Skogens Stønn

Ja, det var meninga. Førstehjelp trenger ikke alltid å følges opp av akuttmedisin eller annen legehjelp. Førstehjelp kan være alt som skal til for å forhindre at en skade utvikler seg og blir til noe alvorlig. Ofte er det alt som skal til og du kan dermed fortsette turen. Det er faktisk den aller vanligste førstehjelpen som folk kommer bort i. De som har latt et gnagsår utvikle seg til det gikk infeksjon i det vet akkurat hva jeg snakker om. Litt comped kunne reddet den bare halvgåtte turen fra å ende i en dyr taxitur hjem og kanskje et påfølgende legebesøk. Det blir ordkløveri om man skal kalle førstehjelpsettet sitt for førstehjelp eller noe annet, akkurat som med toalettmappe. Alle vet jo hva man snakker om.

Man trenger egentlig ikke så mye på en tur der man kan få tak i rimelig rask hjelp (helikopter, ambulanse). Først og fremst dreier det seg om å kunne behandle sår (rense og dekke til) som ellers kan gi infeksjoner (gnagsår kan fort utvikle en betennelse for eksempel, et lite kutt fra en kniv også, trenger ikke være rare greiene om du er uheldig). Hvis man pleier å få hodepine/migrene eller har andre smerteplager kan man trenge noe smertestillende. Ved farlige blødninger (stort sett pulsåreblødninger, for eksempel ved stikkskader, eller innvendige blødninger, for eksempel ved fall der et organ eller pulsåre innvendig brister) må man tilkalle hjelp og kan improvisere førstehjelp (gå kurs!). Ved utvendig blødning: riv i stykker ei skjorte, eller bruk et skjerf og lag en trykkbandasje. dekk gjerne til med noe sterilt eller noe rimelig rent tøy om du har det for hånda, men det viktigste er å få stoppet blødningen før personen går i sjokk. Pass også på å holde personen varm. Selv å trykke manuelt med, fingre, hånd, knyttneve, albue, kne eller hva som skal til for å stanse blødningen inntil hjelp kommer vil kunne redde liv. Ved innvendig blødning er det ikke stort annet å gjøre enn å vente på hjelp, holde personen varm og i ro, liggende. Det viktigste er å være forberedt på at innvendige blødninger kan forekomme ved fall (eller andre kraftige ytre påvirkninger). Symptomene kommer gjerne etter litt tid, og da må man reagere raskt og tilkalle hjelp. Det er svært få alvorlige skader man kan fikse med saker fra et førstehjelpsskrin. Man må tilkalle hjelp.

Ja, og kall for all del ikke toalettmappa for toalettmappe, for der oppbevarer man jo tannbørste, tannkrem, kam, såpe, barbersaker, munnvann, sjampo, tannpirkere, neglelakk, vaselin og mye annet. Jeg pleier i hvert fall ikke dyppe tannbørsten i toalettet når jeg pusser tenna, og ikke vaske henda i toalettet heller, eller barbere meg i toalettet.

Det gjelder i hvert fall ikke jervenduken exclusive som du kan velge å bruke med eller uten fôr.

Stemmer dette da? Jeg var rimelig sikker på at alle dukene hadde den samme vanntette duken som jerven original, også de med fôring.

Ja, det er det jeg kalte for strips lenger opp. Det er heller ikke det samme som Surgicel. Jeg synes strips fungerer veldig bra til kuttskader som man fikser selv. Tviler ikke på det 😃

Slik jeg har forstått det er Surgicel noe helt annet enn kirurgisk tape og har en helt annen funksjon: Surgicel (kr 3658,00 pr meter): https://www.apotek1.no/produkter/surgicel-original-125x5cm-937233p Kirurgisk tape (kr 2,85 pr meter): https://www.apotek1.no/produkter/transpore-kir-tape-25cmx91m-913597p Surgicel anvendes også endoskopisk (innvendig kirurgi?) i følge denne siden: https://www.ortomedic.no/produkter/surgicel-original/

Sist jeg fikk vondt i hodet var når jeg tryna på enhjulssykkel uten hjelm. Det er nok heller ikke en diagnose, snarere en syntese (eller analyse alt etter hvilken ende jeg starter i), i hvert fall i det jeg bytter ut "når" med "fordi". "Bruk hjelm" er et råd (godt eller dårlig) som ikke kan sluttes ut fra denne syntesen/analysen, men muligens fra en diagnose. Skal jeg ha en diagnose må jeg faktisk få utredet hvorfor jeg fikk vondt i hodet. Nå er det for sent siden det gikk over etter bare noen sekunder. Bare en forvirrende ettertanke fra meg...

