Omnilite

Jeg har også et par Voile 3pin, som et eksperiment monterte jeg de på et par Madshus Glittertind med inserts og 2cm originale Voile plater. Glittertind er litt smalere en S-bound (omtrent som Amundsen), riktignok var det et vanvittig bra kantgrep på tvers i bratte hellinger, men ut over det fikk jeg en slags "styltefølelse". Når jeg sto på flatmark, var det ingen ting som skulle til for å vippe skiene over på kant fordi skiene er smale på midten 68-55-62. Jeg monterte etterpå bindingene med 1cm Rottefella plater på samme skiene, det gav en helt annen følelse av stabilitet og mer enn bra nok kantgrep. Du får også hælløfter til Rottefella platene. Voile originalplater har 4 skruehull ned mot skiene (samme som Switchback), mens selve 3pin bindingen har 3 skruehull, slik at dersom du setter på 2cm Voile plater, og angrer etterpå, så må du lage nye hull i skia både til bindingen og hælklossen. Jeg vet ikke om noen av de røde Rottefella platene som er høyere enn de gjennomsiktige 1cm platene har et hullbilde som passer til 3 skruers montering, Jeg skal sette mine 3pin over på et par Åsnes Ingstad, jeg kommer til å bruke 1cm platene til dette. Har ikke en gang vurdert å sette på 2cm platene.

Kjøp Gipron 797 Rondane med lærtrinse, finnes i en modell som går opp til 155 og en ekstra lang som går opp til 165 (sistnevnte er det færre butikker som fører) (du klarer å lure ca 158 ut av 155 staven før du kommer til STOP merket) Jeg er 180, i langrennstaver for spor bruker jeg 1.50, det er også mine gamle fjellskistaver med fast lengde, det som er lett å glemme er at når du går i oppkjørte spor er sporene frest ca 4-5cm ned, noe som gjør at utenfor sporet trenger du egentlig 5cm lengre staver. Bruker Gipron stavene satt til 155 når det er terreng med en del staking, da får jeg greit skyv, når det er mer "gåing" setter jeg de på 1.50, da må de ikke løftes for høyt og det er mer behagelig å gå. Er det bratt oppover bruker jeg de på 1.45 eller enda litt kortere. Vektfordelingen er også bra (balanse i staven). De gamle fjellskistavene mine med fast lengde får jeg en "blylodd i enden" følelse av, noe av det kan skyldes at de har en trinse som drar med seg en del snø opp, som også gir ekstra vekt. Lærtrinser drar ikke med seg snø i samme grad. Til fjellskiformål bør du ikke ha en stav med mer enn to deler, Flicklock sytemet på Gipron stavene fungerer supert, de er lett å justere og ikke minst: de siger ikke. Gipron stavene er litt tyngre enn en del andre staver, men vekten er brukt til å lage en sterk stav. Har også et par Gipron 792 Sherpa 3 delt som jeg bruker alpinbakken, den går bare til 145, men 3 deler gjør at den ikke er like stiv som den 2 delte. Til slutt har jeg et par Black Diamond Traverse (2 deler) i siste modell, de går også til 155, men er tynnner, de gjør de vesentlig lettere enn 797 stavene, men de er heller ikke like stive, plasttrinsen fungerer heller ikke like bra som lærtrinsen i mye løssnø selv om de kaller den "powder basket" (toppturstaver ved påsketider) Så: Du trenger staver med Lærtrinse, det er et must på fjellet når du lager dine egne spor. Det kan være en fordel å kunne regulere lengden, det gjør stavene mer komfortable i varierende terreng selv om du veier litt mer. Hvis du mot formodning velger fast lengde, tror jeg at jeg ville valgt 155. Gipron 797 er stive, jeg ble faktisk overrasket over hvor stor forskjell det var i stivhet mellom de og BD Traverse, så velger du andre teleskopstaver vær obs på at selv om de beskrives som stive, så er den beskrivelsen relativ.. Gipron 797..

