jankj

Et tips: Når du er fortrolig med UTM, kan det være kjappere å bruke MGRS-koordinater i felt. Dette er også UTM, men med langt færre siffre. I MGRS har hvert kartblad i M711-serien en unik bokstavkode. Deretter følger tallene til det blå rutenettet. Det er valgfritt om du vil ha 1, 10 eller 100 m oppløsning, d.v.s. hvor mange siffer du har bak de blå rutenett-tallene. I eksemplet til ET over blir koordinatene: 29382 90361 (1 m nøyaktighet) 2938 9036 (10 m nøyaktighet) 294 904 (100 m nøyaktighet) ET leste av disse koordinatene til 29.3 90.3 => 293 903. Du skal ikke forvente bedre nøyaktighet på avlesning enn 100 m, i hvert fall ikke uten skrivebord, skikkelig lys og millimetermål. For de fleste er 100 meters nøyaktighet mer enn godt nok. Foran koordinatene vil GPS ha en bokstavkode som angir hvilket rutenett du er i, f.eks. 32 V QR, ASDFX eller noe slikt. (Tror noen varianter av MGRS angir UTM sonenummer, andre bruker bokstavkode i stedet for sonenummer). Fordelen med MGRS er at du kun får 6 siffer å holde styr på - så lenge du er innenfor samme kartblad, vel og merke. UTM kan du bruke når du planlegger turen hjemme, i godt lys, med god tid og penn og papir. Men når du først er begynt på turen, er MGRS MYE kjappere. JAnkj

Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet! Her finner du Jerven sine skrytesider: http://jerven.no Har alltid en fjellduk orginal liggende i sekken, kan ikke få fullrost denne. Liker spesielt godt at duken har så ekstremt mange anvendelser samtidig som det gir en betydelig sikkerhetsgevinst. Vurderer også å sette en termo king size på ønske/innkjøpslisten. Argumentene er a) hele familien får god plass i en duk, økt varme, komfort og sikkerhet, spesielt vinterstid. Veldig kjekt med små barn på tur, jfr. pkt. a;, c) planlegger å bruke 40-års krisen til masse ekstremovernatting, da er nok duken god å ha. Jankj

Det finnes en del fallgruber med kartkoordinater, ja - men trøst deg med at dette er enklere enn førsteinntrykket. En grei innføring i UTM koordinater: http://home.no.net/tbaugen/Kart.htm Fallgruber med UTM: - Øst-koordinater først, deretter nord! (X-Y, eller "inn i huset, opp trappa"). - Mange siffer, fort å rote. Spesielt når man skal gå fra kart til fullstendig UTM koordinat. - Feil sone!!! (Hele Sørnorge er UTM sone 32, resten bruker sonene 32 - 36). - Kart på web bruker oftest sone 33, som er et greit kompromiss (sone 32-36). Dette skaper masse hodebry og soneforvirring. Ikke bekymre deg om feil i datum. WGS-84 er i praksis det samme som EUREF-89, som alle nye norske kart er laget etter. Bruker du gamle kart (ED-50, europeisk datum 50) kan feilen være opp mot noen hundre meter, avhengig av hvor du er i landet. Ellers er tjenesten norgesglasset veldig grei å bruke. Se tips mot slutten av tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8250&highlight= Jankj

Hvordan er kanoen når du padler alene med ballast? (Oppakning, stein, flyttegods, Svigermors gamle vaskemaskin eller noe annet passelig tungt?) Er den vinglete da og? Mener jeg har sett noen omtale oppblåsbare kano/kajak-alternativ på disse sidene, men da som spennende nyheter på markedet. Kan ikke huske å ha sett noen erfaringer, men du får søke og se hva du finner.

