geirelling

Litt off-topic men.. Du tenker muligens kun pris, ikke smak.. ? Jeg prøvde Mountain house dessertrett her en dag på tur . Smaken var grei , ikke mer. Pris:59 ,- og veldig lite i posen . noe for Real å prøve på .

Ser ingen sammenheng mellom kvalitet på ryggsekker og andre produkter . Selv har jeg et helsport telt jeg er greit fornøyd med. Jeg kunne allikevel ikke tenkt meg soveposer derfra fordi det gjør andre mye bedre. Når det gjelder innovative løsninger er det norske markedet så lite at det nytter ikke å være ledende på produktutvikling. Det er jo ofte ingen ab de norske produsentene av fjellutstyr heller. De prøver å innbille sine kunder dette, men er strengt talt ikke det.Det er imidlertid noen norske som lager høy kvalitet til høy pris. Helsport lager bra telt , og Norrøna lager god bekledning .Nå er det sikkert flere , det spørs bare hvor kresen man er.. Dersom man på død og liv skal ha norske produkter er det i mine øyne Norrøna som lager gode løsninger og ikke minst høy kvalitet. De har dessuten meget god service og reklamasjon. Her ligger de fleste norske produdsenter /importører lysår unna Norrøna. De utbedrer og syr selv ,og du blir ikke behandlet som du har pest når du reklamerer. Lykke til .

ha selv hatt MSR whisperlite , XGK og bruker nå Dragonfly. I tillegg har jeg en del erfaring med Optimus sin variant. De har sine fordeler og ulemper alle. XGK ville jeg droppet ,da det ikke er finjustering av effekt og en stiv stamme som tar mye plass. Whisperlite går veldig stille , men mindre effekt . Alt i alt synes jeg MSR dragonfly er det beste alternativet til sommer og vinterbruk. Multi fuel prinsippet er vel strengt tatt en jippo fra produsentene , de går klart best på renset bensin (heptan)

Har selv en ung og en gammel setter , og ville heller gått noe enklere enn dette. Settere har ofte en bie som surrer konstant rundt i topplokket , så min erfaring når det blir bratt og utsatt er : forvent det uventede

Patchellhytta ved Stranda og Sunnmøre . Nydelig beliggenhet, ny og flott hytte . Den ligger midt i smørøyet mellom Slogen ,Brækketindene og Smørskredtind... Det kan ikke bli bedre.

Er veldig enig med foregående innlegg. Å gå i kanten er ikke noen garanti for noe som helst. Har selv tatt mange idiotiske veivalg/beslutninger på bre ,og holdningen "at det er spor i snøen ,og de gikk ikke igjennom " er vel å lure deg selv. Går du på snødekt bre bruker man tau, om du er smart . Selv har jeg fått gjennomslag på de mest utenkelige og ulogiske steder, både med og uten tau - også alene . Tinderanglere har ofte et klart fokus og mål- og det er å komme opp på så mange topper som mulig på kortest tid. Selv har jeg en mye bedre mestringsopplevelse av å gjøre ting som er godt planlagt og gjennomført , uten "slike kjappe og lite gjennomtenkte vurderinger" . Tror det er en bedre rutine å ta med en tynt tau, f. eks randotau og tilhørende utstyr til bre. Det er som Knut-Willy sier, det åpner for muligheter på turen. Det er jo også kjekt ift. til traverser av rygger og rappeller å ha mulighet til å komme seg trygt ned. Ofte det holder med rundt 30-40 m. tynt tau for tinderangling i fjellet .

Godt observert karer , jeg gikk fra Slettmarkskampen til Slettmarkspiggen t/r.

Du trenger ikke fortvile , det er fint mulig å ta seg ned der . Jeg gikk ned der for et par somre siden. Mener det sto en varde ved nedstigningen ?, det var i alle fall greit veivalg. Jeg tipper det er en typisk passasje som er merket med gul trekant i boka toppbibelen-2000 m. topper. Dersom du synes gule trekanter er kjipt å gå uten tau så er det bare å ta med tau .Tipper det er grad 2 klyving et kort stykke , litt utsatt ikke luftig. Så ellers på veien opp at det måtte være mulig å ta seg opp på breen opp på bandet mellom toppene, men det hjelper kanskje ikke stort dersom du ønsker å få med deg begge toppene.. Deretter kom det jeg ikke ante var såpass litt luftig topp som det var . Slettmarkspiggen var virkelig flott og spiss .

