Marius Engelsen

Når man prøver å forklare det som skjer i praksis med teorien, er det trolig en del forhold man ikke har kontroll på når det gjelder dette temaet. Eksempelvis kan nevnes at Fjellreven Keb Endrurance 2 tåler mer vind fra siden enn fra fotenden ref. tester med vindmaskin i outdoormagazin. Hvis man ikke visste det på forhånd ville man kunne forklart med «fysikkens lover i hånden» at det naturligvis tåler mest vind fra enden. Vindbelastingen endres jo med kvadratet av arealet mot vinden så dette ville jo vert opplagt, men nei - her er det noe man ikke har tenkt på Kanskje er det faktisk mer aerodynamisk fra siden, selv om for øyet ser det mer aerodynamisk ut fra kortenden? Kanskje fanger kortenden mer vind når den blir presset inn enn det siden på teltet gjør? Kanskje turbulens på baksiden presser teltet tilbake, slik at hard vind hjelper å støtte teltet når det kommer vind fra siden? Jeg aner ikke, jeg bare slenger ut noen muligheter som trolig ikke er undersøkt.

Jeg gravde vel ned ca 30 cm. Det var stiv kuling, og tok voldsomt lang tid. Men det hjalp meget bra på vinden, og bardunene fikk en veldig fin vinkel da de kom litt høyere enn ellers. Jeg hadde samtidig en levegg i enden mot vinden, og kunne grave ned pluggfestene mot vinden mens jeg rullet ut teltet. Teltet «tok av» rett oppover og røsket opp pluggene. Snøanker er fine å grave skikkelig ned mens man ruller ut teltet, før man spenner buene. Så klarer man å holde teltet ned til bakken.

Har prøvd det. Det fungerer meget bra. Arelaet mot vinden blir mindre, og det presser seg ikke snø under duken. Da kan leveggen mot vinden også bygges mindre/lavere. Men det er hinsides mye arbeid å grave seg ned, det tar lang tid, men hvis man legger snøen man graver vekk mot vinden som en levegg får man gjort to ting på en gang. Det er greit å vite arealet man trenger til teltet, for uansett hvor stort område man graver ut er det alltid for lite 🤣

Jeg har prøvd dette på to måter i praksis. 1: Jeg lagde en levegg i hagen bygget på prisippene fra Sintef sin veileder hvor leveggen skal ha 15% (?) åpning for å skjerme mest mulig mot vind. Det ble sørgelig dårlig, og bygget en helt tett levegg i hagen i stedet og fikk en lun og fin krok 2: Som levegg til telt har jeg ikke konkludert enda. Men jeg har hittil fått best effekt av å lage leveggen like høy som teltet og kloss inntil teltet. Teltet har da fungert som en forlengelse av leveggegen og det har ikke lagt seg nevneverdig fokksnø oppå teltet. Det gir også alvorlig mye bedre vindskjerming enn å sette den lengre vekke. Setter man leveggen opp alene på en slette legger fokksnøen seg bak veggen, putter man teltet helt inntil leveggen fortsettet snøen forbi teltet før den legger seg, er foreløbig erfaring. Er leveggen høyere enn teltet vil det kanskje legge seg mer snø på teltet. Men dette er foreløbige erfaringer med begrenset antall forsøk.

Jeg har prøvd dette på to måter i praksis. 1: Jeg lagde en levegg i hagen bygget på prisippene fra Sintef sin veileder hvor leveggen skal ha 15% (?) åpning for å skjerme mest mulig mot vind. Det ble sørgelig dårlig, og bygget en helt tett levegg i hagen i stedet og fikk en lun og fin krok 2: Som levegg til telt har jeg ikke konkludert enda. Men jeg har hittil fått best effekt av å lage leveggen like høy som teltet og kloss inntil teltet. Teltet har da fungert som en forlengelse av leveggegen og det har ikke lagt seg nevneverdig fokksnø oppå teltet. Det gir også alvorlig mye bedre vindskjerming enn å sette den lengre vekke. Setter man leveggen opp alene på en slette legger fokksnøen seg bak veggen, putter man teltet helt inntil leveggen fortsettet snøen forbi teltet før den legger seg, er foreløbig erfaring. Er leveggen høyere enn teltet vil det kanskje legge seg mer snø på teltet. Men dette er foreløbige erfaringer med begrenset antall forsøk.

Stølsheimen, Kvamskogen, Voss, Myrkdalen, Gullfjellsområdet, Hamlagrø etc. Der finner du gode forhold nå. Gullfjellet er kanskje litt hardt og bratt for fjellski akkurat nå, for min smak.

Min kostet i området 4000kr i innkjøp. Sektoravgift er 450kr årlig. Service er hvert 7. år. Da byttes batteri, alle pakninger, trykktest og funksjonstest. Ny servicedato blir påstemplet enheten.

