Marius Engelsen

Ikke sikkert det er din type sko. Men Alfa Holt synes jeg er veldig gode sko. Mer enn stive nok til mitt bruk, og samtidig lett og kjapp for å være en fullverdig fjellstøvel Mye bedre enn walk king etter min smak.

Det er jo kjøper som bestemmer prisen man vil betale Man ser stadig telt som kostet, og fortsatt koster, 8000kr ny for 5 år siden. Nå til salgs for 6000kr. Disse varene har ofte blitt veldig beskjedent brukt, og er egentlig like bra som nytt. Faktum er jo at de blir solgt Mulig noe pruting som ikke kommer fram, men de går for langt mer enn halv pris ihvertfall. Det er jo egentlig en bra ting

Tja. Kvalitetsutstyr som dette, med lite bruk og ingen skader, er like bra som nytt. Så hvorfor ikke?

Hvis bredden på liggeunderlagene passer, og man har plass til oppbevaring av litt saker og ting mellom underlagene eller i hode-/fotende er det jo mulig. Med hvert sitt fortelt er kravet til ledig plass innvendig mindre.

Lett er relativt. Men ett godt og romslig telt er det som gir mest økt komfort per ekstra gram av alt du kan ha med på tur. Exped Orion Extreme synes jeg er helt knall. Orion UL er sikkert bra saker om du vil ha lettere. Største ulempen med UL telt synes jeg er døren i innerteltet. Den er ofte av sorten som er tett nede, og har mesh oppe. Det gir ikke mest varme/le når det blir surt vær, det gir ikke best ventilasjon i myggsesongen, og det ødelegger også all utsikt fra myggfri sone. Vanlige telt har en mesh-dør og en helt tett dør, det gir full fleksibilitet i alt slags vær

1: Stillebrenner like lavt trykk på tanken. Fyr opp med bare 5 pump, åpne på maks, og juster flammen til ønsket kraft med flere pump. 2: Demonter brenner og vask med vann+sitronsyrepulver+zalo til den skinner. 3: Dysene blir faktisk slitt, og har varierende avvik. Skift dyse.

Er teltet så dårlig at det ikke kan brukes innntil videre?

Det som egentlig har noe å si er vel temperaturen og fuktinnholdet på den luften man dytter inn i underlaget. Når denne luften kjøles ned så slipper den i teorien fuktighet. Så med skumunderlag underst vil luften i underlaget holde seg varmere og slippe mindre fuktighet? Men hvis man reiser seg fra underlaget en stund vil dette synke til omgivelsestemperaturen, uansett om man har skum øverst eller nederst. Resultatet blir akkurat like mye kondens. Men uansett metode, bruker man pumpepose/pumpe for å blåse opp underlaget, blir det lite fukt i underlaget å snakke om.

Jeg bruker ett tyynt brettbart underlag oppå det oppblåsbare om vinteren (Vikafjell Bretti, eller tilsvarende fra Urberg). Det hjelper veldig mye. Kan også legges under, det hjelper også betydelig, men jeg synes ikke det blir like varmt som hvis skummet er øverst.

Er disse målt og testet etter ny standard begge to? Vet spesifikasjonene forandret seg etter standard testmetode ble innført.

Derfor man alltid bruker opp den man har begynt på, og tar med en ny når den første begynner å gå tom Da har man alltid maks èn påbegynt boks.

Kjøpte engang en turgrill på rema 1000. Helt topp den. Men det meste av grillmat blir bedre på primus og stekepanne, sånn egentlig

Jeg har prøvd trikset med en plastpose over fotenden. Ikke gjør det, det blir en kondensfabrikk 😅 God lufting slik at jeg ikke får kondens på innerduken, og ikke kontakt mellom innerduk og ytterduk har fungert for meg.

Exped orion, nye 2023 modeller, de har bra liggelngde og veldig bra høyde.

Det kan jo være svaret ja. jeg laget en rute i Topo GPS appen med kun luftlinje, da kom det ikke noen høydekurve, så jeg regner med at det ikke er noen høydedata i filen. Det virket også: Bare_luft.gpx Det er jo egentlig den enkleste løsningen på problemet, å bare tegne opp ruten i appen med luftlinje i stedet for å la appen selv følge stien (selv om det er veldig greit i tåke med nøyaktig rute å følge). Men hva er egentlig best å følge av spor, rute og løype? (Løype er vel noe nytt, som ikke er på gamle Gps-er).

Mener sistnevnte er på aliexpress til en 50-lapp. Den har dukket opp der mange ganger tidligere.

Prøvde en ny rute uten luftlinje fra Topo GPS. Da fungerer det helt fint! Så finnes det noen fix på dette? Se vedlagt spor. Rute_u_luflinje.gpx Laget også ett luftlinjespor fra ut.no. Det virker. Bruker de noen verdier på elevation her? ut-no_luftlinje_utno.gpx

Jeg ser denne seksjonen er stedet hvor appen ikke fant noen sti å tegne rute langs, så da velger man «bruk luftlinje» på de punktene. Jeg laget en rute i går hvor det ikke var behov for luftlinjeseksjoner, og den virket. Så da er det ruter som har seksjoner med luftlinjer som skaper trøbbel i filen, kan det virke som? Hadde de lagt inn eks. 1m på elevation der man tegner i luftlinje, ville kanskje problemet vert løst? 🤔

Hmm, okey, det mangler noen data der. Ruten vises i Garmin Explore appen, men enheten godtar den ikke. Kan man da konkludere med at rutene som eksporteres fra Topo GPS har en feil i seg, og derfor ikke kan brukes?