Om du våger deg litt lengre bort, men ikke så veldig langt kan jeg foreslå Drammensmarka. Du kan begynne enten på Spiralen, eller enda bedre ved Landfalltjern (er en liten P-avgift på begge, Landfalltjern i bakkene før du kommer opp). Følger du løypene litt først opp til Tverken, så kan du ta av og lage dine egne spor. Drammensmarka har mye svaberg, det gjør at skogen ikke er så tett, og det er en del åpne flater. Snøen som faller havner også da mer i terrenget, siden det ikke er så tett med trær som holder på den litt først. Snør det litt til nå så blir det sikkert bra.

Du får et smørejern for 200,- på G-sport, så jeg ville i alle fall heller brukt penger på det enn å få preparert skiene. Skal du bare ha glider for å varme inn, er Swix F4 en god universalglider. Du grier nok å få glidet skiene uten bord med smøreprofil, du må bare få lagt skiene på en slik måte at de ligger i ro. Bord med 1 eller to profiler får du for 800,-. på XXL eller G-sport, men du må også ha et sted å lagre det når det ikke er i bruk, selv om ikke smørebordene tar så stor plass når de er slått sammen. Eventuelt kan du ha en profil med bein, det tar enda mindre plass. Men for å gjøre det hele litt enklere, så kan du kjøpe flytende glider enten på tube eller på sprayboks, Swix F4 finnes også som dette, legg dette på skiene etter hver gang du har brukt de om du går for denne løsningen. På XXL får du en liten smørepakke som heter P0030 til 99,- den inneholder 3 vokser, kork, skrape, universlklister og en tube F4 glider. Er det kuldegrader og snøen er tørr kommer du veldig langt med "blå ekstra" (V40) og "lilla spesial (V45) som er i denne pakken. Da har du smurning som går fra rett under 0 til -10. Den lilla bruker du ned til ca -3, den blå om det er kaldre. Ved disse temperaturene greier "alle" å smøre, ved andre temperaturer kan du bruke fellene. På grunn av at Amundsen skiene har godt spenn, streker fellene på de mye mindre enn på mange andre fjellski. Universlkisteret og "rød Sølv" (V60) er for påskeføre. Så til Farmors raggsokker, de blir for varme og klumpete, er du i aktivitet trenger du ikke veldig tykke sokker, men skal du stå stille en del trenger du litt isolasjon. Uansett må du bruke sokker i ull. Tykkelsen på sokkene kan typisk ligge mellom 200-400g/m2 (er et mål på ullvekt pr m2). Kort fortalt er det "passe tykke ullsokker". Skal du ha mer isolasjon, er ikke ett tykt sokkepar veien å gå, da er et tynt "liner" par det beste, altså et mye tynnere par innerst også dette i ull. Dette reduserer også muliget for gnagsår, fordi eventuell friksjon vil i størst mulig grad oppstå mellom de to sokkeparene, og ikke mellom huden og sokken om du bare har ett par sokker.

Husk det er ikke layouten på topptrykket på skiene som utgjør forskjellen på det to skiene, det er konstruksjonen på selve skiene i forhold til det bruket du har. Layouten ser du når du bærer de ut døra og frem til du har lagt de ned i snøen og tatt de på, når du har tatt de på er det selve skien som betyr noe, layouten er da dekket av snø

Jeg snubler i alt samen når jeg kommer inn døra hjemme Bruker også plastkasser, men de kryyymper.. eller kanskje jeg får mer og mer tur-stæsj så de blir fylt opp.. Har sortert på kategori, smøreutstyr, kokeutstyr, telttilbehør osv slik at det er lettere å finne det jeg skal ha når jeg skal på tur. Lagrer ikke stengene og teltpluggene sammen med teltduken siden de tåler litt annen lagring enn selve teltet. Dunposene lagrer jeg i oppbevaringsposene som fulgte med, syntposene har jeg i "mesh" poser fra Alpkit, har valgt størrelse på de slik at de er litt større enn kompresjonstrekkene. Dunjakkene lagrer jeg også i samme type mesh poser.

