Omnilite

Hælløfterene fungerer fint, de er kraftige, og litt harde å få vippet opp i starten. De klikker på plass, har ikke opplevd at de går ut av posisjon når de er i bruk. De er kraftigere enn Rottefella sine. Eneste aberet er den som vender forover og lugger under foten kan i noen sammenhenger samle litt snø "oppi" bøylen som etter hvert bygger seg opp. Opplevde litt "gnagsår" på gummikalosjeringen på Svartisen støvlene, så jeg filte av litt av klemfestet for å unngå det, så følg bare med på støvelen etter første tur.

Har ingen erfaring med Sonic, men har Gipron 797 i 155. Der er solide staver, men også tunge. Gode trinser for løssnø. Den staven jeg bruker desidert mest er BD Traverse, den har en puddertrinse som også bærer bra, den virker ikke ved første øyekast like solid som Gipron, men den tåler en støyt og er stiv og fin, veldig god låsing på den. Den fåes også i 155, og er relativt lett (300g stk) Har fått den ned i 459,- på tilbud. BD Expedition er nesten samme stav, låsemekanismen er ikke helt lik, og det er et litt mykere "skumgrep" (ikke ekstremt myk). Ellers er den lik traverse, men 50g pr stk lettere i 155, snappet opp et par fra outnorth til 400,- Har brukt Traverse stavene til fjellski/telemark og topptur.

Hva med FMC-K2 på 1,5 liter også den eloksert og med varmeveksler? Den har 86mm hull i midten av veksleren og 160mm utvendig, 9.3cm høyde innvendig. Tilsvarende mål for 1 liter FMC-XK6 er 74mm, 115mm og 12cm høyde innvendig. Kaffekjele1.5 liter FMC-XT2 har 86mm, 151mm og 10.5 cm til toppen av halsen Det var en gang $ var lav og det var mulig å få de inn for under 200...

