mattings

Ja det er riktig at de reparerte utstyr gratis før, men ikke nå lenger. Nå koster det å reparere alt som ikke er garanti-saker.

Det er forbudt med all fisking og jakt i Sarek nasjonalpark. Forskrifter for Sarek nasjonalpark

Turen er like bra begge veier. Jeg ville sjekket værmeldinga rett før turstart, og hvis mye vind gått i den retningen som gir vinden mest mulig i ryggen. Hadde selv en tur for noen år siden der vi hadde tenkt å gå denne ruta fra Finse til Haukeli, men rett før turstart ombestemte vi oss og starta heller motsatt vei fra Haukeli pga melding om kuling fra sørvest. Vinden den kom den, og vi var veldig glade for endringen når vinden blåste sterkt i ryggen.

Prøv å kontakt Singsås fjellstyre. De har sikkert peiling på fiskemulighetene i området. http://www.fjellstyrene.no/busiso/singsaas_fjellstyre.htm

Jeg skrev et innlegg her på Fjellforum med mine synspunkt for noen måneder siden: Smøre- vs. smørefrie fjellski Selv har jeg både smøreski, smørefrie ski og Rago med kortfeller. Bruker de smørefrie skia desidert mest.

Interessant tur det står respekt av det der. Forresten veldig kloke ord av Josef Caspari som er tatt med her.

Ok, jeg formulerte meg nok litt dårlig på slutten... Det er selvsagt logisk at en bre henholdsvis vokser og minker i de to eksemplene dere nevner. Det var ikke hensikten min å gi uttrykk for noe annet hvis det var slik det ble oppfattet. Poenget mitt var vel egentlig å bemerke at med den stigende temperaturen vi opplever nå, så kan vi få mer snø i noen av fjellene enn hva vi er vant med, og at hvis ikke sommertemperaturen stiger for mye så kan dette føre til at noen av breene vokser.

I teorien kan breer vokse med stigende temperatur. Ofte kommer det mer nedbør når temperaturen stiger. Om vinteren kan dette bety mer snø i høyden. Den temperaturøkningen som registreres i lavlandet, og som kanskje sørger for at termometeret her holder seg oftere på plusssiden om vinteren, har nødvendigvis ikke så mye å si for temperaturen i høyden der termometeret uansett er på minussiden om vinteren (iallefall mesteparten av tiden). For en bre kan dette bety at med stigende temperatur så kan det komme mer snø som akkumuleres på toppen av breen i løpet av en vintersesong enn hva det hadde gjort hvis temperaturen var lavere. Det som likevel avgjør om en bre vokser eller ikke er temperaturen om sommeren. En varm sommer kan med enkelhet smelte bort utallige meter med snø som kom om vinteren, og kanskje mer enn det som akkumulertes i løpet av siste års vinter også. Så det at det kommer mye snø om vinteren trenger nødvendigvis ikke bety at breene kommer til å vokse hvis sommeren også blir varmere og smeltesesongen blir lenger. Det kan forresten nevnes som en tilleggsinformasjon at det faktisk har vist seg at flere av istidene i tidligere tider har startet med nettopp en varmere periode som sørget for mer snø på breene. Når denne snømengden oversteg det som smeltet om sommeren vokste breene, og dette sørget med mange gjentagende år for at store breer kunne utvikle seg selv om gjennomsnittstemperaturen var varmere enn hva den tidligere var. Men for å oppsummere svaret: Det er temperaturen om sommeren som avgjør om en bre vokser, ikke mengden snø som kommer om vinteren.

Et triks jeg ble gjort oppmerksom på for noen år siden var å sette sportsteipen på vertikalt. Før dette satte jeg alltid på teipen horisontalt, og da løsner den veldig fort. Med vertikalt mener jeg at man kun bruker en ca 10 cm lang stripe sportsteip fra over hælen og oppover beinet. Dette fungerer veldig mye bedre for min del iallefall.

