Gå til innhold
  • Bli medlem

rokkitan

+Støttemedlem
  • Innlegg

    169
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av rokkitan

  1. Hvis du får tak i ski brukt så kan du prøve begge på forhånd og finne hvilken du liker. Du bør uansett får noen kilometer med utstyret før NPL så du vet at det fungerer. Breidablikk i 190 cm. Finnmark i 200 cm hvis du går med fraspark og vil ha en ski som gir igjen for det, selv om du er ganske lett og kan bruke 190 cm for bedre manøvrerbarhet. https://www.finn.no/recommerce/forsale/search?q=åsnes+finnmark&sub_category=1.69.3962 https://www.finn.no/recommerce/forsale/search?q=breidablikk&sub_category=1.69.3962
  2. Jeg vet ikke hvilken versjon av Nato du har testet før, men Breidablikk har samme bredder og lengder som Nato Jeger, men antagelig også mykere tupp så den svinger lettere. Nato 62 BC/Ingstad har andre lengder, og er ski som svinger og flyter bedre. Åsnes Finnmark passer greit nok i oppkjørte spor og er nok den beste for bortoverturer på fastere snø, samt har mer spenn for fraspark og gli med voks. Med pulk og feller så blir det vel uansett mer labbing enn skigåing.
  3. Ryktene sa akkurat BOA på Outback, men det ble visst hurtigsnøring og innvendig borrelås i tillegg til stramming øverst på gamasjen. Den ser også ut til å ha blitt 50 gram lettere per sko i størrelse 42. Snøresystemet er likt beskrevet på både dame- og herremodell av Free 2.0, så jeg antar at det er bare at den ikke vises på bildene av herreutgaven. Dette er to forskjellige sko til forskjellig bruk mener jeg, selv om begge har utvendig gamasje. Free har også blitt en god del tyngre, mens Outback har blitt litt lettere. Vi får se når de lanseres offisielt. Jeg ser at VPG har 22. oktober som dato på Free 2.0, så kanskje vi ser mer da.
  4. @sneakyowl Det er kanskje tenkt at borrelåsstrammingen på en måte erstatter strammingen av den øvre BOA'en? Dameutgaven viser den interne hurtigsnøringen og den er jo raskere enn vanlige lisser, men man må åpne øvre del av gamasjen, samt den glir antagelig ikke like fritt og strammer like jevnt som BOA. Jeg får se hvordan førsteinntrykket ved prøving i butikk er, samt tester og erfaringer når de kommer. Jeg er veldig glad i den raske og enkle justeringen på Free 1.0, spesielt for justeringer underveis og når man skal ned igjen, men også når man tar den på. Den kunne godt fortsatt i en oppdatert utgave som en lett støvel for raske turer i varmere vær, alternativt også som en mykere og litt lavere utgave for bortoverturer. Den har heller ikke noe skinn som trekker vann i varmere vær. Free 2.0 virker som en mer rendyrket toppturstøvel.
  5. Free 2.0 hadde kanskje fortjent sin egen tråd, men det er vel plass her. Lars Mathiesen skriver på Telemark Skiing Forum på fjesboka at den er lett og vridningsstiv, og har ganske myk tåfleks, bra gåutslag, og mye mer ankelstøtte. Jeg mener også å ha lest at fleksen er jevnere og lengre bak enn Free 1.0. VPG sine sider sier 1093 gram i størrelse 43, dvs. 263 gram mer per sko enn v1.0. Den har også 200g Primaloft Gold Insulation Bio, men om det er per sko eller totalt vet jeg ikke. Forhåpentligvis blir den passe varm. Jeg kjøpte Free 1.0 brukt i januar 2024. Den er lett, har mye bedre ankelstøtte enn en ren lærsko, og BOA gjør den rask å ta på og justere stramming underveis. Skoen fungerte bra til telemarksvinger med Åsnes Falktind 62 XP og Xplore hard fleks, også på vekselvis ganske hard snø. Oppover ble også en opptur med så lett utstyr. Konstruksjonen på Free 1.0 er dog slik at den knekker ned på tærne, så jeg ventet et par år før jeg kjøpte. Det går heldigvis akkurat bra for min del, men jeg kjenner at det er på grensen og må passe på å få hælen godt bak og stamme underdelen passe. Free 2.0 ser lovende ut og har kanskje nok støtte til Nosi 76 o.l. på hard snø, for det er jeg usikker på om 1.0 har. I løs snø så har nok begge god nok støtte. Jeg er spent på å få testet den i butikk, men venter nok en stund før jeg kjøper. Den er dog veldig aktuell for kona, for hun liker lette sko, har bare ren lærsko til Falketind 62XP og fryser lett på føttene.