Har selv Bergans Alpinist guide 50L, og er meget godt fornøyd. Meget gode festemuligheter for alt mulig rart. En fiffig detalj er at kompresjonsreimene kan brukes til å feste forholdsvis uhåndterlige gjenstander til sekken. Ulempen er relativt høy vekt (ca. 2 kg). Glidelåsåpning på siden kunne gjerne vært større for enda mer lettvint adkomst til sekken. På min rygg kan jeg faktisk bruke denne sammen med kryssreimer til fjellpulken (av den upolstrede typen), jeg bare setter sekken litt lenger opp på hofta. Jankj

Her er turistforeningen sin test (fra 2006). http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=7552&fo_id=2771 Mener en av termosene som holdt best på varmen uriktig fikk trekk p.g.a. plundrete åpningsmekanisme. Ble korrigert i påfølgende nummer.

En "vill" ide jeg har fått: Finnes det sammenleggbare "sammenkrøllbare" kokekar? Jeg ser for meg en slags pose man kan koke i / smelte snø i? Litt guffent til matlaging kanskje (vanskelig rengjøring?), men burde være kurant så lenge man begrenser seg til vannvarming og snøsmelting? Jeg vet at du kan koke vann i papir, men dette er mest som en morsom fysikkdemonstrasjon - jeg har i hvert fall aldri hørt om noen som drar på fjelltur med en papirbunke som kokekar... Jankj

En del gode tips i TV2-hjelper-deg testen av førstehjelpsvesker, inkludert en liste over hva 3 eksperter mener man bør ha med. http://pub.tv2.no/TV2/magasiner/hjelperdeg/tester/article205675.ece Anbefalt lesning... God tur

Norgesglasset har en veldig bra funksjon: "Transformasjon", i menyen nede til venstre. Punkt i ØK-systemet kan da konverteres til f.eks. desimalgrader i WGS-84, eller ønsket UTM sone. Da kan man zoome helt inn på enkeltbygninger, klikke på dem og få ut koordinatene på ønsket format. Bruk "se på kart"-knappen for å få en markering (sjekk) på at punktet er plassert der du vil ha det. Man kan også legge inn egne koordinater og få dem vist eller konvertert. For eksempel bruker mange karttjenester i Norge UTM sone 33 for hele landet (sone 31-36). De færreste GPS'er aksepterer sone 33 koordinater utenfor sone 33-definisjonen. Legg koordinatene inn i transformasjonsmenyen, og konverter. Flere tips finnes på gps.no. Obs: Min erfaring er at mye og rask klikking vil gi tjenesten "hikke". Avslutt nettleser og prøv på ny, men litt mer tålmodig denne gang Jankj

OK, tar poenget... Ser ingen grunn til å tvile på det, nei - men her sammenligner du faktisk epler og kameler. Met.no's varsel er subjektivt, formulert av en meteorolog, med vekt på å varsle vindstyrke der det betyr noe: På kysten (og til en viss grad i fjellet). Storms produkt er et meteogram (bare med litt annen grafikk) for punktet Brønnøysund. Dette er generert automatisk ut fra en varslingsmodell. Vindstyrken over land i modellprodukter (meteogram, symboler etc) må brukes med stor forsiktighet, rett og slett fordi modellene ikke klarer gjenskape fullt ut forskjellene mellom et skjermet dalføre og en eksponert høyfjellstopp. Over hav er vindstyrken i modellene realistiske. Met.no's modell (meteogram) for Brønnøysund ville sikkert vist om lag det samme som storm sin. Har du sammenlignet hva storm faktisk skriver/sier om været denne dagen? Jankj

Ubrukelig???? Det samme varselet som ligger her http://met.no/norge_tekstvarsel/index.html ligger fra og med et par år side også tilgjengelig på tekst-tv. Enig i at det er kjipt å vente på 5 siders oppdatering - men varselet blir da ikke ubrukelig av det??? Det gamle norgeskartet på teksttv hadde ca. 20 tegn per fylke. Det er ikke mye informasjon du får inn på slikt. Nei, jeg vil si det gamle teksttv-varselet var komplett ubrukelig. Men nå liker jeg å ha litt flere detaljer enn bare ordet "kuling" uten retning, styrkegrad og tidsutvikling. Meteogram er bra, men vanskelig å få tak i - dette er en tjeneste som både met.no og storm skal tjene penger på. I praksis utilgjengelig for dem som ikke har tilgang via jobb, forsvar eller andre kilder - svært få som gidder betale for dette sjøl. (Man må også vite at vindstyrken i meteogrammet er alt for lav for høyfjellsbruk - som tommelfingelregel, gang med 2.5). Jankj

