Busken

Har Akapulka-brukerne det samme problemet?

Jeg har det samme problemet med Veteran (144cm). Den ene meia går ned i det ene skisporet og den andre meia klyver opp på snøkanten. Verre jo mer snø og dypere spor det er. Mulig det hjelper å gjøre som Radiosugge sier å få ned vinkelen ved å sette beltet lengre ned på rumpa. Jeg har sett at barnepulkene kan leveres med veltebøyler på sidene. Noen som vet om dette leveres til transportpulkene også?

Takker for mange gode svar! Ser ut til at de letteste skiene (G3 ACE etc) kan bli litt stusselige å kjøre på i gjennomslagsføre og skavler som jo ofte er realiteten i høyfjellet. og at Mantra-klassen er det gunstigste på mitt bruk siden jeg allerede har et par fjellski til de flatere turene og et par korte nesten-carving-ski som fint kan brukes på hardt føre når det er lite snø.

1) Tenkte på det bredeste foran, ja.

Har siklet litt på nye toppturski og ser at trenden er bredere og bredere ski for å kunne forsere metervis med pudder. Imidlertid er det er fåtall av mine toppturer som foregår med MYE pudder. Oftere er det hardt og avblåst eller fonnete og ofte er det noe innmarsj i løype (ikke maskinpreppet). Jeg blir også frarådet å kjøpe de letteste breiskia og anbefalingene fra selgerne er gjerne i Völkl Mantra-klassen. Spørsmål: 1) Er det overkill med skibredde over 120 mm til de fleste toppturer? 2) På hvilken måte merker man at en lettere ski har dårligere kjøre-egenskaper? Har det mest å si høy fart eller er de også vanskeligere å svinge med i mer knotete terreng? 3) Ved mye småsvinging mellom steinrøyser og skavler på varierende snøkvalitet, vil da en bred ski være treg å "bikke over" i en sving. 4) Er det større grunn til å velge en veldig lett ski for en nybegynner enn for en som skal kjøre fort?

Er dette steder du har gått forbi og sett at det ser aktuelt ut, eller er det på etablerte utendørs klatre felt? I førstnevnte tilfelle må man huske på at det kan ligge mye løst underveis i "ruta" og at dette kan falle ned på den som sikrer selv om du går på topptau. For å bygge topptaufeste fra trær, steiner etc, er det en del detaljer å huske på, så jeg ville tatt et utendørskurs eller blitt med en erfaren person de første gangene.

Fin sesongstart! Å glemme mat og drikke og legge i vei med feller som ikke funker gjør man gjerne bare på den første turen for sesongen. Etter noen turer begynner sekkepakkehjernen å fungere igjen etter å ha ligget brakk noen måneder.

Nei. Forklar! Ble litt mye for hjernecella mi. Regner med at du ikke mener 5. kast og 6. kast. Mener du èn sekser. Altså ikke "en eller flere seksere"? Virker som man har fått nok å tenke på på neste telttur og dermed ikke trenger å ta med kortstokk....

Så sent etter 20. mai, må du huske at det normalt ligger mye råtten snø i nedre deler. Skal du på skitur, så start høyest mulig. Start å gå tidlig om morgenen mens det er kjølig og fast snø. Krossbu er nevnt, men også her må du regne med litt labbing uten ski i starten. Kanskje enda gunstigere med start på Sognefjellet eller Valdresflya. Leirungsdalen er en perle som nås fra Valdresflya. Rondane er nevnt også. Jeg gikk Storronden ca 5. juni et år og da var veien inn bar og deretter 50/50 våt barmark og råtten snø i starten av turen. Deretter fast snø men ikke nok til å ta med ski.

Jeg tror heller ikke den jevne fjellforumbruker har mye deltaljkunnskap om slike ski. Fri flyt er nevnt. Kanskje oppsøke en alpingruppe og høre om det finnes noe brukt til salgs? Kanskje de også har treninger det går an å hive seg på hvis man vil kjøre raskt i preppa løype.

Jeg fikk lyst til å prøve fuktsperreprinsippet på en liten overnattingstur i helgen. Selv om turen var kort og temperaturen ikke var avskrekkende lav så merket jeg effekten tydelig. Dette kan jeg hevde siden jeg hadde fuktsperre kun på hø fot. Skal man teste, må man sammenlikne... Fakta: Temperatur: ca -2 til ca -10 gr Tidsrom: 1-2 timer i bil, innom REMA 1000, pakking av bil og pulk. Deretter 3 timer jevn skigange med pulk. 3 pauser på under 10 min hver. Oppsett av telt. Matlaging med føttene på snø i fortelt. Alt dette før sko ble tatt av. Deretter av med alt. Linere tørket på mageskinnet og ullsokkene i soveposen hele natten. Støvlene ble oppbevart i innertelt uten at det ble gjort noen forsøk på tørking. Sålene ble tatt ut og heller ikke disse ble tørket bortsett fra at de lå 15 min i soveposen før alt ble tatt på igjen. Deretter ny økt med matlaging, toalettbesøk, pakking av pulk, demontering av telt og de samme 3 timene på ski tilbake til bilen. Utstyr: Høyre fot: syntetisk liner + plastpose, type pølsebrød fra Bakers + relativt tynn nesten utvasket Ulvang ullsokk + 1992 modell Asolo Extreme lærstøvler + Berghaus Yeti Extreme Gamasjer Venstre fot: syntetisk liner + relativt tynn nesten utvasket Ulvang ullsokk + 1992 modell Asolo Extreme lærstøvler + Berghaus Yeti Extreme Gamasjer Alt var tørt ved oppstart. Jeg går utfra at jeg har samme følelse i begge føtter og at min subjektive følelse at frysing dermed er valid og reliabel. Opplevelse: Det var ingen tegn til frysing på noen av føttene under skituren eller hele kvelden i teltet. Høyre føltes enda varmere enn venstre og dette var merkbart allerede i bilen og på Rema. Det var ingen følelse av vassing i svette. Når jeg tok av alt fottøyet på kvelden, var høyre liner gjennomvåt og meget illeluktende. Høyre ullsokk var helt tørr. Støvelen var helt tørr inni. Venstre liner var småsvett og det samme var ullsokken. Begge luktet litt pedalsyre som seg hør og bør. Venstre støvel var litt fuktig inni. Da jeg satte på meg de samme sokkene som nå var tørre, og dyttet føttene i støvlene ble det selvsagt kjølig og dette vedvarte under frokosten. Så snart jeg begynte å bevege meg lett ved pakking, ble høyre fot raskt varm og venstre var fortsatt kjøling. Etter få minutters skigange var begge føttene varme. Jeg pleier å få gnagsår på hælene når jeg går med disse støvlene og det fikk jeg nå også. Konklusjon: Det er mye som tyder på at fuktsperre har en misjon selv på kortere turer med moderat kulde. Ubehaget med svett følelse synes ignorèrbart og ubehaget med stank ved avkledning veier på ingen måte opp for fordelene ved bruk av fuktsperre. Det er naturlig å tro at effekten er like god eller bedre på lengre turer med lavere temperatur. Fuktsperre av modell Bakers pølsebrødpose synes ikke å ha noen positiv effekt for å forebygge gnagsår. Videre oppfølging: med bakgrunn i innværende diskusjonstråd, kunne det vært interessant om en av innehaverne av SealSkins fuktsperresokker gjorde et liknende eksperiment med SealSkins på èn fot og plastpose på den andre foten.