Fjellski er som andre ski, skal du ha god glid må du passe på de. Er du redd det skal går for fort i nedoverbakker er det bedre å bremse, husk at dårlig glid er tyngre å gå bortover med, du må også jobbe i slake nedoverbakker der du kanskje ellers kunne glidd fint. Så god glid er nok en større fordel enn bakdel. Alle nye ski er innsatt med en slags lagringsvoks, du kan selvfølgelig la den sitte første gangen og heller preparere skiene når du kommer hjem etter første turen, men aller helst bør du vaske de og mette sålen med glider. Swix har to typer skirens: Den røde for festesmurning, og den sorte for glider (Glider remover), de fleste bruker kun den røde over alt, men denne ødelegger mettingen av glider i skiene slik at de tørker ut og må mettes oftere. Derfor er det best å ha begge to. Jeg vasker alltid skiene på våren, både glidsonene og smøresonene. Alt etter som hvilket skipar det er snakk om, renser jeg ikke alltid glidsonen mer enn den ene gangen. Selv bruker jeg veldig lite av den røde skirensen, mest faktisk til å rense skiene oppå og på sidene. Den beste måten å fjerne gammel festesmurning på, er å først skrape med en kisterskrape, deretter varme over festesmurningen med et stykke fiberlene under smørejernet, da suger den med seg mesteparten. Er det voks som sitter under skia, gjør jeg ofte ikke noe mer rens enn det, jeg lar heller det som er igjen sitte, det er som regel en fin grunning til annen smurning (hvis det er kald voks som er der). Eventuelt tørker jeg resten lett av med fiberlene og skirens om jeg vil begynne helt på nytt (eller har brukt klister). Så til grunnprepp av ski, trenger ikke være veldig komplisert: 1) Vask skiene i hele lengden (bruk sort rens). 2) Legg på et lag litt tykt lag med CH10 med smørejernet (gul glider), ikke la skiene så i en kald bod, men sett de i et varmt rom (varmeste rommet i huset) 3) Varm inn voksen på nytt neste dag, fyll på med litt mer om det er behov, lagre skiene varmt en dag til, og varm de enda en gang. Deretter kan du sikle forsiktig bort det øverste laget og legge på en hardere voks. Jeg sikler faktisk ikke bort voksen de fleste gangene gjennom sesongen, prøver heller å få en tynn glatt overflate med smørejernet, da varer glideren en tur eller to ekstra. Når jeg lagrer skiene legger jeg faktisk på glider i hele lengden (bortsett fra på racingskiene). Jeg varmer bare inn et lag grunnvoks før jeg tar første turen, da sitter smurningen som regel godt nok. Langrennski lagrer jeg med CH10, fjellski og bakkeski bruker jeg F4 universalglider på. Det enkle er ofte det beste, derfor hurtigprepper jeg skiene for det meste for å unngå at sålen tørker ut gjennom sesongen, og likevel har jeg har som regel alltid bedre glid enn de jeg er på tur med. Bruker sågar flytende glider noen ganger. Det er tross alt bedre å bruke tiden i løypa enn i smøreboden. Skal jeg ha "racingprepp", sikler og børste jeg skiene etter alle kustens regler for å få ut de siste små %'ene i potensialet på skia.

