner. Dette fordi det dreier seg om meget sekundære fjell, og fordi alle har markante nabofjell som så å si enhver bestiger kan navnet på. Optimalt bør man dessuten oppgi kartposisjon ved rediningsaksjon, siden det kan forekomme misforståelser ved bruk av "navneposisjoner".

Takk for en kjempefin tur. Litt spontant turmål, men why not! Kaldt var det også i starten, men det bedret seg jo voldsomt i den solhellinga. Vi skulle selvsagt hatt ski, men sånn er det når man har planlagt noe helt annet. Det var dessuten helt ok å få lufta sele og tau, spesielt sela di tror jeg hadde godt av det Kim. Tror dette er den seneste FOTturen jeg har hatt på 2k topper noen gang. De første skiturene til 2k har jo gjerne funnet sted månedsskifte okt / nov

Hehe, Geir Anders gikk på "Limpinnen" ser jeg. Tipset ham om noe så "sjeldent" som søt, kvinnelig toppjeger i en samtale i forbindelse med research til artikkelen... Håper virkelig han får det til litt saklig og edruelig. Har vært noen "samlerartikler" i tabloidpressen tidligere - som i beste fall har kunnet karakteriseres som tabloide og upresise. Blir det bilder av den sorten som Svein Arild & Co. opplevde på Rauddalseggje i sommer eller?

Tror kanskje det er for bratt for at steinen umiddelbart fester seg, men det hjelper nok på. Men selv om det ikke er så himla vanskelig opp der, er det langt ned, fort gjort å skli på snø - anbefaler dere derfor å ta med sikringsutstyr. Kandidaten på nordsiden forverres nok mer av ev. snøforhold enn det den omtalte ryggen gjør. Er en tanke mer sva'ete ut der. Men det er ikke verre enn at det kan la seg gjøre. Blir spennende å høre hvordan dere ev. opplever disse stedene med litt nysnø på. Det er gjerne et krysningspunkt hvor terrenget går over fra å bli enklere med snø og frost til å bli mer krevende. Jeg vil tippe at et par passasjer på denne runden vil være mer krevende nå enn på barmark.

Hytta er stengt. Hvor lenge veien er åpen nå utover besvares vel best av Leirvassbu / Top of Norway. En kjapp telefon og du vet svaret. Det har i alle fall kommet litt snø der inne nå. Men trenger jo ikke være mye. Dem har drevet med byggearbeider der etter sesongslutt. Muligens holder dem på ennå?.

Takk for svar Mayhassen. Skal du tilbake igjen, sogar med sele og tau, og en intensjon om å benytte dette, kan jeg jo slå følge akkurat der Før du haster videre.... mvh Morten

Med sine vel 1990 meter over havet får nok denne toppen ligge i fred for de fleste. Er nok ikke storinnrykk der oppe, men en fin og selvstendig topp er det. Sammen med halve familien Dahlen dro vi til Visdalssætre ganske langt nede i Visdalen, omlag 100 høydemeter ovenfor veien til Spiterstulen. En kontant stigning førte raskt opp gjennom trollfuruskogen og opp på snaufjellet og etter hvert ut i sola med. Skal ikke lage noen lang rapport av dette. Det blei en trivelig tur. Lite vind, en smule kaldt i høyden og noe kronglete bortetter snødekte steinflyer, men vi kom oss opp - både på vesttoppen og stortoppen. Sistnevnte hadde to voksne varder i hver ende av en 100 meter lang og overraskende kvass topprygg. Returen la vi mer ned mot Gokkerdalen. I tillegg til masse frisk luft, god mosjon og hyggelig turfølge kunne turen by på nye perspektiver på en del områder - bl.a. Visdalen. Legger ved noen få bilder.

Jeg er en av flere som har lett meg imponere av beretninger om tur ned nordflanken på Veotinden tidligere i sommer. I september (11.09) dro vi med sikringsutstyr for å prøve oss. Fra laveste bandet mot Nørdre Veotindan var det lenge lettgått oppover til enkel hammer som vi kløv opp på venstre side, etterfulgt av en kvass egg med bratte sva på høyre side og stup på venstre side. Dog med mye gode tak og lister. Vi sikret likevel pga. nysnøen. Litt lenger bortpå eggen var det uaktuelt å fortsette rett på. Kanskje (bare kanskje) under helt tørre forhold med klatresko, men det var snakk om meget utsatt og tilsynelatende vanskelig sikret klatring. Vi kløv ned en kort bit og inn i et lite urbasseng. Ulike varianter opp mot lovende snøhylle lenger oppe så alle for vanskelig ut. Beretninger fra Mayhassen om løse vegeterte hyller så vi ikke noe til her. Kun blankskurte vegger. Svaformasjoner så imidlertid ut til å føre på skrå ut til høyre mot vestveggen. Dog så vi ingen åpenbar vei. Klatringen på snødekt sva ble fort for krevende og for ikke å risikere å miste for mye tid (turplanen var hele runden rundt Styggehøbrean) returnerte vi. På tur nå på mandag over Veobrean fikk jeg på ny anledning til å studere denne flotte tinden fra en annen vinkel. Nysnøen bidro også til å avsløre hyller og strukturer i fjellet og et stykke lenger til høyre åpenbarte det seg noe som så ut som en mulig vei opp "hyller" i vestflanken og opp på nordryggen litt under toppen. Så mitt spørsmål til deg Mayhassen, kan dette være veien du gikk ned? Tenker spesielt på at du etter hvert kom ned mot Veobrean og traversen for å komme bort på ryggen igjen, samt detaljer rundt tren du skrev. I så fall vil dette være en primært en nedstigning i vestflanken. Ikke nødvendigvis mindre interessant av den grunn, men kanskje finnes det en vei opp med moderat klatring i tillegg til en mer krevende vei mer rett opp nordveggen? Er meget interessert i denne tinden. Har andre noe informasjon hadde det vært veldig spennende. Legger ved noen bilder.

