PTG

Som bruker av vindsekk (Ajungilak - gul vanntett bak, grønn pustende foran) på fjellturer i mange år har jeg hatt stor glede og nytte av den ved rast o.l. Med to stykker inni, blir det betydelig varmere enn utenfor, og den tar ganske bra av for litt vind. Men jeg har aldri testet den i skikkelig grisevær - før vinterferien iår. Testen var ikke som følge av noen akutt behov, men ble gjort på en kortere tur for å sml med en tykkere Jervenduk som jeg har, testen er allikevel realistisk mht forhold som kan kreve behov for vindsekk. Testdata : Oppstigning fra 30 moh (regn, liten kuling), til 700 moh (hagl/sludd, stiv kuling, men med liten storm i kastene over fjellrygg - hvor vindsekk ble testet). Periodevis snødriv med 0 sikt, samt innslag av is/hagl som gjorde det umulig å se. Terreng : Åpent, 30 cm snø/skavlete. Ikke mulig å finne le, ikke mulig å benytte ski på vindsekk Temperatur :rundt 0. Testobjekt : Gjennomsvett etter oppstigning, 1 lag super, 1 tynt lag ull + goretex. Test : Åpnet sekken for å ta ut vindsekk (ryggsekk fylt med snø), men ganske lett å få vindsekken over seg og knyte igjen i bunnen (å sette opp telt ville vært meget vanskelig). Å skifte på seg ekstra ullgenser går etter mye strev, da duken vrenger seg rundt meg og omfavner meg helt. Sitter så på ryggsekken. Duken slår kraftig, må holde hendene rundt ansiket og sitte med bøyd nakke, i tillegg stramme duken ned og under meg. En liten restglippe nederst fyller raskt flere liter snø inni duken, jeg klarer å trekke den ned under meg og tette igjen. Sitter i fosterstilling.. Det er overdøvende lyd inni. Pga vind kaster duken så mye på seg at det forplanter seg til luften inni og forsterker nedkjølingen. Det føles kun marginal temp. økning inni i duken, det er for mye bevegelse og kommer for mye frisk luft via den grønne pustende delen på duken. Samtidig kastes den snøen som kom inn rundt omkring og gjør det hele mer vått/fuktig Skjelving starter etter 10-15 minutter, vanskelig å drikke fra termos da jeg blir "dyttet" hit og dit. Avbryter test etter 30 minutter, har da kraftig skjelving. Uten tørre klær og sovepose er jeg svært usikker på om man ville overlevd natta. Men nå var jo dette heldigvis bare en test, innenfør mobildekning og med kort vei ned igjen, puh Konklusjon Under seriøse forhold er enkel vindsekk kun marginal bedre enn ingenting, som noen sier lengre opp - det blir som en ekstra treningsjakke. Bedre overlevelse kan sikres hvis man i tilegg finner ly slik at vindpåvirkning kan redusere og dermed øke den indre "sekke" temperaturen. I tillegg tørre klær og mer isolasjon. Noen som har gjort seg noen erfaringer med Jervenduk under vanskelige forhold, hvor mye bedre er den ?

Seriøs Det der kaller jeg kalkulert risk , 6mm til prussik er en ting (med backup pluss at dynamikk i klatretauet vil redusere stressfaktor), men 6 mm som rapellslynge rundt steiner, blokker m.m. er lite margin. Statisk strømpetau.......................................Slynge med dbl fisk.(SF)......med overhand (SF) 6mm -> 7,5 kN, 22 gram/meter, 12 kr/meter......-> 4.5 kN (SF=2,3).......-> 2.6 kN (SF=1,3) 7mm-> 13 kN, 31 gram/meter, 14 kr/meter........-> 7.8 kN (SF=4,1)........-> 4.55 kN (SF=2.4) 8mm-> 17 kN, 40 gram/meter, 16 kr/meter........-> 10.2 kN (SF=5,3)......-> 5.95 kN (SF=3,1) knute svekkelse Dbl fiskeknute : 40% -> reststyrke 60% (antatt lik for dbl fisk med endene i samme retning) Overhand : 65% -> reststyrke 35% SF = Safety Factor > 5 ved tausikring, rapell. Med strømpetau og de gitte bruddstyrker er det kun 8mm med dbl fiskeknute som gir anbefalt sikkerhetsmargin, og det for kun 4 kr mer pr meter og 20 gram mer pr meter, og det er jo en ganske billig livsforsikring

