AK74

Tusen takk for nyttig informasjon, tror dette kan passe oss. Bilde mottas med takk:-)

Tilbrakte natta i telt for å teste ut litt utstyr, og egentlig for at yngste hunden skulle få sin første teltnatt. Det gikk ikke helt om planlagt, siden den eldste hunden selvfølgelig skulle være i teltet sammen med meg..så da blir det telting i nærområdet snart igjen slik at Aluq får prøvd teltlivet neste gang. Turen gikk ikke langt, 2-300 meter fra huset, men siden vi bor landlig til, så var vi egentlig nesten ute i "villmarka" likevel;) Flotte forhold for uteliv; klart, måneskinn, nordlys, stilla og oppi -10 grader i løpet av natta. Vintersyntetpose isfjorden, jerven thermoduk, bamseunderlag og exped måtte faktisk til for å holde varmen. Det jeg faktisk mangler til lengre tur er dunfottøy til natta, og et par votter/hansker som er gode til bla teltoppsetting.

Hei, jeg lurer på om noen inne på forumet har erfaringer med fjellpulkens nom-forspenning istedenfor fjellpulkens hundedrag(bøyle). Etter en samtale med ei dame på fjellet som fortalte at de brukte nom-forspenning på sine hunder til pulktrekking ble jeg litt nysgjerrig på om dette kunne vært noe for oss. Jeg har tidligere trukket pulken selv, med hund framfor til trekkhjelp, men tenker at de nå etter hvert skal trenes til å trekke pulken selv, og at jeg har en sikkerhetsline bak i pulken (de er veldig glad i rein..hare..alt som rører seg ) Hvis noen har et bilde eller kan komme med noen erfaringer hadde det vært kjempeflott. Anne

Tur i Troms på 559 moh, Torstind. Veldig lite sny, men tok trugene likevel. Vanvittig tungt oppigjenna fra begynnelse til topp, det er ganske bratt. Men fantastisk månelys. Gikk uten hodelykt oppover. Aluq var med i dag, men han som de andre malamutene mine er ikke spesielt glad i bratte fjell. Men vi kom oss opp:-)

Dette bildet gjør til at jeg kjenner lengselen mot nord. Pasvik i februar i fjor.

På tur med turvenninna mi, Ulva. På Senja i fjor vår. Lykke. Kjenn nesten lukta av bålet, god og sliten i kroppen etter noen timers vandring:)

Det blir vintertur til Pasvik i februar. Ellers håper jeg på en vintertur i indre Troms ei langhelg, og kanskje Ånderdalen på Senja. Utover våren og sommeren lokker de tre nordligste fylkene, flaks at jeg holder til i nord da;) På fot, men håper å få prøvd meg litt mer i kajakken som ble kjøpt i fjor.

Etter juleferie på Helgelandskysten i et heilt førr j..ver er jeg tilbake i Troms, og i dag ble den første skituren for sesongen mulig. 7-8 minus, stiv kuling og fokk og rokk på fjellet. Herlig:) Ble første tur med Aluq på 8 mnd, og han var fantastisk ivrig og flink. Tegner bra for framtidige tura:)

Sørgelige værforhold i nord, regn og regn. Vil ha vinter, kulde og snø! Måtte opp mot 600 moh for å få en liten følelse av vinter. Ble "lillegutt" Aluq på 8 mnd sin andre topptur:)

Jeg kan anbefale den nye boka til Randulf Valle. Den tar for seg Finnmark, som jeg synes er et eventyrområde for tur. Fantastiske bilder, og inspirasjon til turer i fylket lengst nord

Artig å følge med på Lars Monsen i dag siden han var i mitt "område" er enig med han, det er fantastisk her oppe i nord

Takk for svar:) Jeg hører at de forhandler disse lyktene i noen butikker i Tromsø, så da blir det ei nyinvestering neste bytur:-)

Ble en tur opp på Torstind 559 moh. Vanna i Troms. Lyset i nord på denne tida er bare så vakkert. Utrolig hvor mye tyngre det er å gå når snøen er lagt seg! Men når en kommer opp på toppene, så er det glemt.