Jeg glemte å nevne i det forrige innlegget mitt at jeg er 180 høy. Men har Amundsen i 201 og Ingstad i 190, forskjellen på lengde/bredde gjør at flyten er omtrent lik, jeg har BC på Amundsen og Voile 3pin (Traverse med 10mm plater) på Ingstad. Crispi Svartisen støvler til begge. BC er litt mer lettgått og på lengre turer utgjør dette en forskjell i hvor mye krefter du har brukt når du kommer hjem... Ingstad er bedre å gå som førstemann og lage et eget spor, Amundsen er fenomenal til å gå bak en som har Ingstad med.. Det betyr ikke at du trenger spor for å gå med Amundsen, for lager du nye spor går du like raskt med begge, men er det en form for spor der, har Amundsen langrennsegenskaper som gjør den vesentlig "raskere" og mindre kraftkrevende. Ingstad "bremser" på hardt underlag, det er merkbart, det betyr at jeg søker mot litt mykere underlag dersom det er det der jeg skal gå, for eksempel er det et skarelag på et vann, og det har dannet seg et fint rimlag oppå, er det raskere å gå opp ett helt nytt spor, fremfor å dilte bak en som går rett foran og trykker rimet ned. Når det gjelder kjøreegenskaper, så er det litt forskjell, men ikke så "himmelvid" forskjell som man vil ha det til, forskjell i lengde utgjør noe av den for min del. På BC er stivheten i støvene mer avgjørende for hvor skien kjører enn selve skien. Jeg hadde Alfa Skarvet først og jeg trodde jeg sugde virkelig til å kjøre med Amundsen, men med å bytte støvler til noe som er mye stivere utgjorde det en stor forskjell. Er føret kjørevennlig kan du fint kjøre telemarksvinger med Amundsen, er det et fint styrelag går det helt fint, jeg har også kjørt i slalombakke med de, riktignok ikke i sort løype, men det fungerte fint. Med 75mm bruker jeg bare Vidjen når jeg skal nedover og litt brattere enn der det bare er å skli, det gir bedre stivhet, og mer bøyemotstand når hælen løftes. Å gå med vidjen er ikke noe særlig, bortsett fra om du skal traversere opp ett skikkelig brattheng, da får du mer støtte og trygghet. Er føret kjørevennlig, så er det selvsagt litt enklere å kjøre med Ingstad. Ved fiskebein gjør kortere ski det også litt lettere. MEN, er ikke føret lettkjørt, er ferdighetene dine avgjørende om du kan kjøre eller ikke, ikke skia uansett forhold, de hjelper deg litt på veien, men det er ikke det som avgjør resultatet (for meg i alle fall). Det er hvor mye guts du har til å prøve, no guts no glory. Så tør du ikke prøve og finpusser teknikken, så blir det ikke noe bra kjøring uansett. Blir snøen litt for dyp for meg, så er det bakskia jeg sliter å få med meg rundt, jeg tror mine ski er montert på balansepunktet, noen monterer på -1 (1cm bak for balansepunktet), det gjør kanskje det problemet marginalt mindre. Er snøen tung er det enda verre hvis du synker ned i den. Farten du holder er avgjørende hvor mye du synker nedi, og teknikken om du greier å "hive deg rundt" i svingene. En bekjent kjører som en gud på Ingstad, gjør det samme på Amundsen. Øvelse gjør mester med andre ord. Når det gjelder bindinger, så er det Magnum du bør ha om du går for BC, Crispi Svartisen er en god BC støvel. Er det 75mm du vil ha, så gå for Voile 3 pin Traverse, ikke la deg lure til å sette på Rottefellaplater for å få 10mm oppbygning fordi ikke butikken har Traverse. Oppbygningen er lik, men Traverse platene er av mye bedre kvalitet, mine Rottefella plater sprakk i filler etter 3 turer. Forskjellen på Traverse er også at de monteres med 4 skruehull (Telemark standard), og deretter festes bindingen i platen med 3 (3pin Standard). Så pass på at du får montert de med 4 skruer, det som er fint er om du skulle bli "klin gærn", så passer f.eks en Switchback i samme skruehullene. Det fantes også 20mm plater å få kjøpt løst (til 3pin Hardwire) som du kan bruke på Voile 3pin, og ikke nok med det: De stive wirene med fjærer osv fra en Rottefella Cobra R8 passer på Voile 3 pin.. Jeg har også Crispi Svartisen i 75mm, noen mener at de egentlig har ødelagt noe av Potensialet i støvelen ved å bruke en myk Vibram såle på de. De blir kanskje litt bedre å gå med, men litt mindre stiv å kjøre med. Så det finnes nok 75mm støvler som er stivere. 75mm vil være mulig å få mye stivere enn BC på grunn av vidjen. Nå ville det seg sånn at jeg plutselig sitter på 2 par Ingstad, Begge er boret til standard 3pin, men jeg kommer til å kjøre "multimount" med Inserts og 4 hulls montering i det ene paret, og BC Magnum på det andre. Da vil jeg finne ut av forskjellene og kan velge hva jeg synes passer best ut fra hvor og hva jeg skal

Tar sjansen på en liten off topic, dvs om Svea 123, Firemaple FMC-XK6 passer brillefint til Svea. Kjelen er en 1liter med varmeveksler (eloksert og ikke non-stick) og dersom kjelestøttene tas av står den fint direkte på vindskjermen, og avstand til brennerhodet blir omtrent lik som en vanlig flatbunnet kjele på kjelestøttene. Med Svea i en liten plastboks passer den fint nede i kjelen.

Jeg har 201 i Amundsen, på Ingstad valgte jeg 190, de gjør de litt mer letthåndterte. Flyt er omtrent det samme. Svartisen støvler.

