jankj

Denne historien vil jeg gjerne høre...

Bruker alt utenom fyrstikker, som er håpløst følsome for fukt. Få dem våte EN gang og de er ubrukelige. Ligther er glimrende til det aller, aller meste. Bruk og kast. En lighter gir masse, masse, masse mere opptenninger enn fyrstikker. Tennstål er kult der det funker. Tenner helst gassbluss og bommullsdotter med tennstål. Stearinlys er for eksempel ikke spesielt kult å tenne med tennstål (men det går om du legger litt bommull eller annet lettantennelig oppi lyset). Til nødbruk har jeg spark-lite i bukselomma, både tenneren og de spesielle dottene som følger med. http://www.equipped.org/firestrt.htm. I samme lomma ligger en "mini bic" (liten engangslighter). Denne lighteren har jeg sikret mot gasslekkasje med et stykke PET plast som er brettet over lighterhodet og tapet fast. Disse tingene er forbeholdt nødbruk, jeg har så og si alltid en forbrukslighter i lomma og et tennstål i kokesettet. Spark-lite gir en fantastisk konsentrert og varm gnist og er enkel å bruke med en hånd (se linken over). Eneste ulempe er at gnisten kommer såpass nærme tommelen at jeg ønsker å bruke den til å tenne gassbluss, men det funker ypperlig for bommulsdotter og sånn.

ER sponsorer av Clausen eller VAR sponsorer av Clausen? Litt dårlig gjort å straffe Villmarksliv for at de ble lurt, synes jeg. Men for all del, dine penger bruker du uansett slik du selv synes er best.

Synes du tenker riktig bra, jeg. Rødspritbrenner i trangia scorer høyt på enkelhet og lav pris. Gassbrenner er _*nesten*_ like enkelt. Høyere pris, høyere effekt, null soting og fremdeles hva jeg vil kalle superenkelt. Vi skal ikke overdrive sotingproblemet heller. La kjelen sote ned og putt den i en pose så du ikke griser til resten av utstyret. Problem solved. Med rødspritbrennere MÅ du ha en vindskjerm ellers får du problemer med å koke noe som helst. Med gassbrenner har du såpass effekt at du kan koke i litt vind - men en god vindskjerm vil også være en fordel med gassbrenner (kortere koketid og lavere forbruk). Denne vindskjermen er ikke akkurat high-tech, og som Brage sier er det noe du utmerket kan lage selv. MEN - det er ofte litt plunder med å få heimemekk til å funke BRA. Prosessen kalles produktutvikling, og er en kostnad du må ta med hvis du ønsker å bygge noe sjøl. Slikt plunder synes jeg er morsomt når jeg er på tur alene eller med andre nerder, men aldeles ikke noe jeg driver med når kona og ungene er sultne. Med mindre du er på ekstremt lavbudsjett - kjøp trangia og nyt godt av at andre har gjort produktutviklingen før deg. Sykt bra investering til dem som vil koke til familien på tur. Da får du både vindskjerm, kokekar, kjelestøtte og brenner i en pakke som funker veldig bra. A kopi av trangia messingbrenner: Det ligger mer produktutvikling i denne lille boksen enn de fleste er klar over, med størrelse på dysehull etc. Mange kopier funker for så vidt helt greit, men er ikke like gode som orginalen. Andre kopier er like bra. Du skal være mer enn middels interessert i rødspritbrennere for å se forskjellen.

Kildene som dukker opp med google søk er såpass tvilsomme at jeg synes de ikke bør brukes som grunnlag for å sverte denne mannen. Samme googlesøk avdekket dette selskapet http://www.wildx.no/, der Bach er daglig leder. Websiden deres ser jo tilforlatelig ut, uten at jeg ukritisk lar meg dupere av fornuftig design, innhold og menystruktur. Dersom dette tiltaket er hva det gir seg ut for så er det KNALLBRA. Time will show.