Kjempeflott film fra min hjemplass Og du var skikkelig heldig med været, ikke ofte Lofoten har flere dager på rad med godvær

Har akkurat vært å prøvd den nye lykta til ei venninne. Fra Moonlight Mountain Gear i Burfjord i Troms. Denne er på 2000 lumen, og den gav et meget godt lys. Fire forskjellige innstillinger. Har tidligere hatt lykter fra xxl, Magicshine. Disse hadde kjempebra lys, men hadde svakheter i koblinger/ledninger. Er det noen her inne på forumet som har av disse lyktene fra Moonlight Mountain Gear? Hadde vært flott å fått høre noen erfaringer om kvaliteten på disse før jeg bestemmer meg for kjøp.

I helga ble det en liten tur på meg og "lillegutt" Aluq. Det ble en passelig tur med et par timers gåing, og en god kaffe/matpause. Herlig med litt snø, og når en i tillegg har det nydelige lyset her i nord har en det virkelig ikke så verst. Det ble litt trening på å gå bak for Aluqs del, og litt øving på å gå litt på stein.

Koselig artikkel:-) Tøff du Hørtes ut som vel anvendte dager

Jeg har begynt å skrive litt fra turer jeg har vært på, og hvis noen liker å lese en litt amatørmessig blogg om turlykke, og mye hund så kan dere finne den her. Jeg har selv blitt utrolig inspirert av å lese andre sine erfaringer fra turer, så håper disse skribleriene og bildene kan inspirere andre. I tillegg kan jeg jo selv mimre når A4 livet blir litt for meget;-) http://utinord.blogspot.no/

Takk, var et nydelig område å vandre i😊 Jeg kom fram til Dividalen sent fredagskveld den 23 september, og brukte lørdag, søndag og mandag på tur😊 så har bare ikke nådd å skrive om turen før nå:)

