Skogogfjell

At denne konflikten dreier som politikk. At «faglig» argumentasjon/informasjon gjerne er farget av ditt ståsted og i tillegg påvirket av en rekke andre faktorer. I politikken velger man det som føles best.

Tull? En kort oppsummering fra et ståsted som sikkert ikke deles med alle her inne. Slik får det være. Det forhindrer neppe like stor naturglede, og kanskje like stor interesse for vår Nordiske fauna.

Bern-konvensjonens tolkning skjelver i grunnvollene Fargerik bruk og tolkning av ulik Nordisk/Internasjonal forskning og «undersøkelser» Blodrød Norsk rødliste. Opphav og bruk/forståelse Filosofi og religion, et kjent plan for uendelig debatt Påvirkes av Interesser, muligheter, grunnholdninger, miljø, empati, bosetting etc. Personlig kontakt og erfaringsgrad med Nordiske store rovdyr. Meninger fra et selvstendig ståsted? Hva er summen av dette? Politikk. Vår nordiske natur eller de aller fleste av oss fra by eller bygd, er hverken avhengig av eller trenger ulv.

Ja, så enkelt er det faktisk. Ingen forskere eller andre kan dokumentere/utarbeide en modell på at det er praktisk mulig å utrydde en rødrevbestand i dagens samfunn. Det morsomme her er også(ut av tema) forståelsen av rødlista og rypa. Det største grunnlaget i denne sammenheng, for vurderingene på rypas tilstand i Norden, er jegerstandens offisielle tallmateriale og statistikk. Fallende svigninger i en tidsperiode blir brukt som argument for sannsynlig generell tilbakegang. Dette er ikke absolutt. Ingen objektive forskere eller feltpersonell på rype(les: jegere/hundesport) vil mene at for eksempel fredning er en løsning for øke rypebestandene i Norden. Ellers har vi fremdeles gode rypebestander i både Norge og Sverige på mange områder. Dette vet mange av oss som har vært ute og registrert i en mannsalder, over mange områder i midtre og nordlige deler i Norge og Sverige.

Noen med avbiter som ønsket seg et suvernir fra en utstoppet grizzly. I forhold til pennen er det vel ikke en ungbamse fra Telemark kanskje. Ellers er vel det nærmest umulig å miste/knekke av en slik i naturen.

Monsen og de fleste som vel og merke er i bjørntette marker har stor respekt for dette dyret. Det har vi sett på ulike programmer fra skandinavia. Ellers er skandinavisk bjørn som nevnt normalt sky eller redde for mennesker. Dette er viktig: Miljødirektoratet: "Bjørnen kan være farlig. Det er viktig at bjørnestammene under jakt holdes på et rimelig nivå. Mye taler for at jakten som sådan gjør bjørnene mer sky." http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M12/M12.pdf https://www.youtube.com/watch?v=mFSw-J3lVqE Den kanskje mest effektive måten å skremme gretne bjørner på: http://www.vgtv.no/#!/video/112712/sint-bjoern-angrer-naar-han-ser-svenskens-reaksjon

Ja, godt sagt. Om ikke helt i pakt, ser det ut som at det er glemt at naturen er vårt grunnlag, være seg innmark eller utmark... Ellers kan det være lurt å lese seg opp på nordisk forskning kontra andre lands forskning med kanskje helt ulike forutsetninger og motiver. Dette er vel ikke enkelt. Det er sikkert ikke full enighet blant de nordiske evolusjonsbiologer heller. Det er for eksempel ganske sikkert at de nordiske ulvene jakter skandinavisk elg uten nedarvet forsvarssystem, og da ung og frisk elg uavhengig av genmaterialet på dyrene.... Det som også kan være sikkert er at den utsatte ulvestammen i Yellowstone fordriver hjortestammene til dårlige beiteområder med påfølgende dårligere kondisjon og tilstand hos byttedyrene...