  6. Alpina Pioneer Pro og Alaska XP er ikke nye, men Pioneer Light er ny og ganske rimelig ifølge videoen over. Platou har PI Light til 5300 nå og det vil ikke jeg kalle rimelig. PI Light finnes ikke på Alpinas norske side, men er på den internasjonale: https://www.alpinasports.com/en/nordic/backcountry https://www.alpina.no/herre-skisko/fjellskisko Alfa Free 2.0 virker interessant. Den flekser forhåpentligvis jevnere og passer flere enn versjon 1. Jeg liker mine Free, men syns den nye virker interessant. Lars Mathiesen hos Tromsø ski og sykkel har testet den siden i vår og virker fornøyd: https://www.instagram.com/larsmathisen_/reel/DKZUJpxMI8s/ De har den også på sidene sine med litt flere bilder. Her er dameutgaven: https://www.tromsoskiogsykkel.no/ski/sko/fjellskisko/alfa-free-xp-a/p/s-2-0-w-fjellskisko-dame-25/26 VPG har litt mer beskrivelse av konstruksjon og skriver at den er bedre isolert enn Free 1.0 https://www.vpg.no/Alfa-Free-Xplore-A-P-S-GTX-2.0-M-s/416234/ Ellers så kommer Alfa Outback versjon 2.0 for Xplore (og med samme design som versjon 3.0 for NNN-BC): https://www.tromsoskiogsykkel.no/ski/sko/fjellskisko/alfa-outback-bc-3-0-aps-m-fjellskisko-25/26 Prisene har steget mye de siste årene, men det har vært mulig å gjøre veldig gode kjøp på salg. Alpina tar seg godt betalt for Xplore-støvler og prisforskjellen mot NNN-BC/75 har vært 1000 kroner eller mer. Alfa og Crispi har brukt å ta rundt 500 ekstra i forhold til NNN-BC, men nå ser det ut om Crispi også vil ha 1000 kroner ekstra for Futura XP Pro i forhold til Svartisen og den koster like mye som Free 2.0. Vanlige Futura XP koster 500 mer enn Stetind BC. Crispi: https://www.crispi.no/herre/fjellskisko Alfa har ikke oppdatert sidene sine ennå: https://www.alfa.no/nb-NO/herre/fjellskisko Ellers så har/hadde også Fischer, Lundhags, Madshus og Rossignol også Xplore sko. Rottefellas side viser partnere og modeller, men den er ikke oppdatert i år: https://rottefella.com/no/info/xplore-partnere
  7. Pass også på å fylle opp bilen før du skal ut, hvis du skal av gårde i storm, uavhengig av energikilde. Jeg så noen som kjørte oppover Østerdalen på lørdag til Røros og skulle videre, men det var ingen bensinstasjoner som var operative. Fossilt drivstoff er også avhengige av strøm for fylling, men det er jo enklere å ha et nødaggregat på en stasjon til å drive pumper enn å lade en elektrisk bil. Nett må også til for betaling, selv om det finnes reserveløsning med Bankaxept.
  8. Jeg trener ikke aktivt, men syns Strava er morsomt likevel. Jeg har satt opp Garminklokken min til automatisk å laste opp økter til Strava. De kan settes privat, for følgere eller for alle, og mine er satt opp til privat som standard og så kan jeg endre de i ettertid. Man kan også utelate puls m.m. hvis man ønsker det. De vil gjerne at man betaler for ekstratjenester, men det er mest aktuelt hvis man bruker Strava for trening. Det går an å legge til både bilder og beskrivelse av turen, så da blir det en enkel turbeskrivelse inkludert kart med veldig lite innsats. Det finnes også tillegg som gjør at man kan bruke det kartet man ønsker som bakgrunn. På varmekartet til Strava i nærområdet mitt så ser jeg at man kanskje bør velge alle av en underkategori framfor veldig spesifikt. Noen klokker har for eksempel ikke terrengsykling, bare sykling, og det samme gjelder for løping/stiløping, gå/turgåing og kanskje flere kategorier. Hvis man forstørrer kartet (zoomer inn) så ser man ganske mange spor, men de mest brukte vises uansett best. Komoot er en konkurrent, og har varmekart i beta-test nå. Garmin sin Connect-tjeneste har også fått muligheten til å legge til bilder. Strava er dog uavhengig av plattform, og jeg vil helst ikke binde meg til Garmin selv om tjenesten og utstyret deres er fint.
  9. En lenke til: https://norskfriluftsliv.no/hva-er-allemannsretten/her-er-reglene-for-sykling-i-naturen I verneområder så er det egen regler, og det kan det også være lokale forbud bl.a. i utmark. Et eksempel: I Mølmannsdalen på Røros er vanlig sykkel er tillatt, men ikke elsykkel og det er skiltet. I nasjonalparker så er det flere det er generelt sykkelforbud. https://mtbmap.no/ er en enkel måte å se hvor det er forbud mot sykling (og hvor det er stier som noen har syklet og merket med vanskelighetsgrad og type). Se for eksempel Dovre for eksempel på sykling forbudt.
  10. Et annet tips er Strava Heatmap: https://www.strava.com/maps/global-heatmap Der ser du hvor trafikken går og kan prøve å unngå den. Edit: Det er selvfølgelig bare basert på Strava-brukere, så spørs det om de er et gjennomsnitt av folk som er på turer eller ikke.
  11. Jeg likte også veldig godt Petzl stegjern og kjøpte et sett Vasak med hurtigfeste bak, samt ekstra kurv/bakfeste så de kan brukes med støvler uten hurtigfeste. Vasak var på tilbud og billigst, men nå jeg hadde heller kjøpt Irivis siden jeg har skostørrelse 41. Hele systemet er modulært så man kan også kjøpe ekstra bak- eller framdeler og bytte ut. Man kunne for eksempel kjøpt Lynx ekstra framstykke hvis man også tenker å klatre litt is. Petzl Irvis hybrid virker også som et god alternativ hvis man ønsker lite pakkevolum og relativ lav vekt. Så kan man kjøpe vanlig bakdel og mellomstykke i tillegg og og bruke det som vanlig stegjern til brevandring o.l. For referanse: https://www.petzl.com/NO/en/Sport/Crampons Blue Ice Harfang stegjern: https://www.blueice.com/collections/mountaineering-crampons De er veldig lette og pakkes kompakte. Harfang er dog kun for støvler som har hæl for hurtigfeste, mens det følger med to typer fester foran, både for sko med spor og vanlig tå (som Tessatroll viser over). De kommer i flere varianter som man ser av siden deres, og man får også kjøpt delene individuelt så man kan bytte på samme måte som Petzl. Båndet under må strammes passe, kan strekker seg litt og egner seg kanskje best på sko med ganske stiv såle. Og i tilfelle noen bruker NTN støvler, så passer ikke bøylene på verken Petzl eller Blue Ice. Petzl anbefaler Fil Wide for NTN og for støvler til snøbrett, mens de har egen frambøyle for 75mm støvler. Jeg skal prøve å bøye til bøylene som fulgte med Vasak og se om de kan passe på NTN-støvlene mine likevel.
  12. Guttene mine har hver sitt Ranger S som er en del år gamle, og da jeg tok de ut for to år siden så jeg at de hadde fått bobler og de har blitt ganske store nå. Er det mulig å få fikset slikt noen plass? Jeg har en gammel Ranger/Type 15 med justering og inklinometer som har fungert utmerket, så Ranger S til en rimelig pris på XXL var enkelt å velge da gutten skulle få. Jeg syns nå Silva Expedition S ser litt fristende ut og vurderer å kjøpe det med mindre noen har hatt samme utfordring med bobler i det? Suunto M-3 og MC-2 ser også fine ut. De ser ut til å koste litt mer, men hvis de holder mye bedre så er de nok verd pengene.
  13. rokkitan

    Totalvekt på sykkel

    Sykkelrelaterte ting diskuteres gjerne best på sykkel.org Hvis du skal på en lengre tur så bør du kunne fikse enkle ting selv ja. Pass på at sykkelen er i god stand/vedlikeholdt inkluder bremseklosser som ikke er for slitt. Da skal pumpe, ekstra slange, lappesaker og dekkspaker, samt miniverktøy holde. Kjedesmurning er også bra på turer over flere dager. Kjedekutter hvis det ikke er del av miniverktøy og kjedelås kan også være kjekt hvis du liker å tråkke hardt på tunge gir. Sportsbutikker og transport (kollektiv/drosje) kan også være reserve i stedet for å ta med seg alt mulig i tilfelle, men det er ikke sikkert sportsbutikker kan hjelpe deg med en gang og med alt heller, samt at det koster litt. Det fullt mulig å knekke en ramme, men eiker og hjul er gjerne det som gir seg først. Bremseskiver kan bli veldig varme, så hold hud unna de.
  14. https://www.kamerakartet.no/ med blant annet: https://turtagro.no/webkamera/
  15. Hvor lange turer skal du logge og hvor nøyaktig trenger de å være? Er det bare på turer o.l. du tenker å bruke den eller også som smartklokke i hverdagen? Er det noe spesielt du er ute etter ellers? De over har beskrevet mye allerede, men jeg legger til litt. Klokkene har imponerende batteritid og spesielt på de med større diameter. Du finner det meste av spesifikasjoner og funksjonalitet i testene hos DC Rainmaker: https://www.dcrainmaker.com/2024/08/garmin-fenix-8-in-depth-review.html https://www.dcrainmaker.com/2023/05/flashlight-multiband-everyone.html https://www.dcrainmaker.com/2023/05/garmin-depth-review-three.html Fenix 8 med MIP-skjerm og solcelle er enda mer effektiv enn på Fenix 7 Solar, som var enda mer effektiv enn Fenix 6 Solar. Solcellen er også bare rundt skjermen på F8 så klarhet/lesbarhet er bedre enn på F7/F6. For lengste batteritid så se på Enduro 3 som nevnt over: https://www.dcrainmaker.com/2024/08/garmin-enduro-3-in-depth-review-vs-fenix8-solar.html Jeg hadde lyst på Fenix 8 med OLED pga. litt større skjerm, utforming, samt mikrofon og middels god høyttaler, men 2000 ekstra var mye. Da jeg fant Epix Pro Sapphire 47mm for 7000 så kjøpte jeg den som oppgradering fra min Fenix 6 Pro Sapphire. Alt på Epix Pro er oppgraderinger fra F6 og jeg ønsket OLED pga. bedre lesbarhet og høyere oppløsning. Hadde jeg hatt bruk for de vanntette knappene og dybdemåling/dykkerfunksjonalitet så hadde F8 vært veldig aktuell. Garmin har vært flink/snill med oppdateringer av klokkene de siste par årene, men nå ser det ut til at de skjerper inn og vil i tillegg helst ha betalt for Connect+ (som ikke er veldig nyttig og godt kan droppes så langt), så med økte priser så kan det være greit å se på andre produsenter også. Et godt tips kom over; du kan kjøpe skjermbeskytter og sette på. Da kan du også droppe safirglass og spare noen kroner. Kona har en kraftig ripe i glasset på sin Fenix 6s, så jeg vil anbefale skjermbeskytter, men visste ikke av det da. Min F6 med safirglass og stål med DLCsort -belegg har holdt seg helt fin og ser som ny ut, mens min nye Epix i titan har allerede et sår i ringen rundt glasset. Ringen har dog ganske skarpe kanter og nye F8 er kanskje bedre, men jeg hadde vurdert å kjøpe i ren titan i stedet for med sort belegg så merker vises mindre. Titanutgavene er også merkbart lettere enn de i stål. Jeg syns min F6 ristet for mye på håndleddet ved rufsete terrengsykling, men merket ellers ikke noe spesielt til vekten. Nå kom også Forerunner 970 som har OLED og alt fra F8 bortsett fra vanntette knapper og dybdemåling. Den er også mye lettere hvis det betyr noe. Fenix 8 er dog på tilbud nå, så prisforskjellen er ganske liten. Forrige utgave, Forerunner 965, var sjelden på gode tilbud. Hvis du ser på tidligere modeller så legg merke til at F7/Epix som ikke er pro mangler ganske mye og spesielt hvis de ikke har safirglass. Lykke til.
  16. Vi mennesker er ganske dårlige til å vurdere risiko og sannsynligheter. Det er like stor sjanse for å rulle en sekser på terningen som de andre verdiene selv om forrige kast var en sekser, og det er like stor sjanse for å rulle flere seksere på rad som å få en gitt rekke av verdier, men det føles ikke riktig. Absolutt/total risiko er lik relativ risiko (på hver tur) ganger antall turer, så risikoen for at en gitt person havner i en ulykke stiger for hver tur selv om den relative risikoen minker (eller stiger hvis man tar dårlige valg). Så erfarne turmennesker som går/har gått mye på tur er likevel blant de som har størst risiko for å havne i en ulykke. Erfaring er ingen garanti mot risiko, og kanskje tvert imot. For eksempel ved bilkjøring; Når man blir flinkere så kan man redusere marginen uten at det går galt, og jo lengre man holder på slik jo sikrere kan man føle seg. Det går bra helt til man feilberegner og/eller har uflaks, men da har man ikke noen margin igjen og det kan gå skikkelig galt. Nybegynnere som har fått ferdigheter nok til å mestre selve bil-/skikjøringen og kunnskap om trafikkregler/snøforhold, men mangler nok erfaring til å ta gode valg og forutse hva som kan skje har også høyere risiko. Jeg syns arbeidet i denne artikkelen virker interessant, selv om det er ganske kort beskrevet. Kanskje kan det bidra til bedre risikovurdering og varsling: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/sa-farlig-er-det-a-ga-pa-topptur-i-fjellet-1.17386750 Siste setning er dog "Men hvis man vil redusere risikoen, så er det enkleste tiltaket å unngå skredterreng, sier Boutera Toft." Artig kjøring i løs snø syns jeg krever ganske bratt terreng og om det er verd risikoen bør hver enkelt ta et bevisst valg på. Jeg ble overrasket over at artikkelen sier at toppturer bare er 25% mer risikofylt enn maraton, men det kommer nok helt an på hva slags turer man drar på. Forskjellige mennesker ser også ut til å ha forskjellig toleranse for risiko, for ellers ville vel ingen drevet med basehopping? Jeg håper vi kan være bevisste på risikoen og fortsatt gjøre noe vi finner glede i.
  17. Ja de kalles brodder på norsk også, hvor vi skiller fra stegjern. Brodder er dog mye forskjellig, hvor mange ikke har noe å gjøre på hard snø, men de over er gode. Jeg hadde ikke sjekket ut Grivel, men de har to alternativer hvor den kraftigste minner mer om stegjern og ser ut til å ha lengre pigger og være mer solid, men veier mer og passer kanskje best på sko med stivere såle? Her er utvalget deres: https://grivel.com/collections/traction-devices
  18. Jeg regner med at du har prøvd herrebukser? Når du er såpass høy og slank så kan det godt være de passer.
  19. XXL, Magasinet, Fjellsport m.fl. har Snowline Chainsen Pro: https://www.magasinet.no/helarsbrodd Den har lengre pigger og er mer solid enn den Magne lenker til. Chainsen kommer også i Pro XT utgave som har pigger på tuppen for fraspark i brattere terreng. De har også en Trail-utgave som ligner mye på den over. Jeg har Trail for bruk i byen, samt Pro for turbruk. Begge gir veldig godt grep på is, men på mer ulendt terreng eller bre så hadde jeg valgt Pro/Pro XT. Det finnes også mini-stegjern, men jeg tror det over fungerer minst like bra på joggesko.
