Tom

Samme som jeg gjorde det, Nils. Vekselvis bre (helt i kanten uten sikring) og ur. Men jeg må si at forholdene der var så lette at man absolutt ikke er avhengig av gode forhold. Der burde det gå greit å ta seg frem hele året.

Du må ta deg et kurs i "Hvordan takle ros" Gleder meg sykt til boken kommer.

Mener du at du ønsker å nå skaret mellom Storgrovtinden og NØ for Skarstind (eller hva den heter). I så fall har jeg gått opp dit langs breen på østsiden. Det var meget lett. Kun vanlig morenelandskap.

Tusen takk for nyttig informasjon. Akkurat nå er jeg imidlertid veldig skuffet over at meterologene har sviktet nok en gang. Knallgod melding er snudd til "utrygt for store nedbørsmengder" osv....Nei, bortsett fra begynnelsen av juli har denne sommeren væt skuffende.

Det er ikke aktuelt å gå fra Skardalstind. Det blir nok for røft. Jeg skal ha med en kvinne også. Jeg er mest interessert i ruten som går rett opp fra Langvatnet.

Smooth Synd at ekteparet Helgesen er så til de grader av den beskjedne sorten. De burde jo fortalt mer om dette her.

I neste uke er det mulig at det vil skje en stor begivenhet. Dersom været blir bra vil sannsynligvis Tom returnere til Jotunheimen etter lang tids fravær. Mens folk på forum febrilsk har forsøkt å psyke ham ned med egne turrapporter, og overbevise om at de er mer verdifulle som fjellfolk enn ham, har han filosofert. De har tapt, han er tilbake, sterkere enn noen sinne - Jotunheimens egentlige sjef. I den forbindelse: Noen som har spesielle tips angående bestigning av Skardalseggen? Jeg tenker å gå opp fra Langvatnet. Hvor lang tid tar det? Hvor vanskelig? Hvor bør jeg sikte meg inn? Takker for svar

Jeg lurer på hvem som har startet Glittertind forlag, og hvilken rolle Morten og Julia har i dette. Så nettopp en flott kalender derfra i en bokhandel i Bogstadveien. Jeg regner med at Mortens bok også vil bli utgitt der...?

Jeg blir målløs av slike bilder - de taler igrunnen for seg selv. Livet er en bra ting

Ja, når du sier det. Fra hytta som ligger 100 meter ovenfor oss, litt sørvest for Yddin, kan man se toppartiet. Hytta ligger på cirka 900 meter. Ganske tøft.

Såvidt jeg husker kan man også se Store skagastølstind fra Gravfjell i Øystre Slidre. Det fjellet er kun 1100 meter, og lenger fra enn Knutshø.

Vanvittig innlegg. Herlige bilder Du heldige jævel som har vært en uke i Jotunheimen.

Tora ser ut til å ha feiget ut. Jeg har vært på de fleste Hurrungtoppene som ikke krever klatring.

Jeg regner med at dere tar til fornuft og vender ryggen til feminine strøk som Rondane, Tafjordfjellene og Hardanger-Kvinnegruppa Ottar-vidda. I Jotunheimen finnes følgende gode Basecamp-steder: 1. Visdalen 2. Leirdalen 3. Leirungsdalen 4. Sognefjellet 5. Koldedalen Hvis jeg måtte valgt mellom disse ville jeg satt opp campen et godt stykke inne i Leirdalen. Der rocker det hardt!