Det viktigste er å kunne tilkalle hjelp når man er i nød, kan man stole på at en inreach tåler miljøet og 100% sikkert garantert har batteri? Det kan man med en PLB, og den kan også brukes om man har forstuet en ankel og ikke kommer seg hjem for egen maskin (men padler man med anklene? ). PLB sender kontinuerlig radiosignal etter at GPS posisjon er sendt ut, så hvis man driver/blåser avgårde i sjøen blir man fortsatt funnet ved hjelp av signalet, i tillegg til at den har ett strobelys. Det fikser ikke inreach/spot. Så lenge man er i Kajakk bør man også ha VHF og mobil. Det er temmelig god mobildekning langs kysten, og med VHF når du kystradioen og alle skip rundt deg. Så den inreachen er overflødig når man har en PLB, hvis du også har mobil og VHF. Har du nok lademuligheter kan du ha VHF med DSC, så trenger du strengt tatt ikke en PLB heller, kanskje. DSC har bedre rekkevidde enn analoge radiosignal, (men jeg vet ikke om du kan garantere kontakt i alle tilfeller). Jeg har en vanntett knappetelefon i vesten, den er mulig å betjene med våte neoprenhansker. Pakket i vanntett pose vanligvis, for mikrofon og høyttaler er dårlig når det er vått. VHF går fint å høre/snakke i selv om det er helt vått. —— Kystradioens «meld fra hvor du drar» er lurt å bruke, spesielt på litt lengre og eksponerte aleneturer. Så leter noen profesjonelle etter deg om du ikke kaller opp (evt.ringer) til avtalt tid og de ikke oppnår kontakt. Ekstra sikring, for om man er bevisstløs kan man heller ikke trykke på nødknappen

I nysnø må du ha langfeller hvis det ikke er nok fast såle under til å få feste. Ett par langfeller i mohair er kjekt å ha.

Tre rustne menn padlet norge på langs. På 3 måneder ødela de 6 Spoter pga. sjøvann. Bare styr unna, uansett hvilke IP-grad de har prestert å stemple på den saken. Bruk noe du han trykke på mens du ligger der hjelpeløs i sjøen, og kajakken blåser bort fra deg mye raskere enn du klarer å svømme.

Jeg har brukt en Ocean Signal PLB i flere år. Den er liten, passer på padlevesten, pg trykktestet ned til 200meter. Den må inn på service til batteriskift og trykktesting hvert 7. år, så denne kan du stole på. Min har vert med på mye rulling og svømming. Det tåler IKKE en spot, og en inreach har vel også knapper, ladeport, batteriluke etc. som kan komme vann inn i til slutt.

Hvis den oppgitte vekten er reell, klarer du å få den opp på taket alene. Du må nok ta i. Det kommer an på høyden på deg og bilen din hvordan du gjør det, Lave stasjonsvogner med god avstand mellom takbøylene er klart enklest. Utifra bildene ser den kjekk ut på ferskvann og på stille skjermet sjø. Det er en kjent youtuber som bruker denne en del, dumt jeg ikke husker navnet hans i farten. Men du kan nok se den en del i bruk på youtube.

Det er nok derfor det blir klamt sammenlignet med en luftig fleece/ullgenser. På den annen side isolerer de også veldig mye bedre når de bruker som ytterste plagg når der er litt vind.

Som nevnt her i tråden allerede. Demonter og gnikk vekk evt maling på o-ringer. Det skal IKKE lekke en dråpe uansett hva du gjør. At MSR maler noen av o-ringene er en gedigen tabbe..

Har ikke prøvd Skitrab, jeg kjøpte ett par Hagan Ultra 77 til samme type bruk, i litt kortere lengde enn jeg normalt bruker. Jeg er svært fornøyd! Forrige utgave var også testvinner i friflyt blant lette ski. Jeg kjøpte ATK SLR release bindinger. Fungerer bra, men man må ned å rotere bakbindingen for å skifte mellom flat og hælløfter (prisen for lett vekt). Evt. kan du legge laveste nivå på hælløfter over pinnene, så trenger du bare å vippe den bak for å trakke ned i bindingen igjen. Jeg kapper skifellene ca 20 cm fra bakskien, så kan jeg bare dra de av fra tuppen. Pomoca race grip 2 har jeg vert mest fornøyd med hittil. På hardt føre og påskeføre er de svært gode. På blandet vintersnø med pudder og gjennomslagsføre er de også overraskende bra, men man må være litt mer forsiktig enn jeg er med Vølkl BMT 90 skiene mine. Og flyten er såklart ikke like bra, men god nok allikevel. https://www.fast-bikes.no/e-vendo.php?shop=fast&SessionId=&a=article&ProdNr=hagan112700&t=5&c=129&p=129 Men 1,3 kilo per par tror jeg du tar feil, du mener vel per ski?