Det finnes mange tips for fjerning av vond lut i sko og støvler, og grunner til at de lukter.. Jeg gikk bort fra Alpina langrennsstøvler fordi jeg syntes de altid ble våte helt fra de var omtrent nye. De trakk til seg vann som svamper og etter hvert luktet de død grevling etter hver tur, selv om jeg prøvde å tørke de så raskt som mulig etter hver gang jeg brukte de. Til slutt orket jeg ikke bruke de mer. Madshus støvler jeg kjøpte etterpå holdt seg tørre, jeg er nå på andre paret. Men på lange turer (2t+) begynner de jeg har nå å bli litt våte, spesielt i våt snø, regnvær og overvann har ikke akkurat hjulpet heller.. Så de begynnte også å lukte tilsvarende, men ikke så ille. Disse har jeg prøvd å tørke enda raskere enn Alpina'ene for å unngå det samme. Men likevel er det irriterende, og litt kjipt å komme hjem etter skitur og kjenne at skoene stinker mer og mer.. Sko som blir gjentatte ganger våte må tørkes straks, men det er ikke sikkert det er nok til å unngå at det dannes bakterier i de, disse er ikke mulig å bli kvitt ved kun tørk, og det blir bare verre og verre.. I tilfellet våte sko er det bakterier som lukter. Så etter litt Googling var jeg innom mange forskjellige kjerringråd, frysing er et av de, men jeg har litt betenkligheter med å putte bakterier i fryseren sammen med mat.. Så jeg gikk for EDDIK, kjøpte en flaske klar 7% Idun. Funderte litt på blandingsforhold, men landet på 1 flaske i en bøtte vann. Kan godt hende det kunne vært mindre, men 20,- velter ikke noe lass, nye sko er dyrere.. Slengte så eddik bøtta, fylte på lunkent vann, tok ut sålene, slang skoene og sålene oppi, OG alle parene med ullsokker som jeg hadde brukt i det siste. Lot det hele "soake" i 3-4 timer, kjørte ullsokkene i et 15min program i vaskemaskinen og skylte så vidt av støvlene med dusjen. Tørket så det hele godt. Og voila, ingen stank, har mellom 10 og 15 timer i mine eddikbehandlede sko, våte har de blitt også, men fortsatt ingen vond lukt. Så det funket gull! Kommer sikkert til å begynne å stinke igjen etter hvert, for våte kommer de til å bli, men da kjører jeg bare en runde til. Kan ikke se at hverken støvler eller sokker tok noen form for skade av behandlingen (enn så lenge i alle fall).

Fikk en nyhetsmail i dag fra Kartbutikken.no hvor turkartene nå kommer i plast. De er med DNT info inntegnet, dette har ikke Norgesserien.

Finner du noen som har Crispi på nettet og har gode returordninger og hyggelig pris, så er Crispi ganske "rett på" i størrelse, så mest sannsynlig vil din vanlige skostørrelse passe. Jeg bruker 45 og har dette i fjellskiskoene også, og det er mer enn nok plass. Prøvde 46 og tok de med hjem, men de druknet jeg rett og slett i, så etter noen ganger av og på hjemme valgte jeg heldigvis å bytte til 45.

Det er selvfølgelig veldig viktig at skoen passer, og om du har bred fot og liten størrelse er det kanskje ikke så lett å finne riktig sko. Skarvet er ikke bare myke, men for myke, det vil påvirke skifølelsen din negativt og gi dårlig kontroll på skiene. Quest Advance skal være stivere, uten at jeg har erfaring med de. Stivheten er viktig, men om små støvler er gir mer stivhet enn større vet jeg ikke siden jeg har størrelse 45. Mine Skarvet satte jeg i boden etter mindre enn en sesong, kjøpte Crispi Stetind i stedet, det utgjorde en veldig stor forskjell at støvlene var stivere.

Det skal isåfall være fester på sidene til wire. Ellers så passer Voile 3pin cable i samme skruehullene så det er enkelt å bytte.

