PTG

Hvis du ser i den første linken som jeg sendte til deg, så finner du der topo-oversiktsbilde over hele ryggen + førerdata med angitte vanskelighetsnivå på de forskjellige parti. Litt lengre ned er det angitt hvilke kart som dekker området. Jeg har desverre bare ett sykkelkart over hele Wettersteinområdet, så du kan kanskje eventuelt bestille det fra Tyskland ? Kartenmaterial: Alpenvereinskarte 4/2 Wetterstein Mitte, 1:25.000 BEV ÖK 116 Telfs, 1:50.000 Kompass WK 25 Zugspitze - Mieminger Kette, 1:50.000, Freytag & Berndt WK 352 Ehrwald, 1:50.000, PS. "Jubigrat" er østryggen fra Zugspitze, ikke vesteggen, for da havner du i friluft mot Ehrwald

Ruta følger stort sett sør-østeggen, 5 korte taulengde, 3+ opptak som vanskeligst, som du antyder ved snøfeltet.

Regner med at du har sett følgende link, med førerdata m.m. Da er du sikkert også klar over at dette er en lang ryggtravers (5 km), som kun delvis er sikret som "klettersteig". http://www.bergsteigen.at/de/touren.aspx?ID=1496 Var i Ehrwald (vest for Zugspitze) ifjor sommer, der er det betydelig mer rolig enn i G-P, men bare 15-20 minutter unna. Ett alternativ kan være ei rute som går opp til Zugspitze fra Tiroler Zugspitzbahn,Talstation, grad 2-3 (?), den er betydelig mer sikret (typisk klettersteig). Mulig rute, med info om kart som kan bestilles: http://www.klettersteige-online.de/zugspitze_westweg.htm Kart over området: http://www.klettersteige-online.de/karte_wettersteingebirge.htm Generell info, Ehrwald http://homes.tiscover.com/prjt/ehrwald/f_index.html Ett topobilde, klatreruta går opp fra vest: http://www.intersport-leitner.com/htm/jpg/zp_12.jpg Regner med at du har tittet på disse linkene: http://www.via-ferrata.de/ God tur !

Våres tur startet noen kilometer før Tundradalssætri, opp til Hæstdalshøgdi, deretter Holåtindene. Vi fikk periodevis ganske tett snøvær samt gjennomslagsføre ned til Sota, kom i mål rundt halv to på natta. Den turen virket klart hardere, men faktisk lengde var ca 35 km og 2000 hm. Det var hardt føre, vi sparket trinn hele veien, men mot toppen ble det hardere og retningen på en eventuell utglidning mer usikkert, ned snøflata eller ut over stupet ? Uten stegjern og øks tok vi (les jeg) ikke sjansen. Toppen ligger der seinere. Du kan si at jeg går gjerne bratt, men har bestemt meg for en "risikoprofil" som jeg prøver å følge uansett hvor nær man måtte være "målet". Dessuten pønsker vi på at Geite bør inngå i en ryggtravers opp til Saksa , det blir litt mer stas.

Jada, de fleste som klatrer bruker slik skjøt. Men vær klar over at slynge mot slynge kan ved bevegelse gi friksjonsvarme og smeltes av, samtidig så gir denne knuten nærmere 50% svekkelse i styrke. Kjører du to bombefester som utlignes burde du fortsatt ha margin ->din vurdering. Har sett, men ikke prøvd en skjøt som sies kun å redusere styrken med 10-20% avhengig av type slyngemateriale, se bilde. Ta ett søk på websider for klatring, da det er tester som vier at spektra oa mer fancy materialer har større svekkelse enn vanlig nylon slynger ved skjøting.

Enig BL, det var slapt av meg , hadde litt liten tid, men det er ikke mobil bilder. Under noen bilder i litt bedre oppløsning, så er det litt mer å titte på. Til neste rapport skal vi gjøre litt bedre arbeid

til Chola Jeg har i flere år benyttet allværsklær (gore-tex) som selvfølgelig blir tett når oppstigninger til topper o.l. gjøres eller på varme dager, vurder derfor klær med mulighet for tilleggsutlufting. Bukse : glidelås i siden, som kan åpnes både oppe og nede. Blir det sidevind kan du kjapt tette igjen utsatt side, men fortsatt lufte for fullt på le-siden. Jakke : Glidelås under ermer, og begge veier i front. Jeg har selv valgt 3 lags, da det tåler mer vind uten at det ligger klistret til kroppen, men det er kanskje mer en vanesak. Tenk i tillegg på at jakka har en god hetteløsning, det er siste skanse i hard vind/piskende snø/slagregn, dvs romslig, men gode strammemuligheter og den bør dekke mye av ansiktet og tette godt rundt. På ermene bør jakka ha gode strammemuligheter rundt håndledd. På gode sommerdager med mulighet for rask retur kan enklere plagg velges.