Dette er en alaska malamute, fantastisk turvenn😀

Endelig har jeg klart å fått planlagt en tur til Øvre Dividal. Takk til eifu for inspirasjonen :-) Det er ikke bare å få alt til å klaffe, men nå er det meg og Ulva på tur. Gleden og spenninga er stor når vi skal ut i et område som jeg ikke har gått i før. Fredag etter jobb kjører jeg hjemmefra, og etter et lite stopp i Tromsø for å handle noen småting jeg mangler går veien videre mot Nordkjosbotn. Jeg tar korteste veien gjennom Tamokdalen. Jeg betaler for parkeringa ved Frihetsli, og kjører helt til fossbua. Da er klokka nesten halv åtte på kvelden. Det er mørkt, og jeg bestemmer meg for å overnatte der hvis den er ledig. Det er den, og jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke skal gå å surre i mørket på leting etter teltplass. Jeg innrømmer at jeg tenker på bjørn..og jeg er snar å komme meg inn i koia;) Det er fantastisk å kunne komme inn, fyre i ovnen og ordne seg litt mat og kaffe. Koia er enkel, men den har ovn og enkle trebrisker, og jeg synes den er helt perfekt. Lørdag morgen er vi tidlig oppe, pakker sekken og kommer oss avgårde. Jeg kjører bilen tilbake til vetlenesbua, og parkerer der. Jeg tenker at det er bedre at jeg går et par kilometer ekstra nå enn når jeg returnerer via Høgskardet på mandag. Vi er veldig klare begge to. Ulva bærer kløv, og avlaster meg for 5-6 kg. Hun kunne sikkert hatt et par kg ekstra, men vi har ikke trent på mer vekt, så det er sikker like så greit. Etter noen kilometer på grusvei, er vi ved den innerste parkeringa, og vi begynner vandringa opp gjennom dalen på en tydelig sti. Når vi kommer til Ole Nergårdbua lager vi oss varm lunsj inne i koia, og får oss en liten pause før vi vandrer videre. Denne bua er utrolig koselig. Jeg veksler noen ord med noen damer som er på tur motsatt vei, de har vært på Dividalshytta, og tar matpausen ved bålplassen utenfor hytta. Jeg passerer Anjavasshytta, og krysser broa over elva. Jeg har ikke noen plan om hvor jeg skal slå leir, men tenker at jeg slår leir i god tid før det blir mørkt. Stien følger elva, og det er fantastisk flott å se den livlige elva som har gravd seg ned i gjennom terrenget. Klokka nærmer seg seks, og etter å ha gått mellom 12-13 kilometer denne dagen, kjenner jeg at det er på tide å slå leir. Jeg finner en nydelig plass på ryggen ovenfor elva, og slår opp telt og etablerer leir. Været kunne ikke vært bedre. Det er varmt og klart i det mørket faller på. Det danser også litt nordlys på himmelen. Så heldig jeg er. Jeg bruker tida på å samle ved, og nyter kvelden ved bålet..til Ulva plutselig spretter opp, og setter seg å stirrer intenst ut i mørket! Da kjenner jeg at jeg får litt ståpels, og selvfølgelig begynner jeg å tenke på bjørn. Jaja, jeg har jo sett på film at ulven ikke liker bål, så jeg samler enda mer ved, og satser at det samme gjelder for bjørnen. Hunden fortsetter å glo ut i mørket utover kvelden, og plutselig oppdager jeg det hun sikkert har været hele tiden. Noen kilometer bortenfor ser jeg at det brenner i annet bål. Etter å ha trukket inn i teltet når klokka nærmer seg ett, sovner jeg faktisk etter hvert. Enda bedre søvn blir det etter hvert, når jeg får hunden inn. Dagen etter er været fint, og det ordnes frokost og kaffe før leiren pakkes ned. Jeg skulle gjerne ønsket meg litt mer kosetid ved bålet, men jeg innser at jeg har ganske mange kilometer å gå så det er bare å komme seg videre i ni-ti tida. Jeg har hatt leir rett ved broa som går over Voumajohka ser jeg. Det er en tydelig sti som går videre, og jeg har Blåfjellet til venstre når jeg går. Jeg passerer Blåfjellet, og ser stien som går videre mot Voumahytta. Jeg kunne godt tenkt meg å gått dit, men denne gangen så strekker ikke tiden til det, så jeg lunsjer like ved stiskillet og fortsetter mot Anjavannet. Været er blitt litt hustrig, og det er duskregn i lufta. Det er et kupert terreng, og litt slitsomt å gå. Jeg finner ingen spesielt tydelig sti, så det er bare å traske i vei. Været blir gradvis verre, og når jeg kommer til begynnelsen av Anjavannet innser jeg at det ikke blir noen fisking der slik jeg hadde tenkt. Jeg har studert kartet, og funnet ut