Jump to content

Borgar

Aktiv medlem
  • Posts

    92
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Borgar

  1. Jeg falt pladask for disse støvlene da jeg prøvde dem i butikken. Men, de var langt i fra like gilde ute i terrenget. På fuktig fjell er sålen fullstendig uten feste til underlaget.Jeg har hatt mange andre typer fjellstøvler gjennom årenes løp og forventer selvsagt ikke at man skal ha like godt feste på fuktig fjell som tørt underlag, men på dette området er La Sportiva Elk kun marginalt bedre enn tresko! Til jaktbruk som feks rypejakt hvor man ofte går mye i steinete terreng er disse støvlene direkte livsfarlige. Generellt, til en hver for for tur i skog og mark hvor man ønsker å holde seg på beina, er La Sportiva Elk et dårlig valg. Det første paret jeg kjøpte begynte å lekke etter et par mnd, og nå, etter 9 mnd lekker også det nye paret som jeg fikk på garantien. Ikke spesielt imponert over La Sportiva Elk! Click here to view the article
  2. Den første fisken som ble satt ut etter at kalkingen var satt igang var ofte kanadisk bekkerøye her også. Grunnen til dette var at den angivelig skulle tåle surt vann bedre enn f.eks ørreten gjør. Den trivdes godt og vokste seg diger. Tidlig på 90-tallet var det ikke uvanlig å få feit bekkerøye oppmot kiloen, og selv dro jeg flere eksemplarer på 1,5. Men, som du sier, Rejohn, så tar normalt ørreten over når ph-en tillater det, og det skjedde også her. Nå er den så og si helt forsvunnet. Rare greier. Dersom bekkerøya fremdeles har overtaket i vann med ørret, er jeg fristet til å tenke at dette kan ha sammenheng med at gytevilkårene ikke er gode nok for ørreten.
  3. Spennende at vi har fått igang en diskusjon rundt dette temaet! Som sportsfisker så har jeg med stor frustrasjon sett at mange potensielt gode vann i hjemtraktene har blitt tusenbrødrevann i løpet av de siste ti årene. Men, som sportsfisker finner jeg nå en voldsom glede og spenning i å prøve å snu denne trenden. Det er en hard kamp, men det er slettes ikke helt umulig. Super Ted, lykke til med å telle innsekter som faller i vannet og beregne mattilgang utifra det Dette temaet må ikke teoretiseres for ihjel. Det er kort og godt kun snakk om at det må fiskes nok og på riktig del av bestanden. Selvsagt kan ikke alle vann fostre monsterørreter, men gitt at mattilgangen er normalt god, så kan nok de fleste vann fostre fin sportsfisk og matfisk. Hvis det er nok mat til å 5 000 ørreter på 20 cm, så skulle man jo tro at om 1/5 av denne fisken fikk ha dette matfatet for seg selv, så ville det gjøre noe med veksten? Noen her påstår at om vannet får være i fred, så finner vannet sin egen balanse. Ja, på sett og vis gjør det nok det. Men jeg har ingen som helst tro på at et tusenbrødrevann kan redde seg selv i form av at storfisken vil komme tilbake. Som jeg har skrevet tidligere, så gyter ørreten mye tidligere om mattilgangen er dårlig, og på den måten får man det gående: Lite mat -> fisken formerer seg raskere -> enda mindre mat på hver enkelt fisk. Jeg bor på Sørlandet og her var vi hardt rammet av den sure nedbøren. Dette førte til at det var snarerer regelen enn unntaket at vannene var fisketomme. Dette tror jeg gjorde noe med oss sørlendinger. For etterhvert som vi begynte å kalke og sette ut fisk, så kom det også levedyktige bestander tilbake. Men med fisketomme vann friskt i minne har det blitt fisket for lite. Man har nesten nærmest blitt uglesett om man forteller naboen at man har tenkt å sette garn eller bruke annen effektiv mataukredskap, og dette, sammen med at det gikk altfor lang tid før man skjønte at ørreten som var blitt satt ut forlengst klarte å formere seg på egenhånd, har gjort at vannene har blitt overfylt.
  4. Gytebekken er jo proppfull av gytemoden fisk! Om høsten, vel og merke. Det er jo for pokker derfor den kalles en gytebekk!!! Problemet er at i overbefolkede vann hvor det er dårlig mattilgang blir ørreten kjønnsmoden mye tidligere enn i vann med en sunn fisketetthet. På denne måten får man en ond sirkel. Når først fisken har blitt gytemoden, vokser den mye senere og mindre enn hva den normalt kan gjøre i løpet av et leveår. I rusa mi fanger jeg store mengder fisk som er 15-20 cm lange og stufulle av moden rogn og melke. Dette er definitivt et tegn på dårlige levevilkår.
  5. Det er neppe til beste for fisken som blir sortert ut, for de ville nok helst svømt videre oppover i bekken. Så, sånn sett er det nok helst til det beste for sportsfiskeren. Men, men med tanke på livet i vannet over lang tid, så er jeg av den formening at fisk som får næring nok til å vokse seg god og rund har det bedre enn fisk som lever blir lang og tynn pga for stor kamp om matfatet. Jeg eier selv vannet jeg kultiverer, så jeg bestemmer selv hva som er lov innenfor de rammene som gjelder. Saken stiller seg naturligvis ganske anderledes om man opererer på annen manns grunn. Å fiske med ruse er naturligvis ikke ulovlig, men mange plasser, feks på enkelte statsallmenninger, er ørreten fredet fra 15. september. Grunneieren eller grunneierlaget fastsetter selv når det er lov å fiske og ikke så lenge det ikke dreier seg om laks og sjøørret.