Ting som er verd å merke seg før man gjør så mye ut av det ift. utenlandske nettsteder ,spes. de fra USA. Mange har en begrensning på hvilke merker de sender ut av USA. Det finnes ofte en egen rubrikk hvor det står listet opp . Har selv handlet hos 2 nettsteder i USA . Et sted som er kjappe og har opdatert lager http://moumtaingear.com Et annet som ikke har oppdatert lager , og det er masse mailer frem og tilbake itf. type frakt . Her anbefales en tålmodighetspille eller 3. De har ellers et stort sortiment http://backcountrygear.com

Det er en falldemper til hver slynge . Det finnes vel forskjellige løsninger på falldempere . Poenget er at de skal gikk en "mykere " belastning på slyngene ved evt. fall. Det betyr at det ikke er nok å ha dynamiske slynger . Dette med "via Ferrata " er rimelig "poppis" i alpelandene, og er etter min mening en flott utfordring , for folk som ønsker å prøve seg i bratt terreng uten nødvendigvis å kunne klatre. Dette er en "varm potet" i Norge . Friluftsloven står sterkt , og DNT har stor makt og innflytelse.

Siden det ikke er snakk om klatring tror jeg Breithorn og Castor / Pollux er fine alt. Har ikke vært på disse selv. Ellers er det enkle turer på bre , fra nabodalen Saas Fee. Husker ikke navnet på disse toppene. Weissmies skal være en relativt enkel bretur. Jeg ville kanskje startet med noen lave aklimatiseringsturer . Dersom dere ikke har vært på toppturer i Alpene før så ville jeg valgt en tur som hadde graden under AD . Tidsangivelsene har en tendens til å sprekke kraftig , dersom man ikke er godt aklimatisert. Weisshorn vil jeg på ingen måte anbefale i denne kategorien, den inneholder klatring ,samt svært luftig gange på en snøegg. Toppen er en relativt bratt isflanke , og tempo må holdes underveis. Bevares det er en fantastisk tur , men ikke å starte opp med... Turen er dessuten lang. Det finnes en mengde litteratur på området , som anbefales før avreise. schweizer alpen-club , gir ut detaljerte førere(bøker) på tysk over området . Det finnes helt sikkert engelsk språklige førere , men vet ikke om noen. God minnerik tur !

Er det noen som kan denne omregningstabellen fra fahreheit til celcius . ikke lett å forstå disse "yankee" temperaturene.

Kjørte denne veien med taxi 22. mai, og som de andre nevnte var den åpen fram til rasfonna. Det skal litt til å komme gjennom denne

Dette er etter min mening bare hyggelig ,og håper de får en fin tur . Det er vel neppe rekord , men hva så..

Hvem orker å bruke ørepropper eller hørselvern når man er på skitur ? Har gått bak folk med smørefritt , og det høres ut som om det kommer en sverm med mygg !! Går du foran høres det ut som du har et luftvern artilleri i hælene. En fordel er vel at du går fort da

Litt sent ute , men ...

Det med et skallplagg er en selvfølge om man skal ned mot 20 kg. Jeg ville droppet 3 ullplagg -og satset på et skift. Man kan jo ta dunjakka som varmeplagg , eller fleccegenser (som ikke gir så mye varme-kontra vekt ). Man skal tross alt pakke rimelig bevisst om man skal nærme seg 20 kilo , på solotur vinter. Ingen å dele telt eller annet fellesutstyr med.