Det har kommet noen flere innlegg før jeg begynte å skrive, derfor gjentar jeg kanskje noe av det foregående. Du kan i første omgang droppe å kjøpe langfeller dersom du har kortfeller. Langfellene trenger du egentlig kun i situasjoner der det er så bratt at kortfellene ikke sitter. Jeg har gått opp Hardangerjøkulen på 45mm kortfell på Amundsen ski, og det er ganske bratt.. Ingstad har lite spenn, slik at kortfellene vil også streke en del, hvor mye avhenger av hvor lange ski du eventuelt har, du må kanskje kutte de litt av i bakkant for å gli bedre (og runde de av), men kutter du de vil du også miste litt av fellearealet under skien, slik at de sitter litt dårligere når det blir veldig bratt. Du må ikke kutte fellene før du har prøvd de, fordi du kan ikke skjøte på de igjen.. 60mm passer til Ingstad, Mohair glir bedre (spesielt på tørr snø), men syntet har lengre levetid og koster litt mindre. Er det mye flatt terreng og greit føre er smøring det beste, det glir desidert best. Det du kan vurdere (kanskje etter hvert) å ha et 35mm fellepar som du kutter og bruker i mer flatere terreng når det f.eks er klisterføre, i stedet for å kutte 60mm fellene. Ikke lim feller på ski som du har hatt klister på uten å vaske skiene. Ingstad har ikke noe særlig smørespenn, dvs at de alltid mer eller mindre subber på midten når du går på flater, men Insgstad er breiere og har bra innsving så de svinger lettere. Amundsen har smørespenn omtrent som vanlige langrennski, det gjør at feller og smørning subber mindre og det blir lettere å gå bortover med de. Amundsen har nesten ikke innsving, så de er ikke så lett å svinge med. Beste kompromiss som ligger midt mellom disse to er Nansen, eller eventuelt ha to par (etter hvert). Amundsen til gåturer (som nevnt med pulk), altså turer der ikke en topp og nedkjøring er en del av målet med turen. Ingstad til moderate toppturer, der en ikke går langt på flatene før det går oppover og en kan prøve seg på noen svinger på vei ned. Bindinger er en annen historie, Ingstad trives kanskje best med 75mm og kanskje med en kabelbinding som Voile 3pin Cable og stive sko, og kanskje bygge de opp med en 10mm plate fra Rottefella. Platen gjør at du får litt bedre kantgrep siden binding+støvel ikke tar så lett nedi snøen når du kanter skia. Det finnes noen som setter BC bindinger på de, men da ville jeg ikke satt på andre enn BC Magnum. De har litt bredere anleggsplate mot skoen, slik at du i teorien får litt mer kraft på kant på skia. Velger du BC, må du for all del ikke velge Auto, da kan du risikere du må gå inn og sette deg foran peisen for å få skiene av fordi de har iset fast.. Som noen nevnte over så er det ikke sikkert du får nok støtte dersom du velger BC, du må i alle fall velge den stiveste skoen du finner for å få mest mulig stabilitet. BC er lettere å gå med siden skoen "pivoterer" i pinnen på skoen på samme måten som en langrennsbinding. På en 75mm må du delvis bøye skosålen slik at hvert fraspark krever litt mer kraft. Selv har jeg Amundsen med BC, hadde først Alfa Skarvet støvler på de, men de støvlene syntes jeg var for myke, så jeg har byttet de ut med Crispi Stetind som er vesentlig stivere. Jeg har også et par nyinnkjøpte Ingstad som jeg skal flytte mine Voile 3pin Cable bindinger over på fra et annet skipar, til de skal jeg bruke Crispi Svartisen. Skal jeg gå hytte til hytte bruker jeg Amundsen, skal jeg en dagstur der jeg skal på en topp skal jeg bruke Ingstad.

Legger du fisken i mose så må du ikke pakke den inn, det er nemlig stoffer i mosen som gjør mosen til et konserveringsmiddel (torvmose). Det betyr også at du kan pakke fisken inn i mose, og stappe det hele inn i en pose og ta de med deg dersom du skal forflytte deg fra et sted til et annet. Pakker du inn fisken kan du like godt grave den ned hvor som helst der du regner med det er kjøligst mulig, det trenger ikke nødvendigvis være i en myr. Googler du "konservering i mose", så finner du ut mer. Mose konserverer også "seg selv", jeg fjernet en gang mose fra plenen, dette la jeg i en haug, selv om jeg dekket haugen med gress og løv slik at mosen ble kapslet inn, tok det flere år før mosen råtnet og ble til jord (ca 5 år eller mer)