Støtter anbefalingen om Trangia stormkjøkken. Med rødspritbrenner på en god dag så har du akkurat passelig effekt til å steke pannekaker (litt tregt, men ok) - m.a.o. så krever det tid og tålmodighet å koke opp vann. Med gass så går matlaging mye fortere og med mye bedre kontroll på varmen. Aluminium tåler helt fint å bli brukt på bål så lenge det er vann i kjelen og du bruker alminnelig sunt bondevett. Fryktelig fort gjort å få tørrkoking, og hvis kjelen da står på litt intens varme (f.eks. midt i glørne) så blir også den ødelagt på et blunk. Kaffekok (=rent vann) med aluminiumskjel som du setter rett på glørne går brillefint. Kjøttkaker i brun saus krever årvåkenhet. En viktig ulempe med både bål og rødsprit er soting. Vi bruker bål til kos og pølser og trangia stormkjøkken med gassbrenner til alt mulig annet. Ellers er Jerven fjellduk helt utrolig gull. Med et par taustumper (2mm nylonline) så rigger du opp en vindskjerm på 3 minutter. Veldig kjekt når det er litt småsurt, men veldig fint hvis du bare slapp den kalde vinden. Hvis guttene er så kalde/slitne at de klarer å sitte stille så kan du dytte dem pluss en voksen person oppi fjellduken (som vindsekk). Lunt og trivelig, sykt praktisk og ikke minst en ekstra sikkerhet.

Stol overhodet ikke på at journalister får med seg nyanser på noe som helst. Tviler ikke på at bjørneforskeren har vært delaktig i å vurdere om denne bjørnesprayen bør anbefales for skandinavisk bjørn. Tipper han har gjort vurderinger av typen: Skandinavisk bjørn ligner på bjørn X, som finnes i USA, der man har gode erfaring med bjørnespray Y mot akkurat denne bjørnetypen. Det er et ganske stort sprang på å være med i å vurdere om pepperspray har noe for seg - og i så fall hvilken type - til faktisk å utvikle en spray, med feltforsøk etc. Men som sagt, dette kan du ikke regne med at journalister forstår.

Det er veldig gode grunner for at man innvilger kjøpetillatelse for rifle, men ikke revolver når begrunnelsen er selvforsvar mot isbjørn. - Rifle er lett å lære seg sånn noenlunde, revolver er ufattelig mye mer vinglete og krever MASSE trening før man er sånn noenlunde kapabel til å treffe noe som helst i stressede situasjoner. - Sammenlignet med en rifle så er anslagsenergien til selv den kraftigste revolveren bare en musepromp. For dem som kommer til Longyearbyen for første gang så er det helt naturlig at de får tilgang på RIFLE, som er enklere, sikrerere og mer effektivt. Ønsker du å bruke revolver i tillegg eller i stedet så får du ta deg bryet med å sette deg inn i regelverk og gjøre de tingene som skal til. Det er fullt mulig å kjøpe og bruke revolver til isbjørnforsvar, men dagens regelverk legger opp til at dette er en prosess som TAR TID (f.eks. aktivt medlemskap i skytterlag over tid). De som er så dedikerte at de går gjennom den prosessen og lærer seg å bruke pistol er også fullt klar over begrensningene i forhold til rifle (upresist, dårlig anslagsenergi etc). Trening gjør våpenet mindre upresist, og man supplerer med også gode rutiner og andre hjelpemidler. På scootertur vil også mange pistoleiere dra med seg en riflekoffert I TILLEGG til pistolen. I fastlandsnorge er det ikke akkurat noe akutt beskyttelsesbehov mot ville dyr.

Har hatt suksess med neoprenmaske som dekker fra neserota til undersiden av haka. Dette til bruk på Svalbard (scooterkjøring) samt backup i tilfelle jeg må gå rett mot vinden i skikkelig ufyselig vær på ski. Slalåmbriller brukes selvsagt i tillegg. Jeg har også en såkalt "develmaske" i neopren som går fra pannen til haka, d.v.s. den dekker HELE fjeset. Har brukt den et par ganger til scooterkjøring (pluss slalåmbriller, selvsagt) når det var -40 og sånn. Funket bra, den og, men var overkill i de fleste situasjoner. Litt mer tungvint å ta av og på enn den enkle maska. Den kalles djevelmaske fordi akkurat den modellen som var tilgjengelig der og da var kullsvart med røde detaljer... med kun hull til øynene og klaff som dekket pustehull foran nese og munn så man relativt hard core ut. Selv når det var SKIKKELIG beinkaldt kunne jeg trolig klart meg med den enkle maska, men jeg skal ikke legge skjul på at det var digg å på djevelmaska under slike forhold. Når det virkelig er kaldt så bør man ikke kimse av komforten; litt småkjølig blir fort til en forfrysning hvis du må være ute lengre enn du tenkte, blir trøtt og sliten og sånn. Til skibruk tror jeg at en enkel neoprenmaske er mer enn tilstrekkelig. Har ærlig talt ikke gått så mye på ski så veldig kaldere enn minus 20, så det skal jeg ikke mene alt for mye om.

