pb

Heisan, Takk for kjekk rapport. Jeg kan bekrefte at matematikkunnskapene dine er helt ok.. Det er rett at gjennomsnitt vinkel blir 28 grader. Hilsen Petter

Hei, Glimrende bilde !! Her er renna meget klar. Det interessante er at denne renna ikke er lett aa se naar du kommer over breen den vanlige anmarsjen. Ser fin ut og gaar helt til hovedryggen. Hvor bratt er den?? Renna kommer opp i det hakket som var vanskelig aa naa langs ruta vi fulgte. (Vi maatte ut i temmelig eksponert terreng et kort stykke, ok med god sno, men et sted man skal vaere svaert forsiktig med mer usikker sno) Hvordan er innsteget til denne renna? Lett aa finne ?? Kan jeg bruke bildet for aa beskrive dette alternativet? Er det du som har tatt det? Beste hilsen Petter

Hei Ivaaar, Jeg har hoert /lest om den renna du nevner andre steder, men aldri helt forstaatt hvor den gaar?? Du skriver: "under toppen diagonalt opp mot hoyre".. Kan du ved hjelp av bilde tegne inn denne ruta? For oss virket det som den eneste naturlige veien var opp til skaret og deretter ryggen til topps (med smaa avvik der ryggen er vanskelig, dette er som regel to punkter..) Hilsen Petter

Hei Kugo, Takk for mange fine rapporter fra det hoye nord, - et FLOTT omraade for fjell og fjellturer, bare synd at det er en lang reise fra feks. Bergen. Jeg er imponert over baade prosjektet ditt og temmelig skarpe turer slik som den siste "K2". Jeg forsokte Store Lenangstinden ogsaa i august 2005, snudde da pga fryktelig vaer og en turkompis med for daarlige klaer (amerikaner). Det var nok enklere da, mindre sno. Vi brukte tid i 2007, dels fordi taulaget hadde noe ulik erfaring, dels fordi snoforholdene maa sjekkes noye. Paa bildet tatt fra Tverrbakktinden ser en tydelig det markerte hakket i ryggen der endel sol og skygge motes. Vi maatte traversere ut i siden der og deretter gaa opp til hakket, det var her viktig at snoen ikke ville skli av hele fjellet. Med bar egg eller med helt "SIKKER" sno, saa er det ikke veldig vanskelig, men det er langt og bratt ned, det var et FLOTT sted aa vaere en super junikveld, derfor ingen grunn til aa forhaste seg. Jeg skal nok nordover om ikke saa lenge, det virker som snoen i renner etc. ligger ganske trygt???? Kunne jo ha vaert kjekt dersom det klaffet og vi fant et felles turmaal. Beste hilsen Petter

Her er et flott bilde av Store Lenangstind tatt fra Tverrbakktinden, dvs vi ser mot syd. Ruten fra skaret mot toppen fra skaret (som er til venstre) er tydelig. Petter

Vi besteg toppen 1. juni 2007, forholdene var fremdeles ren vinter. Beskrivelse og bilder http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1500mtn/slt.html Turkompis Aake sin rapport og bilder: http://www.toppomania.info/toppturer.php?topptur=lenangstinden Vi sikret hele veien og brukte laaaaaang tid, men det var flott med midnattsol og utrolig mye luft. Det var ikke mulig å følge eggen helt opp, et stykke før toppen må man igjen ut i siden, dette stykket var crux på ruten da vi var der. En flott topp og klart den vanskligste av de 6 toppene i Skandinavia som kalles "Ultra (prominent)", dvs. topper med mer enn 1500 meter primærfaktor. Hilsen Petter

Hei, Det er selvsagt viktig aa bruke et best mulig og ogsaa konsistent datagrunnlag til bestemmelser av hoyder. Norgesglasset er en tjeneste direkte fra Kartverket, jeg vil derfor anta at den er mest paalitelig og oppdatert. Desverre har ulike kart noe ulik hoyde. Det er ikke rimelig at aa zoome UT skulle gi "riktigere" hoyder, snarere tvert om. Trond E. i kartverket har tidligere uttalt at Okonomisk Kartverk, der det finnes, er noyaktgere, dvs. mer paalitelig enn M711 serien. Paa Engeloya er det to konkurrerende topper, Trohornet og Prestkona. Paa M711 er Trohornet 645m og Prestkona er 646 meter. Gaar man inn paa okonomisk kartverk finner vi at Trohornet er 644.99 meter (merk hoyde opphitt til naermeste cm) og Prestkona er maalt til 645.81 meter. Begge hoyder er dermed korrekt avrundet til naermeste meter paa M711, dette er slettes ikke alltid tilfelle. Det ser ut for meg at den hoyeste toppen derfor er Prestkona og at hoyden boer settes til 646 meter. Hoyden 649 er antagelig en gammel hoyde som finnes paa kart i mindre maalestokk. Skriftelige kilder som det ofte finnes mange av ved et enkelt sok paa internettet, er selvsagt ikke til aa stole paa medmindre det finnes referanser til bakenforliggende data og hvorledes/naar tilsvarende oppmaaling fant sted. Hilsen Petter