Strekningen Haukeliseter - Hellevassbu er på 26 km. Ganske langt som første etappe hvis du kommer opp til området samme dagen. En idé kan kanskje være å ta første overnatting på Haukeliseter, for å kunne starte tidlig neste dag. 26 km i dette terrenget på ski i slutten av februar vil jeg tro tar minimum 8 timer, sannsynligvis mer, alt etter snøforholda. Terrenget er en del opp og ned. Etter mitt syn en litt krevende strekning hvis man ikke er vant til å gå i fjellet.

Jeg har aldri gått inn fra dette stedet selv (har hatt Haukeliseter som utgangspunkt de gangene jeg har vært i området), men skulle jeg gått inn den korteste veien til Berunuten gård med offentlig transport ville jeg gjort følgende: Buss til Haukeligrend Taxi fra Haukeligrend opp til Gravdalsstølen (kart), ca 6 km Hvis veien inn til Songadammen (kart) er brøyta, ca 8 km: taxi så langt inn som mulig Deretter på ski resten av veien til demningen, og over Songavatnet til Berunuten gård (kart), ca 6 km

Lenge siden sist nå ja, Pål Christian. Du må komme deg opp igjen til Tromsø, her er det masse snø nå og nydelig skiføre! Vet ingenting om jakta i dette området, dessvere, men du finner litt info om det på: JAKT, SESONGEN 2006/2007 – Berunuten vest

Et område som passer utmerket for små dagsetapper mellom åpne hytter er Berunuten vest-området. Dette er et område nordøst for Haukeliseter, nord for Songavatn, som Vinje kommune eier. Her er det seks hytter som er åpne for turfolk. Avstanden mellom hyttene varierer, men ingen dagsmarsj trenger være mer enn 1 mil til nærmeste hytte, de fleste betraktelig kortere. Selv har jeg vært innom Bamsebu og Hellevatn vinterstid, begge koselige enkle hytter. Det er ved på hyttene. Korteste adkomst til Berunuten-gården, som ligger nærmest vei, vil jeg tro er fra riksvei 362 mellom Haukeligend og Arabygdi, da jeg tiviler på at veien inn til demningen er brøyta (men dette vet jeg ikke). Avstand å gå vil jeg tro er maks halvannen mil hvis man går over Songavatnet (vet ikke om dette er trygt i februar, det må evt sjekkes). Vinje kommune: Berunuten Vest Kart over hyttene

Jeg har akkurat samme skia og de samme fellene det vises til over. Jeg har 50 mm feller, og det fungerer utmerket. Jeg hadde 40 mm feller før, men det er mye bedre med 50 mm.

Vet ikke om dette er en korrekt definisjon, men DNT definerer iallefall Trollheimen som følger: "...i videste forstand avgrenses Trollheimen av Surnadalen og Rindal i nord, Orkdalen og Dovrebanen/E6 i øst, Sunndalen og Oppdal i sør og fjordene i vest." Kilde: http://www.turistforeningen.no/turplanlegger/location.php?lo_id=NO_troll I følge denne definisjonen er det vanskelig å si om DNT definerer Resfjellet som en del av Trollheimen. Rindalen begynner rett vest for Resfjellet, og Orkdalen ligger øst for Resfjellet. Denne definisjonen sier ingenting om Resdalen sør for Resfjellet er grense videre østover fra Rindalen mot Orkdalen eller om området nordvest for Resfjellet mellom Resfjellet og Jungfjellet er grensa. Men etter mitt syn er det naturlig å se på veien som går opp Rindalen og ned Resdalen til Å i Meldal som den nordlige grensa, og da er Resfjellet ikke en del av Trollheimen. Ja, det var det som var den originale planen har jeg hørt. Men da Trollheimen ble forsøkt lagt ut som nasjonalpark, satte 400 private interesser en stopper for det. Landskapsvernområde var vel et kompromiss vil jeg tro.

