Ståle Sæther

Mest ute vår/sommer/høst og gjerne turer på 2-7 dager når anledningen byr seg. Svetter du så er det fordi kroppen er for varm og vil avkjøle seg. Sånn er det bare. Da får man kle av seg eller finne andre måter å kjøle seg ned på. Jeg går som regel i en kortermet, tynn ulltrøye a la devold breeze. Den varmer mer enn nok i plussgrader mens man går med tung sekk. Ull har en fordel med at det ikke lukter så ille sammenlignet med syntetiske materialer mens syntetiske materialer gjerne tørker fortere. Tynn ull synes jeg er et helt greit kompromiss her. Demper noe av lukta også. Slike tynne ulltrøyer tørker ganske fort på kropp. Dette er skjorta jeg basicly lever i den uka. Hiver på meg en skalljakke om det regner/blåser såpass at jeg fryser i bare skjorta. Skalljakka trekker lite fukt og kan nesten ristes tørr etter bruk så den kan bare bli våt uansett. I sekken har jeg ei ekstra ulltrøye. Den er gjerne langermet og kanskje også tykkere. Tiltenkt bruk er ved ro i camp når det er spesielt kaldt eller for f.eks. å få varmen i seg etter en dårlig planlagt tur ut i elva. Pakkes tørt og er mest for sikkerhets skyld egentlig. Brukes egentlig ikke så ofte så den dufter gjerne fortsatt milo når jeg kommer hjem. Mellomlag er pauseplagg! Ferdig! Aldri noe jeg bruker under marsj. Selv i 10 blå grader skal du ikke gå mange hundre meter før du svetter ihjel og mellomlaget er søkkvått. Får heller bare være litt kaldt de første fem minuttene. I camp passer jeg på at den ikke blir våt. Regner det så er det skalljakke, tarp eller telt som gjelder. Ikke å stå ute i regnet med en jakke som sakte blir gjennomvåt og ubrukelig. En av de mest vanlige feil for uvante fjellfolk er å kle seg slik at det er behagelig i pause og så begynne å gå (og gjerne klage på dårlig ventilasjon i skalljakker og slikt etterpå). Kle deg etter hvordan kroppen kommer til å ha det om en halvtime i stedet så sparer du deg for ekstremt mye ubehag på tur. Tørre sokker har jeg også med selvsagt. Det er egentlig nesten umulig å holde seg tørr på bena om man er ute over tid. Enten svetter du sokkene fuktige/våte eller så kommer vann inn fordi du tråkker rundt i vått underlag hele dagen. Tørt sokkeskift er derfor viktig. Her holder det strengt tatt med ett ekstra skift om man er minimalist. Ett tørt til camp/pause og ett sett til å gå i. Men da må man ha selvdisiplin nok til å holde seg til dette eller så er begge parene våte kanskje allerede første dagen. Når det er spesielt vått eller kaldt hender det jeg tar med et tredje skift for å helgardere for uhell og midlertidlig elendig vurderingsvne. Poenget er å tenke at "gå-klær" godt kan være våte og "pause-klær" alltid skal være tørre. Gjør ikke noe om klær er våte når du uansett skal svette mer i dem. Det er bare litt guffent de første minuttene til kroppen begynner å overopphetes igjen. Lukta får bare bli som den blir om man ikke vil ødelegge ryggen og resten av kroppen på å slepe rundt på flerfoldige kilo klesskift.

Synes ikke noe om å tilføre naturen visuell støy ved å dra skrikende farger ut i den så jeg ville helt klart valgt sand eller grønn. Støy er det nok av i hverdagen ellers.