Ja, merkelig nok dyrkes ulven som en avgud i enkelte miljøer her i landet og i Sverige. Det er heldigvis svært mange av oss naturdyrkere som har et bevisst forhold til miljøvern og biologisk mangfold som også greier å se de største verdiene i en svært så minimal nordisk ulvestamme, mårhundstamme og villminkutbredelse. Økologisk trenger vi blant annet ikke disse artene. Vi skal bevare villreinstammene, tamreindrifta, de verdifulle beiteressursene og ikke minst bygdene som har opparbeidet flotte tradisjoner med vår forvaltning av de nye hjorteviltstammer.

Min downmat UL 9 "eksploderte"..- hundeklo. Gikk ikke å reparere, lekker som bare det. Fantastisk underlag, nytt skal bli

Vi hadde et veldig bra rypeår over mye av landet sist høst. Ingen tvil om det fra mange takseringspartier og jegerhold. Litt merkelig er det at svensken sitter med et inntryk/eller med en informasjon av at de 9 foregående år er gjeldende facit: "Men om ripstammarna minskar i Norge. Hur ser det då ut för riporna här i Sverige? – Vi har inte alls samma nedgång som de har i Norge. Antalet ripor förändras upp och ned varje år, beroende på om kullarna gått fram eller inte. Men vi har högre nivåer i våra topp- och bottenår för ripstammen jämfört med Norge, säger Hans Geibrink."

Hvis jeg ikke misforstod, ikke sikkert at det er så vanskelig å ta ut rett individ heller. Hvis det var observert bare en mørk fugl(les: mørk fugl på stjert etc.) gjentatte ganger, blant to lysere(yngre) som operer i område. "Stabil bestand Stortinget vedtok i 2004 at bestanden av kongeørn skulle opprettholdes i hver rovviltregion på det nivået som var situasjonen da. I de fleste områdene av Norge synes bestanden å ha vært stabil over lengre tid. I 2008 ble hekkebestanden av kongeørn i Norge beregnet til å bestå av mellom 1176 og 1454 hekkende par."

Jeger eller ikke jeger...Opplevelsene er de samme Det er vel ingen motsetning i å drive jakt og samtidig oppleve hvor utrolig fantastisk flott det er å ha dyrelivet tett inn på livet i andre sammenhenger. Hos oss blant langt mer glisne viltstammer tilpasser de fleste dyr seg menneskelig aktivitetsmønster etter erfaringer på for eksempel årstidene eller varighet av forfølgelse, enten det er mot jegere, turgåere eller andre tobeinte innslag i omgivelsene. På den annen side kan vel enkelte hjorteviltstammer i Norden, med lite kontakt med menneskelig aktivitet, bruke flere generasjoner for å opparbeide et tillitsforhold til oss tobeinte uavhengig av jakt. Det er heller ikke noe i veien for å tilvenne ethvert dyr til å bli tam ved inn-foring og oppnå et tillitsforhold til enkeltpersoner, selv om det er blitt jaktet på.

Helt enig der. Til vanlig turbruk ville jeg absolutt gått for 8 eller 10x 25 til under et par lapper. Den blir med. Kvaliteten på flere av disse er i dag meget bra(mer enn bra nok under de fleste lysforhold), synes jeg da. Til sammenligning har jeg brukt Zeiss 10x42 for feltstudier av f.eks dyreliv.

Hubro Herlig lyd . Er vel kanskje ikke så vanlig at den roper inn jula...mer vanlig ut på vinteren.. blei litt misunnelig Beklager - var litt rask der! Trodde det var lyden på opptaket.... det spurtes om... Ja - helt enig med dere - det må jo være korp eller ravn.

"For meg så er rypejakta et av årets største høydepunkt, og den er høstens vakreste eventyr. Med meg i sekken er alltid en primus, kaffekjel, real turmat og kaffe. Å fylle sekken med ryper er ikke målet, men jeg er fornøyd med at jeg får nok til en rypemiddag i året" Flott oppsummert. Forrige sesong var det 8400 jenter som deltok i denne utgaven av vårt friluftsliv. Og antallet er stigende. Rundt 50000 deltok totalt i rypejakta. Sommerhalvårets høydepunkt som fjellfiske og fjellvandring har nok en atskillig større deltagelse. Alle disse utgavene av friluftsliv er fantastiske verdier.