Er det tørrføre foretrekker jeg å smøre med mindre jeg skal bratt. Fellene bremser mye mindre i løs snø enn på hardt underlag. Ofte velger jeg å gå litt på siden av der andre har gått enn oppi selve sporet. På vann f.eks er det mye bedre å gå "fritt" om det er 2-5cm løssnø oppå et hardt underlag fremfor oppi et spor når fellene er på. Jeg har alle varianter av kortfellene, men har kun brukt 45 mohair og 35 syntet. Mohair på tørt og løsere føre, syntet på hardt og vått. Har gått rimelig bratt med begge deler både på Amundsen og Ingstad. 35mm syntet og 45 mohair glir omtrent likt/bremser omtrent like mye pga materialegenskapene og forskjell på bredde. Har ikke dratt pulk. Oppover er det mest hold i hardt underlag. Det handler om å få feste, men ikke mer enn strengt tatt nødvendig, for med for mye feste bremser også fellene mer.

Ble det blå voks fra tupp til ende? Da vil det nok gli litt dårlig til du har fått slitt det foran og bak av. Festesmurningen har du bare på fra rett bak fellefestet til midt under hælen. Uansett lykke til med skituren!

Både ja og nei.. Dersom du stå oppå skien med skisko uten å spenne fast bindingen vil du også få kantet skien hvis du lener deg til siden. Setter du f. eks skiene på gulvet (helst på et teppe for ikke lage merker) og legger vekten over vil skien gå på kant. Men uten bindingen festet løsner skoen fra skien når du kommer langt nok over. Når du tråkker ned er all vekten konsentrert på midten foten, det er ikke noe vekt på pinnen foran. Pinnen foran vil strengt tatt gi en kraft i "motsatt" retning ved kanting, og på en måte motvirke kantingen. Så er det opp til støvlene å ta hånd om kreftene. En myk støvelen vil vri seg og den kraften pinnen har vinne og det blir situasjoner der du ikke får kantet. Greier støvlene å motstå motkraften fordi de er stistive får du kantet skien. Det er litt mer moment i Magnum pga bredden, det kan hende det er nok til å kunne "tilgi" en myk støvel ørlite grann mer, og gi en stiv støvel en fordel med enda mer moment. Har alltid gått på 75mm og aldri opplevd problemene med myke støvler på samme måte som en gjør med BC før jeg fikk mitt første BC skipar, og det med "allemannsstøvelen" Alfa Skarvet. På en hytte-hyttetur gikk løypa i noen km på tvers av en skrå helling og underlaget var hardt. Da var det helt umulig å få den nederste skien på kant, den øverste greide jeg å kante pga den har mer vekt og dermed mer moment. Den nedreste fulgte helningen og lå flatt mot underlaget. I lengden var det ikke særlig ankelvennlig.. Skiene hadde BC Manuell, om en Magnum fikset problemet er ikke sikkert, men den kunne kanskje hjulpet litt. Det første jeg gjorde etter den turen var å kjøpe nye støvler. Crispi Stetind fikser det Skarvet ikke gjør, det er også en helt annen ro i tuppen ved ploging, myke støvler gir blafring i tuppene straks tuppen treffer en mikroskopisk kul eller ujevnhet i snøen, og er generelt ustabil ellers ved kjøring og i svingene.

Jeg bruker et innebygget i klokka, fungere uansett og det er ikke en ekstra ting å ha med. Men pga kroppsvarmen må den av armen i 15min før den er riktig. Henger den enten i teltet eller legger den i en lomme på sekken eller tar den av under pauser. Har du det travelt med å vite temperaturen så er en klokke kanskje ikke det rette.

Fiffig løsning! Hvordan er det med webbingen og ising, har du noe erfaring med det?

Står du rett opp og ned, altså helt flatt så fordeles trykket helt jevnt over hele flaten. Lener du deg utover til ene eller andre siden, flyttes mer og mer av kraften ut til det ytterste punktet på bindingen på siden du lener deg mot, og momentet øker på kanten på skien. På Magnum bindingen vil Kraften F2 gi større moment enn samme kraft F1 dersom F1=F2 pga økt avstand til senter på skien. Det bør bety at Magnum vil kunne gi mer moment på kanten, men også at det vil kreve litt mindre kraft til å få samme moment i forhold til en vanlig BC Manuell.