Dette høres ut som en tur etter min smak! Hvordan har du tenkt å gjøre det der Tanaelva er grenseelv, har du tenkt å gå langs elva (evt på isen)? I følge TrondE er distansen langs elva 294,4 km. På slike lange turer er det dumt å være for optimistisk på dagsetappene. Bedre å være litt pessimistisk med tidsbruken for heller å bli positivt overaska hvis det går raskere. Mye av strekningen er jo lettgått skiterreng hvis snøforholda er bra, men er det mye dypsnø kan det ta lang tid. Selv pleier jeg ikke å regne mer enn rundt 2,5 mil om dagen på slike skiturer. På totalt 736,3 km gir det i overkant av fire uker. Skal du klare det på tre uker må du gå ca 3,5 mil om dagen.

Hehe, skjønner at det går ann å tro at fargene på noen av bildene er justert, men de er faktisk helt umanipulert. Bildene representerer akkurat slik fargene var, fantastisk vakkert!

Etter en vel overstått nyttårsfeiring på en hytte sammen med venner på Ringebufjellet la jeg avsted på ski mot Sjusjøen. Der skulle jeg møte andre venner på en annen hytte. Avstanden mellom hyttene var ca 75 km. Jeg hadde tenkt å bruke tre dager på turen, men med bra føre og bra vær gjorde jeg turen unna på to dager. Jeg gikk ca 10 timer hver dag, med fullmåne som gjorde det lett å gå de siste timene på dagen i mørket. Hytta jeg starta fra ligger ikke så langt fra Øksendalen langs Friisveien (som går fra Ringebu i Gudbrandsdalen over fjellet til Østerdalen). Derifra gikk jeg sørøstover til jeg kom inn på staurløypa noen km nord for Saubua. Ved Saubua spiste jeg en rask lunsj og fulgte staurløypa videre til Vetåbua. Hele denne distansen på over 2 mil måtte jeg trokke mitt eget spor i snøen. Langs de 6 km mellom Subua og Vetåbua må jeg ha sett mellom 10-20 ryper. Fra Vetåbua var det skispor langs Trolløypa mot Gopollen. Fra Gopollen måtte jeg igjen trokke eget spor til jeg kom ut på veien som går inn mot Djupslia. Langs denne veien var det oppgåtte skispor. Jeg overnatta på Djupslia, som er en DNT-hytte, etter å ha lagt bak meg 38 km gjort unna på ca 10 timer. Hele dagen hadde jeg upåklagelig vær med lite vind, godt skiføre, -5 grader, en fantastisk solnedgang og en fullmåne som gjorde det lett å gå i mørket. Neste dag våkna jeg til nok en dag med fint vær. Jeg la avgårde fra hytta under en soloppgang som var vel så bra som solnedgangen dagen før. Ruta jeg fulgte i dag fulgte stort sett Trolløypa og var oppkjørt store deler av veien. Noen få steder var den ikke oppkjørt, men staurer langs løypa gjorde det veldig lett å følge denne ruta. Etterhvert som jeg nærmet meg Hafjell og Pellestova dukka det opp mange folk i skisporet. I løpet av strekningen fra litt nord for Pellestova til Sjusjøen må jeg ha møtt på et sted mellom 60-80 mennesker. Jeg gikk øst for Reinsvatnet, styrte unna Nordseter og kom ned til butikken ved Sjusjøen akkurat i det det var blitt mørkt. Etter en liten tur innom butikken brukte jeg 1,5 time det siste stykket av turen i mørket fram til Rømåsen ved Natrudstilen hvor hytta ligger. Sekken jeg gikk med var ikke veldig tung, men den veide litt da jeg gikk turen utstyrt med alt som trengs for å overnatte ute under åpen himmel. Den egentlige planen min, som var å bruke tre dager, gikk ut på å ha første overnatting på Vetåbua og den andre under en gran et sted langs veien. Men det fine været og de gode skiforholda gjorde det mulig å gå turen på to dager. Terrenget langs denne ruta var etter min oppfatning veldig flatt, og det var ikke mange bakkene jeg måtte gå opp eller renne ned. Snømengden var helt grei, men noen steder var bekkene ikke skikkelig tilfrosset. Dette var første gang jeg ferdes vinterstid i disse traktene, men garantert ikke den siste.