Døde bartrær (gran, furu, einer, lerk) er glimrende ved. En del lauvtrær råtner derimot på rot når de dør. Barken er potte tett og slipper ikke ut nok fuktighet til at de tørker på rot - de råtner i stedet. Men dette er kanskje også litt avhengig av hvor du er i landet og sånn. Jeg har i hvert fall hatt relativt dårlig suksess med å finne brennbar bjørk i form av døde, stående trær på Vestlandet og i Trøndelag (med unntak av barken, selvsagt - never brenner uansett). Det er en etisk side ved vedsanking. Døde trær er verdifulle i økosystemet. Som alltid er det spørsmål om belastning og om man tar ut mer enn tilveksten: Det gjør ingenting å ta NOEN trær, men hvis ALLE gjør det (f.eks. i et mye brukt turområde) så er det snart ingen døde trær igjen der - hvilket er et stort tap for insekter, småkryp, fugler og alle andre som bruker området.

A propos sovepose: En hvilken som helst sovepose kan forsterkes med svært enkle midler. Først forsterkning er å kle på seg ulltøy og genser (ikke yttertøy). Ikke kle på deg for mye, da blir du svett og klam, og da blir du kald senere på natta. EDIT: Det krever erfaring å få dette perfekt ved første forsøk. Men det er så enkelt at er du kald så tar du på mer klær... Andre forsterkning: Ta et skitbillig fleeceteppe eller ullteppe (fretex?). Legg det dobbelt, snurp det sammen med ulltråd og STORE sting (5 minutters jobb, bare stingene er store nok). Skjær bort det overflødige. Du bruker mere tid på å finne et egnet teppe enn på å gjennomføre selve arbeidet. Sist prøvet og funnet i orden på en Svalbardtur vinterstid for 10-15 år siden, med gamle ulltepper fra Fretex (militærtepper?). Svinetunge, men varme. Det er mye sant i at du må velge mellom pris, kvalitet og vekt/volum. Du kan få to av tre - men aldri alle tre på en gang. Masse billig utstyr som duger i massevis, men da er det gjerne tungt og klumpete. Skitbillig soveposeforsterkning er et eksempel.

Flere enn Runegutt som synes dette er bra... jeg har Trangia stormkjøkken pluss gassbrenner og det er KNALLBRA! Finnes ikke dumme spm. Dumme svar, derimot, finnes det desto flere av... Gass har en del ulemper når det er kaldt. Hvis man skal være ute skikkelig lenge så er flytende brennstoff mer gunstig med tanke på vekt og volum. Pakk en ryggsekk full med gassbokser, og tell opp hvor mange gram gass du får med. Pakk så tilsvarende gram med parafin fordelt på flasker til det bruk. Se hvor mye plass du har til overs. I tillegg sparer du en del gram fordi fornuftige fuelflasker veier mindre enn gassbeholdere. For oss som ikke er ute i ukesvis på Finnmarksvidda i februar så spiller dette ikke så stor rolle. Gass er superenkelt i bruk. Bensin/parafinbrennere krever en del opplæring og trening, men funker veldig bra når man kan sine saker.