  6. Hei, Jeg anbefaler alle som er glad i å fiske stor fisk og også gjøre en innsats for å skape gode fiskevann. Men, hvordan gjør man det? Sikkert mange svar, men jeg har i løpet av de siste 2 årene fisket hardt med finmaskede garn i et vann, men føler jeg kjemper en håpløs kamp. Vannet er ikke større enn 2 fotballbaner, så det burde være overkommelig å begrense bestanden. Det er bare det at det å kultivere ved bruk av garnfiske er utrolig tidkrevende. Jeg har derfor gått over til bruk av ruse i gytebekken. Dette gir også mulighet til å slippe tilbake de individene man ønsker å beholde. Jeg bruker åleruser uten ledegarn og setter de slik at fisk på vei opp bekken svømmer inn i rusa. Jeg stenger resten av bekken med stein slik at all fisk går inn i rusa. Når man setter rusa slik unngår man også å få redskapen full av lau og andre ting som kommer drivende. Dette har vært knallsuksess. Det tar 5 minutter å sette ut rusa og bare noen få strakser å tømme den. Jeg tømmer en gang i døgnet og da teller jeg som regel rundt 30 fisk i hver ruse. Nå har jeg holdt på med dette en stund og har virkelig troen på at jeg skal klare å øke snittvekten i vannet i løpet av noen år. Er det noen andre som har erfaringer på dette området? Jeg har funnet ei bok som heter Praktisk fiskestell av Bjørn Wegge. Den er utgått fra forlaget, men biblioteket skaffer den. Mye spennende metoder og gode råd!
  7. kanskje du har lagt på for mye? Min erfaring er at dersom det står på snella at det skal være plass til 200 meter 0,25, så blir det aldri plass til det i praksis.
  8. Spa godt med snø over hullet, så fryser det ikke igjen med det første
  9. Hvis du skal slipe det selv, IKKE SLIP DET PÅ UNDERSIDEN. Kun i fra oversiden, hvis du filer begge sidene kommer det ikke til å ville skjære i det hele tatt.
  10. Takk for en ekte, spennende jakthistorie, Haldor123! Jeg ser selv frem til å få skutt inn salonggeværet og prøve meg på rypene!
  11. Smart, Vladimir! Nå kan du stå i kø og fiske neste gang du er på godplassen din...
  12. Hei, et tips fra en som snakker av erfaring: Ikke kjøp sikte med for mye forstørresle til elgjakt (eller annen jakt der man har knapt med tid når det skal skytes)! Det kommer jo selvsagt an på terrenget du skal jakte i, men min erfaring er at 9 av 10 elger skytes på under 50 meter, og da suger det noe ufattelig å ha så mye forstørrelse som 6-18! Jeg hadde 3-9 i mange år, men har nå gått over til fast 2,5 og det er helt topp! Du klarer deg finfint med 1-4. Jeg er derimot mer skeptisk til å dra på elgjakt med enkeltskuddsrifle kaliber 6,5. Selv om det er lovlig, så er det jo ganske puslete kombinert med at det tar lang tid å lade om. Bruk heller de 2 tusen kronene du hadde tenkt å bruke på kikkertsikte til ei brukt, men ordentlig elgrifle!
  13. Hei, gjorde samme turen samtidig som dere. Riktignok med Ally. Vi kom i snakk med to eldre karer som slet rundt på en gammel glassfiberkano fra 1968 og tralle. De var også ute i samme ærend. De fortalte at de hadde sett det rareste de noen gang hadde sett: Det hadde kommet løpende noen karer som hadde hjelm, sekk og små gummibåter på ryggen. Hadde visst sett ut som om de deltok i et kappløp eller noen:-D Selv så jeg ikke noe til dere. Tror dere lå noen dager foran oss i løypa. Den medvinden du snakker om, skjønner jeg ingenting av, for vi hadde konsekvent motvind på samtlige vann! Urettferdig! Flott tur, men som du skriver, så var det for lite vann til å få fullt utbytte av elvepadling med Ally.
  14. Hei! Jeg padlet noen turer i dette området i fjor sommer. Det er fullt mulig å ta seg til gaukhei med kano, om man bare er innstilt på å bære noen småturer. Jeg vil andbefale å ta bæreetappen mellom parkeringsplassen og øyuvsbu. Hvis du velger å gå den andre veien, får du kanskje litt mindre kupert trerreng å bære i, men du får til gjengjeld 3 bæreetapper hvorav en er like lang som den fra parkeringen til øyuvsbu, dog med mindre høydemeter. Når du skal bære mellom Svartløken og Sandvatnet, synes jeg du skal følge turiststien og hoppe av denne når du ser innoset til Sandvannet. Ikke fall for fristelsen å dra kanoen ned til det stykket med elv og småvann som ligger mellom disse to vannene. Ellers: Det går faktisk an å padle helt til Ljosland om man setter av et par dager. Jeg har så langt ikke snakket med noen som har gjort det, men etter hva jeg kan se på kartet, så er det fullt mulig med noen små bæringer. Eneste problemet er logistikken. Bilen blir stående igjen på Suleskarveien...
  15. reparer utstyr og studer kart og planlegg neste tur.
  16. Borgar