Jeg har begynt å bruke dette mye vinterstid på turer med høy aktivitet hvor jeg er svett og våt. Men det har ikke noe med pusteevnen å gjøre, for den er dårlig i en slik coreloft jakke sammenlignet med ull/fleece som mellomlag. Men sammenlignet med dun tåler de svært mye bedre fukt! Mer spesifikt har jeg med en Arcteryx Atom LT og en Arcteryx Atom AR på toppturer vinterstid. Mye enklere og raskere å slenge på seg ett eller to slike lag ved behov enn å ta av hansker (svette hender) i vinden og trekke på ett mellomlag som henger fast i det fuktige undertøyet. Men vanlige mellomlag puster bedre og gir mer varme-til-vekt, synes jeg. Dun er kun til bruk i camp.

Artig lesning. Men dette gjelder råull i baller, og det er bakterier og muggvekst som lager varmen. Jeg tror nok ikke dette gjelder klesplagg vi bruker, og ullen vi kjøper er allikevel rengjort. Virker som det samme som skjer i en kompostbinge når den får stå og komme i gang. Finnes forsøk som viser det motsatte også. Er det snakk om flere lag klær har man minst fuktighet nær kroppen om man bruker det minst absorberende nærmest kroppen. Har man bare ett baselayer under en skalljakke spiller det liten rolle. Pusteegenskaper har vel mer med konstruksjon å gjøre, en netting «puster» bedre enn andre plagg. Men de fleste baselayers blåser det vel rett gjennom uansett hva det er laget av og puster rikelig godt.

Blir ullen våt, selv om man enda «føler» seg rimelig tørr vil isolasjonsegenskapene allikevel være dårligere enn i tørr tilstand (vann leder varme bedre enn luft). Fordamping vil også starte og stjele energi. Denne har jeg ikke hørt før. Finnes det noen kilde til denne påstanden? Dette må i så fall være svært interessant om det stemmer, klær som kan lage varme vil være overlegent alt annet. Lager plagget da varme når det blir vått, og ekstra kulde når det tørker da? Energien må jo bli tilført på en måte om den skal kunne avgis på nytt.

Dette stemmer ikke. Det er varmen/energien fra kroppen og omgivelsene som bestemmer fordampingshastigheten. Den er uavhengig av hvilket materiale man har i undertøyet.

Hmm 🤔 Dette får jeg ikke til å stemme. Fordamping av av viss mengde fukt vil kreve like mye energi og nedkjøle deg like mye, med mindre den kan flyttes lengre ut fra huden før den fordamper. Derfor lager eks. brynje skjorte med polypropylen innerst, og ull utenpå.

Kan du utdype hva du mener med dette? Og hva som menes med «bedre» egenskaper. Dette er hva jeg har lest: Ull og syntet kan absorbere ulik mengde fuktighet, men de avgir like mange gram fuktighet per minutt når det tørker. Ull opptar mest fukt, og tar derfor lengre tid før det er tørt. Dette er også grunnen til at det kan føles tørrere/varmere å ha syntet innerst og ull utenpå. Fuktigheten flyttes lengre ut fra huden og mer av energien til fordamping hentes fra omgivelsene og mindre energi til fordamping hentes fra kroppen. Når plagget er fuktig reduseres isolasjonsevnen, men det er fordampingen som er det som kjøler deg ned absolutt mest.

Den største forskjellen på ull og syntet er lukten som utvikles i plagget. Jeg synes at jo tykkere trøye, jo varmere er det. Det varmeste undertøyet er ett tykt polartec undertøy beregnet for dykking, laget av weezle. Genialt under tørrdrakten på padleturer om vinteren, det er alt jeg trenger. Men det er for varmt til å gå i fjellet med eller på skiturer. Begge deler isolerer når det er vått. Bare det man man må gjøre en slik test som dette bekrefter at forskjellene ikke er allverden.

Noen som har padlet lange dagsetapper i en Skin-On-Frame kajakk uten senkekjøl, når det er vind, strøm, bølger fra siden og lange krysninger? Går det greit å holde kursen, er kajakken helt nøytral, eller blir det slitsomt på lange strekk? Leser helt motstridene påstander, men noen her inne har gjerne førstehåndskunnskap med slik kajakk under slike forhold? 🚣‍♀️ Har selv senkekjøl i Njorden min, den er uunnværlig å ha når det blåser eller er strøm fra siden og skrått bakfra. På flattvann uten strøm og/eller med vinden forfra er det selvsagt uproblematisk.

Noen spesiell grunn til at du ikke velger motsatt vei?

Det går helt fint uten regntrekk. Men når man pakker ut alt og tar ting inn i teltet er det kjekt når sekken er tørr (tørrere) og pakkposene man drar inn er tørre på utsiden.