Bare en natt i Warmpeace 600 så langt men førsteinntrykket er: - Den opplevdes langt varmere enn oppgitt. Hadde heldigvis et middelmådig isolerende underlag (Exped Synmat 7 UL) som tilbydde litt avkjøling men måtte fortsatt lufte selv om temperaturen lå ned mot nedre temperaturgrense for soveposen. T-comfort oppgis til -3 grader men jeg tror nok det reelt ligger nærmere -10 grader. I alle fall for en ny pose. Forhåpentligvis og antageligvis vil duna bli mindre spenstige etterhvert så den isolerer litt mindre. Mitt tiltenkte bruksområde for posen er nemlig 0 grader og oppover. Jeg ser for meg at den kommer til å brukes mye som dyne i sommer. - Romslighet vil jeg påstå er nær identisk med de 3-sesongposene fra helsport jeg er vant med fra de siste årene. Ønsker du mer romslighet finnes det også et expander-panel som øker romsligheten en hel del. Også det i er fyllt med dun og isolerer tilsvarende 600-modellen. - Kvalitet er det tidlig å si noe om da det ikke er rare slitasjen den er utsatt for enda men førsteinntrykket har ikke gitt meg noe negativt inntrykk.

Ziplockpose i lårlomma inneholdende kart og kompass.

En slik: http://www.sony.no/electronics/walkman/nw-e390-series (+ Offline Spotify på mobil noen ganger men batterikapasiteten der er jo helt på trynet) Og en slik: (Siden jeg ikke kan fordra å stappe ting inn i ørene) http://musicangel.no/no/

Har alltid drukket vann fra bekker og elver når jeg har vært på tur. Klarer meg stort sett med snyltekoppen i lomma mens jeg går. Myrvann (type skogstjern o.l.) drikker jeg også stort sett fra men koker som regel kaffe eller noe annet med vannet. Hovedsaklig for smaken sin skyld siden myrvann ikke er spesielt godt. Men greit å skygge unna de mest næringsrike vannkildene selvsagt. Generelt sunt å ha en viss skepsis mot å drikke vann som renner ned fra tungt utnyttede beiteområder, gjødslet innmark eller med mye bebyggelse og/eller industri lenger opp i vassdraget. Men det er ikke ofte et tema på "langtur". (Mer enn helgeturene borti hundremeterskogen altså)

Jeg har kokt mye kaffe, kokt vann til real, stekt bacon og slikt i forteltet med lukket duk. (Trangia 27-serie apparat med gassbrenner) Min erfaring er at det går helt fint og jeg har aldri opplevd dette som problematisk. Forvarming av bensin/parafin-brennere vil jeg derimot så absolutt fraråde. Å planlegge med at høye stikkflammer er greit blir alt for spennende for min del i et så lite fortelt med vegger som skrår innover. Hvis været ikke er alt for ille forsøker jeg ofte å lufte litt ekstra ved å åpne døra delvis og skyve kokeapparatet litt ut i åpningen. Jo mindre vanndamp jeg tilfører teltet jo mindre kondensproblemer blir det jo. Forsåvidt mindre sjans for å få mer CO-gass inn i teltet enn jeg er komfortabel med også. Ideelt sett burde jeg vært flinkere til dette med Gjende 2 camp også men der er det fort litt mer tiltak. Må krabbe ut fra den gode varme soveposen og slikt. Og det stemmer nok når det sies at det som er lett å gjøre lettere blir gjort.

Hvis telt i tre-kilosklassen er innafor ville jeg sterkt vurdert Fjellreven Akka View. Det hadde garantert fått en hedersplass i utstyrsboden min om det veide en kilo mindre. Et aldeles utmerket design etter min mening. I stedet ble det Helsport Reinsfjell i superlight utgave ved forrige korsvei. Det klokker inn på beskjedne 2kg.