Bosch lager vel det driftsystemet som regnes for det beste til EL-Sykler. Dette finnes på flere type sykler. Forskjellen ligger i rammekonstruksjonen og hvor stiv denne er, og hvilken bremser de har osv. på sykler med samme driftssystem. Skal du kjøre standsmessig så lager også BMW el-sykler (med Bosch system)

Tror ikke du rekker å få de herfra før helgen: www.cleats.co.uk CL623/R Spear tent peg i 5mm titan. (£3.66) Samme type plugg får du f.eks på www.fjellsport.no, da er det "Hilleberg Stinger", selges i 6 pakk for 450,- (får ikke laget link) Betyr ikke vekten noe kan du dra på Biltema og kjøpe Franske Treskruer, de lengste de har er 10x140. Ellers kan det hende at byggvarehusene har lengre enn dette også.

Jeg har også 45mm kortfell i Mohair til mine Amundsen og syntes resultatet var bra. Har gått på 45mm Colltex syntet langfell på Madshus Glittertind (omtrent samme type ski som Amundsen), har enda ikke funnet en bakke som har vært så bratt at det ikke var mulig å gå rett opp, velger faktisk å gå rett opp fremfor å gå delvis på skrå med disse fellene fordi de ikke glir i det hele tatt. For de som har vært i Kongsberg Skisenter så gikk jeg rett opp Experten (bratteste bakken) en vårdag etter at Skisenteret hadde avsluttet sesongen uten å måtte henge på armene. Siden kortfellene til Åsnes har vært på tilbud både her og der det siste året, har jeg mer eller mindre "hele" serien i Syntet og Mohair i forskjellige bredder. (Har også et par Ingstad ski jeg skal bruke de på) Har også et par Madshus Intelligrip skin. Siden fellene har litt forskjellige egenskaper på forskjellige fører skal jeg prøve litt forskjellig og forhåpentligvis få litt erfaring på hva som fungerer bra. Siden tråden egentlig handler om Fjellski, så må jeg legge til at XXL selger Åsnes Amundsen med BC manuell for 1999,- denne uka.

Ser du på kundeomtalene, og skal stole mest på minst en av dem, så faller Silva lykta gjennom fordi den lyser for kort. Lumen er "mengden lys", men det hjelper ikke å ha mye lys dersom det ikke er fordelt riktig i forhold til bruken av lykta. Jeg har ikke erfaring med noen av lyktene, men har en Magicshine 808 (900Lm og SSC P7 diode og ikke Cree XML), den bruker jeg med et modifisert hodebånd fordi det originale "O-ring" festet gjorde at lykta "seig" (lyktehodet er for tungt for festet). Lysbildet fra Magicshine lykta føler jeg er temmelig bra for langrenn. Min gamle Petzl Mayo XP har vesentlig mindre lysstyrke (ca 1/10), men den har en vippbar linse som for meg gav fint nok nærlys til å gå på langrenn der det var flatt og oppover, i nedoverbakkene vippet jeg ned linsa og fikk mer "spotlight". Jeg brukte lykta i løyper der jeg var godt kjent, og det gikk fint når det var mye snø, da var det bare å "gunne på" i nedoverbakkene, men dersom det var lite snø, litt ting som kunne stikke opp av løypa og mer dumper pga snømengden, holdt ikke Petzl lykta mål i det hele tatt. Den lyste for svakt og ikke langt nok fram til at jeg følte det sikkert i utforbakkene. Av de to alternativene holder jeg en knapp på Mammut'en, men prøv å se om du finner god informasjon (med bilde) på hvordan lyskjeglen ser ut, det nytter heller ikke med en lykt som har et smalt fokuspunkt som lyser langt, fordi da har du bare et kraftig lyspunkt rett foran deg og ingen ting rundt. Lykten jeg har stjålet hodebåndet fra og montert på MS 808 er fra en Kina (DX) som hadde for smal lyskjegle, den var nok best egnet til å leite etter folk med, men hadde heldigvis et bra hodebånd som jeg fikk brukt på MS 808'en Lykke til!