Støtter tipsene og rådene du har fått over her. Mobiltelefon: Se til at den er ladet før de drar. Jeg antar kompisene også har med sine telefoner. Da kan du sende dem av gårde etter prinsippet "intet nytt er godt nytt", med beskjed om å ringe hvis det skjer noe gæli og ellers bare kose seg. Ingen nattlige besøk av mamma, ingen oppringing fra mamma for å høre om alt er greit, intet krav om at de ringer hvis de ikke ønsker det. Varme i telt synes jeg er tricky. Mye avhenger av hvor trygg de er på brenneren, hva slags brenner, hva slags telt og hvordan de er som personer. Som hovedregel ville jeg vært litt skeptisk. Et akseptabelt kompromiss kan være matlaging i gapahuk. Mye bedre plass betyr mindre sjangs for å dytte primusen over ende, og du setter ikke fyr på teltet om så skulle skje. Gapahuk (=presenning) kan være en god idé uansett; det blir mye koseligere rundt bålet i regnvær når man sitter under en gapahuk. Husk også at skal man ha ha det VARMT inne i teltet så nytter det ikke med rødsprit - da må man ha gass, bensin eller parafin. (Jeg tipper du avstår fra å tipse guttungen om det gamle militærtrickset "fyre bombe": 3 dl rødsprit svis av i en aluminiumsskål inne i teltet. Av og til trenger man to minutt med INTENS sjokktørking... men dette er ikke for puslinger)

Med andre ord: SODIS har sterke begrensninger i Norge.

Fenix har et par hodelyktmodeller, alle tar AA-batterier. http://www.fenixlight.com/product.asp?classid=16. Fenix er svært god kvalitet til en fornuftig pris (i hvert fall når du kjøper fra utlandet). Jeg kan anbefale denne forhandleren: https://www.fenix-store.com/index.php?cPath=22_418 Fenix har også fått en distributør i Norge, men jeg tror nok det drøyer litt før de blir vanlig i norske butikker.

På termosene mine heller jeg oppi en god dæsj (spiseskje?) oppvaskmaskinpulver, fyller på varmt vann og lar stå en times tid før jeg skyller godt. Oppvaskmaskinpulver er laget nettopp for å være sinnsvakt god på å løse opp matrester og ekle ting uten å behøve mekanisk skrubbing.

Liggeunderlag eller ikke liggeunderlag: Den avgjørelsen tar jeg ikke for deg. Ditt ansvar. Mitt underlag er alltid med på planlagte overnattinger, samt en del dagsturer der jeg tror jeg vil bruke det. (greit når man er en familie på tur, eller hvis planen er å ligge flatt og gjøre ingenting). Men personlig ville jeg neppe tatt med underlag som rent nødutstyr på en ellers grei dagstur eller hytte-til-hytte-tur - jeg ville satset på å bruke ryggsekken som underlag. Jeg sier "neppe" fordi jeg har relativt lav terskel for å dra med meg underlag. Lunch i det fri nytes best i liggende stilling, synes jeg... Min plan i tilfelle jeg må ha nødly i fjellduken er å karre meg i mest ly før vinden før jeg tar med meg alt av utstyr inn i fjellduken. Aller helst vil jeg sette meg til slik at jeg kan legge ryggsekken inntil en stein, trerot eller bakke og slik lage meg et ryggstø. Merk at sekken er INNI fjellduken. Da trenger jeg ekstra isolasjon under rompa. En regnbukse kan brukes, eventuelt et sitteunderlag.