Har testet Powermonkey Extreme (https://www.powertraveller.com/en/shop/portable-chargers/outdoor-adventure/powermonkey-extreme-12v/) (Max 3 watt) og Lifemate Apollo 1 (http://www.lifematepower.com/content/apollo-i-hc-s02) (Max 13,6watt). Min erfaring er at Powermonkey Extreme knapt er nyttig til noe som helst. Effekten av panelet er rett og slett alt for liten til å gi nok strøm selv på solrike dager. Under måling på en meget flott dag i september tok det 6-7 timer med lading midt på dagen å fylle det medfølgende batteriet til 30%. Det tilsvarer nesten 3000mAh, ca. en 3/4 lading av telefonen altså. Å lade dingser direkte var rett og slett ikke mulig og en liten bomullsdott foran sola var nok til at det ikke lada i det hele tatt. Men batteribanken (9000mAh) er relativt god etter min mening. Robust og vanntett innkapsling som gjør at den virkelig tåler å være ute. Lifemate Apollo 1 ladet langt mer effektivt og har på en dag med "lettskyet og relativt pent vær og sporadisk skygge ved teltet (greiner og trær)" gitt nok strøm til å lade Inreach SE (Fra 50% til 100%)), Mp3-spiller (Fullt) og mobiltelefon (Fullt) i løpet av noen ettermiddagstimer ved teltet og har en helt annen relevans for praktisk bruk etter min erfaring. Nok effekt til å lade enkle dingser i alle fall og lader også noe ved overskyet vær. Direkte lading av duppedittene gikk også greit denne dagen. For praktisk bruk tenker jeg derfor at 10W max effekt bør være et minimum om det skal ha noe for seg. Men vi er uansett ganske avhengige av været her og om det striregner fra mørke skyer ei uke i strekk kan man fort få utfordringer med å holde liv i gadgetsene uten en batteribank i tillegg.

Har ingen større erfaring med Nordmarka 2 spesifikt men designet er jo ikke ukjent. Har derimot en hel del overnattinger i Ringstind 2 så jeg svarer ut fra det og siden jeg uansett av ukjente årsaker er sprett våken midt på svarte natta tar jeg meg god tid til detaljer også. Ringstind 2 har jeg kun brukt som solo-telt. 2 personer går til nøds men min mor og lillebror som da var 9 år kranglet voldsomt om plassen der og bøyde ei teltstang da de forsøkte på en campingplass med alt av medbragt utstyr lagret i bobilen. Ikke noe jeg ville anbefalt som plan A. Men som solo-telt er det selvsagt noe helt annet. Teltet har bare en stang og er ekstremt kjapt å sette opp hvis det kommer ei ettermiddagsbyge skliende forbi. Med litt øvelse tar det ikke mange sekundene fra sekken er av ryggen til teltet står oppreist. 3 plugger i fotenden, tre inn teltstanga, 2 plugger i hodeenden. Pang-pang. Ferdig oppsatt nødly. Bardunere litt kan man ta seg bedre tid med hvis man fortsatt har tid før regnet kommer og finner det ønskelig. Ofte er det overflødig og kan vente til den verste skura er over om man velger å bli på stedet. Hvorvidt det tåler en skikkelig nyttårsstorm er jeg mer usikker på. Bare en teltstang er fort i minste laget om været blir ekstremt selv om min erfaring er at det tåler noen røffe vindkast av typen kuling veldig greit. Jeg vet folk har benyttet teltet i rimelig ruskete vintervær med godt hell også. Selv ville jeg vært noe bekymret for luftinga på vinterføre. Med 1 av 2 lufteventiler plassert helt nede ved bakken skal det ikke mye snø til før det tetter seg igjen der. Teltet er avhengig av god plugging for å stå skikkelig. Spesielt i fotenden der tre plugger må til for å stramme opp fotenden og tre barduner må strekkes langt eller høyt opp for å løfte fotenden av teltet opp fra bakken. Enkelte steder, som f.eks. i de mer steinete delene av femundsmarka har det til tider krevd litt kreativitet å få tilstrekkelig med gode pluggfester her. Men med litt justeringer, steinstablinger og fortøyninger i busker og trær har det gått greit uten de helt store hodepinene også på steder som har sett helt håpløse ut ved første øyekast. Som solo-telt har Ringstind 2 et meget godt gulvareal for en person og jeg har aldri savnet noe på den kanten. I bredden har jeg bortimot en meter ekstra plass ved siden av meg. Der hender det stor-sekken (125L Norrøna Recon Syncroflex) får plassen sin for natta. Der ligger lesestoff, tørre klær og hvis jeg er på jakt får også hagla og diverse annet jaktutstyr veldig greit plass. Er utstyret vått så blir det selvsagt mer interessant å stable det i ytterteltet eller legge det igjen under tarpen ute om jeg har med en slik. På høsten har jeg noen ganger også hatt med en gassdrevet lampe både for lys men også for litt varme. (https://www.oslosportslager.no/produkt/primus-micron-lantern-gasslampe-22886.aspx) Bredden i teltet er såpass god at jeg har hengt wire'n i en av løkkene i taket i innerteltet for å forhindre velting og det har fungert greit uten at wire'n er blitt for varm øverst. Har da hatt et hyggelig lys som også gir litt varme og er relativt veltesikkert ved siden av meg i teltet på kveldinga. Nå fraråder selvsagt helsport på linje med alle andre produsenter bruk av åpen ild i telt både av hensyn til brannfare og potensiale for CO-forgiftning men det er vel også noe "alle" gjør med en viss forsiktighet og ulike sikringstiltak. Teltduken skrår ganske brått ned over fotenden men det har jeg aldri opplevd som spesielt problematisk. Har til gode å se at sammenklistring av ytter- og innertelt med påfølgende gjennomslag av kondens har blitt et reelt problem. Selv om jeg ofte har brukt Exped downmat 9 LW som underlag har det ikke gitt meg problemer på dette området. Men jeg ville ikke hatt et underlag som bygde mer i høyden enn dette. Marginene er jo små helt nederst i fotenden. For de som er lengre enn mine 185cm kan det også hende at fotenden må fylles enda mer opp av lange bein og da kan kanskje downmat 9LW bli i høyeste laget men jeg tror det skulle gå bra for alle unntatt 2-metringene der ute. Med stoltrekk på kan jeg også løfte hode-enden på underlaget slik at jeg får en utmerket stilling til å lese og slikt før øyelokkene glir igjen eller studere kart mens morgenkaffen koker opp. Opplever ikke plassmangel i hodeenden som noe problem i forhold til dette selv om telttaket også skrår nedover en del her. Bredsiden over hode-enden er derimot litt vindfang og en del har opplevd det problematisk at denne kortveggen presses innover og klistrer sammen teltdukene slik at man har fått kondensgjennomslag og selvsagt også en teltduk som blafrer plagsomt nært ansiktet. Ikke opplevd dette selv men ser klart at muligheten er der om værforholdene er stygge nok og teltet står med hodeenden i stedet for fotenden mot vinden. Flere har også fått helsport til å sy på ekstra hemper midt på bredsiden for å plugge ned i bakken men jeg for min del har ikke funnet det nødvendig (enda?). Vil jeg sitte helt oppreist går også dette veldig greit på "lenestolen" min. Det er 110cm under taket på det høyeste og det er tilstrekkelig selv om hodet av og til kommer bort i innerteltet. Snur jeg stolen 90 grader og sitter vendt mot døra f.eks. i forbindelse med matlaging i forteltet er dette et mindre problem. Forteltet er ganske lite men i kroken parallelt med hode-enden av teltet har jeg god plass til mat-sekken, trangia-settet, te-lys, eventuelt gasslampe, myggspiral m.m. Har ved en anledning også fått plass til en løst sammenrullet packraft der i tillegg. Den delen av forteltet som er dekket av døra når den er stengt gir plass til fottøy, bukse og søppelpose og jeg har fortsatt nok plass til å smette