Hei, Hyggelig med så mange (gode) kommentarer om bildene. Kvalitet skyldes klar, kald luft og fine omgivelser, fotografen er absolutt amatør.. Jeg har ikke GPS track (bruker skjelden det), men endel waypoints fra turen finnes. Dersom du kikker på et kart og leser min beskrivelse av ruten burde den være ganske klar. Det er nok mulig med noen variasjoner, men den veien jeg gikk er iallefall OK i forhold til snøskred fare etc. Har du lyst på noen waypoints så send meg en pm. God Påske, Hilsen Petter

Hei, Dersom du feks. har vanlig norsk M711 kart og en GPS beregnet paa turbruk, kan du lese av koordinater paa GPS og deretter se HVOR paa kartet du befinner deg. Kartet (M711) bruker UTM format paa posisjon og du kan stille inn GPS'en slik at den gir deg det samme formatet. Det kan vaere lurt aa sjekke gjennom dette foer du legger ut paa tur, slik at du vet hvordan dette funker. Jeg regner med at det var dette du spurte om? Hilsen Petter

Problemet ligger på selve Kvannefjellet, det er hele 7 småtopper i sydøst, som går over 1520 koten, det er et punkt avmerket som 1530. Spørsmålet er om det kan tenkes at det finnes et punkt på Kvannefjellet som er høyere enn det avmerkede 1537 punktet? Hilsen Petter

Hei, Sist lørdag/søndag hadde jeg en fin skitur fra Hovden til Kvannefjellet og Sæbyggjenuten. Det er fortsatt mye løs snø i fjellet, det ble derfor endel tråkking av spor. Etter at jeg kom hjem, ser jeg av bildene at det er noen mistenkelige høye topper helt mot sørøst. Er det noen som har GODE data på disse småtoppene? Kanskje Trond i kartverket eller noen kommunetoppsamlere?? Jeg burde ha tatt turen bortom, men dette tenkte jeg ikke over der og da. Flott dag med minus 21 om morgenen. Det ligger panoramabilder på: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn/kvannefjellet.html Petter

Heisan, Regner med at du sjekket min rapport? Verre sked enn jeg saa der (i februar!) har jeg aldri sett. Hele fjellsiden hadde gaatt, betongskred, Hvis noen hadde gatt opp dalen da det monsterskredet gikk, hadde det vaert over og ut.. (Med 100 prosent sikkerhet). http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn/botnafjellet.html Petter

Hei, Paa sondag gikk turen til Berdalseken. Det var 25 kalde blaa ved starten og enda kjoligere i hoyden, men ikke vind. Derimot ligger det nysno helt opp til 1800 meter, saa spor maatte traakkes. Enkelte steder er sporet en halvmeter dypt, svaert uvanlig saapass hoyt til fjells. Det var en flott dag og toppen gir sjelden fin utsikt over det meste av Jotunheimen. Panoramabildene er dessverre for store for opplasting, men finnes paa: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1500mtn/berdalseken.html Hilsen Petter ps: Sporet kan foyke/sno ned saa det anbefales brukt umiddelbart ! ds

PF-messig er Margherita nummer 28 i verden. Utsikten blir kanskje ikke saa stor som man skulle tro da det ofte ligger skyer og dis et stykke ut.. Det var likefullt ideelle forhold og flott utsikt til baade Uganda og Kongo. Petter

Hei, 2010 ble innledet med en tur til Rwenzori på grensen mellom Uganda og Congo. Jeg organiserte alt selv (takk til Mitandi for noen gode tips!) Vi var 4 stykker, mine to sønner pluss en venn fra England. Vi besteg de tre høyeste toppene i hver av de tre viktigste fjellgruppene, Margherita (5109), Speke (4890) og Baker (4844). Vi brukte 9 dager, men slik turen utviklet seg kunne den ha vært gjort på 8. Dette er en virkelig jungeltur med mye kronglete terreng og gjørme, men den ender flott på Afrikas største isbre. De to andre toppene er ganske ulike og tilsammen ble det hele en TOPP tur. Jeg legger ved noen bilder her, fullstendig rapport med mange bilder ligger på http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/5000mtn/Uganda/rwenzori.html Hilsen Petter

Hei, Her er noen bilder og en kort beskrivelse fra oktober iår. http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn/brokefjell.html hilsen Petter