Har 26, på den er det en glidlåslomme der navnet står, inni der er det et hjelmnett. Det er det også på 32. Har prøvd å se på bilder av 45'en, men det ser ut som det ikke er tilsvarende lomme på den. Det står ikke noe i beskrivelsen av 45 om hjelm, så det kan hende den mangler løsningen fra de andre. Hjelmnettet funger i allefall bra på min 26, men jeg syns det innvendige rommet til søkestang ol. stjeler litt plass, så sekken føles liten inni. Akkurat det gjelder nok generelt for skisekker med tilsvarende løsninger.

Ikke for å være bastant, men hvis Alfa Skarvet du har ikke passer i BC bindingen din, så må du for all del ikke bytte bindingene for å få brukt støvlene. La heller Skarvet ligge igjen på loftet. Selv om det er lite budsjettvennlig å kjøpe nye støvler, så er det det du må gjøre. Alfa Skarvet er like slapp i fisken som en kokt makaroni, og skal du ha et snev av skikontroll andre steder enn på islagte vann, så er andre støvler det du må ha. Hadde flip-flops vært varme hadde det fungert bedre.. Jeg kjøpte nye støvler i prinsippet etter første turen jeg hadde med mine Skarvet. Trodde jeg hadde plutselig blitt veldig dårlig å kjøre ned bakker på ski, i tillegg var det et par problemer som skyldes støvlene som jeg aldri hadde opplevd med noen ski eller støvler jeg hadde hatt tidligere. Nå har jeg både Crispi Stetind og Svartisen, og det er veldig stor forskjell som jeg merker godt til mitt bruk. Er kanskje rart å ha to par, men det er litt dumt å ville starte en fjellskitur hjemmefra hvis støvlene står på hytta.. For all del det finnes de som er fornøyd med Skarvet, men for meg er det dessverre håpløse støvler. Google test av fjellskisko og les testen i UTE, så finner du ut litt mer om støvler.

Ski bevisstheten er forskjellig fra landsdel til landsdel, og butikk til butikk. Moderne skimålingsutstyr er også en forholdsvis ny "greie". Vestlandet er ikke et veldig skibevisst område for langrennski, og antall proffe utsalg er ikke særlig høyt, og man kan ikke reise i dagevis for å finne et par ski. Historien om de CT120 skiene jeg har vært borti er som følgende: Vedkommende går i butikken og ber om et par langrennski, selgeren river et par CT120 ut av stabelen, setter de ved siden av og sier "disse er fine til deg frøken". Dette er den typiske vestlandske måten å kjøpe og selge ski på. "Frøkna" skjønner ikke bæret av hva som er galt med høyden og vekten hennes når vi to år på rad har trålet alle butikkene og utsalgene på Geilo under Skarverennet, og det ikke har vært et eneste skipar å oppdrive med tilpasset spenn, for det var jo så forbasket enkelt å kjøpe de andre...