  20. Skoen vil komme litt lengre fram hvis man gjenbruker hullene på 75mm og det vil gi mer press på framski så de synker lettere i løs snø. Ploging kan kanskje bli litt lettere, mens fiskebein blir vanskeligere med lengre bakski. Vi har brukt Rottefella sine 10mm plater med Super Telemark 75mm på de fleste fjellskiene og vært fornøyd med det. Da kan man også bruke hælløfter hvis man går toppturer med lang-/helfeller. Jeg hadde 75mm i ~30 år, men vurderte å kjøpe NNN-BC for bruk på turskøyter spesielt, samt kanskje også på smale fjellski. Vi byttet til Xplore siden Asolo Morgedal'ene mine var utslitte og konas føtter hadde vokst så Alpina Alaska 75'ene hennes var blitt for små. Jeg syns Xplore fungerer veldig bra på både turskøytene, Fischer E99, samt Åsnes Ousland og to par Falketind 62X. Alle systemene har sine fordeler og ulemper, og det koster å bytte. Jeg har en liten haug med 75mm-bindinger og plater som jeg må kvitte meg med.
  21. Hmm, hva er verst av om bindingsfeste i ski eller sener ryker? Jevnfør Monsens skade. Jeg vil ikke oppleve noen av delene og hadde vurdert randobindinger med utløsning og skistoppere til hundekjøring, men jeg kjører ikke det og foretrekker løs hæl. Jeg er usikker på hvordan NTN-bindingene med utløsning hadde fungert. Alternativt så kan kanskje 75mm vaierbindning være beste alternativ, selv om jeg ikke ville satset alt på det; Jeg rev for mange år siden Scarpa Terminator ut av en Riva 3-binding da jeg hektet den ene skien i et sauegjerde som stakk opp av snøen på Oppdal. Jeg falt langflat, men slapp unna noen skade. Fangreim var ikke i bruk, selv om det er påbudt i anlegg, men de kan også ryke avhengig av hvor sterke de er. Jeg fortrekker nå Xplore for all skigåing og lette toppturer. Jeg har også hektet trinsen på en stav i en spiker på solid stolpe så trinsen delvis revnet og votten ble revet av, men jeg slapp unna uten avrevne sener. Etterpå har jeg kjøpt og hatt lyst på staver med stropp som løsner ved belastning. Det siste paret med Xplore jeg kjøpte kom forresten med en ekstra pose mellomlange skruer (i tillegg til korte), som hadde mindre Torx-spor enn de gamle korte eller lange. Jeg har inserts på telemarksskiene mine og det har fungert veldig bra til nå.
  22. Vi har begge og det kommer an på hva på hvor god og glad du du er til å smøre, og hvordan forhold det er på turene du går. Hvis du starter i lavlandet der det er plussgrader og går opp til der det er kuldegrader og løssnø så er feller veldig fint, så lenge du behandler de så de ikke blir våte og fryser eller klabber. Jeg syns også våt vårsnø er bedre med feller, men det kan være fordi jeg ikke er så glad i klister og har for lite erfaring med det. Ellers så syns jeg vanlige smørefrie ski med mønster under fungerer fint på våt og kornet snø, og glir nesten bedre enn smøreski med voks eller klister. Hvis du går for felleski så ville jeg vurdert flyttbar binding så du kan variere mellom grep og gli, men jeg har ikke prøvd det selv. Hvis du kommer til å bruke de mest i spor så kan Madshus M44 Skin, Fischer Twin Skin Powerlite e.l. være et godt valg. Madshus T50 (voks) og Fischer Transnordic 59 Twinskin kommer med stålkant i full lengde, i motsetning til de andre som har 3/4, men om det har noe å si vet jeg ikke. Pass på at du ikke går på samme tabbe som meg; "Twin skin" er felleskiutgaven hos Fischer, mens "Easy skin" er voksutgaven med feste for kortfeller. Jeg vet at noen også har montert NNN/Prolink/Turnamic på vanlige smale fjellski og er fornøyde med det, men jeg mener det er på de smale skiene som passer i spor at NNN-binding og sko kommer til sin rett.