Ja. God idè! Vedlagt her. Jeg synes appen Topo GPS overgår norgeskart og de andre kartappene jeg har brukt. Topokartet har også med mange detaljer på sjøen, så jeg slipper å bytte mellom topokart og sjøkart som jeg gjør i Norgeskart når jeg går over i kajakken. Eneste topo GPS mangler er skredkart og satelittbilder/flyfoto - det savnes litt av og til. På skredkart er egentlig varsom best synes jeg. Og funksjonen med å lage spor er helt suverent overlegen alle andre måter å lage spor på. Bare synd at det ikke virker som det skal, når de skal over på enheten Ser ut som hvis jeg lager egne sport på ut.no beta, i mine turer, at sporene derfra virker. Det fungerer ok, men det er på ingen måte like bra å lage de der som i Topo GPS. Å lage spor i Garmin explore appen fungerer forsåvidt, men med Topo Adventure som eneste bakgrunnskart må man lage de nesten i blinde mange steder… Modal2.gpx

Jeg får ikke GPX filene fra appen Topo GPS til å virke i min Garmin GPSMAP67. Hvis jeg lager ett spor med kun to punkt virker det. Hvis jeg lager ett spor med flere punkt virker dette også hvis jeg ikke velger å kombinere punktene i GPX filen. Med det er ikke brukendes, ruten blir jo delt opp i en haug med korte spor da. Velger jeg å kombinere punktene i den eksporterte GPX filen ser alt såre vel ut når jeg importerer den til Garmin Explore appen på telefonen. Men det mislykkes å starte ruten på GPS enheten. Har prøvd å konvertere fra sport til rute i Garmin Explore apppen, men allikevel vil ikke enheten starte ruten/sporet. Går jeg inn på UT.no med telefonen, lagrer gpx sporet, og laster det inn i garmin explore appen, vises ruten øyeblikkelig i bibloteket på enheten og jeg kan starte ruten både fra telefon og enhet. Noen tips?

På så korte turer er jo ikke vekten noe problem uansett vel? Så du kan bruke hva som helst. Eks. en Svea 123. Den kan du fylle på etter hver tur, så har du nok drivstoff til neste tur. Den har regulering på brenneren, så den kan brukes til alt. Optimus 111, en hvilke som helst slangebrenner etc. kan brukes på en helgetur om du vil kan med større kjøkken. Eller en hvilke som helst gassbrenner. Eneste kjipe er at du må ha med to gassbokser på tur når du merker den første begynner å gå tom. Men igjen, vekten er jo ikke vesentlig på så korte turer at de få grammene bør ha noe som helst å si.

Det finnes faktisk forskning som er publisert i ett medisinsk tidsskrift (det finnes tusenvis), som viser at sukker er slankende. Forsøket ble gjort ved å gi detagerne sukkerpiller. Alle gikk ned i vekt. Dette ble publisert. Det som ikke ble publisert var matloggen, den viser at kaloriinntaket gikk ned hos alle. Det er en ubevisst effekt av at man skriver matlogg og vet at noen følger med Det er laget en episode i NRKs newton om dette «forsøket».

Man kan vri og vende på ting sånn man vil, og trekke ting til den ene ytterkanten eller den andre. Og skal man endre alle faktorer på en gang? Mer aktivitet, helt annen type mat, totalt andre måltidsrytmer, periodisk faste osv. osv. Hvem kan holde på dette nye livet. Spiser man mye ultraprossesert mat spiser man jo mye usunn mat, det bør man jo slutte med uansett (alle vet set). Men om man ikke vil det (noen finner mer glede i usunn mat enn god helse), så kan man allikevel gå ned i vekt om man justerer inntaket - og få bedre helse på den måten. Men oversetter man dette over til ett normalt menneskeliv, om man spiser vanlig mat, er konklusjonen til slutt alltid den samme. Skal man ha vektnedgang, må man spise mindre kalorier enn det man forbrenner. For helsens del er det de norske kostholdsrådene det ligger utvilsomt mest seriøs forskning bak. Så spis sunn mat og få kontroll på inntaket. Da er det kun èn faktor man trenger å justere til ønsket effekt, og det er inntaket. Inntaket kan justeres opp og ned, så spiser man samme sunne maten som man pleier. Alt annet er og forbli flisespikkerier, med det man vet og kan bevise i dag. Har man andre sykdommer må man ta hensyn til det selvsagt. ——— En grunn til at dette er så viktig å få fram er fordi det er FULLT MULIG å spise veldig sunn og bra og «ren» mat, og allikevel gå massevis opp i vekt. Da er inntaket for stort, om helsen ellers er normal. Det er absolutt ikke sånn at om man slutter å spise ultraprosessert mat går man ned i vekt, inntaket kan fortsatt være for stort uten problemer.. —— Berit Nordstrand var jo så populær når hun begynte å stikke seg fram. Her i huset ble vi raskt overbevist, og gikk mer over til hennes «metode». Vi gikk opp i vekt begge to, ganske mye, vi har tydeligvis mer appetitt enn henne. Det funket dårlig, rett og slett fordi kaloriinntaket ble for høyt. Hun skulle jo ha fullfete produkter i alt mulig, det går selvsagt bra det også om man har kontroll på koloriintaket og justerer mengden deretter.

Nei, på ingen måte. Det er ett godt råd, som også finnes igjen i norske kostholdsråd. Helt vanlig mat altså. Men at en kalori ikke er en kalori, man skal spise seg mett hele tiden, og at hva man spiser, når man spiser og hvor ofte man spiser er viktigere enn antall kalorier man inntar for vektnedgang, det er ikke støttet av majoriteten av forskningen ihvertfall. Og det å gi «tarmen en hvilepause» har såvidt jeg har lest ikke gjort at man går fortere ned i vekt, om kaloriintaket i døgnet er likt. I så fall er det ny forskning, og da må man ta det til seg. Men ikke hvis det bare er en idè.