at jeg nok må komme meg i enden av Anjavannet før leiren slås for natten, hvis jeg skal ha mulighet for å nå siste ferga hjem på mandag kveld. Det blir en tung etappe langs vannet, og når vi er ferdig med å lete etter en perfekt teltplass er klokka blitt ganske mye, og det er skjømt. Jeg passerer noen rester av en gammel gamme eller lignende på let etter teltplass. Jeg planlegger mens jeg går, hvordan raskest mulig komme seg inn i teltet! Det går fort! Det blir ingen biff på verken meg eller Ulva, men jeg tar meg tid til å koke vann til en kopp kakao før jeg rømmer inn. Ulva står og stanger i teltduken mens jeg reier opp, og gjett om vi er glad når vi kommer oss ned i dunposen og jervenduken. Da er lukta av våt hund himmelsk, og brødskive med masse ekte smør og baconost smaker utrolig godt. Vi deler "hunderlig". Jeg henger en glowstick i taket, og lykken er komplett. Kroppen er sliten, og jeg kjenner at i kveld får bjørn være bjørn. Neste morgen våkner jeg rundt syv, og jeg lurer på om jeg tør å åpne glidelåsen. Gjennom natta har jeg hørt regnet på duken, og jeg ønsker så inderlig at vi skal få godvær på siste etappen. Jeg er skeptisk. Men når jeg glider opp duken, ser jeg den rosa himmelen, og kjenner lykkefølelsen boble. En flott plass å våkne. Spesielt når været var så nydelig. Bålet blir tent, bacon stekes og klærne tørkes. Jeg tar litt bilder, og leiren pakkes. Vi er superklare til å fortsette på de siste ca 15 kilometerne til vi er nede gjennom Høgskardet, og den siste kjedelige mila langs veien. Det er nydelig, og jeg må stoppe opp og ta bilder både her og der. Mens jeg sier til Ulva hvor utrolig nydelig det er, blir jeg nesten på gråten. Men det er vakkert. Så åpent og herlig. Jeg elsker sånt landskap. Mattajohka Vi krysser Mattajohka uten problemer, og jeg priser de gode høye jaktstøvlene. Vi fortsetter langs moreneryggene i retning Høgskardet. Det er stort sett veldig lettgått, og som regel har vi en sti å følge. Vi holder et godt tempo, været er herlig og kroppen fungerer. Da er det bare å vandre og nyte turen. Det er vel 4-5 kilometer fra vi krysset Mattajohka til vi krysser Sandelva. Det går en atv vei herfra, og et godt stykke videre. Dette bildet viser det eneste dyret med pels jeg så på turen..altså foruten Ulva. Men hadde den vært større, hadde den sikkert kunne ligna en bjørn Jeg lunsjer etter å ha passert Høgskardvatnet, og veksler noen ord med en som er på vei mot Sandelvvatnet for å fiske. Det er det første mennesket jeg har støtt på siden jeg var ved Ole Nergårdbua. Det er ikke folksomt i dette området nå på høsten, og kanskje ikke ellers heller vil jeg anta. Ned Høgskardet er det også en veldig tydelig fin sti, og når trekkhunden går bak går det veldig greit. Jeg kommer ned på veien, og har den kjedelige mila på vei igjen. Jeg ser også at jeg er nødt til å skynde meg for å rekke siste ferga hjem, så sekken blir lagt inni skauen og jeg går alt jeg er god for. Det blir litt jogging også, men det er absolutt ikke anbefalt i det fottøyet jeg har på føttene. Jeg er i rute, og de 9-10 kilometrene går unna på under to timer. Føttene og resten setter pris på å finne bilen. Jeg hilser på jaktlaget som holder til på parkeringa, før jeg kjører ned dalen. Totalt sett ble det vel rundt regna 55 kilometer på tre dager, og det gikk fint. Men neste gang legger jeg inn et par dager ekstra. Mer tid ved bålet og litt fisking. Alt i alt så er jeg fantastisk fornøyd med turen. Det å ha utfordra meg selv, både med tanke på det å være på tur alene, i mørket og ikke minst det å finne fram. Men så hadde jeg også en perfekt turkompis med meg, så jeg var jo absolutt ikke alene

Som regel går det bra med hund i telt..men kjedelig når det ikke gjør det jeg bruker exped, og det har gått stort sett bra! Så lenge ikke hunden skal begynne å grave seg liggegrop er det ikke noe problem. Jeg bruker ikke noe til beskyttelse, men som regel ligger det ganske trygt når soveposen og jervenduken er lagt oppå. Jeg sverger til exped downmat.

Tusen takk for flott rapport inspirasjon til flere turer

Tur til Steindalen og Steindalsbreen i Troms i helga. Et fantastisk vær. En lettgått tur, kan anbefales