Når underlaget er hardt greier ikke Skarvet støvlene å kante den nederste skien dersom en går på tvers av en skråning som er såpass bratt at skiene må kantes, fordi støvelen vrir seg. Da blir nederste ski liggende plant mot underlaget og vridningen må komme i ankelen i stedet. Det gjør vondt å gå med en unaturlig vridning i ankelen litt mer enn et lite øyeblikk. Det betyr at dersom bruken er i terreng der det er noenlunde flatt og en går rett opp bakkene så fungerer støvelen, men går man i variert terreng så finns det typer terreng der støvelen fungerer dårlig.

Helsport Stortinden har en lav ventil i fotenden, det kan være en bakdel under forhold med mye snøfall. 3.1kg for et vintertelt, som man forventer skal tåle det meste, er ikke for mye. Til vinterbruk må du ha andre plugger, dermed må du trekke fra vekten på standardpluggene og legge til vekten på snøplugger. For å spare vekt på telt gjøres plassen mindre og konstruksjonen svakere. Jeg ville ikke slanket bort sikkerhetsmarginen min på et vintertelt.

Jeg har vært en del å gått på mine Åsnes Amundsen de siste dagene på fjellet, der jeg måtte brøyte min egne spor. (kjøpte skiene før påske i fjor) Mine er 201, jeg veier @100 med dagstursekk. Jeg må si jeg har blitt temmelig glad i de skia, de flyter relativt bra (er det dyp snø siger du nedi uansett), går du som nr. 2 i nygåtte spor så er det fullt mulig å gå med "tyngdeoverføring", som du gjør med vanlige langrennsski siden spennet i skia er bra og de sliter ikke på voksen. Det er også mulig å gå rimelig fort med feller montert uten at disse streker nevneverdig. (Jeg har brukt 45mm Mohair som jeg ikke har kuttet på lengden) Det er ikke så mye innsving på Amundsen skia, så de er mye mer "gå orientert" enn "kjøre orientert". Tror du trygt kan gå opp en lengde i forhold til de jeg har. Kjøp BC Magnum bindinger på de (andrevalg er BC Manuell). IKKE kjøp Alfa Skarvet støvler (de er for myke og lite vridningsstive), jeg har byttet ut mine Skarvet med Crispi Stetind som er stivere.

Skal du ha et stort telt: Hilleberg Saitaris. Det har stort fortelt, er du lei av å krabbe ut av telt, kan du reise deg "opp og ut" i om du åpner den buede inngangen i toppen. Siden det er toppåpning (i tillegg til vanlig) kan du også la det være igjen en "terskel" så du kan legge snø rundt absolutt hele teltet. To innganger og god plass.

Himalaya 2, ser ikke så forskjellig ut fra et Hilleberg Jannu. Men noe av det mest bomnesikre tomannsteltet du får, som også har plass til 2 på vinteren er Hilleberg Tarra. Det har rette endevegger og sideveggene er bratte slik at mer eller mindre hele bredden på vel 1.40 kan brukes. Går du opp i Keron 3 får du enda større plass, i et Keron 3GT kan du pakke i pulken inne i forteltet. Jeg så på Svea og Svalbard 3 high når jeg skulle ha mitt første seriøse telt. Endte opp med Keron 3GT, det er et supert telt!