Hvis jeg forstår det riktig, så må gps holdes i vater for at det elektroniske kompasset skal fungere riktig. Selve satellittnavigasjonen blir ikke påvirket av om GPS er i vater. (Derimot kan skog, høye bygninger etc. gi dårligere signal, men sjelden så mye at det har noen praktisk betydning). Til vanlig turbruk vil jeg si du ikke trenger kompass på GPS'en din. Beveger du deg, vil GPS beregne kursen din ut fra satellittnavigasjon. Kompass trenger du kun for å få retning når du står i ro. Jankj

Men den er ikke perfekt... og det trengs faktisk litt trening og kunnskap for å få maksimalt ut av tjenestene slik de er i dag. Jeg vil oppsummere problemene slik: 1) Usikkerheten i selve faget Værvarsling er alltid forbundet med en viss usikkerhet. Moderne metoder har redusert denne usikkerheten betydelig, men den blir aldri null. Usikkerheten er også langt større for 7 dager enn for et 2 dagers varsel. Men denne usikkerheten - som langt på vei kan tallfestes - blir sjelden formidlet. Hvis folk stadig må lære denne forskjellen via bitter erfaring, er det ikke rart de har lav tiltro til varslene. 2) Formidling, formidling, formidling... Værmeldinger skal (helst) kunne forstås uten forkunnskaper. Dette er vanskelig uten at det går på bekostning av detaljgrad. I tillegg vil ulike formater og kanaler gi ulike begrensninger, f.eks. for hvor lange og utførlige tekstvarslene kan være. Dermed må man f.eks. velge bort udramatiske beskrivelser av finvær i indre strøk, og heller bruke plassen på vind og regn i ytre strøk. De fleste klarer å forstå et sol/regn symbol på et kart, men ett symbol sier fint lite om hvordan været kan endres i løpet av denne dagen. 3) Lokale variasjoner Spesielt i kupert terreng kan det være dramatisk store forskjeller. Ellers vil man ofte ha en forskjell fra kyst til innland. Disse forskjellene blir sjelden beskrevet på en god måte. Kjennskap til hvordan været pleier være lokalt ved ulike vindretninger er en stor fordel - det er ingenting som slår lokalkunnskap! Da helst kombinert med en viss fysisk forståelse av hvordan været oppfører seg. Storm v.s. met.no - har jeg ingen mening om. Jeg tipper at forskjeller dem i mellom ofte dreier seg om formidling. Jeg blir svært overrasket om de vil ha ulik oppfatning av det meteorologfaglige. Men dette kan man sjekke mer i detalj ved å sammenligne mer detaljerte varsler på nettsidene deres. Selv bruker jeg met.no, mest av gammel vane, men og jeg synes det er enkelt å finne det jeg trenger. http://met.no/norge_tekstvarsel/index.html http://met.no/norge_tekstvarsel/dag2varsel.html http://met.no/norge_tekstvarsel/langtidsvarsel.html

Optimus 00 kjøpt ny for 10 år siden. Tror ikke de lages mer. Jeg liker denne fordi den er så robust og enkel. Har t.o.m. fyrt primusen på vinterdiesel (halvt om halvt med diesel/parafin), men anbefaler det ikke. Gikk greit, men med litt redusert effekt, rensenål måtte brukes flittig - og det lukta heller ikke helt bra. I forsvaret ble jeg glad i å fyre primus, men jeg utviklet samtidig en intens motvilje mot finmekaniske reparasjoner på skjøre smådeler i felt med parafin på blåfrosne fingre. På min primus er det INGEN bevegelige deler utenom pumpe og lufteskrue. M.a.o. fint lite som kan gå i stykker. Ekstern rensenål er som regel alt som trengs for å sikre god futt, men dette trengs sjelden hvis man bruker skikkelig parafin. Ulempen er høy vekt, samt at brennerhodet må skrus av ved transport. I demontert tilstand kan det lett komme drit inn i brennstoffåpningen på brennerhodet. Flammering blir sprø p.g.a. varmen, og er sårbar for brekkasje. Transportproblemet er løst slik: 1) Brennerhodet passer perfekt oppi en avkappet halvliters brusflaske for å beskytte flammeringen (kostnad kr. 1;-). 2) Primusutstyr inkludert rensenåler, fyrstikker, liten rødspritflaske og trakt passer greit nedi snelleveske fra biltema (ca. 18x18x10 cm, art.nr 26-454, kostnad 49,90 kr). I tillegg kommer en 15 mm fastnøkkel som er kappet for å passe i vesken. Andre kapper tannbørster for å spare vekt, jeg kapper 15 mm fastnøkler... Jankj

Har ikke den modellen, men på generelt grunnlag kan jeg jo tippe litt .... Csx har innebygget baromometer/høydemåler, ikke sant? Dette bør kalibreres hvis du ønsker noen presisjon. Grunnen er at lufttrykket forandrer seg (høytrykk og lavtrykk og alt det der...). Grovt regnet 8 meter høyde per millibar endring i lufttrykk. (Nå heter det forresten hektopascal, med forkortelsen hPa - men tallene er det samme som da man brukte millibar). Du angir en høydefeil på 453 meter, som altså skulle tilsvare et trykkfall på 57 hPa. Om høydemåler ble kalibrert ved et kraftig høyttrykk (f.eks. 1035 hPa), skulle da lufttrykket ved havnivå være 978 hPa. Dette er lavt, men langt fra unormalt lavt - vel og merke nær sentrum i et lavtrykk med litt futt i. Ellers inneholder vel også kalibreringsprosessen et par fallgruber, men uten å kjenne din GPS kan jeg ikke si noe om disse. Det står sikkert noe i manualen om bruk og kalibrering av høydemåler? Ellers finner du mye på nettet om du leter... De fleste gps'er kan også angi høyde ut fra GPS-signalene (på noen modeller må man velge såkalt 3D-modus.). Nøyaktigheten på høyden er dårligere enn nøyaktigheten på posisjonen horisontalt. Dette har med vinklene i posisjonsberegningen å gjøre. Er usikker på hvor mye større unøyaktigheten vertikalt er, men at dette er såpass unøyaktig som 450 meter - i flere timer - har jeg vondt for å tro på. Jankj

Sjekk forumet på http://gps.no. Bruk søkefunksjon, så finner du mye gps-stoff der. Høydemåler: For en GPS posisjon er nøyaktigheten vertikalt dårligere (3 gg? 10gg? noen vet?) enn horisontalt. Riktig brukt og kalibrert, kan en barometrisk høydemåler gi deg mer nøyaktig høyde enn GPS fiks. I tillegg kan en slik høydemåler også gjøre tjeneste som barometer. Sammen med andre værtegn kan dette være et redskap for å varsle været de nærmeste timene. Men er dette noe du har nytte av? Tja... avhenger helt av hvor mye tid og innsats du gidder legge i å bruke disse funksjonene, og hvilken verdi denne informasjonen har for deg. JEG er godt fornøyd med å vite hvor jeg er, og om vertikalposisjon er 50 meter feil så griner jeg ikke av den grunn. Barometer trenger jeg ikke (selv om jeg nok ville tittet på det om det var med Kompass Når du beveger deg, beregner GPS kurs i øyeblikket så og si umiddelbart. Gå noen meter (5-15 meter er nok), så ser du marsretningen på skjermen. Dette avhenger selvsagt at du har GPS fiks, men det har du som regel mens GPS er på. Et elektronisk kompass bruker faktisk en del strøm når det er i bruk. Jeg har vanskelig for å tro at dette ikke går ut over batterilevetiden. Dette kan selvsagt kompanseres for med smart programvare som skrur av denne sensoren når den ikke trengs (f.eks. når du ikke viser kompassdata på skjermen, beveger deg med en viss hastighet o.s.v.). I tillegg kan du selvsagt skru kompasset av manuelt. Eneste poeng med innebygget kompass er at du ser hvilken retning du skal gå i _*FØR*_ du tar ett eneste steg. Det finnes noen geocachere som synes dette er gjevt, men til turbruk har det liten praktisk betydning. For all del, jeg hadde gjerne tatt i mot en GPS med kompass og høydemåler, men jeg ville aldri betalt noe ekstra for en. I tillegg skal det nevnes at jeg er blant dem som synes kart og kompass SKAL være med på tur, GPS eller ei...