Vedlagt noe jeg egentlig laget for eget bruk da jeg sjekket ut Butterfly knuten. Det finnes en god del litteratur som antyder betydelig mindre svekkelse ved forskjellige knuter, men jeg har ikke klart å finne noe "bevis" på dette. Jeg har derfor valgt å kun notere ned info fra tester som ser ut til å være seriøse mht kvalitet og beskrivelse, selv om det ikke er uttømmende tester, så gir de allikevel indikasjoner på noe vesentlig : Kombinasjonen knutetype, materialtype og alder på material er avgjørende når man dimensjonerer ønsket sikkerhetsmargin. Advarsel Da dette er sakset fra diverse web sider og bøker kan det som står her være FEIL og da dette er info om vitale elementer i en tausikringskjede, bruk det kritisk og med vett

Siden du bare har klatret ett år skal du få mer utfyllende svar på dine innledningsspørsmål : 1. Bånd Det båndet du henviser til fra Oslo Sportslager holder kun 5.5 kN, dvs ca 550 kg. Med tapeknute eller dobbelfiskeknute reduseres styrken på helt nytt bånd med ca 40-50%, på eldre bånd kan dette være betydelig mer. Det betyr at du har fått deg en slynge som vil holde maks 275 kg som ny !!!!!!! På en gyngete rappell er din margin redusert til 0..dvs stor fare for at slynga ryker og du faller Sydde ekspresslynger = ofte 22kN, dvs 2.2 tonn. Sydde slynger på kams kan være noe mindre. Ser du forskjellen 2. Safety Factor Når du kjøper sydde slynger som er UIAA godkjent har fabrikant ivaretatt styrkekrav m.m. Når du selv skal legge inn noe i din egen sikringskjede må du selv beregne dette. Ofte snakker man om en Safety Factor og ifm rappell anbefaler noen minst 5-8. Eksempel : Slynge 22kN (=fremkommet som snitt bruddstyrke-2*standard avvik) * tapeknute 50% reduksjon = 11kN/1.9 kN=> SF=5.8. Mye litteratur anbefaler SF>5 for rappell. Veldig enkelt bør derfor slynge ha en minste bruddstyrke > 10 kN. En del litteratur vinkler dette tilsvarende med å si at rapell bånd bør minst være 50mm flatt eller 25mm tubular (gjelder vanlig bånd, for Dyneema noe annet osv.) Til bruk i ekspressslynger hvor du må tenke fallfactor vil dette være enda mer kritisk -> det betyr at båndet du henviser til fra Oslo Sportslager er LIVSFARLIG og UEGNET for ekspresslynger 3.Knute Ref mye litteratur Flatt bånd -> tapeknute, IKKE dobbelt fiskenute, den gir lavere bruddstyrke. Tubular bånd -> hvis bredt og tynt-> vurder tapeknute (glir lettere opp, men litt mindre styrketap) ellers dobbelt fiskeknute (lett å sjekke) eller Beer knute (bra styrke, men verre å sjekke om er på plass). Brukes andre materialer enn vanlig nylon -> følg produsentens anbefalinger, da flere typer kan være svært glatte og dermed kreve spesielle knuter, f.eks trippe fiskeknute. Ikke meningen å skremme deg, men håper du nå har fått litt mer underlag for dine valg .

Sålenge det er sporløs og umotorisert ferdesel er det vel opp til den enkelte Mange her på forumet veksler jo også mellom mellom koseturer og rå dagsetapper. Jeg synes (nesten) alle turrapporter er spennende. At noen velger litt mer media fokusert stil kan jo bidra til at flere kommer seg ut av godstolen og opp i fjellet .

med rute

Kan anbefale fra Krossbu inn på Smørstabbsbrean (kvisterute mot Leirvasssbu) start på Sør-Austre Smørstabbtind (lettest opp fra skar sørfra), avhengig av snøforhold følg ryggen sørover eller gå litt vest for ryggen og ta opp i ett av flere mulige skar for å nå Øst for Søre Smørstabbtind, så litt snøbasking/kliving rett før Søre Smørstabbtind. Deretter Vesle Gravdalstind og Gravdalstind. Samme vei tilbake, så opp fra skar mot Sørvestre Snørstabbtind. Skli så ned fra skaret mot Smørstabbreen og til Krossbu igjen.