I forhold til mykheten i sålen på Alfa Skarvet er det to ting som skaper problemer: 1) Når en går på tvers av en passe slak skråning, så er det ikke nok stivhet i skoen til å kante den skien som er nederst. Det betyr at den ene skien (innerst) er på kant, men den nederste ligger flatt mot terrenget. Det er temmelig slitsomt i lengden fordi du må gå med en vridning i ankelen. Alfa skarvet er de første skoene jeg har opplevd dette med, ever. 2) Når du ploger nedover f.eks en slalombakke, selv om denne er nypreparert, så vipper tuppene voldsomt straks skien får ørlite grann tak i noe. Dette har jeg heller ikke opplevd med andre støvler. Alfa Skarvet koster omtrent det samme som Crispi Stetind som skal være stivere, så det er ingen grunn til å gå for Skarvet om det kan unngås. Crispi Svartisen har selvsagt bedre ankelstøtte, men av en eller annen grunn mykere såle. Jeg har Svartisen i 75mm til bruk i brattere terreng. En litt fattig trøst er at Sportsnett hadde 30% på alt av fjellski og utstyr for litt siden..

Sjekk en tråd her rundt lengde på Nansen ski, der er det forklaring på hva som er forskjell på vanlig BC manuell og BC Magnum. Jeg anbefaler IKKE å kjøpe Alfa Skarvet, de er for myke i sålen og i læret så de er for lite vridningstabile. (de er kun fine til å gå på islagte vann med). Jeg snappet opp et komplett nytt sett med Amundsen, BC manuell og Alfa Skarvet her på forumet i fjor for en billig penge. Etter kun å ha brukt de 3 dager i påsken har jeg kjøpt nye støvler (Crispi Stetind). Så nå har jeg 2 par støvler, men heldigvis har jeg kommet relativt billig fra det totalt sett.. Du må ha litt plass til noe ull, men ikke budsjetter med plass til flere par raggsokker. Jeg bruker alltid 2 par sokker i fjellstøvler/fjellskistøvler. Et par tynne linere og et par tykkere i ull, men ikke veldig tykke. Oppstår det tendenser til gnaging vil det forhåpentligvis skje mellom de to sokkeparene. Du kan fylle på med en ullsåle eller en annen såle. Det er bedre å ha sko som passer godt med moderate mengder sokker, og heller spe på med et overtrekk om det skulle være skikkelig grisekaldt (det er oftest ikke grisekaldt). Staver Gipron 797 Rondane teleskop med ett ledd (2 ledd blir litt mer slarkete), de har god lærtrinse for løssnø. De er litt tyngre enn staver i fast lengde, men å kunne regulere lengden på stavene opphever i de fleste tilfellene bakdelen med litt tyngre staver. Låsemekanismen er av den typen som funker (Flicklock). Når det er mye vanlig gåing regulerer jeg stavene 5cm kortere enn jeg normalt har i partier med mye staking. I skrå hellinger regulerer jeg innerstaven kortere.

Jeg har Glittertind i en eldre utgave, sålen på de er P2000 som har vesentlig bedre glid enn Åsnes, de har like liten innsving som Amundsen. Jeg har 25cm lengre ski enn kroppslengde, det er litt mye, føler at bakskien "henger" igjen når jeg prøver å svinge (jeg er 180). Dette til tross for at jeg har Voile 3pin cable og Asolo Morgedal på de, som er relativt stivt. Mine Amundsen er 4cm kortere, har ikke samme følelsen der, de har BC bindinger, men på de har jeg for myke sko, og det er et annet problem (Alfa Skarvet). Så har skiene liten innsving bør de kanskje ikke være mer enn rundt 20cm over kroppslengden. For de som bor innen rekkevidde for Svinesund så er det en outlet i kjelleren på Norbysenteret. Jeg kjøpte mine Glittertind der for to år siden for SEK300,- I fjor hadde de også et utvalg av Glittertind i forskjellige årsmodeller til samme pris (ikke alle lengder). Har ikke vært der i år, så det er ikke sikkert de har noe nå, men for de som er forbi så kan det kanskje være et tips å stikke innom for å se, kanskje det er en mulighet å snappe opp et par fjellski til bortoverbruk til en billig penge.