Merk at "varmereflekterende" er svært villedende språkbruk. Sølvblank folie på innsiden reflekterer varmeSTRÅLING, men isolasjonen er nær null. Du er omtrent like kald eller varm i en fjellduk med slik folie som du er i en vanlig søppelsekk. Det spiller fint lite rolle at varmeutstrålingen fra kroppen reflekteres når eneste isolasjon mot omgivelsene er 0.5 millimeter med plastikk og aluminiumfolie... Det største plusset til vindsekk/fjellduk er at de skjermer mot vind og nedbør. Det i seg selv gjør det verdt å bære den med seg. En sovepose i tillegg er en svært god idé på en slik tur som du beskriver, synes jeg. Eventuelle ufrivillige opphold i vindsekk/fjellduk blir langt triveligere. Videre så fungerer en tett duk (uten lufting) som dampsperre, noe som er både bra og dårlig. Bra, fordi nedkjøling ved fordamping blir lik 0. Dårlig fordi man alltid får kondens og isolasjonsmaterialet blir vått. Ref kommentarene over om å bruke Jerven ekstreme over flere døgn.... Soveposen din BLIR våt over tid i en uisolert duk; en isolert duk er såpass diger og tung at du likegodt kan ta med deg telt. Diskusjonen går skyhøyt om en isolert duk kan erstatte BÅDE telt og sovepose... Jerven extreme ble utviklet nettopp for dette formål. Erfaringene spriker, for å si det mildt. Jeg tror for såvidt at de forede dukene til Jerven funker veldig bra som nødbivuakk, men at det er svært individuelt om man har det komfortabelt inni en slik en. Pris, vekt, volum og komfort sammenlignet med andre løsninger er en annen diskusjon - det er lite tvil om at de funker som nødly. Og ligggeunderlag er fremdeles gull. Du kan dog klare deg utmerket med ryggsekk pluss etellerannet under rompa. Da snakker vi sittende nødbivuakk. Greit nok for meg, men ikke nødvendigvis greit nok for deg. Andre tricks er stearinlys inni fjellduk/vindsekk. Ja - kart, kompass og GPS er nyttige hjelpemidler. Jeg skulle ønske alle som drar på tur lærte seg å bruke kart og kompass før de begynte å leke med GPS'er. Basale kartkunnskaper redder liv, og gjør at du får mer utbytte av GPS'en. I tillegg kommer en del småtricks som litt fiksfakserier til små reparasjoner (duct tape, litt tau, et multiverktøy), litt nødmat, gjennomtenkt bekledning inkludert et ekstra varmelag og fyrtøy (ja, også på snaufjellet - det finnes ganske mange rare hytter og buer rundtforbi). Viktigste tricksene er likevel at du tenker gjennom hva du vil gjøre når ting går galt og at du gidder ha tydelige avtaler på hvor du drar, hvor lenge du blir borte og når redningsaksjon skal settes i gang. Hvis du er usikker på egne ferdigheter og om utstyret etc holder mål så er det ingen skam om du legger turen til et sted hvor retrettmulighetene er mange og enkle. For eksempel i et område der det finnes nødbuer og hytter, en vei du kan følge til sivilisasjonen, i et område med brukbar mobildekning etc. Det er IKKE flaut å ha en livline når ting går galt. Derimot kan jeg si ganske mye stygt om det å begi seg i kast med tøff natur uten trening, med ukjent utstyr og uten ha noen gjennomtenkt plan for hva man gjør når ting går til helvete.

Ikke sikkert at alle 50 tingene er like nødvendige... Men det er vrient å vite hvilke før man har prøvd det ut. Det er også MYE å hente på å slå sammen to eller tre funksjoner i samme ting. Jepp! Alle er forskjellige med tanke på komfortnivå, hvor lett en fryser, hva en vil ha av ekstra kos og stasj, hvor tungt en orker å bære etc. Derfor må man gjøre individuell tilpasning.

Urin er bortimot sterilt når det forlater kroppen, så slik sett har "militæret" sine ord på det tørre. Vannets evne til "selvrensing" er ellers noe jeg ikke uten videre tar for god fisk.... Ikke stol på alt du engang lærte i militæret. Myter som den med tissing i bekkenes innebygde renseanlegg blir ukritisk resirkulert av både befal og menige. EDIT: Jeg kan ellers tilføye at jeg er på linje med REs når det gjelder å vurdere faren for å bli smittet ....

Let's see - you enjoy skating, and to a lesser extent classic X-country, and have equipment to do exactly that. Which makes me think that when you are skiing you are running as fast as you can, either skating or classic X-country. Please bear in mind that the skiis you're thinking of isn't made for running, but for WALKING. It is (of course) possible to run and skate with them, but for you and your your background it will feel like your feet is stuck in concrete. I use the term "touring equipment" for that kind of skiis. That being said, there is plenty of good advice on touring equipment to be found here. And yes, touring skiis with heavier boots, heavier binding, wider skiis and possibly steel edges will be much more stable going downhill. I wouldn't consider anything wider than 60 mm for track use, and for your situation I'd probably pick something narrover. My touring skiis are 60mm (Madshus Voss, 60-50-55), and they are too wide for freshly groomed tracks. I would be surprised if tracks where you live are any wider when fresh (although the tracks may be less durable - possible more sun and more people?). I can and skate with my touring skiis, but belive me it is a huge step up to my "running" pair of skiis. With my touring skiis I am slugishly trying to run, with my "running" skiis I am flying... One final word of caution about the internett: Skiis should match your weight as well as your height. (In a perfect world you'd also match skiis with your strength and technique). That match can be hard to do over internet.