Ja, selv en måteholden begravelse koster jo minst 10 sånne pakker, så det er jo tross alt en del å gå på før det lønner seg å dø i stedet for å reparere...😁

Jizzes! Nesten 200 kr for ei stripe som er 5 cm lang og 1,25 cm bred! 😵 (1829 kr for ti sånne striper)

Jeg har ingen erfaring med surgicel. Hvordan brukes den og på hvilke skader/problemer kan det brukes? Hva gjør den?

Ja, jeg mener ikke at det er feil å ha med saks også på kortere turer, bare at man neppe trenger å klippe neglene etter 5 dager. I hvert fall trenger ikke jeg det, da snakker vi nok heller minst et par uker tenker jeg. Lange tånegler gir meg problemer med vonde tær fordi de tar i mot støtene fra foten forover i skoen. Dette gjelder først og fremst i nedoverbakker. Neglene kan bli blå hvis jeg fortsetter i dagevis, og til og med falle av etter en tid. Jeg bruker en Leatherman Micra. Den håndterer de "platene" jeg har på stortærne. Ei lita fil er også lurt (innebygget i micra-en) for å få bort skarpe kanter og spisser så jeg ikke får hull i tuppen av sokkene.

Jeg ville hatt noe som kan legges over et skrubbsår av litt størrelse i tillegg (typisk kne og albue), for eksempel noe sånt: https://norgesplaster.no/produktene/bandasje-og-kompress/scansoft-kompress/ Et skrubbsår kan gi deg problemer om du ikke dekker det til (blant annet ved at tøyet du har på deg hele tiden gnager på såret, skitt som kan gi infeksjon osv.). Du kan eventuelt kutte plasteret og i stedet klippe en bit av en kompress og tape over mindre sår hvis en pakke plaster i tillegg blir for tungt å bære på. Neglsaks er kanskje ikke nødvendig på en 5-dagers tur hvis du klipper neglene på tærne før du drar, så her er det mulig å spare enda noen gram. På en lengre tur anser jeg noe å klippe neglene på tærne med som essensielt. Sårsalve ville jeg også hatt med: https://www.vitusapotek.no/sar-og-sarstell/sarsalver-og-sarkremer/bacimycin-salve-500-ie-g-5-mg-g-15-g/p/596627 Jeg ville også sørget for å ha med noe som kan brukes som en fatle (kan være noe man uansett har med seg, for eksempel et skjerf, ei langermet skjorte...)

For meg ser det ut som soppen kan være en piggsopp, og da er det kanskje en blå brunpigg? Det er ellers svært vanskelig å identifisere en sopp fra bilde av oversiden av hatten. Farge og form kan variere veldig innenfor en art, og også på samme individ over tid.

Jeg vet at fugler har varmevekslere i beina ved at blodårene som fører blod ut i bena varmer opp det blodet som kommer tilbake fra bena. Men at mennesker har noen form for varmeveksler i bena, det må du forklare nærmere, for det har jeg aldri hørt om før. 😁

Så ikke denne i farta. Du må være forberedt på at også redningsmannskapet må vente til stormen gir seg, selv om de nok gjør sitt ytterste for å nå deg om det er forsvarlig. Men man trenger ikke forberede en komfortabel ventetid, bare at man er varm og tørr nok så man ligger godt over det å bare akkurat såvidt overlever. Og lommelykt som @Marius Engelsen skriver. Det blir tidlig mørkt om vinteren, og veldig mørkt på fjellet langt fra folk, spesielt i overskyet vær og uvær.