Forskjell på vanlig BC og Magnum er at plata som ligger mot skoen er litt bredere, plasten i front er også utformet slik at bindingen "ser" kraftigere ut, men selve mekanismen (metallet) er det samme. Jeg vil tro at en Magnum binding vil gjøre det litt lettere å kante skia, siden plata er bredere vil du få trykkpunktet fra skoen mot bindingen litt lengre ut fra midten av skia, slik at kraftarmen dermed blir større og skia kanter lettere. Stivhet i støvelen har også betydning. Jeg har aldri opplevd problemer med å kante skiene når jeg går på tvers av en skråning før jeg fikk meg Amundsen med BC og Alfa Skarvet. Skarvet støvelen er rett og slett for myk, det er direkte ubehagelig å gå i skråninger med de. Jeg har kjøpt meg et par Magnum bindinger, disse skal jeg prøve på skiene for å se om bindingen utgjør noen forskjell, men jeg venter som mange andre på snøen.. Ville uansett gått for Magnum.

Har også handlet hos outnorth.no ved flere anledninger, det har stort sett fungert veldig bra. Det står riktignok ikke førpris om det er kampanje, men noen ganger har jeg snappet opp ting "latterlig billig". Det er jo bare å sjekke prisen andre steder for kurante varer. Eneste gang jeg ikke fikk det jeg bestilte var 2 sett (trøye+bukse) med HH Lifa superundertøy til 169,- pr sett. De ble slettet fra ordren fordi de "ikke kunne leveres fra leverandør". Om jeg tenker etter så er det kanskje ikke så rart om det plutselig ble solgt litt flere sett enn lagerbeholdningen.. Via en bekjent i Sverige har jeg også handlet en Western Mountaineering Megalite sovepose til så vidt over 3000,- fra outnorth.se, det er 2000,- billigere en den koster her hjemme. For de som kjenner noen på andre siden av grensa, er det en fin mulighet til å skaffe seg en "second to none" sovepose rimeligere enn en noensinne vil få den på tilbud her hjemme ved å kjøpe og få den levert i Sverige.

1) En lang lett Sea to Summit Alphalight skje til Real turmaten gjør den vesentlig lettere å få i seg. 2) Mini Snickers er gode og dobler opp som energy bar. 3) Tynt sterkt tau, er dette langt nok kan det også brukes til å røske ned tørre greiner som sitter høyere oppe enn man normalt rekker. 4) Duct tape 5) 2 kraftige gummistrikker om buksa ikke har god nok låsing mot støvlene (med en skinnlapp kan du også lage sprettert) 6) Kniv 7) Kaffe Lambi 9) En god venn 10) Fotoapparat så jeg kan drømme meg tilbake når jeg har kommet hjem.

Jeg kjøpte min Synmat 7M før UL variantene kom, jeg valgte den gang Synmat fremfor Downmat fordi jeg ikke var sikker på om det ville overleve en tur på Kilmanjaro, det klarte turen med glans. Liggeunderlaget åpnet en helt annen verden med bedre liggekomfort på tur, det har etter hvert fått ganske mange bruksdøgn både sommer og vinter, har riktignok alltid brukt skumunderlag under, men det viser ingen form for slitasje på det. Senere har jeg supplert med flere utgaver: Synmat 7UL bruker jeg på sommerturer der jeg skal bære på overnattingsutstyret, UL varianten har vesentlig mindre pakkvolum og vekt, disse to egenskapene verdsetter jeg høyere enn slitestyrke og hittil har det ikke vært noe problem. Tror egentlig det tåler mer enn en skulle tro. Temperaturen på -4 holder fint til sommerbruk også på fjellet, jeg valgte Synmat fremfor Downmat pga vektforskjellen. Downmat 9LW for vinterbruk med pulk, og om sommeren der bilen står ved siden av teltet. Selve liggekomforten mot bakken er ikke merkbar forskjellig mellom 7 og 9, men en LW gir bedre komfort i form av at liggestillingen kan varieres litt mer. Vil aldri vurdere dette underlaget på turer der jeg skal bære på det, veier og tar like stor plass som en basketball.. Ville gått for Synmat 7UL og supplert med et lett skumunderlag dersom det er fare for at temperaturen synker et stykke under 0.