Vet om noen venner av meg fra Drammen som gikk over tindene rundt Lomseggi-Hestbrepiggane , 10 -12 , 2000 k. De pakket for 3 d - men gikk den på 2 i mai. Tror de kom under 20 kg. hver seg i sekken. Mitt hovedtips er at du må finne deg et telt på 2 kg. Bibler (USA) lager 1 duks gore-tex telt , som veier 1.8-1.9 . Dette er solig nok i massevis , og greit å sette opp i vind. Pga. en duk(gore-tex ) slipper det ut kondens ,som det lett blir en del av på vintertelting. Hilberg har også 1-2 manns telt på rundt 2.5 , som er utmerket. Klær: Dunklær til varmeplagg, lett ,høy varmeverdi-og dyrt. Dunjakke , eller minimum vest reiser jeg ikke uten på vintertur i telt. Sovepose : Dun igjen , du får en solid vinterpose med komforttemp. -15/20 til 1.5 kg. Man kan evt. ta en lettere sovepose, og bruke dunjakka på deg om natta. Beina kan du putte ned i den tomme sekken(du har på deg det meste av klær uansett. Liggeunderlag :Selv bruker jeg Therma-rest og e fornøyd med det . Ikke spes. lett ,men får ikke kuldegjennomslag ila. natta. Jeg får derfor sove på natta... Jeg bruker ikke de tynneste modellene på vinteren. Termos : Lett og bra kvalitet . f.eks original "Thermos" ,fåes på f.eks. Jernia. Mat : Real turmat med potetmos oppi , og evt.olje/smør . Dette for å trykke opp kalorimengden litt. Det er ikke rare næringsinnholdet. Klær: 1 skift fra topp til tå , ull alt sammen for min del. Sekk : Ikke kjøp monstersekk på over 100 l. Selv fyller jeg opp sekken uansett.. Dette kan jo være noen tips for å komme ned mot 20 kg. Kanskje ikke de billigste tipsene,men..

Jeg tror det holder lenge med Østlandet også. Alle fjellovergangene er stengt samtidig. Det tror jeg skjer svært sjelden. Lykke til med en søvnløs natt, husk ørepropper -eller hørselsvern

Veldig godt poeng Andreas. Dersom man graver i fred og fordragelighet , og spaden ikke er sterkt nok, hvordan blir det da når man er stresset og må grave fort ? Har et tilleggsoeng som er tidligere nevnt . Life- Link lager snø- sager som veier like lite som en brødskive. Den tar veldig lite plass- og fungerer helt utmerket. Den er super egnet til å grave ut le- blokkker, eller i snøhule kombinert med metallspade. Når snøen er hard nok -blir det vanskelig selv med spade . Den er sikkert å få kjøpt i Norge også. http://www.vpg.no/eshop/pub/engine.php?id=203 http://www.barrabes.com/barrabes/product.asp?pf_id=19990

Hva tenker folk om bruken av dette utstyret veiet opp mot hverandre. Selv kjøpte jeg rando utstyr til kjørebruk i sommer, og er strålende fornøyd. Har kjørt telemark i mange år ,og brukt dette på toppturer . Jeg tenker på toppturer hvor turen ned er prioritet #1. Tynne fjellski er ikke tema her. Vi snakker om brede pudderplanker med solid ( og desverre tungt) utstyr. Å gå vinterturer for å samle 2000 metere er ikke tanken her.. Det jeg tenker på er erfaring med bruk av kjøre utstyr til telemark VS. rando ? Min spede erfaring med rando utstyret er flg. Vekten på sammenlignbart utstyr , er i favør rando. Dette pga. bindingen. Den nye telemarkbindingen er tung. Utstyret ellers er jo likt , og faktisk kompatibelt. Gange på flatmark var ikke spes. stas med rando. Det er veldig liten skifølelse , og annerledes å gå med . Det er en helt annen feste mekanisme mellom binding /støvel og man løfter hele støvelen. Gange i skråhellinger var vanskelig . Nå fant jeg riktignok ut at den var en extra pløse til gange som fulgte med støvlene. Nedover er den store forskjellen for min del. Skigleden totalt er størst for meg med rando. De få dagene det er lett pudder i bøtter og spann , foretrekker jeg telemark. Nå synes jeg ofte på en og samme tur at jeg opplever veldig skiftende føre. Pudder , vindbåst, isskare og bristende snø mm. Da synes jeg rando er mer gøy