Det har i flere innlegg her på fjellforum i den siste tiden vært diskutert rundt nasjonalparker og vern. Jeg kom over en gammel artikkel på aftenpostens nettsider med flere gode poenger (poengene er like aktuell i dag selv om regjeringen er en annen enn når artikkelen ble skrevet). Artikkelen stilte flere spørsmål rundt hvor vernet egentlig de vernede områdene er? Der mente de at de iallefall ikke er fredet ut fra følgende punkt: * Det drives systematisk jakt i samtlige norske nasjonalparker. Er det vern? * Husdyr får beite som de alltid har gjort, ofte i konkurranse med det ville dyrelivet. Er det vern? * Samtlige partier ønsker økt turisme i nasjonalparkene. Forbudet mot kommersiell turisme i nasjonalparker og reservater er fjernet, bare man ikke ødelegger det som er årsaken til vernet. Er det vern? * Samtidig som Stortinget vernet nye vassdrag, ble det gitt grønt lys for mikro-, mini- og småkraftverk også i vernede vassdrag. Ingen store dammer, ingen digre turbiner, men likevel inngrep. Er det vern? Etter mitt eget synspunkt er jeg nødt for å svare nei på alle disse spørsmålene. Til slutt i artikkelen stilte de et veldig sentralt spørsmål: Det store spørsmålet som ingen vet svaret på, er om stadig flere naturvernområder egentlig gir annet enn kortvarig god samvittighet for oss. Slik at alle de andre naturinngrepene ikke blir så kontroversielle. Kilde: (Aftenposten) Vi verner oss til god samvittighet

Et nytt miljøgebyr er innført for besøkende på Svalbard. Det innebærer at alle som besøker Svalbard fra 1. april 2007 må betale en miljøavgift på 150 kroner. (Nordlys) Svalbard-tur koster 150 kroner ekstra Gebyret skal vere med å finansiere vern og tilrettelegging for berekraftig bruk av miljøet på Svalbard gjennom Svalbards miljøvernfond. (Miljøverndepartementet) Miljøgebyr gjev felles innsats for vern av natur- og kulturmiljø på Svalbard Dette er etter mitt syn et veldig godt tiltak. Det burde blitt innført mer gebyrer på alle flyreiser. Vi flyr alt for mye i dag. Utslipp fra fly er en av de store miljøsynderene her på jorda.

”Landet blir til – Norges geologi” er noe av det råeste jeg har sett. Ved hjelp av et hav av fotografier, illustrasjoner, kart og diagrammer leder forfatterne oss gjennom Norges geologiske historie, fra urtid til nåtid. Les en god omtale av boka på forskning.no: Bokanmeldelse: Norges geologi

Det er fantastisk å kunne gå rundt i norges mest besøkte fjellområde uten å se et eneste menneske. Ikke engang et skispor så vi. Fint er det også på denne tida. Været kan være litt uforutsigbart, men hva gjør vel det når man har godt utstyr. Pudder var det ikke så mye av nei, men det var et par steder i lesider vi kom over det. Men med sekker på 25 kg på ryggen er det ikke så mye man får gjort i dette pudderet uansett... Men en ting som var litt overraskende var at vi så spor etter snøscooter inne i nasjonalparken. Det var et godt stykke inne ved Russvatnet vi så dette. Det var gammelt og veldig utydelig, men det var ikke tvil om at det var en snøscooter som hadde kjørt der.

Hallingskarvet nasjonalpark oppretta Oversiktskart: Verneplan – Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde

Det er ikke bare høyres miljøpolitiske talsmann som er imot vern av Vefsna. Det virker som om det er stor lokal politisk motstand mot dette. Men lokal motstand mot vern er vel egentlig ikke noe nytt... Grane kommunestyre strakk seg onsdag til de virkelig store høydene under en debatt om regjeringas forslag om vern av Vefsna. Vekkelsesmøte mot Vefsnavern

Salget av snøskuter og ATV har eksplodert - og sjåførene blir stadig mer kreative i sin iver etter å lure politiet. I vinter blir spanere, småfly og politihelikopter satt inn for å ta verstingene i fjellet. "Nå vil vi dette uvesenet til livs, sier nasjonal miljøkoordinator i Økokrim." Varsler storoffensiv mot ulovlig kjøring