Marius Engelsen

Det er veldig rart at 5+3 år garantien ikke skal gjelde mot «hydrolyse». Hvis skoen har stått i en mørk og tørr bod, og mellomsålen renner ut som pulver i løpet av 3 år, så skal det altså ikke dekkes av garantien?

3000 km er langt det 👍

Hvor langt har du gått med sålene? Har sålene blitt fortere slitt enn det som er normalt? Hvis levetiden på sålen er som normalt, og resten av skoen holder god stand, så er det jo en grei deal å kunne skifte sålen? Det er jo det som er poenget med skoen, om man sliter ut en del skal resten av skoen være såpass god at det er nok å skifte den utslitte delen. Er resten av skoen slitt, så holder ikke skoen det den lover.

Jeg har brukt spiker, og henger de rett på veggen. I garasjen brukte jeg også en spiker, og hang de på en bjelke etter lukket hakestropp.

Leste om folk som går til skomaker og får skiftet sålen. De bruker en standard type vibram såle, og resultatet ble visst meget bra.

Jeg bruker Hagan (Contour) sine feller med Hybrid-Lim. Tuppfestet ligner på pomoca sitt. Men hybridlimen er virkelig bra, det er framtidens lim. Jeg har ikke brukt de nok i tørr løssnø til å kunne si om det kan krype inn snø eller ikke.

Jeg har gått nedover i bredde med tiden. Det er såpass mye lettere å gå med spesielt på hardt føre, og jeg får veldig mye lengre rekkevidde og flere topper på en dag. Pudderplankene mine er Vølkl BMT 90 170cm de flyter bedre enn mine gamle K2 coomback 104 mm 170cm. Men på de fleste turene er det Hagan Ultra 77 som blir brukt, det er kun i dype forhold BMT er bedre, og det flyter rikelig god nok for en lett kar som meg. Her jeg bor er det ofte hardt, isete og avblåst. Jeg hadde Åsnes falketind 68 før, tenkt som lette ski og kortfeller til anmarsj. Hagan Ultra 77 kan jeg ha kortere, siden de er bredere, og da ble de bedre å gå med. Jeg har mohair feller som er kuttet ca 20 cm fra bakskien, og med dynamisk tuppfeste (strikk-/race feste), og da er kortfeller overflødig. Kortfeller biter oftest for dårlig på slike ski i løssnø og der det er hullete, og gliden blir ikke så veldig mye bedre enn gode mohairfeller uten bakfeste, synes jeg.

Jeg ser enkelte bruker packraft til ganske heftig elvepadling og rulling. Til sånt bruk ville jeg kjøpt en kvalitetsdrakt. Til litt turpadling klarer man seg med rimeligere drakter. Jeg har hatt en billig tørrdrakt (Nemo Force). Den var forsåvidt ganske grei i bruk, men jeg padlet mye havkajakk og da ble den fort utslitt. Padlet hull under armene, og alle sømmen gikk fløyten etter en sesong. Ikke verdt pengene når man padler såpass mye, men helt grei ellers. Dog, stoffsokker er absolutt en fordel, da kan man bruke vanlige neoprensko utenpå.

Jeg har Hagan Ultra 77. Knallgode ski, og best i test blant lette ski i FriFlyt.

Alle virksomheter, foreninger, sameier etc. (alt med org. nr), er underlagt internkontrollforskriften. Med noen få unntak beskrevet i §2. Privatpersoner er ikke omfattet. Jeg er temmelig sikker på at det går ett klart skille mellom privatperson(uten org. nr) og virksomhet (med org. nr.) på dette området. Så arrangøren (virksomhet) må, sånn jeg tolker det, ha utført en skriftlig risikovurdering for de aktivitetene som skal gjennomføres. Med tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Hvorvidt deltakerne trenger å bli gjort kjent med denne, og hvilke type informasjon/kunnskap/opplæring man krever til deltagerne er opp til virksomheten å vurdere hva som er nødvendig. Man får jo som regel en del informasjon i forkant av fellesturer med pakklister og forventninger etc, så det kan se ut som det er tatt hensyn til dette. Kravene er at man skal gjøre de nødvendige vurderinger, har man ikke gjort det er det altså brudd på regelverket. Om man derimot har utført de vurderingene man er pålagt å gjøre, men det viser seg at dette var feil eller ikke tilstrekkelig, så har man ikke gjort noe ulovlig. Det finnes nemlig ingen fasit å følge. Men om det finnes tilgengelige normer eller bransjestandarder tilgjengelig, bør man følge disse om man ikke har en tilsvarende god eller bedre løsning. Punkt 8 tilsier at systemet må gjennomgås og forbedres kontinuerlig. Når en deltaker går på glatten med isøks, og ikke vet hvordan man utfører "self-arrest" med øksen, så er det ett forbedringspotensiale. Enkelte ting kan være greit å gå gjennom på parkeringsplassen før man legger i vei. Men dette er etterpåklokskap selvsagt, ingen klarer å tenke på alt alltid.