    Gass

    Vi brukte to store bokser på nevnte ukestur som fant sted i juli. kokte grøt og kaffe om morgenen og middag til kvelds samt noen dråper vaskevann etter hvert måltid.
  17. Borgar

    Gass

    To bokser på to uker? Synes jeg hørtes noe stusslig ut. Nå er jo jeg veldig glad i kaffe på tur, så det går en del til kaffekoking. Jeg har ikke så mye erfaring med gass og forbruk, ettersom jeg ganske fort gikk over til bensin, men sist jeg var på tur med gass var vi 2 personer som klarte oss akkurart i 7 dager på 2 bokser.
  18. Etter å ha tatt et par telefoner frem og tilbake mellom XXL i Kristiansand og Jakt og Friluft (www.jaktogfriluft.no) endte jeg opp med å få prutet Fjellheimen 3 Camp X-Trem til 4850 kr. Det kaller jeg et godt kjøpt!
  19. Tips til alle som skal montere en Ally for første gang: Se til at blodsukkeret er på et akseptabelt nivå før dere setter igang! Kona og jeg fikk en i bryllupsgave, og skulle montere den allerede dagen derpå. Vi var så ivrige etter å komme igang, at vi droppet frokosten og ga oss i kast med å montere på tom mage. IKKE Å ANBEFALE!
  20. Utilgjengelig? Tydligvis ikke utilgjengelig med sjøfly... Uberørt? Ja, enn så lenge. Helt til hele padlenorge får for seg at de skal ta fly til Litlos og padle til Mogen. Hvis ikke vi friluftsfolk har tid eller ork til å ta beina fatt når vi skal til fjells, så får vi heller holde oss hjemme!
  21. Jepp, dyse 37, 30-40 pump på flaska og full åpning på flaskeregulatoren. Satt på brenn ny dyse, så den ville jo være pussig om den allerede var skitten, men skal ta en sjekk på den i morra. Nå kan primus være primus. Leggetid! Takk for hjelp igjen:-)
  22. Dro til dysa, og det later til å gjøre susen når det gjelder stikkflammen. Men det som jeg likevel ikke forstår, er at når jeg skrur fyren på fullt, så brenner den veldig ugjevnt. Da høres den omtrent sånn ut "puff puf puff puff..." Jeg begynner rett og slett å lure på om det er drivstoffet mitt som ikke egner seg. Nå fyrer jeg med Aspen 4-takt alkylatbensin. Trodde jo det skulle være kurrant?
  23. er faktisk litt i tvil. godt mulig at stikkflammen ikke kommer fra selve hullet i dysa, men at den sniker seg ut under. skal teste tipset ditt. kokeriet er varmt nå
  24. Tusen takk for hjelpen, alle sammen! Men, blir ikke særlig klokere. Jeg har skrudd hele greia i småbiter og renset hver minste millimeter. De delene som ikke er laget av plast og gummi, har fått ei omgang med forgasserrens. Jeg har kjørt gjennom en hel liter renset bensin gjennom pumpe og slange, byttet dyse, satt inn nye filter, bannet og svertet, men neida. Den lille gule flammen kommer krypende ut likevel. Jeg har ikke noen lupe, så får ikke sjekket for sprekk. Det brenner helt fint på lav varme, men så snart jeg skrur opp varmen, kommer stikkflammen med en gang.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy