Marius Engelsen

Når det gjelder fuglekassen er jeg enig med begge.

Ekstremt off-topic, men: Dette skal vi være veldig glad for! Mitt ene barn har falt fra høyt lekestativ i barnehagen to ganger, uten fallgrus ville der vert knallhard sand å falle på, og det kunne gått skikkelig gale. Barn har ofte mye vekt i hodet, det treffer gjerne bakken først. Å ha vanlig sand, betong, eller asfalt under ett lekestativ er galskap, noen faller ned før eller siden på hver eneste lekeplass. Det samme er hjemmelagde vippehusker som klipper av fingrene til ungene, eller vanlige husker med seter av tykke tunge terassebord som rammer små hoder som ett kryssermissil. Risikovurdering. Det går bra helt til det ikke går bra.

Djisus! Jeg har ikke sett hele 45 minuttene, men fikk du med deg hvordan det kom SÅ MYE vann inn i teltet?

Enig med deg. Sålematerialet tørker ikke ut Mulig det kan sprekke av for mye UV-lys (?), derfor lagrer jeg skiene med sålene mot hverandre. Den grå overflaten er pga. skisålen blir slitt og får microriper og løse «hår». Når man smelter inn glider blir disse microripene fyllt og sålen får igjen en «wet look». Samme effekt får man om man bruker poleringsmiddel med fylleegenskaper på bilen, man skjuler/fyller ripene men de blir ikke borte. Jeg har sluttet med tradisjonell glider for lenge siden, og ingen av skiene i huset har «tørket ut». Jeg tar en gang i blant og gnikker en gliderkloss mot skisålen og børster av, i den tro at det kan fylle en del microriper og redusere muligheten for klabbing på det viset. Klabbing i glidsonen har jeg aldri hatt siden. Kuzmin mener at i stedet for å fylle microripene med voks og lage en glattere skisåle på den måten, så er det bedre å sikle skisålen jevn. På ski med stålkanter blir det vanskelig. —————— Det som skader sålen mest sies det er varme fra smørejernet. Mulig derfor de mest ihuga gliderfolka tror man må glide skiene godt for å holde sålen i form, de ser jo på sine egne ski at de blir gråere og gråere for hvert år (men skjønner ikke at det skyldes all glidingen/varmen som sålen utsettes for) 🤔🤷‍♂️ Men jeg har ingen fasit.

Jeg har alltid med ett kjøkkenhåndkle. Dette bruker jeg når jeg skal dusje/bade, og til å tørke i teltet. MYE bedre enn disse microfiberhåndklærne som selges. Jeg tørker teltet så godt jeg kan og fyrer i gang brenneren, så blir det tørt nok. Å demontere innertelt er en mulighet som jeg aldri har orket selv. Det er faktisk en fordel på lengre turer i vått vær med amerikansk oppsett der man slår opp innertelt først, for da er det kjapt å separere inner- og ytterteltet. ulempen er at du må være litt kjappere når tørt telt settes opp i regnvær. Ellers gjelder det å benytte evt. pauser mellom regnbyger til å rive teltet og riste det godt før man trekker ut stengene. En liten tarp er også veldig kjekk å ha til å kombinere med teltet. Jeg har med en tarpstang, nedre del av en kassert fiskestang er letteste jeg har funnet hittil.

Ingenting å skamme seg for. Det er livsglede for dere også, det viktigste er å være snill og grei.

Fotball har jeg null interesse for. Så hvis han er fotballspiller er jo det forklaringen. Hvis man mener folk er langt inne i en hule fordi man ikke ser på fotball, så har man ett temmelig spesielt forhold til fotball 🤣🤣🤣

jeg ser «normalt» mye på TV, men gjert ingebritsen har jeg aldri hørt om eller sett. Heller ikke disse nevnte sønnene ringer noen bjeller 🤷‍♂️ Kun Sandra og Tønne har jeg hørt om fra listen over, men det er nok bare Tønne jeg ville kjent igjen på gaten.

Hehe, jeg tviler den kommer på den røde løper i paris. Men den er effektiv, og flittig i bruk. Varmer mye bedre enn en dunjakke på fjelltoppene.

Tåhev er bevist effektivt. Men forskingen som finnes viser ikke effekt av rulling. Det er helt ufarlig, men det at man finner muskelknuter, triggerpunkter etc. og på den måten kan rulle de ut eller på annen måte redusere smerter, betennelser, stivhet har man ikke klart å bevise at virker bedre over tid enn å ikke gjøre det.

Sovepose: Jeg synes personlig viking 300 virker litt tynn for fjelltur, men jeg har ikke sovet i den selv. Har selv 600, brukes som dyne om det er varmt. GPS: til sommerturer i fjellet er smarttelefonen brukbar som GPS. Trenger ikke nettdekning med riktig kartapp. KART: Ett hvilket som helt kompass, og kart fra kartutskrift.no fungerer fint. Bruk kartmappe eller plastlommer (jeg bruker mest plastlommer, og legger kartbladet i jakkelommen. Med laserprinter tåler blekket vann) Kompass: jeg har ett biltema platekompass, og ett silva speilkompass. Biltema viser veien like bra, veier mindre, tar mindre plass og kostet mindre en 1/10-del. Primus: en liten toppmontert gassbrenner fra biltema eller e-bay er vel noe av det rimeligste og letteste/mest kompakte man får. Ser det ligger lite brukte fjellstøver på finn og facebook relativt ofte.

Petzl Irvis hybrid (stål foran, alu bak). Så ca. 50 gram bare. Der er meldt mellom -15C nede til nærmere -30C på toppene, foreløbig. Tipper det er for kaldt til at det blir kram snø i solen, men det er vel mulig, så da blir de kanskje med allikevel

9 dager igjen til jeg skal gå Høgruta i jotunheimen På stegjernene mine er det avtagbare antikladd-plater. Bør jeg ha disse på, eller kan jeg spare noen gram der også ved å ligge de igjen hjemme? Er det stor forskjell på kladdingen med og uten disse platene? (Det er lite snø, og meldt veldig kaldt, om det har betydning).

Særlig på hardt føre ja, det blir slitsomt. Skifeller i full bredde, med så god glid som mulig (mohair) er min favoritt. Når føret tillater det, er kortfeller i mohair fint å gå med. Syntetfeller har jeg ikke brukt på mange år, jeg har ikke klart å slite ut feller enda.

På flerdagersturer bruker jeg nesten alltid det mest «røffe» plagget jeg kan få bruk for. Dvs. skallbukse med lange lufteglidelåser, og en skalljakke eller helt vindtett vindjakke. Blir det for varmt åpner jeg alle glidelåser eller hiver av meg jakken og evt på med ett mellomlag (fleece). Jo mindre klær jeg har med, jo mindre er det å bære, jo mindre sekk kan jeg ha og det er mindre å tørke/rydde/henge opp. Heller litt for varm enn grusomt kald (og bekymret) hvis det blir kuling. En sjelden gang kan jeg ta to jakker, da kan de evt. kombineres og tilsvarer en tyngre jakke.

Hvis vekt og volum ikke er viktig (pulk/kano), så er exped Megmamat 10 det beste du får. Det er en madrass inni underlaget.

Det der er jo noe forbanna dritt om det skjer langt innpå fjellet Håper ikke det skjer med mine. Kanskje jeg bør skru de av, legge på epoxy, og skru de på igjen. Da henger de i «hele platen» og ikke bare i skruen. Tenker prevantivt.

Jeg gjør det samme, men de er ikke enkel å åpne med votter, spesielt ikke om det har regnet og iser. Så det jeg har gjort er å surre en bit tynn bardunsnor midt i ene løkken som brukes, og en liten knute i enden av den tynne bardunsnoren. Da kan man bare dra i den tynne snoren, og løkken/knuten er helt løs, selv når den har iset igjen (bare dra litt fram og tilbake, så kommer den).

Ser bra ut. Det er sånn det skal gjøres! Nye sko, ferdig ingått!

Fjellski med mohair kortfeller glir veldig bra i løs tørr nysnø. Men ellers lugger det en del. Jeg tar av og på åsnes kortfeller uten å ta av skiene.

