Larix

Jeg har ikke tørketrommel Uansett, så tror jeg litt drypptørking er lurt før en eventuelt tromler. Eller så blir det nok i overkant med vann i trommelen. Kan vel også legge til at jeg neppe tror det er vaskeprosedyren alene som gjør at den 25 år gamle jakka fortsatt holder tett. Jeg har nok hatt flaks og

Sentrifugering er nok lurt å unngå. Vil jo nødvendigvis kunne skape et voldsomt trykk på membranen. I tillegg så er det jo begrenset hvor mye vann som kan absorberes i mye av skallplaggene. Jeg vasker, pumper tom maskina og drypptørker plaggene. Har faktisk ei Gore Tex- jakke fra 1995-96 som fortsatt holder tett etter å ha fått denne behandlingen i alle år.

Litt avhengig av blandingsforhold, så ser det slettes ikke dumt ut. Den gjør neppe noen skade, i hvert fall. Jeg sverger til bievoksbaserte impregneringer i mange sammenhenger, og synes det funker bra. Ut fra egen erfaring, så vil gjerne impregneringer som er beregnet på "finere lær" være litt mindre varig en rendyrket skoimpregnering. Jeg har noe bivoksbasert lærbalsam, som jeg synes funker supert på hansker, belter, slirer osv., men sko foretrekker jeg ting som Granger G-wax og Sno-seal. De gir litt røffere finish/er litt tyngre å jobbe med, men virker også å ha bedre varighet.

Det ser jeg ikke bort i fra, men jeg kjenner ikke produktet, og finner i farten ikke noe info om ingredienser, så det er vanskelig å svare på. Besseggen har vel litt "rufsete" overflate? Vær i så fall klar over at denne finishen vil bli glattet ut ved bruk av fett, og/eller voks. Jeg synes det er greit, og kjører på med fett-/voksbasert impregnering også på slik skinn.

Jeg tror det er et livsfarlig å legge inn på et spor som uthuler allemannsretten.

Debattklimaet er ufint mange steder, det er det ingen tvil om, men andelen som, til tross for dette, ytrer seg, har nok gått opp. For 15 år siden var ikke sosiale medier, kommentarfelt m.m. frekventert av på langt nær like mange som i dag.

Hvorfor det? Mitt inntrykk er snarere det stikk motsatt. Jeg tror ikke vi oppnår så mye positivt med å bekjempe eiendomsretten. Det er godt mulig det kunne vært andre regler knyttet til rekreasjonsfiske, uten at det ville grepet sterkt inn i næringsgrunnlaget til særlig mange nå for tiden. Uansett er det ikke slik at det blir mer privat areal her i landet. Det aller meste som er i offentlig eie, forblir i offentlig eie. Og i mange tilfeller øker det offentlige sine arealer også. Personlig synes jeg kanskje staten kunne vært mer offensiv når det omsettes eiendommer i områder av spesiell interesse for friluftsliv og verneinteresser, men det måtte i så fall skje i det åpne markedet. Det er heller ingen tvil om at mye av eiendommene ble opprettet, og fikk eiere, den gangen det sto dårlig til med rettferdigheten. Dog er det vanskelig å laste dagens eiere for dette. Og de langt færreste av dem er da heller "kakser" i dag. Noen "storfisk" kan en nok synes gjør det, men hvordan skal en differensiere på "storfisk" og "småfisk"? Loven må nesten være, nogenlunde, lik for alle.

Takk for utdypingen.

Men nå henger jo dette veldig ofte sammen da. Siden det som regel, dreier seg om det totale ressursgrunnlaget på en landbrukseiendom Og, hvis en unntar noen kjempeeiendommer, så dreier også dette seg hovedsakelig om eiendommer der alle monner drar for å få det til å gå rundt. Jeg vet ikke hvor mye dette tallet har endret seg, men hvis jeg ikke husker feil så var vel en gjennomsnittlig norsk skogeiendom på 4-500da tilbake rundt årtusenskiftet. Det er neppe mye endret i dag. For de som ikke har noe forhold til skogbruket, som næring, så kan jeg opplyse om at 4-500da skog, med normal fordeling av produksjonsevne(bonitet) og aldersspredning(hogstklasser), ikke er mye å bli fet på. Nå er ikke dette direkte overførbart til forholdene på Hardangervidda, men det sier uansett noe om at "landadelen" ikke er så veldig mye "adel" lenger.

Nå trenger ikke barn å løse fiskekort, men fisker gratis. Akkurat hvordan dette forholder seg der det ikke er kortsalg i det hele tatt, vet jeg dog ikke. Når det gjelder Statskogs salg av arealer, så er det ledd i en prosess der Statskog kjøpte en stor privat eiendom(Borregaard skoger), men skulle selge ut en del mindre teiger for å finansiere kjøpet og bedre arronderingen sin. Riktig nok har omfanget av det de skulle selge blitt økt, og det er det jo fullt mulig å være skeptisk til, men det er fortsatt snakk om økning av Statskogs totale areal.

