morten

Jeg skal ikke påberope meg noen som helst faglig tyngde om temaet ulykker, men som interessert mottaker av kritikk hører jeg gjerne dine synspunkter på hvilke langt mer alvorlig hendelser du tenker på? Er det antall omkomne pr. hendelse, eller er det aktivitetstypen? Og hva gjør en hendelse mer alvorlig enn den andre? At en person på en fellestur i regi av turistforeningen omkommer under de omstendighetene som var, er vel ganske alvorlig? Artiklene var ment å belyse ulike momenter som kan utgjøre en fare i fjellet. En episode er ikke omtalt etter først å ha vært skrevet, da pårørende ikke ønsket det på trykk. Ellers er det saker blant de hvor tilgang til kilder var tilstede som ble presentert. Det er heller ikke bare bare å skaffe kilder i slike saker. Nye saker er ofte for sensitive, mens eldre saker gjerne medfører vansker med å finne gode kilder. Kunne jeg valgt fritt, ville nok sammensetningen vært litt annerledes. Skrevet er skrevet, og jeg får ikke gjort noe mer med den saken, men siden jeg er ganske interessert i temaet, vil jeg gjerne høre litt om hvilke saker du ser på som langt mer alvorlig enn de to fatale hendelsene som vi presenterte. Det ble jo også presentert to historier med lykkelig utgang, så poenget var ikke kun å se på hvor alvorlig selve hendelsen var, men se litt på lærdom som kunne trekkes etc. Mayhassen: Jaja, du får tenke det du vil, men den forbindelsen her så jeg først når den ble omtalt her i denne tråden. Julia satte inn bildet, mest fordi det viste Falkungen tror jeg, uten noen videre linker til deg. Men at noen trekker amusante slutninger skjønner jeg jo nå da Noen bedre forklaring får du ikke, du får bare gjøre disse pessimistiske tolkningene hos enkelte til skamme.

Det kommer litt an på hva som er utgangspunktet. Hvor mye kjøretid kontra gåtid spiller inn. Fra Turtagrø må man en del opp og så en del ned, før man begynner på oppstigningen. Litt større høydeforskjell er det fra Fardalen (ovenfor Årdal), men traséen er ganske enkel på veien, jevn stigning oppover, og man kan fint trekke til høyre (øst) et stykke før Berdalsbandet og skrå seg oppover. Så vidt jeg kan skjønne, er det en del kortere reisetid fra f.eks. Oslo til Årdal / Fardalen (forutsatt at Tyin/Årdal-veien er åpen) enn til Turtagrø, hvor man må hele veien om Sognefjellet. Fordelen med Turtagrø, er selvsagt at man har flere valgmuligheter. Fra Fardalen er det primært Austanbotntindane, ev. også Soleibotntindane eller Stølsmardasltinden som er aktuelle mål.

Jeg har nå forsåvidt gratulert allerede jeg da, men kan jo gjøre det igjen online. Var virkelig gøy å få lov til å være med deg på sistadntoppen. Men jfr. tinderangling.no: Du som er en systematiker - hvordan har du klart å få summert 12 topper på Beerenberg?

Nei, Tom skrev om, og ivret for en eller flere direkte varianter fra dalen nær fronten på Nørdre Illåbrean. Hvem som begynte å gå disse omgåelsene vet jeg ikke, er sikkert en gammel rute. Fikk første gang info om dem via en innsendelse til etojm.com for mange herrens år siden. Nå er deler av omgåelsene "merket" med små / spredte varder, men ikke tydeligere enn at man bør vite ca. hvor man skal gå. Egentlig kan jeg kun se at disse vardene er til hjelp til å finne rette nedgang om man kommer ovenfra.

Jo det er vakkert! Flott med en desemberstemningsrapport fra de høye og "forlatte" fjell.

Steikje, nå blei jeg nesten uvel. Bergsetbreen var sterk kost! Husker jeg var på brekurs inni der i 1998. Fantastisk isvegg, som førerne snakket om som en flott men utfordrende bratt is-tur. Nå har hele isveggen smeltet bort nesten. Puh!

Vinterparkeringen til Skaget ligger på Skjærstølshøgda, og det er ganske langt og ikke Randonneoptimalt å gå inn til foten av fjellet. Mugnetinden har et bedre utbud av muligheter for skikjøring (parkering i Skredbergo ved bommen, koster 50 eller så). Enda bedre er det kanskje å kjøre til Filefjell og parkere nær alpinsentere, ta med seg teltet et stykke innenfor Sulebu. Fantastisk fint området, Suletind, Sulefjellet er de nærmeste toppene, men også Høgeloft (1920) er innenfor rekkevidde. Valdres er fantastisk flott, men ikke helt samme randonneparadis som Sunnmøre. Et annet lite besøkt område med muligheter er Grindane og innover mot Ranastongi. Parkering litt ovenfor bygdesenteret Grindaheim ved Vangsmjøsi. 2-3 timer inn i fjellet med telt, og så flere toppturmuligheter.

