inaktiv

Aldri sett en bil uten..

Folie er helt kurant, har brukt den på førstehjelpsdrilling. Den reflekterer lys slik at man enkelt blir funnet; den reflekterer varmestråling fra kroppen; den holder fuktighet inne slik at du ikke fordamper og taper varme; den er vindtett slik at laget med luft nærmest kroppen ikke beveger seg; den er lett så den er alltid med. Den er mekanisk ganske sterk, ingen fare for at den skal blåse i fillebiter ved første vindkast. Den tar ca 2 minutter å pakke helt ut hvis man bruker én hånd, eller 15 sekunder om man bruker begge + fot. Å legge den sammen er en mer komplisert affære. Den fungerer også ypperlig til å lage drage av, så hvis noen åpner en pakke kan man bruke den til noe gøy etterpå. Jeg bærer også på fjellduk som standard, og den bruker jeg regelmessig. Sitteunderlag på snøbenk, reflektorvegg og vindskjerm ved bål (bruker stavene), 2-3 sammen blir fin lavvo-ish bivuak med en teltplugg hver og en stav i midten. Føler meg ikke helt bekvem som vandrende telt ennå, men det kommer kanskje etterhvert. Imens bruker jeg paclite. Wrap-en er for ekte nødstilfeller. Ellers har jeg som gammel speider også alltid med meg - fyrstikker og never - førstehjelps- og redningsett 'mountain leader' - liktorn-pad - lommekniv - kart+kompass+klatrefører hvis ukjent område - 6 m cordelette (klatregrej: supersterk supertynn snor) - hundepose - maglite hvis mørkt I bilen (saab 96, 1700 cc fra 1976) er alltid - telt, sovepose, liggeunderlag, håndkle - jetboil, små gryter, spisesett, ekstra gass, gasslykt - stort + lite pipesett, tang, skrujern - håndrens - slepetau m/ karabin - myggrøk, myggservietter - mat for 2 personer 2 døgn - stort førstehjelpsett - reservekanne

Jeg hadde en h-tur opp skåla for å gå rundt lodalen. Da drassa vi 35 kg mat, telt, ski, klatreutstyr og klær i 18 timer (med sovepause, spising osv.) hvorav vi gikk ca 40% av tiden 1800 høydemeter. Jeg veier 68 kg, men vi tok det så rolig at vi ikke merket noe dagene etter. Ble bra med klatring, men turen rundt lodalen ble det ikke noe av. Turen ned var helt bitch, ikke prøv å gå ned i Brengsdalen for der er ingen god sti. Vi måtte gå to ganger for å få med alt ned, da var det ski og klatreutstyr en dag, og sekken andre dagen.

I can really recommend inner Nordfjord as a destination for you guys. It's very good from feburary until may, and as everyone else here says, weather gets more stable later in the season. The area is awesome for daytrips, but there aren't many official huts and cabins to make lengthy trips. But all you need in the wintertime is a shovel and an hour or two, saves you a lot of weight and it's more comfortable than a tent or a freezing cabin. Multi-day trips can be make over the jostedal glacier, or if you want to go entirely around a valley. I've got lots of suggestions if your starting point is Loen (nearby Stryn). There are also tons of daytrips, you could definitely spend a good week there and never go on the same mountain, and they all fall into intermediate-advanced descents. There are sooo many waterfalls that haven't even been climbed in that area, I'm just amazed when driving through. I've just started ice-climbing but locals say it's best in february. Of course there is much variation year to year, just like anywhere else. I know of 2 established routes, 80m and 120m. There is also tons of mixed climbing to do, but it's not well documented yet. Nordfjord is 106 km long, and you could paddle any length of it. It's possible to start in Måløy for instance, and either paddle all the way to Loen in one day, or make a stay in gloppen hotell http://www.gloppenhotell.no/ You could also paddle a round trip along the edge of the fjord and visit the different villages. Freezing on the lakes in the area is quite normal, but the inner fjord only freezes every 20 years of so. Sogn to the south is also a perfect place for touring. Stranda is great for sidecountryskiing, and going a little bit east to Grotli would be better for high-mountain tours eliminating all the bush. Going north would take you toward Sunnmøre which is also highly recommendable. If you get to the area, just go to the places with the most snow to try it out for a few days. Then you decide if it's too bushy, steep, avalanche-prone, boring and shift after a some days. If the weather is sketchy for touring you could use the local skihill for a day to wait it out, or travel to a different place. Daylight is a major issue here. The further north you go, the less light threre'll be. You should also be aware that deep fjords means sunlight might never get to the village at all in the winter months. The earlier you're going here the further south you should go, but I wouldn't come until mid february. If you want to come in april or may you should aim for Lyngen as it's getting much brighter, warmer and more stable weather. Also consider Telemark (haven't been, but I've heard..) and Svalbard These are the areas I most want to explore in the near future.