  23. Mange har brukt langrennsski på fjellturer og gjør det fortsatt. En kollega gikk Snota i Trollheimen på det: https://ut.no/turforslag/1112155422/snota-1668-fra-grahaugen-surnadal-topptur-ski Jeg syns det var sprekt. Jeg gikk den første gang på telemarksutstyr og det var en tung tur. Neste gang var det på fjellski og det ble en veldig bra tur. Hvis man ikke har stålkanter og stødige nok sko, så er man mye mer avhengig av føre. Den siste gangen på Snota så var det steinhardt på veien opp og jeg var spent på nedturen, men da slo været om og vi fikk et par centimeter med myk styresnø og nedkjøringen ble bedre enn da jeg kjørte sliten ned på telemarksutstyr. En annen gang var jeg på en mye snillere fjelltur uten stålkanter og slet med å begrense farten under nedkjøringen.
  24. Du må finne ut hva du vil ha av utstyr og bruken. Hvis du går en del turer som går både i og utenfor oppkjørte spor så er Mountain Race 48 o.l. fine og fungerer til begge. Skøytesko blir ikke det samme som klassisksko for fraspark og diagonalgang, men de fleste fjellski har også litt for dårlig spenn så det blir ikke det samme som klassiskski uansett. Den ekstra støtten i de (og kombisko) er fin til nedkjøringene og gjør det mulig å få til litt svinger hvis forholdene er gode nok. Det betyr dog at du må ha et par fjellski i tillegg hvis du skal dekke den bruken du skriver om. Fischer Transnordic 59 (erstatter Europa 89), Spider 62, Madshus M50/T50 eller lignende kan være billigere enn Åsnes, og jeg har kjøpt et par TN59 i tillegg til MR48'ene våre. Så får du vurdere om du vil ha voks, felleski eller smørefrie. Hvis du skal ha fjellski i tillegg så kan det være et poeng å ha samme merke hvis de har kortfeller, så du kan bruke de på tvers av skiparene. Smørefritt fungerer bra på vårsnø, felleski til mye, men på blåswix-føre så er voks nesten magisk. PS. Jeg har oppdatert det forrige innlegget mitt så det skal være klarere.
  25. Kona hadde Cecilie Skog og var ikke fornøyd med de. Hun liker veldig godt de gamle Fischer E99'ene sine. Modellen er nå erstattet av Transnordic 66 og ligner mer på Gamme enn Amundsen. Skien har myke ender og smørespenn på midten, så de både flyter, svinger og er gode å gå med. Amundsen har langspenn og er mest for å gå langt, og er vanskelig å kjøre svinger med. Husky er ganske brede fjellski med mykere tupp og målene ligner en del på Combat NATO Jeger BC og gamle Ingstad, så de er nok gode ski å gå langt i løsere snø med enn smalere fjellski. Sverdrup er kanskje den mest allsidige skien fra Åsnes, men passer nok heller ikke i spor. Hvis du skal ha en fjellski som også kan gå i spor så er det Gamme, Amundsen, eller Ousland som jeg har som gjelder. Svogeren har gått lange turer i fjellet på Mountain Race 48 med NNN og skøytesko. De fungerer også overraskende godt i løssnøen, og vi har flere par av de i familien for turer som går både i og utenfor spor. Fischer, Madshus og andre har også mange fjellski. Angående bindinger så liker mange fortsatt 75mm og jeg brukte det i mange år, men jeg vil ikke anbefale det på smale fjellski som Gamme o.l. Jeg har ikke brukt NNN-BC, men det virker som det passer og er et rimelig og greit system. De fleste anbefaler manuell-utgaven. Jeg har gått over til Xplore som er bedre i forhold til å tråkke inn og ut, støy og pakking av snø, men koster også en del mer.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.