Blindsikt - bra ord, skal prøves ut!

Vrient å gå beint i blindsikt, ja. Er man flere, går man på rekke. Navigatøren går bakerst og skriker retningsanvisning hver gang rekka ikke ligger på kursen. Er man aleine... tja... Har ikke prøvd dette, men hvis forholdene er slik at man ser sine egne skispor kan man bruke det som referanse? Kanskje gå 10m i en retning, gå tilbake og se om det var riktig eller galt? Ser man i det hele tatt _*noe*_ (stein, kvist, etc) så går man til den steinen som ligger i kompassretning, om den så bare er 10 meter borte. Det går ikke fort, men hvis man er grundig, _*skal*_ det gå...

Jeg vil rose forumet, så langt har det har vært få (om noen!) innlegg som har kommet med bombastiske påstander om de avdødes utstyr, ferdigheter og opptreden. Det tar tid å avdekke hva som faktisk har skjedd. Før alle fakta er på bordet skal man absolutt ta tabloide avisoverskrifter med et par klyper salt. En påstand som har kommet, er at dårlig utstyr hadde betydning for utfallet. Er det noen som vet mer konkret hva britene faktisk hadde med seg og på seg?

Prøv å få tak i en brukt fjellpulk. Fra tid til annen er det noen som selger pulk etter at arvingene har begynt å gå sjøl. Men vær rask på labben, brukte pulker selges fort! Evt. sett inn en annonse ... Enkelt gjort å fjerne vindskjerm m.m. for å få en helt kurant transportpulk. Funker det ikke for deg så skal det være lett å selge den igjen. Mitt inntrykk er at de fleste pulker lever lenge. Men det skyldes sikkert og at de færreste utsetter utstyret (og junior) for de påkjenningene som en tøff og lang tur i bratt terreng innebærer. En transportpulk i aktiv bruk har trolig et tøffere liv enn en barnepulk. Synes selv at det er helt kurant å gå med pulk, og at det gir en mye riktigere belastning enn søkklastet storsekk. I flatt terreng og ikke altfor bratte bakker merker man lite til pulken. Belastningen er større, men bortsett fra der det er bratt merker man ikke så mye - bare at fra at alt går littegrann tregere enn ellers. Men jeg går med ganske tungt utstyr (stive lærstøvler og tur/telemarkski), dette oppleves kanskje anderledes med lettere ski.

Det blir hardt og isete i skiløyper, dårlig brøytede veier og alle andre steder der snøen knas og klemmes sammen. Fenomenet kalles trykksmelting. De fleste snur og vrir seg mange ganger gjennom natta, i hvert fall gjør jeg det. Det bidrar til å kna og klemme snøen sammen, ergo blir det isete der jeg ligger. Hvis varmetapet ditt gjennom 2 stk underlag ikke er stort nok til at du fryser - hva er problemet? Hvis du ikke fryser og ellers er fornøyd med underlagene (komfort, vekt/volum, funker greit å henge dem på sekken etc) så er det vel ingen grunn til å bytte? Jankj

Senorge bruker observasjoner fra meteorologisk institutt sine faste observasjonsposter. Disse blir interpolert for å lage den "flaten" du ser oppå kartet. Metoden er akkurat like bra eller dårlig som tettheten av observasjoner: Få observasjoner = veldig "grovkornet" resultat. Noen kjente svakheter: - Det er flest observasjoner langs kyst og i lavlandet enn på fjellet. - Noen stasjoner (eks. gårder med en værstasjon) rapporterer relativt sjelden, kanskje en gang i døgnet. Noen til og med en gang i uken. - Ikke alle stasjoner som rapporterer snødybde (krever en manuell observasjon på stedet). Jankj