ut av teltet en tur. På de spesielt våte dagene når våt sekk og våte klær også ligger der er det litt mer logistikkarbeid å komme seg inn og ut av teltet. Det er nemlig ikke plass til så veldig mye mer. Men enklere synes jeg uansett det blir siden forteltet går langs liggeretningen. Da har jeg også enkel tilgang til tingene som ligger der bare ved å strekke ut høyre hånd. Ikke som på typiske tunelltelt som innebærer å snu seg rundt på mage og krype ut i ytterteltet for å finne tak i ting. Ufint når soveposen egentlig frister mest i kulda etter en lang og slitsom dag eller nattesøvnen ikke helt har sluppet taket enda synes jeg. Bedre da å nyte noen trege morgentimer med en god bok henslengt i soveposen (som på bildet over) mens kaffevannet putrer på gassbrenneren i forteltet ved siden av før man bryter seg løs på dagens forflytninger, fiskerier og andre gjøremål. Har man bare en pause er det også et fint sted å oppholde seg med døra åpen for å speide etter fiskevak og annet interessant utenfor teltet. Jeg har som nevnt tidligere ikke de helt store erfaringene med Nordmarka 2 men tunellteltdesignet er godt gjennomprøvd for de fleste. Så også hos meg. Fordelen er i hovedsak muligheten for store fortelt. Derfor hender det da også at jeg velger å ta i bruk Helsport Gjende 2 camp i stedet for Ringstind 2. Spesielt på høstens jaktekspedisjoner over tregrensa, uten særlige muligheter for bruk av tarp, synes jeg stort fortelt tvinger seg høyere opp på prioriteringslista av komfort-hensyn. Nordmarka 2 ser jeg derimot at har et ganske lite fortelt. Men forteltet er over hodeenden i stedet for parallelt med liggeretningen. En ulempe om man tenker å bruke det til solo-telt slik jeg ser det og uten fordelen av å gi noe særlig større fortelt. Nordmarka 3 camp eller andre 2 camp tunneltelt ville derfor vært større konkurrenter slik jeg ser det. Men da er vektforskjellen raskt en faktor som må vurderes. Alt i alt et mindre attraktivt design på Nordmarka-teltene synes jeg. En annen ting er høyden i innerteltet. Her skiller det hele 20 cm mellom Nordmarka 2s beskjedne 90cm mot Ringstinds mer komfortable 110cm. Med mine 185cm er 90cm ikke særlig aktuelt. Derfor utgår mange ellers veldig interessante alternativer fra velrenomerte og grisedyre Hilleberg for min del. (Begynner nesten å lure på om det er bare små-folk som går på tur i Sverige. ) 100cm er en slags smertegrense for meg merker jeg. 110cm er veldig greit. Ulempen er selvsagt at jo høyere teltet er jo større vindfang blir det. Det er derfor ikke umulig at Nordmarka 2 vil tåle litt mer ruskete vær enn Ringstind 2. Men heller ikke det er et ekstremtelt laget for de virkelig drøye forholdene og derfor vil det i praksis være et forholdsvis svakt poeng i fordel Nordmarka. Valg av teltplass vil fort være langt mer kritisk enn valg av telt her. Forskjellen er ikke stor nok til at det er et veldig relevant argument slik det ville vært om du så Ringstind 2 opp mot f.eks. Helsport Patagonia som jo kanskje kan ligne litt på Nordmarka ved første øyekast. Så...Nordmarka 2 eller Ringstind 2? Hadde de begge vært gratis hadde jeg absolutt anbefalt Ringstind 2. Slik jeg ser det er designet på Ringstind 2 totalt sett klart overlegen designet til Nordmarka 2 for den jevne teltbruker. Men prisdifferansen er jo temmelig stor. Spesielt omregnet i prosenter men også i rene kroner og øre. 2200 kroner i forskjell gir 2200 grunner til å velge Nordmarka 2 og dermed 2200 ekstra kroner du kan legge i budsjettet for ei grei hagle, fiskeutstyr, sekk, sovepose eller annet gøy du vil ha glede av på tur. Og uansett valg kommer du garantert til å få mange flotte turer fremover. Teltet og utstyret ellers er tross alt bare en liten del av turlivet. Noen av mine flotteste turopplevelser hadde jeg i min ungdom på helgelandskysten med en plastpresenning fra biltema som kostet meg noen beskjedne tikroninger eller hengekøye til et par hundrelapper og regnponcho som kostet ca det samme som tak. En gang også i ei hule mellom noen steiner under foten av de syv søstre husker jeg. Tilsammen et tresifret antall flotte turer på 1- 6 netters varighet som kostet nesten ingen ting i utstyr før jeg voksen og bortskjemt gjenopptok turlivet med et langt romsligere budsjett. I dag er turene en del mer laidback og komfortable og preget av et relativt høyt kostnadsnivå. Om turminnene nødvendigvis er så mye bedre av den grunn? Kanskje ikke når jeg egentlig tenker meg om. Utstyret er jo bare verktøy og gir lite opplevelser i seg selv. (Bilde av Ringstind 2, Helsport LY tarp og rotete camp tatt under en pause i fiskeriene ved Storbuddhåen i Femundsmarka sommeren 2014 - Et av de bedre minnene) Uansett valg av telt vil jeg slå et slag for tarp som kompliment til et greit telt. Det gir skygge men svært god gjennomtrekk på varme dager og ly for regnet på våte dager. Greit også at det er tørt på bakken rett utenfor teltdøra. Det inviterer til mer lufting av teltet selv om det regner. Et relativt behagelig sted å være selv om utelivet ikke byr på stabile 24 graders vindstille og overskyet romtemperatur slik man har i stua hjemme. Et sted å oppholde seg som kan gi panoramautsikt i 360 grader og der du bestemmer takhøyde selv avhengig av preferanser og vær. Et sted som gir deg grei klestørk selv på våte dager. Og et sted du kan koke så mye vann du orker uten å bekymre deg for kombinasjonen av dunsoveposer og kondens fra kokeapparatet. Et fint sted å la noe utstyr kunne ligge igjen også om du tar med fiskestanga eller hagla for å rusle en runde for litt matauk. Tidligere nevnte presenning fra biltema fungerer fint til dette selv om den bråker noe mer og er mer kranglete å pakke med seg enn ekstremt mye dyrere løsninger.