Nørvøya (midt i Ålesund) er 188m, ikke 153 meter. Petter

Hei, Jeg krysset fra Haugastøl til Rauland romjulen 1973. Vi fikk ORKAN og lå værfast noen døgn ved Rauhelleren, på selveste nyttårsaften gikk vi nesten gjennom isen på vannet nord for Lågaros ved 2200 tiden om kvelden. Bergensbanen var stengt på grunn av forholdene i 3 dager. Oppsummering: Mye vind, korte dager, utrygg is. Jeg regner med at turen din blir bedre/tryggere enn min. God tur! Hilsen petter

Hei, Det finnes internasjonale diskusjoner av tema som dette, oppsummert er det stor enighet om aa basere denne type lister paa naturen slik den er/var UTEN menneskeskapte forandringer. Dette burde bety at man ikke tar med oyer som har oppstaatt ved at noen har gravd en kanal etc. Det faller litt i samme klasse som forsoket paa aa gi Moere og Romsdal en 2000 meter topp ved aa bygge opp fra 1999, mao. slikt gjoer man ikke og dersom det er gjort boer det ikke taes med. Jeg ser at WWV ogsaa har en 2000 meter liste paa trappene, det er bra, men i god tradisjon for aa fremme de to WW (dvs. fokus er paa aa finne turmaal med god spredning, slik som kommuner og oyer etc..) synes jeg at listen burde ha en KUTT ved 100 meter PF. (Konsistent med oytoppene). Det finnes mange vel etablerte lister allerede for PF 30 og endog PF 10. En annen maate aa gjoere dette paa er aa liste alle 2000 metere ORDNET etter PF istedenfor hoyde, da kan man etablere flere maal, feks. foerst ned til PF 100, deretter (for spesielt interesserte!) ta med knausene ned til PF 30 etc.. WWV er antagelig rett forum, veletablert som det er, til ogsaa aa etablere TURMAAL direkte etter PF, Dersom det er interesse, kan jeg feks. levere fylkesvise lister over alle topper med PF over 600 meter, dette svarer til kategorien "Major Mountains" internasjonalt, tilsammen er dette omlag 600 topper. Hilsen Petter

Lyngve, Jeg svarte visst ikke paa ditt hovedsporsmaal, lette fjellsko kontra 8000 meter type stovler?? Vanskelig aa si, siden jeg ikke kjenner dine "lette fjellsko", Jeg ville ikke betenke meg i det hele tatt paa aa bruke mine Sportiva stovler feks. (Ville valgt dem fremfor Scarpa plast etc..) Naa er det kanskje en god del kaldere paa toppen omlag en maaned senere enn jeg var der, men jeg ville vaere overrasket om du moter noe saerlig kaldere enn minus 10.. Hilsen Petter

Hei Lyngve, Jeg besteg Fuji i slutten av oktober, men med betydelig mer sno enn det bildet ditt viser. En tur-beskrivelse finnes paa: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/3000mtn/fuji.html Dessverre uten bilder (jeg maa sjekke hvor de ble av..) Da jeg gikk var det nysno og fint aa gaa hele veien opp, skraaningen er ikke veldig bratt. En fransk venn av meg forsokte en uke senere, han maatte gi seg fordi det hadde blitt IS i ovre del av stigningen, is som hadde vaert helt OK dersom han hadde hatt stegjern og en oks (OK aa gaa solo, men boer nok ha dette dersom is..) Jeg bar med meg en oks og stegjern rundt hele turen uten aa bruke det.. Merk at jeg kom opp paa feil side av krateret, men turen rundt hele kraterkanten kan absolutt anbefales.. Utgangspunkt i landsbyen Kawaguchiko er ikke saa dumt, taxi derifra til "station 5" (kostet flesk, jeg fikk hike med en tilfeldig bil paa returen..) Det er et "Youth hostel" i Kawaguchiko, hvor en kan overnatte for en billig penge.. God tur, ser frem til rapport !! Hilsen Petter

Vennisfjellet er ikke saa langt nede paa listen over stoerste primaerfaktor i Oppland fylke, nummer 24 for aa vaere noyaktig. Se listen paa: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/Norway/Oppland.html Som det blir sagt, denne type liste garanterer bra utsikt og turmaal som er godt spredd utover fylke/land. Hilsen Petter

Hei igjen, Min kjenning med sparkesykkel heter Dan Nielsen, han brukte 21 dager 9 timer og 57 minutter, mer enn 170 kilometer per dag i gjennomsnitt. Dette var i 2001 og rekorden staar fortsatt (tror jeg). Her er en artikkel som beskriver detaljer inkludert rute: http://web.archive.org/web/20020620200439/http://kickbikeusa.com/usrecord/html/vail_daily_article.html Petter PS: For aa knytte dette litt tilbake til fjell, her er en lenke til bestigning av Little Bear Peak hvor jeg traff Dan, det er bilde av Dan som klatrer nede i rapporten. http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/4000mtn/lbear.html

Osteroy ble lagt inn ETTER at jeg etterlyste den, ok respons !! Petter

Fin liste, men hvor er Osterøy ??