Nå tror jeg de fleste turfolk ønsker å ha en spade . De færreste har en spade til graving av snøhule og en annen til nødbruk. Jeg tror derfor at man må tenke seg en til alt . Hva skal du bruke spaden til ? Graving av snøhule , grave kuldegrop til telt på vinteren, levegg , nødbruk i skred, bygge hopp ? Det er mange bruksområder , som kan være lurt å bli litt bevisst på . I Norge har vi mye vind , og mange steder skiftende temperatur. Dette bør ha innvirkning på valg av spade .Jeg tenker at noen av disse momentene er viktig. Det er stor forskjell på Norge og Alpene eller nord Amerika ift. vind og snøens beskaffenhet . Bladet må være av metallegering . Lett aluminium er litt for spedt i mine øyne. For å klare å grave i hardpakket vindblåst snø , kreves det noe annet enn plast i spaden . Prøv å stikke søkestang i hardpakket snø , og grav ut snøhulen eller kuldegropen i slik snø ,så skjønner man hva som kreves. Skaftet bør være solid , og gjerne teleskop . Noen spader har dårlige låse-mekanismer til telskop skaft.Teleskop skaft gjør det mulig å både grave stående , samt trange steder som snøhule. Spaden bør være så rett som mulig da den 95 % av tiden ligger i ryggsekken på tur. Jeg foretrekker derfor spader som ikke er så egnet til å flytte store mengder snø . Den stjeler imidlertid ikke så mye plass i ryggsekken.Bøyde spader gjør det. Jeg bruker ofte spaden som underlag for kokeapparat om vinteren (på snø).Dette for at brenneren ikke synker ned i snøen. Plastspade er derfor uegnet, igjen ! Vekt : For meg bør ikke spaden veie mye over 600 g. Skaftet bør være solid. Type : http://www.telemark-pyrenees.com/shop/product_info.php?cPath=1_68_80&products_id=357 Denne har jeg god erfaring med . Den innfrir de fleste av mine krav. Spaden er ikke like solid som Rottefella sin . Jeg tror derfor i hard snø , at den funker dårligere. Den har akseptabel vekt, har håndtak øverst på skaftet som kan vendes 90 grader. Den har 2-3 lengder på teleskop funksjonen ,som gjør den egnet både til snøhulegraving og stående graving. Rottefella /Witco: All round spade av god kvalitet. Den spaden jeg har klart mest erfaring med. Solid , og holder røft bruk. Den er faktisk også ganske lett . Den bygger lite i sekken. God solid låsemekanisme , konge inne i snøhule.. Det er ikke teleskopstang , og den flytter lite snø .Vinglete håndtak ved tunge bører. Treskaft er ikke alltid hensiktsmessig. Har også erfaring med spade i plast kjøpt på Oslo Sportslager i fjor på salg . Husker ikke navnet på den , og finner den ikke på nettet . Den var lett ,med teleskop. Dårlig låsemekanisme mellom skaft-blad , og altfor skjørt blad i spaden . Denne kan ikke anbefales!

Selvfølgelig- jeg er jo topp samler... Selv om det er mange år siden , mener jeg bestemt det var svært så flatt oppå der.

Jeg tror at ift. Loftet så kan det være startstedet som det tenkes på. Kan hende dette er atskillig kjipere om man går opp fra Smørstabbreen ? Har selv gått på Loftet i mai på strålende skiføre . Startet fra Jotunheimen fjellstue, og synes ikke traseen var for bratt. Dette er en av de flotteste nedkjøringene jeg har hatt på ski i Jotunheimen. Man begynner oppstigningen straks , og har store partier med jevn helling , tipper rundt 20 grader. Minus må være , svært lite definert topppunkt . *Hvor i h.. er den ? Vi brukte telemarkutstyr for kjøring , scarpa t2-3 og litt breie ski. Dette var på slutten av 90 -tallet ,så utstyret vi brukte ,blir å betrakte som langrenns- joggepinner nå til dags .

Jeg bruker renset bensin på min brenner. Dette er ekstraksjonsbensin , 99 oktan og koster 20-35 kr. liter. Fåes f.eks på fargehandlere på fat.