Aner ikke hvordan jeg skal se etter om ei bukse er spesielt laget for menn eller kvinner en gang. For Fjellreven sitt vedkommende ville det krevd at jeg satt og finleste kataloger mens jeg studerte buksene rundt meg i detalj tenker jeg. Generelt styrer jeg unna rosa, glitter og blonder og synes jeg redder meg selv greit inn med den tommelfingerregelen.

Ser ikke noe slikt her i alle fall: http://www.exped.com/usa/en/product-category/accessories

Tåler man såpass med vekt slenger jeg meg på Downmat 9LW. Har selv brukt dette de to siste årene og vært sabla fornøyd med komforten. Det tålte virkelig juling også! Helt til et ublidt møte med en myggspiral ved nedre roasten i femundsmarka sist sommer. Syntetiske materialer smelter visst i kontakt med glør. Who knew? Men det lot seg reparere med litt aquaseal og tape så det fungerte fint igjen på neste tur. Anbefaler forøvrig stoltrekk om du tåler noen gram på ryggen. Komforten i leir blir helt vanvittig når du har en skikkelig lenestol å sitte i under tarpen eller i teltet. Nå er jeg dessverre blitt besmittet med slike vemmelige lettvektsideer så det blir Synmat 7LW UL denne sesongen. Så får vi se om det er så flott som folk skal ha det til.