Skal prøve på det. Hvis du setter filmen på pause slik at Nåla ligger i høyre billedkant blir det omtrent som følger: Fjellet nedenfor toppeggen, som går mellom Nåla og hovedtoppen, fremstår her som to ganske mørke fjellvegger, adskilt av en hvit renneaktig formasjon (denne renna har ett lite punkt uten sne, regner med at du forstår hvor jeg mener). Fra breen nede i dalen siktet jeg meg omtrent rett opp mot det bratte partiet like til høyre for renna. Det må legges til at jeg gikk toppen uti september med myyye mindre snø enn på bildet, men med stegjern og øks er det absolutt ikke sikkert at snø er noe verre. Jeg hadde mitt å stri med, siden det lå en del is på enkelte sva oppover. Da jeg nærmet meg renna begynte jeg å skrå mot venstre. Det var nå den verste delen sto foran meg. Jeg måtte være forsiktig siden det var en del is, men det føltes ikke utsatt - mer av den sorten gange som er tidkrevende, ikke farlig. Jeg tok meg bortover like under der den markerte sorte veggen er. Som alle kan se kommer man etterhvert til det snøfeltet som ligger til venstre for veggen, og som fører oppover slik at man etterhvert kommer på oversiden av denne. I det jeg skulle runde hadde jeg visse problemer fordi jeg var nødt til å komme meg over noen snøflekker som var steinharde og bratte. Det tok meg tid å finne et sted der det ikke ville være farlig å skli, for det var jeg nærmest garantert å gjøre siden jeg ikke hadde stegjern eller øks (øks alene ville forresten ikke hjulpet stort). Du kan si at dette var det mest utrivelige punktet, hvor jeg ble litt tørr i munnen. Etter å ha rundet og tatt meg et stykke bortover i bratt terreng (på bildet blir det på skrå oppover mot venstre), møtte jeg på slakere ur. Denne ura kunne jeg så følge på skrått mot høyre opp til toppeggen. På det tidspunktet jeg besøkte toppen var det rimelig bart i denne ura - kun noen rester av nysnø mellom steinene. Jeg tror ikke det ville være så vanskelig selv med mer snø, for her er det som nevnt en del slakere. Jeg kom da opp litt til høyre for toppvarden. Jeg ble overrasket da jeg så at det ikke var noen flere vansker før toppen, for jeg var forberedt på at det kunne bli i tøffeste laget (jeg er ingen Ragnar, Torgeir eller Kim). Vel oppe på toppeggen var det en koselig spasertur bort til varden. Etter å ha rastet alene oppe på denne kremtoppen gikk jeg ryggen ned til skaret mot Nåla. Først så Nåla vanskelig ut, men det viste seg å være veldig greit. Jeg kunne imidlertid ikke ta meg ned i dalen igjen før jeg hadde returnert nesten til hovedtoppen. Noen tør sikkert å ta seg ned fra "Nåleskaret", men ikke jeg. Dette begynner å bli lenge siden, men jeg mener at jeg fant en litt enklere vei ned. Såvidt jeg husker holdt jeg noe mer til høyre nedover (venstre når man ser på bildet) enn der jeg hadde kommet opp, og da fant jeg en rute som ikke medførte kryssing av de bratte snøflekkene (noe måtte krysses, men da på mindre bratte steder). Etter litt vandring nedover i dalen igjen tok jeg direkte opp til Vestre Skarstind. På den måten fikk jeg tatt alle Skarstindtoppene, samt Dumhø på samme dag - en dag jeg aldri, aldri kommer til å glemme. Jeg tror utvilsomt at det er lettest å gå Skarstind ad denne ruten når det er lite snø - tørt fjell under beina er trygt. Likevel er det ingenting som tilsier at snø gjør det vesentlig vanskeligere så lenge man har med stegjern. Tidlig på sommeren når det er ekstremt mye snø ville jeg kanskje vegret meg fordi det er såpass bratt noen steder at løs og råtten snø ikke er noe særlig...

På flyvideoen kom det godt frem hvor jeg gikk opp, en rute som egner seg for den som går alene og/eller ikke vil klatre.

Få linken til flyvideoene da!

Wow, flotte bilder!

Det er kanskje viden kjent, men for evt. uvitende: Det går fint an å ta sørtoppene ved å gå i ura under Uranostinden i vest, fra skaret mellom denne og Slingsbytind. Slik fikk jeg tatt alle de fire toppene samme dag uten å måtte klatre.

Kan du gjøre oss den store tjeneste å legge ut urlen på nytt?

Er denne selvforherligende tråden snart slutt?

Så sant, så sant...

Dette blir som om du hadde spurt meg om jeg liker taco eller pizza - svaret er at jeg liker begge deler. Men hvis jeg måtte velge mellom å gå resten av mine turer alene og å ha følge, velger jeg følge.

Uff, det var leit at du trodde at noe ikke kan være kontroversiellt hvis både grunneier og myndigheter går inn for det. Det er bare å ønske god bedring, og håpe du blir reinkarnert i en mindre retardert versjon.

Helt sinnsykt fine bilder. Blir nesten slått i bakken.