Det står en slags skildring j den aktuelle boken ja. Ikke akkurat noen fører, mer om dramatikk, slit og frysing. Sikkert en artig utfordring for den som vil ha det. Rent klatreteknisk tror jeg kanskje det vil være enklest å gå fra Gjertvasstinden slik at man kan rappellere ned Halls H. forbi Patchells sva. Den eneste ordentlige klatringen blir da opp mot Sentraltind fra øst. Du må også huske på at det er dårlig med avbrytningsmuligheter underveis. Avhengig av snøforhold vil trolig både Gjertvassbreen, Styggedalsbreen og Slingsbybreen kunne by på rasfare. Personlig føler jeg vel at for å gi seg i kast med en slik tur burde man ha såpass med erfaring at man ikke behøver å stille et spørsmål på et diskusjonsforum. Ville også hevde at det vil være en stor fordel å ha gått turen på sommeren først. Skulle det bli noe av turen hadde det i alle fall vært veldig gøy å lest en rapport om den !!

Nei Gunnar, det vet jeg ikke. Den stenger vel så snart det blir for vanskelig å holde den åpen. Valdresflya har en "åpengaranti" til 15.12, men Sognefjellveien har såvidt meg bekjent ikke dette, og kan vel fort bli vinterstengt allerede i november om det skulle komme mye snø og vintervær. Kanskje noen andre som sitter nærmere beslutningstakerne?

Ja, vi gjorde det, men vanskelige måleforhold og mye snø, gjorde det vanskelig. Det eneste vi fant ut var at mer nøyaktige målinger, helst på bart fjell må til for å fastslå hvem av tvillingtoppene som er høyest. I praksis er det like høye. Fra et punkt oppe på eggen mellom de var det stort sett ca. 1,1 meter opp til den sørlige og 1,1-1,3 meter opp til den nordlige. Det er mulig den nordlige er litt høyere, men på bare fjell vil man lettere kunne måle det. Målte vi på en løs stein eller fast fjell osv. Siden fotograferingen var hovedprioritet ble det ikke lagt ned timer i måling. Apropos toppen lenger bort mot Søre, så har den nok den p.f. under 20 meter, men ikke mye. For å være helt sikker burde du kanskje sjekke opp Alek

Gunnar: Ingen antydning til gjennomslag. Men så gikk vi da også på ski, og nesten utelukkende tilnærmet vinkelrett på antatt sprekkretning. Det måtte i så fall ha vært vasshull, smeltevannsbekker e.l., men nei, var ikke antydning til noe å se på snøflata heller. Den var glatt som et nystrukket laken i en gardekaserne. Men en vet jo aldri. Jeg synes uansett det er trivelig å være to når man tar noe jeg anser som en mikroskopisk sjanse usikret på bre.

Ja, 005 er også en av mine favoritter fra turen, pga. den litt vridde snøkammen som snor seg som en lang linje innover i bildet og ender til slutt opp på Gravdalstinden. I en litt større versjon ville også menneskekrypet i det fjerne, for anledningen spilt av Øyvind, kommet klarere frem.

Det var jeg i lag med Turid som kontrollmålte disse for en del uker siden, etter at Arne "fant" en topp som Turid bare måtte opp på, den såkalte Killingen. Synes for øvrig Killingen er et flott navn, bare synd den er så perifert knyttet til Geite, formelt er den jo knyttet til Sokse. Dersom noen er interessert i nøyaktige måledata, kan de ta kontakt. For øvrig er jeg og Arne uenige om Ø2 (2060-2065 moh. toppen) bør regnes som topp. Vi opplevde også veldig ustabile snømasser på Skaget samme dagen. Tøft gjennomført tur Alexander. Usikker på om jeg hadde våget å gjennomføre en slik tur alene under de forholdene.

Da var det sikkert deres spor vi så. Vi var tidlig ute på søndagen, ingen andre biler, men spor i snøen var det.

Trenger ikke gå lange tiden før jentene er Skagetklare nei. Opp var det faktisk ganske kurant å ha ski under fotan, men på vei ned gikk det veldig på halv tolv, man måtte bare be inni seg om at det ikke var noen grådige steiner under snøskorpa. Fasiten var faktisk ganske beroligende. Svært lite nye riper. Det mest alvrolige var et solid hakk i en stålkant, som etter hvert kan bli til et komplett brudd.

Hehe, trønderen var nok askogvoll ja. Erik: Joa liker VE25'n godt jeg, men har nok aldri testet den i en storm nei, er nok en godværsturist så langt det lar seg gjøre, men teltet ble faktisk kjøpt før fotointeressen kom for fullt, så det var nok ikke motivet. Dårlig med stormmatter på den versjonen jeg har. 500fjell: Vi brukte ikke tau på Smørstabbrean. Vi hadde med en stump og et par seler vi kunne brukt, men vurderte det aldri som risikabelt når sikten var god. Personlig ville jeg ikke hatt betenkeligheter med å gått over Styggebrean uten tau nå, men det er en vurdering en må gjøre selv. Det er jo noen få sprekker der, og spesielt i dårlig sikt om man kommer utenfor optimal trasé kan det oppstå en litt større risiko.