http://www.sportsnett.no/temp?MHW Trykk på "telt" i det blå feltet. Det store teltet ligger øverst til høyre.

Noen som vet om programmet er sendt enda eller når det kommer?

Yr om inversjon: http://www.yr.no/nyheter/1.6478206

Stemmer. 02/03 sesongen er den desidert jevneste skivinteren på østlandet i mitt liv. Fullt skiføre fra tidlig november til sent april. Har aldri sett noe i nærheten. Dessuten var høsten usedvanlig varm langt utover, så høstværet varte bare et par uker.

Stemmer. 02/03 sesongen er den desidert jevneste skivinteren på østlandet i mitt liv. Fullt skiføre fra tidlig november til sent april. Har aldri sett noe i nærheten. Dessuten var høsten usedvanlig varm langt utover, så høstværet varte bare et par uker.

Kan anbefale serien om bestigninger av Mt. Everest på Discovery torsdager kl 23. En erfaren everestbestiger leder en gruppe sprekinger av forskjellig slag mot toppen. Det er interessant å få bekreftet at ALT må stemme for å komme opp. Denne serien slår bena unna kommentarer som "hvem som helst kan betale seg opp på everest". Det kan de ikke.

De få gangene jeg har brukt kuldekrem har vært i kaldt vær med vind eller ved kjøring i alpinanlegg i når det har vært kaldt. Innbiller meg at effekten er at huden ikke utsettes for vinden. Kan ikke se at den skulle ha noen effekt i kulde uten vind for det dannes jo ikke noe tykt isolerende lag. Har brukt ceridal og den er forferdelig klissete. Kommer man bort med ullvotten, likner man snart på en nisse... Foretrekker nok heller bankranerhette når det er så kaldt at det er snakk om behov for kuldekrem.

Sammenlikner du med Montana langfeller eller et annet merke? Jeg har ca 50mm brede Montana langfeller og de glir veeeldig mye dårligere enn f. eks Black Diamond og G3 feller som er mye bredere.

Når camelbak-slangetuten blir eldre, kan den lekke selv uten sug. Har man mye annet sekken, komprimerer dette drikkeposen ganske mye når man bøyer seg og det renner ut. Har opplevd dette og kjøpte ny tut som holdt tett. Grenaderhistorien din minner om en Birkebeiner der jeg stilte med Camelbak med vinterfòring. 16 minusgrader ved start. Bånnfrossen i startøyblikket. 2 kg ekstra ubrukelig vekt over fjellet.

Vi så det samme i Hemsedal i helgen. Hemsedal i sentrum hadde fredag kveld -19 gr og Harahorn hyttegrend hadde -8. På toppen av Harahorn var det noen få minus i går. I dag tidlig var det -5,5 på Harahorn hyttegrend, -18 i Hemsedal sentrum -18 ved P-plassen til oppgangen til Skogshorn samt -24 gr et par km lenger ned. Skjønner godt at det er vanskelig å melde nøyaktig temperatur når det varierer så mye. Jeg vet at yr holder på å samle inn info om høyde over havet på stedene de melder vær for. Når man søker på f.eks Norefjell bør man vite om man får været i bunnen eller på toppen.

Ja, du er nok en skikkelig harding! Du er forberedt for alt og slipper å søle saft fra glasset i tastaturet på EDB-maskinen din. En skikkelig hverdagssoldat! I dag som det fredag, kan du jo prøve øl i drikkesekken og legge et dren i snurrebassen, så trenger du ikke å flytte deg fra stolen i det hele tatt. God helg!

Hettpiggen!

Et lite hint om starten av turen får du her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12108&highlight=skagad%F8lsnebbet Anslår snøtykkelsen på Berges Stol på det første bildet til ca 1,5 m. Bildet ble tatt 04.05.08. Vi brukte ca 6 timer til Skagadølsnebbet og snudde der. Kanskje kjappere å gå andre veien slik at du slipper å klatre de 70 metrene opp fra V-skaret og kan nyte nedkjøringen fra Nordre til Tindeklubbhytta?