Ikke lett disse valgene. Personlig kan jeg vel aldri få for mange telt. Havesyken er stor på det feltet hos meg og det perfekte universaltelt finnes jo ikke. Min erfaring med mine 185 centimeter er at jeg finner telt med 90cm innvendig høyde for knapt i de fleste tilfeller. Får jo rett og slett vondt i nakken av å sitte oppreist med haka på brystkassa over tid. 100cm kjennes ut som smertegrensa mi med mitt bruksmønster. Med 110cm sitter jeg greit oppreist på et oppblåsbart liggeunderlag, med godboka og hodelykta på plass uten at taket blir for plagsomt. Mer enn dette er greit men tilfører mer vekt (så fremt materialvalg er likt) og er ikke noe jeg lett velger å slite med meg ut i marka. Det gir ikke så mye mer komfort at jeg finner det verdt vekta. 90cm eller til og med mindre takhøyde er greit nok om man bare skal sove der. Krabbe inn i teltet - lukke øynene - våkne - gå ut. Det kan fungere flott i kombinasjon med tarp men om man også tenker på teltet som noe mer varig pauserom i ly for regn (og insekter) på dagtid blir det fort kjedelig å ikke kunne sitte oppreist på et litt komfortabelt vis. Fordelen er selvsagt et mindre vindfang i disse lave teltene slik at de tåler litt mer ruskevær bare av den grunn. SL-duken er jo som du også er inne på noe skjørere enn Kerlon 1200 og det kan jo selvsagt ha litt å si om man har et bruksmønster som ofte utfordrer elementene en del. Kvaliteten på SL-duken til helsport ser det derimot ut til at har holdt mål etter at folk har brukt den noen år. Jeg ser lite klager på SL-duken fra brukere og der man gjerne pirker i kvaliteten til disse teltene er det gjerne kombinasjonen mellom en relativt skjør bunnduk med lette, oppblåsbare underlag som gir bekymringer. De superlette heklekrokene man kaller teltplugger har også fått sine kritiske komentarer og en del brukere velger å komplettere med noen mer robuste plugger for bruk i løsere underlag. Heklekroker sitter selvsagt dårlig i f.eks. sand. Unna er nok uansett en del mer robust så om du vil ha veldig god margin for hva teltet tåler av uvær og tenker sikkerhet i forhold til svært lange turer med veldig lange avstander til nærmeste hytte/sivilisasjon er det nok et helt utmerket valg. Jeg ville nok uansett anbefalt å vurdere tarp som tillegg for de dagene værgudene ikke forsøker å sende deg tilbake til din skaper. En del dager er det som kjent bare normalt møkkavær som inviterer til å holde seg under tak deler av dagen. Veldig greit å i det minste få sitte tørt og komfortabelt mens man lager mat og spiser. Andre dager er man lei av å få ødelagt nattesøvnen og lei av å velge mellom ufrivillig badstu eller å lide en sakte martyrdød til blodsugende insekter i sommerheten. Det er veldig greit å få opp noe skygge for seg selv og teltet da. Tarp med sin fleksible montering og takhøyde er helt genialt sånn "til hverdags". Spesielt om ikke teltet er et blivende sted i våken tilstand. Reinsfjell SL har jeg selv ervervet i løpet av vinteren (Fikk ranet det til meg til den nette sum av kr.3500,- på black friday-salget til skittfiske.no etter tips her på forumet) men ikke fått prøvekjørt annet enn på stuegulvet enda. Kan foreløbig melde om romslig takhøyde og fin liggelengde for mine 185cm på en exped downmat 9. Også med stoltrekk går det greit og det er luftigere over hodet enn i mitt Ringstind 2 der jeg har brukt stoltrekk og Exped downmat 9 med godt resultat for komforten. Spesielt om jeg senker ryggen en anelse og inntar full lenestol-stilling noe som egentlig bare er enda mer behagelig. Endeveggene skrår ganske greit oppover slik at de i liten grad henger ned over føtter og ansikt. To fortelt er også veldig greit synes jeg. En side til sekk og vått utstyr og en side til matlaging og slikt gjør det hele veldig ordnet og greit. Det kan til tider bli litt vel trangt og rotete i forteltet til Ringstind 2. Løsningen blir ofte å ta med mer av bagasjen inn i innerteltet (uheldig om det er vått) eller legge det igjen ute under tarpen. Unna ligner nok en hel del på Ringstind her med sin ene lille fortelt. Behovet for tarp er mindre på Reinsfjell SL siden alt mye lettere får plass i teltet men selvsagt er den fortsatt raskt fristende å ta med av andre årsaker. