morten

Ruta som Petter har tegnet inn tilsvarer i praksis det som kalles "omgåelsen" av vestryggen. Kan ikke skjønne annet enn at det alt i alt er den enkleste ruta til topps.

Her er noen: http://www.jotunheimenbilder.no/gallery.php?wm=picture.gallery&id=1534&mode=search&id2=6874&position=2 http://www.jotunheimenbilder.no/gallery.php?wm=picture.gallery&id=1484&mode=search&id2=6874&position=6 http://www.jotunheimenbilder.no/gallery.php?wm=picture.gallery&id=1483&mode=search&id2=6874&position=7 http://www.jotunheimenbilder.no/gallery.php?wm=picture.gallery&id=1476&mode=search&id2=6874&position=8

Anser ikke det for å være usannsynlig. Trolig på 1800-tallet. Husk også at Galdhøpiggen var dekket av evig snø/is (ikke bre for begrepsperfeksjonistene ) midt på 1800-tallet i flg. kildene.

I slutten tå mai i fjor gikk vi på stegjernfronttagga på ei tynn isplate oppå fjellet den siste bratta opp til skaret. Tauet er halvmorkent, og burde fjernes (tar du det med deg Jørn). I tillegg er det potte stygt. I fjor var det stort sett vekk i snøen. Dersom det ligger nysnø på fjellplatene ville i alle fall jeg syntes det var svært ekkelt. Det er dessuten ofte smeltevann eller is på steinplatene der. Er jo ikke vanskelig i det hele tatt (på tørt fjell) men det er luftige omgivelser og ganske bratt. Du får litt forskjellige svar her, men du finner det jo snart ut selv

Stor-Knud Vole ble sitert på at et stykke tilbake på 1800-tallet var breen (om du vil) på toppen så stor at isen hang et stykke nedover i nordveggen og sendte isras ned på Grotbrean. Is blir jo plastisk under trykk og breen var jo målt til ca. 30 meter i forrige århundre, så at den kan ha vært enda tykkere tidligere er jo ikke usannsynlig. Husker ikke normal tykkelse / trykk for at isen skal bli plastisk, men med f.eks. 50 meter, tipper jeg den grensa etter hvert nås.

Glittertinden er vel etter enkelte definisjoner av bre ikke en bre, men at det ikke ligger konstant is på toppen er definitivt feil. Der har vi tråkket på beinhard is mang en gang. Hvor mange varme somre denne isen overlever er jo en annen ting. Men vindretninger og slik vil helt sikkert sørge for at toppen ofte vil ha en liten snøskavl, men det vil likevel være spesielt den dagen man første gang kan stå med stein under støvlene på toppen av Glittertinden. PS! Er enig i at tittelen på innlegget var litt misvisende - så jeg endret det

Enig med Ods, men veldig greit å bruke tau om man føler for det. Den venstre (vest?) banen er minst luftig, mens den høyre, omtrent like krevende, føles en bit utsatt der den går relativt langt ut mot østveggen. 15 meter holder lenge, forutsatt at dere finner rappellfeste. Har aldri tenkt over noe rappellfeste eller slynger der, så jeg vet ikke. Kan dikkan ikke gå andre veien da? Hvis det er variasjoner i lagets høydestyrke, kan jo den mest komfortable sikre andre ned, og så klyve ned usikret, ev. med hjelp av informasjon fra noen under.

Ja grønn blir ofte litt tam, men ikke alltid. Rød-rødoransje som i illrød dvergbjørk er også problematisk. Noen toneforløp innen de fleste fargeforløp kan gi litt kjipe resultater, og CMYK er definitivt fattigere på nyanser. Bilder med en del hårfine nyanser innenfor et ganske lite fargeområde, har en tendens til å "forsvinne" i CMYK. Synes også skikkelig dypblå er vanskelig å få til ved direkte konvertering. Man kan trikse og mikse litt. Men det igjen varierer - det er enkelte toneforløp også der som funker bedre.