Nå er det jo ikke slik at disse vannene har vært i offentlig eie, og har blitt gitt til private. I hvert fall ikke i "vår tid". De fleste av disse eiendommene skriver seg nok tilbake til ei tid der det var stor forskjell på de som hadde jord, og de som ikke hadde. Og de som hadde visste nok å ta vare på sine "likemenn". Sånn sett så kan det jo godt kalles kameraderi, men siden det daterer seg til ei annen tid, så blir det også vanskelig å bruke våre relativt moderne begreper, som fellesskap, og slik på det. De har egentlig ikke blitt privatiserte. De har alltid vært private. (Vel ikke alltid da, men vi må så langt tilbake at vi egentlig ikke kan snakke om noe samfunn, som kunne ha eide det, på den tida de "ble private".)

Hvis dette er organisert aktivitet. så vil jeg tro det er skolen som får den eventuelle smekken.

Jeg møtte vel meg sjøl i døra, ganske fort, på denne Svingdør?

Du har, dessverre, helt rett Mye bra i kommunismen, men ikke gjennomførbart i praksis, mye pga. det du skriver her.

Når var det egentlig slik? Tilbake i steinalderen kanskje? Siden den gang, så har det alltid vært noen som har lagt begrensninger på andres muligheter til å benytte arealer. Og "allmuens" rettigheter var i hvert fall ikke bedre før i tida. Det en kanskje kan hevde, er at en del av eierforholdene ble etablert i ei tid da ikke alle hadde samme muligheter. Ut over det, synes jeg det er vanskelig å se noen stor urettferdighet i dette. Men, kanskje en kan snu på det. Kanskje burde vernede områder bli ekspropriert, men skikkelig kompensert, så slipper privatpersoner "byrden" med å ta vare på dette for fellesskapet

Jeg gidder ikke å involvere meg i diskusjonen om eiendomsrett, men disse sporene/"traktorvegene" er trolig traseer som har vært i bruk siden før det ble nasjonalpark der. Opprinnelig var det nok kløv- eller kjerreveger. Siden transportmidler har blitt oppgradert, så har sikkert også disse blitt oppgradert. Eller snarere, det har blitt tatt i bruk moderne transportmidler på dem. Dette er nok nødvendig for å kunne fortsette næringsutøvelsen, men de er garantert belagt med strenge restriksjoner for bruken. Også er det viktig å huske at vern er ikke det samme som ingen bruk, overhodet. Snarere tvert i mot. Her i landet har vi lett for å verne, uten å tenke på at det også kan ha vært bruk som har vært med på å forme det vi verner. Og når bruken, pga vern, opphører, så endres preget.

Det blir meningsløst å sammenligne jaktdress til 2000 med skallklær til 8000. Det er som å sammenligne epler og kålrot. Sammenligner du skallklær til jakt, til 8000, så vil du se at det ikke nødvendigvis er så mye som skiller, egenskapsmessig. Selv om det vil være noe forskjell i hva som prioriteres.

Det var litt min tanke og. Jeg tror båttrafikken kan være en større utfordring i dette området enn vær og vind. Hvordan strømforholdene er, vet jeg ikke, men det er også en faktor som bør regnes med. Edit: Jeg tror for øvrig, at båttrafikken kan være en utfordring allerede lenger "opp i elva" og.

De fleste sim-kort i dag leveres vel i et slik format at en "brekker løs" den størrelsen en trenger. De større størrelsene kan da benyttes som "adapter" for de mindre. Litt klønete, og potensielt litt ustabilt kanskje, men det funker.

Det burde funke greit det da

Briksdal er en lærstøvel, er det ikke? I så fall, så er det sikkert noe fett i læret, men de er neppe veldig grundig behandlet. Virker de veldig tørre, så har de godt av litt impregnering. Gjerne voks og fett-basert. (Jeg liker ikke spray på lærstøvler) Hvis de virker greit mettet, så er det bare å dure på, og reimpregnere når de begynner å få antydning til tørre partier i læret.

Det var da en veldig merkelig løsning😲 Er dere sikker på at det må være slånn? Jeg har ikke tvilling-sim lenger, men hadde det, fra Telenor, i noen år. Inntil i 2018, tror jeg. Og der ar det da samme nummer enten en ringte eller sendte sms/mms🤔

Jeg vil påstå at Sealskinz-hanskene du linker til er alt for varme til 3-sesongsbruk. Men , folk er jo forskjellig, og jeg er varm på henda. Det er gode hansker, men for meg funker de dårlig over 0 grader. Og er det under 0, så er de for varme ei stund til, hvis jeg er i aktivitet.

Varg Rastegaisa. Riktignok godt hjulpet av høy kalosjering. Til og med M77 står i mot ganske lenge, gitt en grundig nok impregneringsjobb. Å hindre vann i å trenge inn i læret, eventuelt redusere mengden vann som absorberes av læret, vil minske utfordringen til membranen. Jo mer vann som når fram til membranen, desto større er sjansen for at den vil begynne å tape kampen.

Jeg vil på det mest bestemte påstå at vedlikehold i høyeste grad bidrar til å holde vannet ute. Nå har jeg riktignok aldri hatt Walk-King, men jeg har hatt flere andre sko med kombinasjon av fullær og Gore-tex, og der har definitivt vedlikeholdet bidratt positivt. Til TS: G-wax bør fungere greit på Walk-king. 2 ganger i året er for lite. Etter hver tur, er trolig unødvendig. Bør brukes ved behov. Det vil si, sånn omtrent når det begynner å dukke opp "tørre" partier på skoene.