En skriftlig risikovurdering er uansett fornuftig å gjøre før en slik tur når man går med ukjente, og gå gjennom i plenum. - Hva gjør man hvis man faller på glatten? Hva gjør man for å unngå fall? Og dertil egnede tiltak og instruksjon om nødvendig. Det enkleste av alt er å være etterpåklok, da har man alle svarene..

Klart Barents har gode produkter, det er åpenbart med den konpetansen de har og jeg håper de lykkes. Men, de har jo sovet litt i timen. Man vet jo at flere velger Hilleberg GT, særlig til vinterbruk, nesten utelukkende pga. GT døren i forteltet. Å kunne åpne teltdøren ovenfra og la snøkanten være inntakt er gull verdt. Ved inngangen trakker man snøen fort i stykker og det vanskelig å få det tett ved døren i forteltet når man har vanlig dør. Så hvorfor de ikke har laget tilsvarende dør på vintermodellene er ett mysterie for meg, de kunne gått «hele veien» om de hadde gjort dette.

Det må jo ikke være en «alt eller ingenting tanke»? Når det er sagt, så er ikke en sjåfør som nylig har tatt sertifikatet en god sjåfør. De er kanskje akkurat «trygg nok» til å slippes ut på egenhånd. Trening, øvelse og erfaring gir en god sjåfør.

Jeg som hverken har toppturkurs, skredkurs, navigasjonskurs, kajakkurs, eller noen andre for for kurs må vel gi meg med både toppturer, havpadling i grov sjø og slutte med langturer langs kysten under gult farenivå. Håper ikke de har tenkt å «sertifisere» alt man skal gjøre ute. Jeg kjenner mange som har kurs i mye rart, men allikevel holder ett svært lavt nivå. Man kan lære på mange måter, ikke bare via kurs.

Jeg ser bamse er oppgitt til R-verdi 3,5 hos flere nettbutikker. Men dette er ikke målt etter ny standard såvidt jeg vet, det har nemlig stått R-verdi 3,5 fra lenge før de begynte med ny målestandard. Så er dette er verdi hentet fra en gammel produktkatalog, gjetting eller faktisk målt på noen måte?

Jeg sover bedre på Exped enn Xtherm. Har du noen erfaring med Exped vs StS Etherlight?

Ok. Jeg har aldri hatt problemer med å få lykten til å passe. Selv med lue og hette på har jeg meget god margin. Trodde jeg fikk den utenpå hjelmen også 🤔 Men da har du sikkert større hode enn meg

Har hatt Petzl Nao i mange år (gamle utgaven) og Nitecore HC65. Petzl er helt overlegen når det gjelder batteritid, pålitelighet, vekt på lyktehodet og lysbilde. Nitecore vinner på vanntetthet og knapt på lysmengde (selv om den har 1000 lumen og gamle Nao har 500). På Nao kan man låse bryteren når den ligger i sekken, man kan ha batteripakken i lommen, den sitter bedre på hodet og om du synes den er for liten med lue på kan du bytte ut tauet på festet til ett lengre. Reactive lightning er fantastisk bra, det gir lang batteritid og man blender ikke seg selv når man lyser på bakken, i sekken eller på kartet Nitecore selvutlader også i stor grad, har uforutsigbar batteritid og er vanskelig å betjene med hansker og tykke votter. (Umulig med tykke votter!). Den er ikke noe bedre enn min gamle NitecoreNU30 som tok kvelden etter kort tid og hadde uforutsigbar batteritid, for meg blir Nitecore «kina-lykter» som jeg ikke stoler på. Men den er fin i kajakken, siden den er dønn solid bygget og helt vanntett. Må bare huske å lade den før hver tur, sånn at den ikke har funnet på å tappe batteriet siden sist bruk. Så er det en risiko for at den kan slå seg på i vestlommen og smelte hull i vesten…. Batteriindikatoren på Nitecore lykten er ikke særlig intuitiv heller, og lykten dør helt når den er tom etter en kort reservetid, mens Nao har reservelysmodus lenge. Du kan forlenge/bytte tauet på hodebåndet. Jeg har gamle Nao og forlengelseskabelen, men bruker så og si aldri kabelen. Kabelen er nok bra å ha om du skal gå mye i mørke i kulde. Stort sett alle «bedre» lykter jeg har brukt kommer til kort sammenlignet med Nao. Men Nao har for lite lys til at toppturer på ski i mørket blir gøy (det går greit i nøden), så der har jeg en 5500 lumens hjelmlykt. Nye Nao har litt mer lys. Og til bruk i kajakk er den ikke vanntett nok. Nao har ikke utskiftbart batteri, men når jeg bruker reactive lighting og retter lyset ned i bakken der jeg går og ikke opp i luften, holder det alltid mer enn en dag og kan lades via USB i soveposen om natten. Kommer helt sikkert an på hvor lenge du bruker den, og hvor sterk lysmodus du bruker.

Jeg har en maske fra Gore som ligner på den på bildet. Jeg sydde på ett strikk som går over hodet, slik at den ikke siger ned, og da blir den veldig bra. Men jeg kan knapt bruke den, eller skibriller, når det er kaldt. Jeg blir ganske tett når det er kaldt, så noe som bare såvidt presser på nesen er nok til at jeg får inn for lite luft og får åndenød. Skal ikke nesen dekkes er en vanlig buff helt topp.

Har hatt 3 stk hvor dette har skjedd med. Exped er klar over problemet, så jeg har fått nye stoltrekk med samme problem. Anslår alder til 5, 3 og 2 år. Når det skal pakkes i sekken blir det mer kompakt når du tar ut stengene. Tar ut stengene og ruller underlaget rundt stengene, da presser man samtidig luften raskt ut av underlaget. Stengene et tross alt svært enkel å ta inn/ut om de er kappet eller stangkanalene har en «god dag». Og hvis stankanalene har en «trang dag» revner kanalene om man bretter stengene mot hverandre. I pulken kan stengene være i. Har Warmpeace viking og Cumulus alaska. Ytterstoffet er Pertex, ganske vanlig syntetmateriale. Overflaten på stoltrekket til exped er laget av lignende stoff, og når jeg sitter i «sjeselong stilling» i teltet glir man stadig nedover. Med bukse på er det bedre friksjon. Du kan lese flere tråder på forumet hvor andre har gjort samme løsning med silikon/aquasure striper på stoltrekket fordi det er glatt mot stoff på sovepose/klær så dette er ikke unikt.

Der må man vel brette underlaget dobbelt i bunn, og kan ikke bruke stolen som en «sofa»? Da blir det vanskelig å bruke inni teltet.

Chair kit fra exped har noen svakheter. 1: Stangkanalene lever. De krymper og utvider seg, jeg har hatt 3 chairkit hvor stengene har sprengt kanalene. Løsningen er å dra av endeproppen på stengene og kappe de 5-10 mm. 2: Når trekkene har bestemt seg for å ha en liten dag kan det være trangt å få inn underlaget. Jeg har måttet ta luft ut av underlaget, lukke igjen trekket mens det er en åpning igjen til ventilen, blåse opp og lukke igjen den siste åpningen. 3: Glidelåsen høgger lett hull i UL underlaget når man åpner/lukker. 4: Det er veldig glatt å sitte på, noen striper baderomssilicon/aquasure/liquisole fikser det. Selve brettingen tror jeg underlaget tåler overraskende bra. Jeg synes til syvende og sist det var mer knot å ha med enn å ikke ha det med. En periode hvor ryggen var kranglete så var det nødvendig å ha med, og når du først har knotet og bakset deg til en god sittestilling sitter du godt. Bruker det ikke lengre.

Ang sidevind på tunelltelt. I outdoor magazin sine tester med vindmaskin tålte fjellreven keb enburance mest vind av alle telt i testen. Overraskende nok tålte det faktisk litt mer vind fra siden enn fra enden… Så jeg er ikke redd for skiftende vindretning.

Ser jeg har en skrivefeil der ja. Mente å skrive at varmerefleksjon fungerer kun om det er luft mellom varmekilden og det reflekterende laget.

Du skal ut i temmelig hardt vær om ikke x-trem stengene er sterke nok. Orkan, minst.