Essem: Som Eiva skriver. CMYK kan med fordel gjøres til slutt. I photoshop velger du "Proof Colors" Tror det ligger under view menyen. Da ser du resultatet slik det blir i CMYK mens du jobber i RGB. Gjeldende CMYK profil som benyttes ved proofingen setter du under color-settings (tror det er under edit menyen). Under view kan du også slå på "out of gamut" advarselen. Da ser du om noen av fargene i rgb bildet er utenfor CMYK fargerommet. Resultatet i CMYK trenger ikke bli ille dårlig fordi om noen av fargene ligger utenfor. Når du slår på Proof colors, så ser du ofte en endring i fargene, noen ganger tydelig, andre ganger knapt synlig. Tips: digitalbilder fra gode kameraer med god optikk har ofte et mykt toneforløp med mange nyanser og detaljer. Ofte kommer det dårlig frem på trykk. Det kan være lønnsomt å være litt hard på kontrastene for at ikke bildet blir virkende flatt på trykk. Man skal være forsiktig med oppskarping, men man kan noen ganger være litt mer generøs med oppskarping til trykk en på skjerm - men for all del, for hardt oppskarpede bilder er ikke noe pent, ei heller på trykk. Og ikke glem å se på bilder som skal på trykk i 100%. Trykk er ganske avslørende. Jeg har gjort den feilen å "godkjenne" bilder på 25-33% zoom og de så helt greie ut på hele skjermflata, men på trykk var de ikke lenger spesielt skarpe, noe jeg ville ha sett på 100%

Ja i høyeste grad kan man trykke bilder fra kompakt digitalkamera. Megapixler er ikke lenger en reell hindring for normale trykkbehov. 10-12 megapixels holder lenge til dobbeltsider, og man kan kommer ofte langt nok færre piksler. Viktigere er det kanskje å ha kamera med god optikk (hjelper lite med 10 mpx dersom bildet i realiteten er nokså uklart grums på full størrelse) og unngå for sterk .jpg komprimering. Det beste er å ta bilder i raw format. Magasin / boktrykk opererer med 300 piksler pr. tomme. Men det blir akademisk. Er originalen av ypperste tekniske kvalitet, men med noe færre megapiksler, tror jeg du kan "lure" de fleste ved å skalere opp bilde noe. Regner med at de fleste som tar i mot bilder for trykk aksepterer jpg eller tiff filer. Farger og trykk er en annen historie. Vil du ha full kontroll, ber du om relevant fargeprofil for trykkeri og papirtype som skal benyttes og står for bildebehandling og CMYK konvertering selv på en kalibrert skjerm.

regner med at du er hjemme nå, samme kvelden - hvordan kom dere dere ned fra Leirvassbu. med ski? Og hvordan opp til skisenteret? Er noen av veiene åpne allerede? Flott tur i alle fall. PS! Midtre Illåbrean, hvor e den?

Tipper historiene om de verste uårene har blitt litt ekstra spisset og ikke stemmer helt med virkeligheten. Visst var det sikkert spesielle år, men fine dager fanst sikkert. Jeg kunne godt tenkt meg et mer brevennlig klima. Det finnes nok andre steder på kloden med et mer vennlig klima. Men vet at de mange nordmenn heller vil ha palmer og kort vinter her. Essem: Grafen "din" går til 2003. Jeg sa ikke noe på at det forskjell på mer kontinentale og kystnære breer i Norge, det er det definitivt. De kystnære breene i Norge har dessuten klart seg eksepsjonelt godt også i en global sammenheng, hvor breer på alle kontinenter har smeltet mye. Perioden 1985-1995 ca. (lenger på Nigards for den har lang reaksjonstid) var spesiell. Men den fallende kurven på alle breene har stort sett fortsatt alle år etter 2003 (med få unntak) og med enkelte ekstremår som virkelig gjorde innhugg. Dette iflg. en av signaturene i rapporten du linker til. Men det var ikke ment å starte noen klimadebatt. Det var bare en observasjon at et kjent fjell i Norge, som delvis har blitt så kjent og kjært pga. sin hvite kappe på toppen. Glittertinden uten toppbreen blir mest som ei høy steinrøys med stup mot nord.

Det var en periode hvor kystnære breer gjennom stor vinterakkumulasjon fikk økt massebalanse, spesielt siste del av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Men iflg. NVE er tendensen så langt i dette århundret at alle breer minker.

Hvis man liker breer, fonner, snø og is, er det klart man synes det er trist når det minker og blir borte. At det er slik som skjer er greit nok, men det må da være lov å synes det er trist for det. Toppbreen har lenge vært et ikon i Fjell-Norge. For noen år siden ble toppbreen målt til 12-13 meter. På dette bildet er den vel ikke mer enn rundt 5 meter? Syntes det var litt oppsiktsvekkende. Har ikke sett bilder som viser toppbreen så tynn tidligere.

Sjekk dette bildet: http://www.fjelletibilder.no/gallery.php?wm=picture.gallery&id=4718&mode=new&id2=1&position=3 Tatt 2006 på Glittertindens høyeste topp. Med personen en normalt høy jente som referanse, kan man jo estimere isens tykkelse. Det er ikke mye igjen.