CT120 er litt bredere enn vanlige markaski, og ganske riktig som nevnt her litt slappe i fisken, så det kan være litt vanskelig å finne en klar og definert smøresone på de. Jeg har litt erfaring med å smøre en eldre utgave av denne for en bekjent, men om de har endret noe mer enn farge og layout på oversiden av skien vet jeg ikke. Å få godt feste handler også om teknikken i nedtråkket, en med god teknikk kan feie avgårde med spikerfeste på et tilpasset par ski, setter du en annen med samme vekt og kroppsbygning på de samme skiene som ikke har like god teknikk, kan sistnevnte bare stå å spinne og ikke komme av flekken. Det er ikke bare skien og smurningen som er avgjørende for resultatet, den oppå har også noe å si. En slapp ski kan være en fin kom i gang ski, men vil etter hvert bremse teknikkutviklingen, og da er tiden inne for en tilmålt ski. Skiglede er det viktigste, og hver og en av oss vil ha forskjellig definisjon av denne og måte å finne den på. Tilbake til erfaringene med CT120: Når et er kaldføre er det selvfølgelig lettest, men jeg har hele tiden vært litt forsiktig med å ikke smøre den for langt fram uansett føre, fordi det har tatt gliden, noen ganger har jeg smurt kortere og ett "nummer" varmere voks, i stedet for å bruke samme voks som jeg har brukt på mine egne. f.eks bruk V40 (Blå ekstra) på mine egne ski, og V50 (lilla) på CT120 skiene. Dette fungere best på snø som ikke er fallende og fra dagen før (nysnø), altså på snø som er noen dager gammel. På nysnø kan det være litt verre å bruke for varm voks, spesielt om det er risiko for ising/klabbing altså litt våt nysnø. Hvor mye det iser/klabber kan også være avhengig av hva man gjør når fører fram skien, om den løftes opp av snøen eller føres bare fremover uten å løftes opp. Også her har jeg smurt de kort og korket ut godt. Har vært litt forsiktig med klister og heller brukt V60, den slites raskere, men fungerer fint på formiddagen når det er påskeskare som er i ferd med å tine, er snøen for våt må du ha klister. Så hvis det glir greit, men glipper, kan du først prøve å legge på et lag til av samme som du har for å få bedre dekning av smurningen, men vær forsiktig med å gå lengre fram med smurningen. Glir det dårlig men lugger litt og sitter bra, prøv å kork ut smurningen bedre for å fordele eventuelle klumper. Gjør dette også først om det klabber, hjelper ikke det så skrap av og legg på en kaldere voks. Er det skikkelig klabbeføre, og ikke noe som helst hjelper, skrap av alt og prøv uten, da glir det forhåpentligvis i alle fall. Er det muligheter for vekslende forhold, f.eks du skal begynne i et lavtliggende område, men du skal høyere opp, og der det kanskje er litt andre forhold, kan det hende det er bedre å smøre litt for det du forventer høyere opp og tåle noen glipptak på veien, enn å legge på for mykt og ha noe som ikke fungerer på toppen. Jeg skrev tidligere at jeg ikke var så nøye med korkingen på mine egne ski, men på CT120 skien som jeg har smurt for en annen har jeg vært det, det er fordi spennet er slappere, og da streker smurningen mer om det er klumper, og da er det viktig med korking for å jevne ut klumper.

Skistropp med borrelås

Kanskje litt Off topic, men siden det har vært diskutert så skal jeg ikke påberope meg å være fysikkekspert, men forskjellen på BC manuell og BC magnum, vil kun være gjeldende ved en forutsetning og det er oppnåelig moment ved kanting av skien. Alle metalldeler er identiske, forskjellen er trykkplaten som støvelen hviler mot, denne er ca 6mm bredere på Magnum på hver side. Når en legger trykk på støvelen ut fra senter på skien (kanter skien ved f.eks traversering), vil i teorien Magnum bindingen ha et fortrinn og gi større moment på kanten av skien. Jeg har laget en skisse, alle målene stemmer ikke, men rød=Manuell og Grønn= Magnum, de er tegnet ca 6mm forskjellig. Det hele dreier seg om prinsippet "kraft x arm" altså beregning av hvor stort moment en får på kanten av skien ut fra hvor langt trykkpunktet sitter ut fra senter av skien. L= Lengde fra senter F= Påtrykt kaft M=Moment M=L x F, for en BC manuell M=(L+6mm) x F for en BC Magnum