Mitt valg - Små billige kamera(6-7000) som kommer best ut i test 2014. De er virkelig bra med en utrolig bildestabilisator og topp billedkvalitet i full HD. Vurder en "semiproff" ekstern mikrofon med eget batteri og minnekort så det holder

"Bjørnen har alltid vært en del av denne bygda, det er akseptert, det er som det skal være. Men den må være her på lokalbefolkningens premisser, ikke på grunn av byfolks romantiske følelser, eller forskernes behov for sysselsetting." Fra et urbant ståsted(og litt romantisk) er kommentaren til dette: Bedre kan det vel ikke sies med to linjer.

Det er lite trivelig å se så liten forståelse for bygdenorges situasjon angående de store rovdyr og utmarksressurser. Det finnes heldigvis også urbane svært oppegående mennesker som kjenner godt til våre største rovdyr på svensk og norsk side, uten at de helligjør disse artene som et symbol på hverken biologisk mangfold eller det perfekte økosystem. Kontakt med eller selvopplevd virkelighet hjelper. Spørsmålet er selvfølgelig hvilken informasjon og hvilke kilder vi velger å forstå eller lytte til. Det går faktisk fint å dyrke et aktivt friluftsliv med hundehold og miljøvern, samtidig som vi støtter våre utmarksnæringer og beitekulturer fult ut.

Liker disse meget godt http://www.gmax.no/produkt/396483/sidas-outdoor Fin demping, stiver opp sålen(spesielt fin for gummistøvler i fjellet) og har bra friksjon(sitter godt på foten).

Kjekt å få se en så utrolig bra og sjelden video! Det siste en kan tenke på er å få møte/ se bjørn i de traktene som nevnes på noen hundretalls.. turer.. Vil bare si at i tillegg skyr de skandinaviske bjørnene normalt menneskelukt som pesten og er svært lite nysgjerrige på folk. Litt nærmere mer bjørnetette områder langs svenskegrensen kan enkelte vandrende ungbjørner forlatt av moren selvfølgelig vise seg frem for folk og virke nysgjerrige og søkende.

En flott sekk dette med Helsport sitt LINK system, ikke minst for å bære tungt. Gode omtaler på dette bæresystem. http://villmarking.blogspot.no/2012/02/produkttest-helsport-fjellheimen-85l-m.html

Ryggsekken til Monsen: Er vel denne 110l eller 95l med lang rygg.. http://www.helsportwebshop.no/spitsbergen-95l/

Må bli Norrøna pakkrammesekk(120l) kjøpt i 1979-80.

Henger meg på siste taler. Varsling til myndigheter av observasjon av bjørn har normalt ingenting med felling av bjørn å gjøre. Det var vel i så fall mest å bistå et eventuelt jaktlag som allerede hadde fått fellingstillatelse på en skadebjørn. I andre sammenhenger kan det selvfølgelig være til hjelp for andre å være obs på tap der det normalt ikke observeres bjørn. En bjørn behøver overhode ikke å være en "skadebjørn". Ellers er det spennende å få se vår brunbjørn i naturen(bare ikke provosere binna med årsunger første sommeren ... ), og dele dette med andre.

Tenk vi som startet friluftslivet i hvitt halvråttent spisstelt i bomull eller noen lurvete kamoduker fra forsvaret kunne grøsse over de som fortalte oss at de hadde bare kreppapirsoveposer og noen lurver av lærsko som overhode ikke tålte bålets nærhet. Det kunne lett medføre svidde sko og gange på flere mil i bare strømpelesten! Men fantastisk var turene læll. Ja, vi har frosset mer enn nok, men det har kommet totalt i skyggen av friluftslivets spenning og begeistring. Når vi snur oss tilbake begynner vi etter hvert å oppdage at det er noe som heter komfort ute i naturen også! Tenk å ha det varmt og deilig til enhver tid, være opplagt og uthvilt mens vi nyter noe av det beste på moder jord. Og til og med forlenge sesongen dramatisk med uendelige timer på utstyrstester og andres erfaringer. Ja til maks komfort