Helt enig, har selv Garmin 60csx USA modell (kjøpt via Netshop). Men du finner ingen "sprekk" på USA modellen hvor du kan stappe inn de norske kartene du måtte ha he he.. med GPS følger det selvfølglig med kartprogram (MapSource) + kabel til PC, som du kan laste ned kart med Garmin format f.eks topkart .http://www.belanor.no/dllvis5.asp?id=1961.

"Hardbarka fjellfant" med kun lyng under og bjørkeris over er ikke helt meg (må vel innrømme at det aldri har vært det heller ). I telt : stort sett 20mm luftliggeunderlag + Z-rest på toppen -> Brukbart mykt, varmt og rimelig sklisikkert. Det er 5 grunner til at det ble slik: 1) litt kranglete rygg på hardt underlag 2) opplevde at ett luftliggeunderlag punga på en vintertur, hadde ikke backup eller bøtesaker, brr... 3) Z-rest er veldig lett å ta frem ved pauser og tåler hardthendt behandling (glør, barnåler, kvist...) 4) Z-rest kan skjæres til og brukes til gnagsårforbinding og spjelk ved brudd. 5) Ved toppturer fra etablert basecamp er Z-rest lett og praktisk å ha med.

Gratulerer begge to, dere står på. Dere må lære mye på dissse turene om dere sjøl og utstyr med alt det drittværet dere har opplevd ?!

Gratulerer, ikke værst med så tidlig start på årets 2k turer Dere gjorde det helt rette, var sjøl på vinterferie på Vestlandet, nærmere bestemt Tresfjord og værmessig var det lite inspirasjon å hente for topptur

Siste nytt sakset fra GD (Gudbrandsdal Dagningen) denne uken er at veien skal holdes åpen til 2010.

Ikke så sikkert at dobbel fiskeknute er best på tape ! Det er heller ikke sikkert at smal tape (<25 mm) har nok margin ifm rappell. Det har også vært en lengre diskusjon rundt dette i Danmark med hva som skal anbefales av knuter på tape. http://www.bealplanet.com/portail-2006/index.php?page=sangles〈=us http://www.bealplanet.com/notices/sangles/index-us.html http://www.bwrs.org.au/bwr/research/documents/1%20main%20paper.pdf http://www.vejlederkreds.dk/startside.html

Nei, ikke iår , men fra vinter'n starta i November. Men det er ikke mye, en bekjent i Skiklubben ligger foran skjema sitt på utgått distanse lik "Norge på langs", hvis snøen holder til påske

Da er SuperMunter testet : Konfigurasjon : Fritthengende rapell på 6 og 10 mm tau. Testet på D- og pære karabiner. Uten hansker. Resultat : Fungerte best på pærekarabin - tauet løp litt jevnere, ble ikke så sammenklemt. +SuperMunter gir betydelig mer friksjon enn vanlig Munter (spesielt på 6 mm) +Det kreves lite holdekraft og bremsekraften føltes uavhengig av om tauene var parallelle eller ikke, dette er en fordel da man kan ha bremsehånda ned på siden som ved vanlig 8-rappell . -Knuten viste tendens til å være litt av og på (fra lite friksjon til "låsing") , rapellen ble derfor litt ujevn (kan også skyldes våte og nye tau) og at jeg kun testet med kontrollert mating. Hurtigrappell ble ikke testet - 6 mm ikke er mye å ta tak i uten hansker hvis farten må stoppes. +SuperMunter tvister ikke tauet ,noe vanlig Munter og vanlig Munter med ekstra tauvikling rundt karabinstammen gjør. +SuperMunter holder seg også der den skal - hvis den legges riktig - den krabber ikke ned på karabinsidene mot låsen e.l. +Knuten er ganske enkel å lage og sjekkes. - Hvis knuten ikke sluttføres korrekt ved å legge tauet gjennom "karabiner'n" til bremsehånda, vil knuten kunne vrenge rundt karabiner eller tauet vil kunne vandre "ukontrollert" ned langs karabinersidene og potensielt åpne karabinerlåsen. Noen tester lavt over bakken indikerte at feillegging endte opp i en vanlig Munter, men da med tauet mot bremsehånda vridd en ekstra gang rundt karabiner og det var ikke bra. -Mye bevegelse tau mot tau -> stor slitasje (?) -> ikke standard rappellknute. Konklusjon: SuperMunter fungerer bra på tynne tau, ved sporadisk rapellering og den krever lite utstyr. Kjekk knute å ha i "verktøy-kassa". Som ved all klatring, gitt info brukes på eget ansvar.

Ingen tvil ihvertfall om at været er svært varierende. Korte mildværsperiode i fleng, og kun noen få dager ned mot -15. Men heldigvis bor vi akkurat iår på rett sted i Norge - Lillehammer, hvis man er snøglad. Her har vi opplevd snørekord ift de 9 årene vi har bodd her. Dette har resultert i nesten 50 turer på ski; dagsturer, kveldsturer med lykt og i måneskinn, med og uten barn + slalomturer, trugeturer, isklatring osv. Helt fantastisk! Men bare ett par mil sørover er det barmark i de lavere strøk.

Vel, i gymsalen gikk vi også armgang opp og ned på tauet uten hansker Noen har sikkert dratt seg opp og ned vha tenna også . Alt er jo mulig, men spørsmålstiller er ikke-klatrer (lite erfaring) og spør etter en metode som er trygg. Da vil ihvertfall ikke jeg anbefale en metode som idag betraktes som risikofylt, krevende og ikke passer ift medbrakt utstyr. For dere med "svart-belte-i-rappellering" er sikkert kroppsrappell enkelt, men kan dere anbefale den ?

I lokalavisen GD stod det for en uke siden at det var råk utenfor Memurubu, den strakk seg over hele fjorden og var 3-400 meter bred. Men hvis du har info om at noen gikk der igår, så er det vel begynt å fryse igjen. Ring til bestyreren for Gjendesheim, de har oppdatert info da de frakter over isen ifm vinterferien.

Jeg var kanskje litt for absolutt her, det er mange å siden jeg prøvde metoden, og husken kan være skrøpelig. Har derfor søkt litt: I veldig gamle dager : De firte hverandre ned, sistemann stod så på på øksene eller skuldrene til de som var nede. De klatret ned på tauet eller de brukte kroppsrappell på sva (mindre vertikalt). inntil 1960 : flere former for kroppsrappel (Dulfer, Geneva), finner mye om at metoden ble brukt på sva til vertikalt, men lite på fritthengende. Jon Gangdal sin bok : "..en effektiv, men ubehagelig og usikker metode. Det hendte at folk rett og slett falt ut av rapellen. Noen berget seg med en sikringslsynge festet rundt begge tau. Andre opplevde rett og slett å bli hengt i sitt eget klatretau..." Fra Svenske Forsvaret sin utdanningmal for bergsoldater : "..kroppsrappel skal kun brukes når man kan ha fotkontakt med fjell.." Idag : Dülfersits kan sikkert (i nødsfall) også brukes til kortere fritthengende kroppsrappell, men med dagens utstyr kan ikke metoden anbefales. Spørsmålstiller ønsket svar på en metode for å trygt kunne rapellere ned 20 meter og hva slags minimum av utstyr som kreves for dette. Skal du gjennomføre en sikker Dulfersitz, må det være backup som kopler deg til tauet, f.eks tauklemme + karabin og slynge til kropp (hvis man eliminerer sittesele), da blir utstyrsbehovet snart det samme som for metoder ihvertfall jeg betrakter som tryggere. Siden mange idag har liten erfaring med kropprappell, hadde det vært artig Ods om du kunne beskrive litt mer i detalj om hvordan du tenker gjennomført Dulfersitz fra en "fritthengende standplass" , utstyr, innkopling og hva man må passe på ?