Skredsøkeren bør plasseres så langt som mulig unna mobiltelefonen, GPS, moderne bilnøkler og annen elektronikk som kan forstyrre. Side. Jeg bærer GPS og mobiltelefon i brysthøyde, samt bilnøkler i sekken, så er brystsele ett dårlig sted å ha skredsøkeren. Min skredsøker er laget for å kunne brukes i lomme (Pieps Micro), så den plasseres i lårlommen på skibuksen lengre unna forstyrrende elektronlikk. Jeg tar ikke av meg buksen i løpet av dagen, og jeg mister nok ikke buksen i ett skred, så lårlommen er en god plassering.

Fant igjen min egen tråd, så da kan jeg oppdatere Jeg gikk for løsningen med drikkeflaske på skulderstroppen. Det fungerte UTMERKET! Lettere å drikke av, lettere å fylle på, man kan variere innholdet, og fryser ikke like lett som en drikkepose. Ikke i veien. Jeg har en isolert slik flaske, og så hadde jeg en uisolert i skapet. På lange turer har jeg den ene i sekken, inn mot ryggen, og bytter når den ene er tom. Gjerne med ny smak om jeg er lei av vannet. Evt. etterfyller fra en 1,5 liters flaske om det er snakk om lange skiturer på sommeren. En annen bonus er at jeg frigjør litt plass i sekken, og slipper det styret med å tre slangen og posen nedi sekken og henge til tørk etter tur. Lettere å bare tømme/vaske flasken.

Leste på facebook om noen som gikk til skomaker og fikk det gjort. De brukte en standard universal vibram såle for fjellstøvler. Resultatet ble meget bra, og prisen var innafor 👍

Det enkleste vil jo være en VHF med DSC? Mye enklere enn mobil, særlig i havkajakk synes jeg. Er du i nød trykker du på èn knapp, og ferdig. Enhåndsbetjening, så slipper du å miste kajakken/båten underveis. Man foretar seg ikke noe mer før man blir kalt opp. Da ser alle fartøy i nærheten umiddelbart at du trenger assistanse, hjelpen er oftest nærmere enn man tror og man når de ikke med mobil. Samtidig mottar Kystradioen signalet. Kystradioen er samlokalisert med hovedredningssentralen. Det åpne sambandet er også en stor fordel når helikopter, båt eller skip kommer for å hjelpe deg. Dypper du mobilen èn gang i vannet, så er høyttaler og mikrofon i beste fall ekstremt dårlig. Er det touch skjerm så kan den ikke brukes med våte hender. —————— Utover å utføre radiosjekker, ringe hjem, værmeldinger, sende Securitè melding ved kryssing av fjord i tåke, og «meld fra hvor du drar» har jeg kalt opp en ferge en gang via VHF. Den hadde kurs rett mot meg i kajakken, og jeg hadde solen bak meg. Det får du ikke til med mobil. Ved lange kryssinger av hvor det kan komme trafikk, og til mørkepadling, er VHF meget nytting. Og ikke minst, den trenger ikke å pakkes vanntett, betjenes enhånds med våte padlevotter og man har ikke problemer med å høre og selv når man padler med neoprenhette og radioen er våt —————— Lisens er en regning som kommer i posten èn gang i året. Når du har lisens legger du inn informasjon om deg selv, nødkontakter, informasjon om fartøy etc. Da har nødetatene allerede mye info om deg tilgjengelig. MMSI nummeret legger du inn i VHF enheten èn gang, ikke mye styr, MMSI nummeret sendes ut sammen med DSC meldingen. —————— Og er man i motorbåt burde man ihvertfall ha VHF. Da er man en del av nødnettet til sjøs, og kan assistere de som trenger hjelp. Det kan ligge en å kjempe for livet, eller driver uten motor, bak nærmeste holme eller rett foran nesen din uten at man vet om det.

Dette med lumen er i beste fall veiledende. Det er mange lykter som dimmer ned gradvis for å ha høy oppgitt lysstyrke og lang oppgitt batteritid. Av mine lykter er det Petzl som har levert mest brukbart lys per lumen. Nitecore har hatt greit lys også, men upålitelige lykter og dårlige batterier.