Hamrene er overraskende enkle å omgå så lenge ikke snøen er ustabil. Forbi første hammer, klyving opp på siderygg, og så forbi ytterligere hamre høye oppe i flanken og så opp og på skrå mot høyre opp et markert drag. Deler av omgåelsen er skissert her: http://www.jotunheimenbilder.no/gallery.php?wm=picture.gallery&id=2154&mode=search&id2=3501&position=1 Men for all del, enig med alle som sier vesteggen er best. For høydesterke er det en fin tur uten sikringsmidler under gode forhold, for oss mer vanlige pyser kan litt sikring være en fordel, men veldig vanskelig klatring er det på ingen måte på tørt fjell.

Vet ikke åssen det er nå, men sist så var det brøytet inn til siste bolighus omtrent, og det var ikke så veldig langt nedenfor. Et kort stykke før der elva gjør en markert sving. Det er i alle fall brøytet dit, så det er ikke den biten det skal stå på, om du får toppene dine eller ei

Ja den var tøff å svelge. Hadde allerede full av entusiasme spredd det glade budskap, og gledet meg til å krysse alle gode minners Fly i solnedgangen igjen. Men lurt er lurt, ja rundtlurt kan man si.

Ååååå heeeerlig. Jeg er så Jotunsjuk og har bare ventet mer og mer på det. Ikke bare Valdresflte som åpner seg for meg da, men også resten av Heimen. Gidder ikke å gjøre rundt lenger med mindre det er snakk om viktige ting. Jippppiiiiii! Jotunheimen here I come

Nei, jeg mente der man går over Leira før den flyter sammen med Bøvre, ikke den bilveibrua på bildet. Man krysser altså ikke der når man skal mot St. Smstbtd, men derimot når man går mot f.eks. Bøverbrean.

Hei, jeg sliter litt med hukommelsen akkurat nå. Fra Krossbu, like etter den store parkeringen krysser man Leira (elva fra Leirbrean). Hvordan er broen der? Er det klopp, bro eller steingås den bare. Jeg husker rett og slett ikke, og i tilfelle er det en sommerkonstruksjon eller helårs ? I Norgesglasset er primærstien inn til Bøverbrean tegnet inn på vestsiden av Bøvre fra Krossbu med kryssing av Bøvre litt lenger oppe i dalen. På alle mine turer har vi gått på tydelig (om tidvis noe gjørmete) sti på østside som de til og med har begynt å legge tømmerstokker på. Er det noen som husker bedre enn meg? Er Norgesglasset riv ruskende galt? Og det er ingen form for bro der stien er stiplet over Bøvre i Norgesglasset vel?

Ja ja, så var den første i denne måneden igjen da Hadde det vært en annen dato du kom med dette måtte vi purister stiftet aksjonsgruppa "fjern tauherket"

Det var da voldsomt nøyaktig p.f. Er det basert på fastmerker, GPS måling eller er det en interpolasjon? Hvis det sistnevnte så lurer jeg på om ikke en viss avrunding er bedre enn interpolasjon. P.f. 763 meter +/- ca. 10m basert på nøyaktige kart (som kanskje ikke er så nøyaktige i alle land). Da ville jeg i det tilfelle følt meg mye mer komfortabel med å oppgi p.f. 760m f.eks. eller i tilfelle over 3250. Nar det gjelder Galdhøpiggens p.f. sadel så hørtes jo den ganske nøyaktig ut da PS! Petter et annet spørsmål. Jakten på p.f. på litt mer krevende topper. Er det en stadig innsnevrende reise på kart, eller finnes det verktøy tilgjengelig som hjelper til med dette ? Og hvorfor p.f. 600 meter? Hvorfor ikke 500 meter?

Ja, ka du lurer på? Regel nummer 1: Allier deg med godt vær og det kan nesten ikke bli annet enn en flott opplevelse og et bra minne.

Her skal det skapes behov for at noen skal leve av noe de har lyst til, men vær så snill ikke la det skje gjennom enda mer byråkratiske forbud, sertifiseringer og standarder. Ikke tyng fjellsport og friluftsliv med enda mer lover og regler. De fleste har vel forståelse for at noen jobber for sitt eget inntektsgrunnlag, men sammenligninger med legeyrket er vel å ta det litt langt. Skremselspropaganda med utenlandske (iflg. NORTIND ukvalifiserte) guider til Norge som ikke kan snakke norsk er vel også med ganske syltynn rot i virkeligheten. Tror ikke de synspunktene som er fremmet her får så stor sympati her på fjellforum eller blant fjell og fjellsportfolk generelt (naturligvis utenfor tindevegledernes egne rekker), men kanskje hos reguleringskåte myndigheter?