Støtter alle innspill her om generell trening. Dette er basistrening som gir ett vist nivå, det er variert, det er mer gøy og det kan nesten være hva som helst av treningsformer man kan klare å bedrive i sitt nærområder under årets rådende forhold. Med dette unngås lettere slitasjeskader som skyldes ensidig belastning. Å gå med 30 kg ryggsekk er ikke basistrening, men spesifikk trening som praktiseres i alle idretter : skal man bli god i noe, må man trene på nettopp det! For de aller fleste vil god basistrening være nok til å gjennomføre kortere turer, som ikke krever spesiell tilpasning, med stil . Men skal man på tur som stiller spesielle "arbeidskrav" må man "spisse formen" ved å forberede kroppen på de forventede påkjenninger. Dvs spesifikk trening på de øvelser, bevegelser og varighet som man kan forvente. Eksempel : Toppturhelg, vår : 3-10 stk 2K topper Arbeidskrav : lange motbakker, lange nedkjøring på ski i tung vårsnø hvor man vil holde svingen, sekk 10+ kg, 10-14 timer. Dette vil kreve spesifikk beinstyrke og grei kondisjon. Basistrening : Generell kondisjon, skiturer, telemark/slalom, gå med (lett) sekk, være ute på tur. Spesifikk trening : Fra 3-4 uker før turen så legges det inn noen økter med f.eks motbakker med tung sekk, trappegang, stavgang, knebøy, bruke aktuelt utstyr, trugetur i løssnø, kjøre litt kontinuerlig hardt i alpinbakken. Jo mer spesifikk trening som ligner på forventet belastning, til "lettere" blir turen.

Enig - kroppsrapell kan ikke brukes ved fritthengende rapell, kun når man har noe som beina kan stå plantet imot (mener å huske fra førstegangstjenesten, at det ene benet lett ville rotere ut) Ellers blir det nevnt Dyneema tau lenger oppe i tråden. Dyneema/Spectra skal håndteres som statisk tau. Spesielt vil jeg tro at det ved omkopling fra skjerm til rapell er risiko for fall, og da vil ett statisk tau lettere ryke. For å smidigst komme deg over i rapell fra hengende "standplass" vil jeg tro klemknute på rapelltauet og avlastning av kroppsvekt på ett bein vil kunne lette overgangen. NB! Klemknute på så tynt tau, vil kreve mange viklinger. Hvis ikke dette går får du gjøre som Tarzan, bruke lianer .

Jeg ville ikke vært redd for det. Hardangervidda er mye brukt og har helt sikkert oppdaterte kart slik at posisjoner til hytter m.m. er nøyaktig nok. Som backup er jo vinterrutene kvistet. Skisse over det finner du på turisforeningen sine sider.

http://www.animatedknots.com/muntermule/index.php?LogoImage=LogoGrog.jpg&Website=www.animatedknots.com litt nede på siden vises munter hitch for ekstra friksjon på tynne tau. http://climbing.about.com/od/howtoclimb/ss/supermunter.htm er en annen mulighet (har ikke selv testet denne).

Enig, kombinasjon sittesele og brystsele går fint, men husk på at mestparten av vekta skal være på sitteselen. Skulle du bli hengende der f.eks på rappel og du har mest vekt i brystselen så har du ikke lang tid på deg.

SPØRSMÅL: Kjønn: Mann Alder: 42 Er du noen gang ute i dyp snø? Hvis ja, i hvilken sammenheng? ja, spesielt ifm isklatring, anmarsj. Senest i dag. Opplever du det som problematisk å komme seg fram i dyp snø, og eventuelt, hva er årsaken? Nei, men det tar tid. Hvis det ikke er hensiktsmessig å bruke ski eller motoriserte kjøretøy, hva ville du brukt da? Bruker truger Hvilke kriterier legger du til grunn for å velge dette? Ofte mye løst bratt, kronglete terreng/skog. Er det en god løsning? Ja, lette å gå med, slipper å skifte sko når man går over til klatring. Hvis det fantes et annet alternativ, hva måtte det tilby for at du skulle valgt det i stedet? Som regel er truger beste alternativ. Har du tenkt på noen andre løsninger? Ved litt lengre anmarsj og lettere terreng er ski alternativet, NATO plank e.l.