Ang "dau i vannet": Jeg har kun prøvd Ally 16.5DR, men det overrasker meg ikke at han sier noe slikt. Allykonstruksjonen er bøyelig og tøyelig. Når du tar i alt du kan med padleåra så flekser (vrir) skroget litt. Et fullstendig stivt skrog er nok mer effektivt for å bruke maksimalt av energien i padletaket til fremdrift. Jeg vil nok bruke andre ord enn "dau" (prøv 16.5DR i stryk og bølger, så vil du se at spensten i skroget gir noe helt fantastiske egenskaper), men hvis vi snakker om flatt vann skjønner jeg veldig godt hva han mener.

Jeg vil bli VELDIG overrasket om en multifuel brenner ikke kan brenne flytende gass (så sant dyser etc. er tilpasset gass). Får du flytende parafin til å brenne pent så takler du flytende gass. Forvarmingsbøyle er en metode for å få flytende drivstoff til å fordampe, men slettes ikke det eneste designet som gir fordamping. Jeg kunne ikke se noen forvarmingsbøyle på de bildene jeg har sett av X2, men det trenger altså ikke bety all verden. Fordamping krever varme. Trickset med å snu gassboksen oppned i kaldt vær er nettopp for å føre flytende gass helt frem til brenneren. Da skjer fordampingen i brennerhodet, der det er godt og varmt, i stedet for i gassboksen, som er kald. Dette er en av grunnene til at boksen-på-hodet trickset er såpass effektivt i kaldt vær. OBS: Gassboks-på-hodet kan gi en skikkelig flammekaster-effekt: Hvis du får flytende propan i dråpeform ut av brennerhodet så får et sted mellom 10 og 20 ganger mer propan ut enn det du regner med. Et skikkelig HV bål, med andre ord. Men det samme gjelder for bensin og parafin. Brennerhodet må være varmt før du begynner å føre flytende drivstoff gjennom det. EDIT: Ble nysgjerrig på X2. Leste bruksanvisningen - denne brenner helt klart gass. Det står ingenting om gassboks-på-hodet trickset, men jeg vil som sagt bli veldig overrasket om det ikke går. Men vær obs på faremomentene!

Nei - dårlig varmeledningsevne er det du mener.... Jeg digger "barfotsko" til springing i terreng (vibram 5-fingre eller såkalt "forfotsko" fordi sko uten demping krever at du lander på forfoten når du løper). Jeg kunne ønske meg en barfotsko/forfotsko som var tilpasset temperaturer mellom 0 og 10 grader i vårt terreng: Litt bedre isolert (men ikke mye - det trengs ikke så all verden isolasjon på føttene når du springer), og det må være en løsning som ikke gir inntrenging av vann, søle og slaps ved ankelen. Altså en høy sko eller en gummimansjett/gamasjeløsnining.

Dette er observert av flere ved tidligere anledninger. Derfor er det også noen som praktiserer dobbelt sett med snublebluss, i to nivåer. Med en snubletråd er det vrient å finne en høyde som både er lav nok til at bamsen ikke kan smyge seg under og høy nok til at bamsen ikke kan smyge seg over. At terrenget aldri er 100% paddeflatt gjør ikke akkurat saken enklere. Men snublebluss er heller ikke noe magisk universalmiddel. Du kan aldri stole 100% på at bjørnen blir skremt (de fleste blir det, i hvert fall for en stund). Du kan heller aldri stole 100% på at du merker at blusset går av mens du sover eller er uoppmerksom. Det siste er en faktor som de fleste tenker fint lite over. Jeg har sett folk være så opptatt med matlaging (inni telt) at de ikke merket at blusset gikk av 10 meter bortenfor. Riktignok med bråkebrenner inni teltet og masse styr og ståk (stor gruppe studenter) utenfor. Stikkordet er risikoreduksjon - reduser risikoen til et akseptabelt nivå med de virkemidlene du har. Men ikke stol på at snublebluss er et magisk middel som alltid virker 100%.