Husk å sjekke fredningstida for ørret i Femundsmarka. Den starter 1. september i store deler av området så vidt jeg vet. Det vil typisk stå oppgitt hvor og når det er fredning under fiskeregler når du kjøper fiskekort.

Først av alt: Jeg har ikke erfaring med uvær på fjellet på vinterstid, så ingen ting her må tas som råd fra meg. Jervenduken Exclusive kan du bruke både med og uten for. Du kan også velge mellom to tykkelser på foret (60g og 170g, jeg har begge, så da kan jeg også bruke den som ikke er koblet til duken som sovepose/forsterkning inne i den andre, men nå begynner det å bli volumiøst i sekken...). Foret kan kobles til/fra duken med glidelåser og kan alene duge som en sovepose a la teppepose inne på hytta. Den er ellers like stor som Extreme, og har dessuten vanntette glidelåser. Det blir dog en god del dyrere, men altså mye mer fleksibel. Mange muligheter her, så det er nok lurt å bruke en del tid på å finne ut hva man egentlig trenger/vil ha. Det finnes soveposer som er "vannavstøtende" (jeg har en som heter Marmot Col). Hvor vanntett dette blir hvis man må grave seg ned er jeg usikker på, men snø isolerer i hvert fall mot kulde. Jeg ville ikke satset på noe som skal brukes i en nødsituasjon uten å ha testet det først. Jeg er ingen fjellgiet på ski om vinteren (liger egentlig ikke så veldig å gå på ski), men man må nok være forberedt på å grave seg ned hvis man blir overfalt av uvær tror jeg. Og man bør vel også ha trent på det på forhånd og lære seg hvor man kan grave seg ned trygt og hvor man bare blir blåst fram igjen. Jeg har hørt eksempler på folk som har gravd seg ned og ligget midt i vinden igjen etter kort tid fordi vinden fjernet skavlen man grov seg ned i.

Det er nok dun som er tingen for deg. Jeg har i hvert fall ikke hørt om noen soveposer av kunstfiber som lar seg komprimere like mye som en dunpose med samme temperaturgrense. Det er en sterk sammenheng mellom mengde dun (=vekta av dun) og temperaturgrense, og det er også en sterk sammenheng mellom hvor liten du kan komprimere den og mengden dun, så det blir egentlig å velge en dunpose som har den høyeste (varmeste) komforttemperaturen som du er komfortabel med. Du vil grovt sett finne ut at poser med samme temperaturgrenser har omtrent samme fyllvekt av dun (kan variere litt, spesielt hvis fordelinga av dun er asymmetrisk og selvsagt vil en større/videre pose måtte ha mer dun enn en mindre/smalere) T-komfort/T-limit/T-ekstrem: Det er i følge standarden kun T-komfort som måles. De andre to er beregnet ut i fra denne målingen. Det er derfor ikke særlig poeng å se på annet enn T-komfort og danne seg erfaring med grunnlag i denne. Temperaturgrensene må ikke tas som et absolutt grense. De er mest egnet til å sammenligne poser seg i mellom. Hvis du for eksempel allerede har en sovepose med T-komfort 0 grader og du kjøper en ny med samme temperaturgrense kan du grovt sett forvente deg omtrent samme egenskaper med hensyn til hvor kald/varm den er (men også andre ting bestemmer dette da, som tetting rundt halsen, størrelse, etc). Som @Espen Ørud sier vil også bruksområde kunne bety en del. Det er forskjell på å ligge under en presenning med trekk og fukt og inne på ei hytte i ei seng, selv om temperaturen kan være den samme.

Alvorlig talt: Er det virkelig noen som tenner opp bål i et vanlig turtelt? Og anser det for trygt? Tror nok jeg da vil anbefale rødspritbrenner til disse.😜 Spørsmålet var vel ikke om det er mulig å få det til å fungere problemfritt, men om trådstarter har rett når han sier "et urettmessig dårlige rykte", og det er det nok ikke slik Norsk forening for brannskadde og Norsk brannvernforening ser det. https://www.ta.no/nyheter/telemark/brannskader/hvert-ar-blir-flere-skadet-dette-kan-vare-skumle-saker/s/5-50-405244 Ellers har jo denne tråden favnet svært vidt rundt temaet.

...og hvis jeg skal bedømme ut i fra egne observasjoner, så er bruk av gass mye mer vanlig enn rødspritbrennere (og da mener jeg "mye mer", det er ikke ofte jeg ser rødspritbrennere i bruk når jeg møter folk som lager mat på tur, det er som regel gass, og de litt mer drevne bruker bensin). Så når det er rødspritbrennere som får oppmerksomhet som farlig, så er det sikkert fordi rødsprit er like trygt som alt annet...eller?

Enig. Det er spesielt det at det ikke helt ser ut til at man har full oversikt over når dette kan skje og ikke skje som gjør det utrygt. Ikke har jeg sett noen advarsel om det heller. At det alltid har gått bra for meg før betyr ikke at det alltid vil gå bra fra nå av også. Og det er jo nok at det skjer en eneste gang på feil sted til feil tid... Kanskje kan til og med dette forklare en del ulykker. En stor fordel med parafin-/besnin-/gassbrennere (spesielt 111'eren og tilsvarende) er jo også at man kan ta tak i dem og pælme/sparke dem ut av teltet/vekk om noe skulle utvikle seg i farlig retning. Jeg tror ikke det er så lurt å prøve med en trangiabrenner full av rødsprit...

Med hensyn til fiske er ørreten fredet veldig mange steder i gytetida (oktober, mange steder fra september). Dette gjelder ikke bare i Vassfaret. Du vil nok fort møte dette uansett hvor du drar. I følge denne siden gjelder det ikke Aurdalsfjorden, Strøen, Nevlingen og Helsenningen, men jeg tror nok reglen om utos/innos i gyteelver/gytebekker gjelder (50 meter fra). https://hedalen.no/foreninger/foreningen-hedalsfjella/fiskeregler/

Årets?😀

Ser smilefjeset med blunk i øyet og det hele, men for ordens skyld: Slike udokumenterte påstander som du viser til der tar jeg alltid med minst et par never grovsalt, ofte hele sekker grovsalt. Det krever jo en del utslipp å pløye jorda (traktoren og utstyret må også produseres først! lagerbygninger bygges), sette poteter, høste potetene, pakke dem i emballasje som må produseres (også en lang kjede), frakte dem til brenneriet, prosessere dem til sprit, lage dunkene spriten skal være i, frakte disse til brenneriet, frakte dunklene med spriten i til rødspritprodusenten (det røde stoffet de har oppi har jo også sin egen produksjons- og transportkjede), lage flaskene som rødspriten skal ned i (mye frakt fram og til bake der med korker, flasker, etiketter, trykkerier, trykksverte...). Så skal det ut til grossisten, og deretter ut til detaljisten og forbrukeren. Som regel har de som lager slike påstander kun plukket ett, eller høyst ett par-tre punkter i kjeden, og da gjerne de som støtter påstanden. Skal slike påstander ha noen som helst troverdighet og kraft må de i det minste følges av hva de har tatt med i regnestykket og hva de har sett bort i fra. Hvis ikke kan man like gjerne påstå akkurat det motsatte. Jeg husker jeg leste en artikkel for mange år siden (minst 15) om hvor mye frakt fram og tilbake produksjonen av ketsjup krevde før du la den velkjente flaska i kurven i butikken (det selges visstnok en ny flaske annethvert sekund 24/7 her i Norge). Jeg fikk bakoversveis. Korker ble produsert ett sted, beholderen et annet, etikettene et tredje, trykkingen på etiketten et fjerde, forening av delene et femte sted, fylling et sjette...og det var flaska, tomatene som ble til ketchup har j også en kjede med sine egne beholdere, etiketter og transportkjeder...helt vannvittig...det er nok ikke bare metanproduksjonen fra konsumpsjonen som bidrar til klimaavtrykket, selv om sikkert noen kunne ønske å fremstille det slik...(sier ikke at noen gjør det da) Ja, ja. Dette må vel være dagens avsporing?