Flotte bilder, og flott turrapport. Artig tur på fottursesongens definitive hell. At det ikke var bare blå himmel gjorde noen av bildene ekstra spennende med en dekorativ, lettfarget motlyshimmel. Husker godt første gangen på Tverrbottinden V1 og passasjen mellom tvillingene. Det var sol og helt tørt fjell, men jeg psyket ut på den luftige ryggen og gikke ned i flanken. Omgåelsen av hammeren på Tverrbytthornet er nok som beskrevet i boka vår tror jeg. Det er jo flere varianter, rett på er bra klatring, sikkert grad 4. Så er det en lettere klatrerute til, og ås ei klyverute litt ned til høyre og så opp og ut på rødt fjell. Det er ikke veldig langt ned man må trekke i renna før det bærer opp igjen. Synes også deler av eggen videre mot Tverrbytthornet fra fortoppen er ganske kvass, men det hjelper jo litt at det mest er snakk om småpunkt uten de helt store stuphøydene å forholde seg til, litt lettere å kalle det morsom småklyving da. I alle fall en fin tur dere var på. Trodde lørdagen skulle bli ruskete i fjellet jeg, men den gang ei. Søndagen var nok ganske sur, for litt av vinden fra søndag hang igjen på mandag morgen og den var bitende!!!!!!

8-9 km fra bommen tipper jeg hver vei, altså ikke all verdens langt. ca. 3,5 km kan gjøres på sykkel. Jeg har gått opp langs Gråsubekken på årets turer, men det er sikkert også greit å gå opp ved Bergenssbui og så rett opp Gråsubrean. Gråsubrean er så nær sprekkfri man kan komme. Er noen glepper oppe mot fjellet i sør enkelte steder. Men bare ikke kom for langt over mot Grotbrean så går det nok bra.

Men du sliter fort om det kommer ei skikkelig snøkule der inne i mellomtiden. Veien brøytes nok ikke, så da må du få assistanse ut igjen. Det går sikkert greit det også, men... Begynner liksom å nærme seg vinter i fjellet nå... Kan komme nårsomhelst. Hvorfor Gudbrandsdalsiden er mest populær? Er jo på mange måter letteste atkomst om man har med sykkel i alle fall. Dørålsseterveien blir også litt lenger for mange. Bjørnhollia er mer utilgjengelig. I tillegg er det mer infrastruktur og mer markedsføring av Gudbrandsdalsiden. Ligger flere hoteller her, masse hytter og annet. Til og med kollektivtransport i sesongen. Dessuten er jo Høvringen en liten turistlandsby. Så man har Furusjøen, Mysusæter og Høvringen tett ved hverandre. Etter min mening er den langt mindre turistifiserte fremtoningen på "baksiden" det som gjør denne delen sjarmerende, og en grunn i seg selv å reise inn fra øst.

.... og det er Øyvind?

Nydelig tur i et kjært området. Jeg droppet tur denne fredagen, og trøstet meg med at været var nesten for bra for bilder, men tenker ikke det samme når jeg ser bildene dine. Det var jo en herlig dag! Ikke er du av de mest skvetne heller. Ryggen direkte opp fra vest / sørvest til Austre L. har jeg ikke hørt om noen som har GÅTT. Den er sikkert klatrebar, selv om et par av hamrene ser mektige ut. Det vanlige er å omgå selve ryggen litt til høyre, slik som du gjorde? Og med fastfrossen sten må det ha vært en flott tur!! Sesongen er ikke over, nei!! Men det blir stadig mer styr, merket det på tur i går - stadig kaldere og stadig kortere dager. Når snøen snart legger seg over hele anmarsjen blir det litt tyngre, men for all del ingen måned i året er uegnet for tur - bare man legger opp til riktig turmål for en selv. Enten det er over eller under 2000 moh. Flott bilder! Det er dog litt rart med det. Snøfrie daler og melisfjell under en høy blå høsthimmel, er egentlig det fineste jeg vet - men nå har jeg sett det på tur i fjellet siden 04.09 og på en drøss bilder her på fjellforum. Så dumt det enn høres ut, begynner nå å bli litt lei og klar for vinter. Men bare vent til neste sommer, da kommer jeg lengselsfullt til å vente på melishøsten - den flotteste tiden i fjellet!

Veien stenges så vidt jeg vet ikke, dvs. veien er i praksis åpen til bommen så lenge den er fremkommelig mtp. snø. På Glitterheim er det for øvrig selvbetjeningsavd. om du vil sove inne.