Når jeg kikker på bildene fra 5.10. så strømmer minnene fra dagene 14., 15. og 16.10 2006 som alle ble tilbrakt i fjellene innenfor Fondsbu. Makan til varme dager skal man lete lenge etter. Det var indian summer det. Da er kontrasten stor til den vinterforsmaken dere hadde der ja. Men jeg liker slike stemninger jeg og er glad i vinter. Deilige bilder.

Bilder 3 / 3

Bilder 2 / 3

Fortsettelse fra https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14164

Bilder del 3 / 3

Bilder del 2 / 3

Egentlig ikke tenkt å skrive så mye tekst, Øyvind kan supplere om han føler for det. Jeg hadde planlagt en toppovernatting i høst, men av ymse grunner, først og fremst værmeldinger, drøyde det helt til månedsskiftet oktober / november før det klaffet. I mellomtiden var Stølsnostind / Falketind blitt byttet ut med Gravdalstinden, og fremkostmiddelet skulle være ski, sesongens første skitur. På vei over Valdresflya fredag morgen meldte de kuling i fjellet. Fasit: Frisk bris fredag morgen, avtakende utover dagen, natt til lørdag vekselvis flau vind og VINDSTILLE. Lørdag morgen tiltakende bris. Fredag kveld, en god del, dog ikke plagsomme, skyer rundt en del topper, lørdag morgen skyfritt(!). Fra ca. 11 lørdag formiddag tilskyende fra vest og etter hvert jevnt grått. Fantastisk skiføre. Over Smørstabbreen i 15-30 cm. lett nysnø. I henget opp mot Gravdalstinden opp til en god halvmeter med hvitt dun. Legger ut en liten smakebit av bilder med mye farger i (november er en fargerik tid i fjellet). Litt fler bilder enn jeg pleier, så jeg deler det i to tråder. Takk til Øyvind for en kjempefin tur, og til den ene trøndern som føler seg truffet: Synd det ikke klaffet, jeg tror du kunne levd noen dager på det, men det kommer jo nye muligheter. (Bildene kommer litt etter litt, tar litt tid å laste dem opp). Vi gjorde litt målinger bl.a. med laser, men det var ingen interessante funn på turen. Bildene fra dag II ligger her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14167

Bommer til besvær Jeg og naboen la mer ambisiøse fjellplaner på hylla grunnet dystre værutsikter og satset i stedet på en skitur på Valdresflye. Stod opp grytidlig og puslet en evighet på kjøkkenet før en lett forsinket nabo kom og plukket meg opp. 07.30 Garli, Beitostølen - Veien er stengt av bom. Tålmodig stiller vi oss opp foran bommen, men tiden sklir, dagen gryr uten at noen brøytebil dukker opp i bakspeilet. Kl. 8 gir et kjapt mobilsurf svaret: "RV 51 Valdresflye - Midlertidig stengt". Vi må få til en tur da! Skiutstyr er alt vi har. Skaget er nærmeste alternative topp som frister (Innved Mugnetinden ser det guffent ut), så vi durer i hui og hast ned mot Heggenes og opp mot bomveien i retning Storeskag. 08.30. Automatbom, ikke nok mynt i hende, og ingen alternative (lovlige) måter å få åpnet bommen på. Neste trekk er å kjøre ned til Heggenes, vente foran YX stasjonen som åpner 9, skaffe seg mynt (og litt godteri i samme slengen), og så gjøre nytt forsøk. Så omsider 10 over 9 sklir vi gjennom bommen. Er det snø kan man gå på ski Innover mot Storeskag er veien feid snøfri av vinden og det er lite som minner om vinter. Skaget ligger badet i morgensol mens spredte skyer fyker over toppen i ekspressfart. Vi diskuterer hvorvidt det var nødvendig å stenge Flyaveien, men skyene vitner om at det blåser ja. Naboen går med feller, jeg uten. Gjennom kratt, over stein, myr og lyng snor vi oss oppover og oppsøker den snøen som finnes. Vinden kommer i kast og er periodevis stri, men det er vakkert å se på bølger av fokksnø som danser nedover fjellviddene. De kommer med jevne mellomrom, som om fjellmassivet trekker pusten og blåser hardt, for så å gjenta prosessen. Ei lita snøfonn gir muligheter for et par halve svinger, for øvrig er det en noe krampaktig form for skikjøring, men en fin tur var det. Et snøras opplevde vi også, og snøen var generelt meget ustabil etter hvert som temperaturen steg. Bildene er tatt av "naboen".

Akkurat nå kan du gå på ski mange steder. Kom akkurat hjem fra en fantastisk todagers skitur fra Krossbu. Kanskje et par små nye riper i skia, men i det store og hele fantastiske skiforhold (litt tungt). Øyvind: Et rett og slett nydelig bilde av Storebjørn!!!!