Tja, du må nok slenge skia på ryggsekken opp til 12-1300 moh. Da vi kjørte forbi Lom så det bart ut veldig høyt opp. Ville nok også satset på kaldnatt, så snøen bærer bedre. God tur

Dag 2 mot Geite fra Leirdalen

flere bilder

Dag1: Etter tidligere å ha vært på en strabasiøs tur til Holåtindene i null sikt, var det klart at neste tur til området måtte bli i solskinn og lekende vind. Med meldt høytrykk over "hele" Østlandet de neste dagene, stod derfor en tur til Hestbrepiggane høyt i kurs. Toppene ligger som perler på en snor når først anmarsjen inn er unnagjort, og de er ypperlige på ski; stort sett lange slake stigninger og flere breer som kan krysses raskt og sikkert. For oss var det 7 topper som var aktuelle (pf30m), i tillegg 3 bonustopper hvis tid og lyst. Planen utlagt på kart anga ca 31 km og 2200 hm. Hestbrepiggane er lite besøkt og vi ventet å se lite folk i fjellet, men allerede ved telting ved Netosætre var det to karer som kom forbi etter å ha vært på flere av "piggane". De kunne melde om harde og isete forhold på noen av toppene og at de hadde snudd før Vestre og Vestraste. Pokker'n, bilen full av saker, t.o.m. klatreutstyr etter litt vorspiel på Tronoberget i Lom, men kun ett par stegjern og øks på deling. Imidlertid dro karene frem sitt beste og mest detaljerte kart, en lefsete printutskrift av toposkissa over Breheimen fra etojm.com (sic !?, helt i Fredrik Arentz ånd, som 100 år tidligere hadde romstert i området), hvor de anga visse alternative muligheter. I tillegg tryllet vi frem boka "Fjelltopper over 2000 meter i Norge" fra bilen, hvorpå nitidige studier av bilder ga oss en ny revidert plan, såsant breene ikke overrasket oss med noen flere sprekker enn det vi kunne ane. Planen holdt nesten mål, det eneste som kom i tillegg var en liten omvei, da snøfonna langs ryggen ut mot Nørdre Sør var for hard med det utstyr som vi hadde. Turen for øvrig kan lett oppsummeres slik : snattrende ryper, vår under 1000 meter, skareføre, periodevis skyfri himmel, lange fine transport etapper hvor tankene får suse fritt, lekende vind, noen vindkast, breene var snøfylte og trygge, vår variant ga en koselig skitur uten de store himlende stup og kvasse egger, solkrem, mer solkrem, enda mere solkremmmm, meditativ lyd fra raspende feller og lange deilige raster med fantastisk utsikt, avslutning med telesvinger i myk snø. En tur til Hestbrepiggane kan anbefales, men husk finvær, det fortjener området ! For teknofreakene : turlengde ca 39 km, hm ca 2300 meter, tid med lange pauser ca 14 timer. Dag2: Ett lite forsøk på Geite fra Leirdalen, av respekt for fjellets Pan, snudde vi 60 meter under toppen for bare å nyte deilig utforkjøring.

Kjempebra, takk for info

God bedring ønskes deg, ny nyre er vel heller ikke å forakte, og fjella, de er nok der mot sommer'n også

Takker og bukker. var ikke helt sikker på om veien inn fra Bøverdalen var oppe. 1 km skal vi klare

Vi har planlagt en tur til Hestbrepiggane 1.mai helga. Noen som kjenner til om veien inn til Netosetrene er åpen ? Bom ?

Jeg kjøpte også på Netshop (USA modell). I de fleste menyer hvor tekst kan skrives inn finnes æøåÆØÅ + flere. Basekartet er for USA, men det kan i en meny (Setup maps) 'hides'. Den norske varianten har vel Europeisk basekart. Fint med ekstra minne, mener opptil 1Gb skal gå ifølge spec. 199 kr for 512 mb.

Hvis du liker å knotte er dette saker. Tung, bruker ganske mye batteri, knottete menyer. Kom i 1997/98. Turkompiser brukte denne de første åra, alle har byttet til noe bedre nå. Hvis jeg ikke husker feil så var dette gjennomslags GPS, militær standard - robust. Alternativ garmin etrex euro, ca 1100-1200 kr. Lett, bedre batteritid, enkle menyer, samme basisfunksjoner. Har sjøl brukt Etrex Summit i mange år, som jeg har vært veldig fornøyd med, ca 2 lapper. Har nå anskaffet en med kart, 60csx, og det begynner å smake fugl. Mye, mye enklere.