Så lenge formålet til eksperimentet ditt var å finne tyngdepunktet til en utstrakt kropp, og du faktisk roterte bakover når du var festet inn i selen, så har du vist at tyngdepunktet til et voksent menneske er nærmere hodet enn innbindingspunktet. Du vil ikke komme deg tilbake uten å være borti tauet. Jeg greide ikke å dra ut riktig betydning av denne setningen før siste inlegg av steinbukk. Når du nå sier at hoftebeltet er i brysthøyde åpner du for enda flere muligheter ved at barnet kan falle ut 'rompeveien', kun beskyttet av ikke-bærende elastisk bånd og armene til barnet. Jeg utelukker herfra muligheten for å tippe rundt totalt, da kroppsvekten vil henge under armene og i fra lårstroppene i knærne. Panikk eller bevisstløshet skal ikke føre til at man mister en sele, men i dette tilfellet ser jeg muligheten. Altså foregikk ikke klatringen på en forsvarlig måte, og derfor var det feil å klatre.

Det er mest en greie vi har brukt i skiskole, og der vil et høyere tyngdepunkt få et barn til å falle hardere hvis det står stille, mens det vil gjøre det lettere for barnet å balansere dersom det først kommer i gang. Målet er da å hele tiden holde barnet i gang, og få det til å se fremover slik at det ikke faller. Dette er særlig viktig for små barn. Så trekker vi det litt lenger enn skiskole, og ser på ungdom - både spinkel og lubben. Her sitter mye av tyngden igjen i overkroppen da lår og sener ikke er fullt utviklede. Har ikke sporet opp noen link umiddelbart, kan sjekke legehåndboka når jeg kommer på skolen igjen. Men det her brukes i hvert fall i skiinsturktørutdanningen, så jeg regner med det er belegg for å si det. Du kan jo sikkert bare "måle" ved å feste et tau til hver ende av en planke til å ligge på, også henger du opp hele stasen med et opphengt taljehjul. Punktet vertikalt under karabinen vil være tyngdepunktet i høyderetningen din dersom planken strekker seg like langt på hver side av dette punktet. Så kan du jo teste med barna og.. En morsom og trygg tau-plankeaktivitet i hagen.

Jeg er veldig fornøyd med mine hestra-hansker til tinderangling. Heter vel noe sånt som xc kanskje, de er i hvert fall ment som langrennshanske. Får aldri gnagsår ved bruk av stav, og de er helt fine å arbeide med tau. Greie på slitestyrke er de også, og de tørker lett som bare det. Ellers bruker jeg mye arbeidshansker med silikon-belegg - sånne tynne greie. Ingen av dem er varme, men det er ikke noe problem for meg på denne årstiden i hvert fall. Om vinteren er det arbeidshanske med selbuvott og vindvott som gjelder i knotete partier. Marmot alpinhansker ellers. Hestras xc på vei opp.

... and end up with a wrong crook-foot!

De har ikke tradisjon for telemark og turski på samme måten som vi har det. Dessuten går det an å kjøre vanskelige steder med fast hæl, det sliter mindre på knæra som tidligere poengtert, og det er faktisk lettere å gå opp med rando enn med ordinær tele. randotele er sikkert like lett. Hvis du ble overbevist nå, så vil jeg anbefale deg å velge utstyr som har leddet mellom sko og binding, ikke leddet binding. Lavere vekt(!!!) og ingen forskjell i utløsning ved kjøring, og det har blitt ganske greit utvalg etterhvert. Hvis planen din er å kjøre mest i anlegg og gå litt ekstra for pudder fungerer leddede bindinger helt greit, men det er ikke det folk gjør mest av i Norge.