Trenger ikke å være så vanskelig å få smurningen til, det viktigste er egentlig å unngå bakglatte ski og at det iser/klumper seg under dem, så kan det andre forbedres når du får øvd deg litt. Glider er for nettopp å gli bedre, og det kan du strengt tatt greie deg uten, eneste som skjer er at det glir dårligere. Men for å unngå at sålen tørker ut, og dermed glir dårligere kan du bruke det av og til når du ser skiene blir litt grå under, det blir de mest rett bak hælen og like foran smøresonen. Å korke glideren gjør at sålen varmes opp ørlite grann og glideren trekker kanskje litt inn slik at den varer litt lengre før du må til igen. Sikling av flytende glider trenger du ikke tenke på. Børste er for å lage luftlommer i gliderbelegget for at det skal gli best mulig, men det er heller ikke strengt tatt nødvendig. Jeg gjør det bare skikkelig de gangene jeg gidder, ellers så varmer jeg inn vanlig glider (i stearinlysform) ved behov og hverken sikler elle børster, det glir litt dårligere i starten, men holder lengre. Men jeg tar alltid på glider og vasker etter hver sesong. Hvor smøresonen er kommer an på spennet i skien og vekten på den oppå. Står du på skiene og tar et A4 ark under, så er smøresonen der arket stopper foran og bak når du har lik vekt på begge skiene samtidig. Legger du vekt bare på ene skal du i prinsippet akkurat greie å trykke smøresonen ned hele veien. Er det tørr føre kan du smøre litt lengre frem og vått litt lengre bak enn smøresonemerket (et par cm hver vei foran) fremme på skien, men du smører aldri lengre bak en hælen. Å bare holde seg i smøresonen er også ok. Smøresonen kan du pusse forsiktig med 100 grads sandpapir, du må ikke det, men smurningen holder litt bedre. Du kan også legge et tynt lag med den blå du har og korke den godt inn, det er ikke heller nødvendig, men det fungere litt som grunning når du maler, det oppå sitter bedre. Det finnes også en grunningsvoks som varmes på med smørejern, jeg bruker det, men den har også bare den funksjonen at den får det andre til å sitte bedre. Deretter bruker du "dagens voks" altså den som passer til temperaturen ute. Det kan fint holde med ett lag. Skal du kjøre med bil for å stå på ski, ikke smør skiene hjemme, se hva temperaturen er der du tar på deg skiene. Er du i tvil hvilken du skal velge, ta den som er kaldere på skalaen først, glipper den tar du nummeret varmere. Velger du voksen for "varm" lugger det og det glir dårlig, da må du skrape det av, en for kald voks trenger du ikke å skrape av for å legge på en varmere. Jeg korker nesten aldri voksen, det gjevner den bedre ut og fjerner klumper, men det fungere fint uten. Så for å konkludere, egentlig trenger du kun gjøre det som jeg beskriver under dagens voks riktig for å kunne komme deg ut, alt det andre gir deg bedre glid, men ikke nødvendigvis mer glede. Lykke til!

Theta er en "rompesid" jakke med en ganske romslig passform. SVX er utelukkende sammensatt av N80P-X stoff (80 betyr noe i forhold til tykkelse og dermed slitestyrke) AR er "All Round", den er i hovedsak laget av N40P-X som er tynnere, men den har innslag av N80P-X på slitasjeutsatte plasser. Men om forsterkningene av N80P-X er plassert der du vil eventuelt vil utsette den for mest slitasje er selvsagt ikke sikkert. Jeg har den forrige utgaven av Theta AR som er med Gore Tex Pro Shell, den nye er i Gore Tex Pro og har frontglidelås som ser "vanntett ut". Det er Gore Tex Pro som er den nyeste membranen, Pro Shell gikk egentlig ut for ca 3 år siden, så det er lett å bli forvirret (og lurt) N40P-X kan virke tynt, og du kjenner tydelig forskjell til N80P-X, men det gjør jakken lettere, mer pakkbar og rimeligere en SVX. Uansett er de nye Gore Tex stoffene mye tynnere enn den gamle XCR varianten. Jeg er fornøyd med Theta AR jakken jeg har, og har brukt den på fjellet vinterstid, men jeg har ikke brukt den så røft at jeg har utsatt den for noen form for slitasje.