Tror dette kan være tilsvarende fenomen som på Tunsbergdalsbreen - Brimkjelen (40 mill kubikk med vatn når den er full), eller på Hardangerjøkulen- Demmevatn. Disse har forårsaker store ødeleggende flommer. Issørpe/slush fryser til i kjelen og tetter utløp, vannet stiger og nærliggende bre kalver ned i kjelen, isblokker raser ut osv. På et eller annet tidspunkt brister demingen når trykket er blitt for stort, og kjelen tømmes. Igjen på bunn ligger isblokker som tårner seg opp som vakre smaragdsmykker. Fenomener kalles "bredemd sjø"

Har ett slikt montert på en sjølbygd båt. Det funker bra, lett å ta opp, bra størrelse på blad for effekt. Mitt stikker godt under båten. Eneste minus er rorbladet ikke kan låses på plass, slik at det har tendens til å slepe, men det kan sikkert fikses med en strikk som presser det ned.

De har vel som hyttebetjening mer eller mindre stressede perioder. Jeg har vært der noen ganger og bare hatt positive opplevelser: 1) Leirskole i 8 klasse. Min første fjellopplevelse og varig vekker for fjell som turmål. 2) Seinhøstes besøk hvor verten mente, når vi nevnte at vi skulle til G.piggen, at vi burde hatt med økser, tau og stegjern pga hardt føre, alt dette fikk vi låne gratis. 3) Ankomst etter lang tur, få gjester var på besøk, vi ble invitert inn i sofakroken bak ved kjøkkenet hvor vi ble servert vin og masse gode fjellhistorier. 4) + mange mer vanlige turer.

Rundt Lunkefjell, ca 200 meter sør-vest for toppen (mellom Nordseter-Sjusjøen) gravde vi kjempehule for 4 stk i påsken, det var fonner som var 3 til 4 meter høye og 3-5 meter dype. Ellers er det gravd ut 7-8 huler, men plass til flere i ett heng som er ca 200 meter nord-øst for toppen. PS Kun 3 km med lett oppoverbakke fra Nordseter. PS Hard snø-> skikkelige spader. Vi brukte 3.5 timer med 2 voksne som grov.

Glemte ett moment, hvis du er i ett område med dårlig (tett skog) eller ingen satelitt dekning, kan kompasset på GPS'en være ett alterntiv (som for vanlig kart og kompass navigering), vær da nøye på at GPS holdes i vater.

Kompass brukes kun når du står stille eller skal ha økt nøyaktighet inn mot ett punkt, eks siste 30 meter. For navigering ellers henter GPS data fra satelitter, så kompass kan du trygt slå av. Hvis du står stille og ikke rører på GPS'en og ikke har aktivert kompasset er det eneste som skjer at GPSvil "vandre" litt innefor ett område (se på track recorden). Med kompass på og GPS fortsatt i ro, vil den "forstå" at du står stille og vandre mindre.

Ha, endelig en mulighet til å sette rekord, siden alle som går toppturer er antatt tynne "å bli den tyngste som har vært på samtlige 2000 metre". Hvis jeg bruker 10 år til og med årlig vektøkning på 10 kg, vil jeg veie rundt 180 kg på siste toppen. Som kan være Storen, da skal jeg leie en guide, he he som må slepe meg opp- valua for penga. Muligens må jeg ha to guider med heisesystem, men det kan ordnes. En Mac'er meny med cola og burger gir 50 gram vektøkning (SuperSizeMe)-> dvs. 200 middager der i året. 200 * 50 kr = 10 000 kr/år. Investering i rekord ca 100 000 kr. Det skal koste litt å bli kjendis og rekordsetter. Sannsynligvis mye billigerere enn alle disse rekordstrebende pol-turene. For å være ærlig tror jeg det er like stor spredning innad i hver gruppe som ellers i samfunnet (blant de som er litt aktive). Noen toppturer eller litt jakt i ny og ne gir vel ikke det største utslaget. Det er vel mer snakk om livsstil over året.

Klart det er ett generelt forfall, men at bildet selvfølgelig er nyansert. Støtter Håvard og de andre på det. kjiver : Hva er det SSB måler når du sier at hjerte/karsykdommer går ned, jo de måler de som var i "knallform" i 20 års alderen. Når dagens 20 åringer blir 50-60 kommer dette til å eksplodere igjen. Å ekstrapolere statistikk kan fort bli ball. Det som kanskje er like interessant er at ungdommen bare er ett speilbilde på samfunnet ellers, og at vi som er 40 åringer nå har økt med 6-7 kg i snitt. Vi begynner å bli en hel nasjon med feitinger, og skillet begynner å bli stort med de som "frislepper" godis inntaket og de som kjører mer moderat linje. Jeg veit ikke svaret, men vi har det komfortabelt og "unner" oss stadig noe ekstra "fordi vi fortjener det"...osv. Det er ikke småtteri som den enkelte av oss må kjempe imot når en ser på de store matidustriene rundt sukker, fett osv, samtidig som info på hva som bra skifter hele tiden. Men kanskje det aller vanskeligste er at mye at det som suger smaker veldig godt, og at vi fra naturens side har smakssanser som idagens samfunn er helt rævkjørt mht hva som er det beste for oss (sukker hmm, fett hmmm).