Barn har overraskende høyt tyngdepunkt. Jeg vet selvfølgelig ikke hvordan ungene til steinbukk ser ut, men ut i fra egen erfaring med barneaktiviteter som skiskole og taupark vil jeg advare mot sittesele. Svært unge barn har tyngdepunkt i brystkassa, og en fullvokst mann har tyngdepunkt omtrent ved navlen, altså omtrent ved innbindingspunktet. Jeg klarer i hvert fall fint å tippe rundt hvis jeg tillater det å skje, og barn er (kanskje) enda mer glad i å utforske sånne momenter enn jeg er. Derfor bruker vi alltid kroppsele i tauskogen på tryvann, på brevandring med alt av turister (fordi de ikke er vant med å stramme inn hoftestroppen, og tidvis har ukurante kropper og bekledning for sittesele), og bruker kombinasjonssele for klatring med sekk. Jeg synes ikke argumentene til Steinbukk i dette tilfellet holder vann, og håper det blir slutt på slik adferd. Barn har ikke valgt risiko, og da er kun det tryggeste av det trygge godt nok. Det er tross alt et liv vi bryr oss om (og har ansvaret for) som henger i denne sikringsrekka.

Hadde JEG utelandet med fallskjermen min og landet på en bre, så skulle jeg gjerne visst hvordan jeg best mulig sikert meg selv med den om jeg måtte ned på egen hånd. Satt f.eks. på i microfly en kveld og vi klatret over josten. Så ble det kaldt, ising i forgasseren og vi kom såvidt over kanten av ramnefjell og fikk stupt ned i lodalen da motoren kom skikkelig i gang igjen. Hadde jeg hoppet ut da, hadde jeg landet på bre. Dessuten flyr folk mer og mer skjerm langs fjellsider (kan se på det som alternativ til basehopping og paragliding) og da kan det jo tenkes at man lander utpå der et sted.. Paraglidere er vel også i faresonen kanskje, og skjermflyving med ski fra bakke (groundlaunch) tar jo helt av, så temaet er absolutt aktuellt å diskutere synes jeg. On with it.

shunt har jeg blitt frarådet. Er ikke sikker på hvorfor, og pga. frarådingen har jeg aldri brukt den. Noen som har erfaring med den og vet hvorfor den frarådes evt. hva som er bedre med den enn en prusik?

Gå til grigri-tråden for å følge opp denne diskusjonen. Bra tips med å vente med å kjøpe utstyr til vinteren forresten!

Når toer går videre fra stand er man i veldig høy risiko dersom man bruker grigri frem til første mellomforankring. Hvis bremsen snur seg og dundrer inn mot fjellveggen kan den lett åpne seg og fire tau. Da må hånda være på plass! Grigri gjør også sikrere veldig "late", det kan gi mange uvaner. Slurv ved hånd-over-hånd, tommel på låsedel for å enklere mate ut tau osv.

Dette er tråden for å diskutere selvlåsende bremser som grigri, sum osv. En OT av en interessant tråd om naturlige sikringer. Diskusjonen utartet seg til hvorledes grigri egnes til å sikre på led, naturlig som borrebolt. Første svar er der diskusjonen går videre fra. Annen bruk av grigri som rappell med heising etterpå, brevandring, kameratredning, soloering osv. er også velkomne emner i denne tråden.

Skal vedde for at han som går bak synes det er omvendt... altså proporsjonalt med antall deltagere

Kameratredning og egenredning, heising og backup er så viktig for meg at jeg ofte velger å drasse den med meg. I tillegg gir den overlegen kontroll ved nedfiring hvis toer vil ha et forsøk til, og jeg har det sjeldent travelt. Grigri på topptau/toppbrems er helt perfekt akseptabelt uansett kiler eller borrebolt. Jeg syns det er et svært hendig verktøy selv om det i utgangspunktet er OT. Noen flere forslag til startpakke naturlige sikringer?

Leste dere ikke bruken av grigri som praktisk til å sikre toer, redning m.m.? Det var i hvert fall det jeg mente. Bruker ALDRI grigri for sikring på led, og det er der det er problematisk. Ser ingen grunn til at en grigri skal være farligere enn noen annen jammende/selvlåsende brems når brukt direkte i fjell for å hale opp toer. Grigri tar tross alt kun heltau, vi klatrer på enkelt halvtau med selvlåsende brems direkte i fjell ved treer-klatring. Ikkeno stress det, bortsett fra at man lett kan skrubbe seg opp hvis det ikke er vertikal vegg; tauet gir litt mer etter. Fordelaktig bruk av grigri er soloering, taulag på to på bre, bolting av ruter, utforsking av issprekker/grotter hvor heising er nødvendig etter nedfiring osv. Bruker som sagt ikke grigri til sikring på led, er jeg i beitet er det heller muntlerknute Ulempene er vekt og størrelse, sårbarhet, varme ved rappell, pris og en påstått fare for kapping av tau og i alle fall statisk låsing ved store fall. Fint dere reagerer i hvert fall.

Jeg ville gått for DMM wallnuts og noen kamkiler heller enn hex. Har drasset litt rundt på kubjellene mine i sommer, og de har jo kommet til nytte - spesielt i ur, men til ren rute-klatring klarer man seg oftest fint uten. Klatrer du kombinerte ruter (kile + borrebolt) vil du sikkert ikke trenge kamkiler, men sjekk føreren, for noen steder står det i føreren hva du bør ta med. Kamkiler er utrolig greit når en skal opp et riss, skal sette standplass eller når man trenger litt trøst på vei opp når man skjønner at man har gått i overkant av evne eller har gått feil. Vanlige kiler er helt nødvendig, og etter min mening bør den du klatrer med kunne supplere annenhver-størrelser eller et sett til. Kamkiler er veldig veldig godt å ha, jeg har 3. Befriende å klatre med partner som også har 3, da har man virkelig luksus på tur. Kubjeller er fint å ha på toppturer syns jeg, for det er ofte mye blokk å stappe ting nedi. Jeg har brukt BD-settet mitt ganske mye, og det er ikke bare de minste det går i for min del. Med wallnuts, hex og 3 kamkiler er jeg godt over halveis utstyrt for enklere toppturer. Makker supplerer 2-3 kamkiler og halvt sett kiler. Pleier også ha med deadman hvis det er bre/tung snø. Er det is kommer det med 3 skruer og stegjern. Osv,osv... Skal du holde deg i vegg er kilesett og noen kamkiler en god start. Har du slyngesett for sportsklatring kan det lønne seg å kjøpe like mange 60 cm tynne slyngebånd som du putter på i stedet. Det hindrer bevegelse i kilen når tauet beveger seg enn kortslynger gjør, også får du lavere taudrag - spesielt i diedere/kjemperiss. Skal du klatre flere taulengder, så kjøp også et par på 120 cm som du kan sette på i stedet. Den ene kobler du til sentralløkka for hurtig selvforankring i standplass. Så bør du ha to kjempelange slynger/cordelett som du lager standplass med. Standplassen skal kunne tåle 20 kN i alle retninger, også oppover. En "vanlig" mellomforankring tar vel 8-12 kN. Et par ekstra skrukarabinere bør være med (føre topptau/feste brems, koble selv inn i standplass), også et par prusiker (1m 6mm snor med knute) til rappellen eller for bevegelse langs stramt tau. Litt ekstra slyngebånd hvis du må bruke rappellanker, og kniv for å fjerne det ødelagte båndet som er der fra før og kutte til eget bånd. Glemmer du dette kan du alltids ofre en prusik i stedet. Guide-brems er veldig ålreit når du sikrer toer, jeg elsker min BD ATC guide, og ha også gode erfaringer med petzl-s freino. Grigrien fungerer bra også - da har du enklere mulighet for nedfiring, men den har jo bare ett spor. Petzl Tibloc er min gode venn, og jeg bruker å ha med meg selvlåsende og fritt hjul også for å lage trinse, men dette ligger som regel i sekken med sine egne karabinere. Størst sjanse for at toer kommer til å trenge dette, og når en bare har med en sekk er det toer som har sekken, så det passer bra. Det viktigste av alt er til syvende og sist at både du og makker er godt kjent med utstyret og hverandre før avgang, og at makkeren har akseptablet utstyr også. Regn med, og bruk veldig god tid på hverandre og utsyret i starten, typisk mer enn en time per taulengde opp, og kanskje en halv time per rappellerte taulengde. Rutiner kommer av seg selv etterhvert, og da går farta opp. Klatresjuk nå ja Noen andre lesere i Oslo/Drammen/Østfold-området som har sug for å komme seg ut?

Det hender jeg gjør som Crocodile Dundee og drar på "walkabout," det er vel de helt enkleste turene mine det skjer på. Topptur på ski, klatring, kano osv. skjer aldri alene. Drar gjerne alene i skogen på overnatting da.

Se etter UIAA godkjenningsmerke. Dessuten skal karabinen tåle 24 kN i lengderetningen og ca 9 kN på tvers, 8 kN med åpen karabin. Hvis karabinen ikke er merket med disse 4 merkene ville jeg ikke klatret med den. Ellers er det nærmest umulig å vite om en karabin er god eller ikke, derfor er det kjempeviktig å kunne stole på forhandlerleddet og produsent. Det er tross alt et liv eller to som henger der... Hvilket merke står det på den? Kan du poste bilde?

Var nettop på klatretur i Romsdalen, nå skal jeg på bretur rundt Lovatnet. Det ligger bakom Loen, ca 15 minutter fra Stryn. Ellers blir det klatring på Beachen og Bølgen, sommerskisenter og andre breturer. Kanskje en klatretur på Honndalsrokken også om jeg får tid. På vei til Oslo kan det bli noe utforsykling på Hafjell (?) og i sommer blir det vel mer klatring i Drammen/Oslo. Hekta? neeeeida Anbefaler Indre Nordfjord til alle fjellglade folk! Og ikke bare Skålatårnet, selv om det er fint og...

Jeg hadde 4 netter ute i romsdalen i forrige uke, akkurat til været ble dårlig. Da var det mye knott, og vi fant ut at knott driter i myggnetting og myggmiddel - den biter uansett. Når vi fikk opp teltet etter at det begynte å regne var det helt knottefritt utendørs men knotten greide fint å være inni teltet. Superirriterende. Knotten hadde sikkert klart seg like fint under presenning som under teltduk, så jeg har trua på sånt nett man tar over hodet egentlig. Svetter gjerne litt ekstra så lenge jeg slipper å bli spist levende Også har jeg supertynn sovepose (komfort på 8 grader) så det var egentlig ikke noe problem. Det blir spennende å høre om myggnettet fungerer tilfredsstillende mot knott! Skal kjøpe meg hettegenser i morra for å øke trivselen ved bålet om kvelden Også blir det nok bretur til uka. Der er det ikke knott!

jeg bruker alltid støvletørker for å varme støvlene også har jeg på vanlig skokrem. Når støvelen er varm trekker det bedre inn.. Har ett par jeg bruker Kiwi skokrem og ett hvor jeg bruker minkolje. Begge er vanntette, men minkoljen holder lenger når det er varmt synsetror jeg.

Jeg tror det blir tungt og tett med 3-lags XRC-jakke. Anbefaler heller paclite til sommeren. http://www.oslosportslager.no/product/2662/6698/422817/The_North_Face_Prophecy_Gore-Tex_Paclite_jakke.html Funker helt fint å gå på toppturer med også, men er selvfølgelig ingenting å stå i skitrekket med når det blir under -5 eller mye vind. Dessuten tror jeg det er bedre å prøve skoene i butikken enn å bestille dem på nettet, jeg ville i hvert fall aldri kjøpt et par sko jeg ikke var 100% sikker på over nettet. -RM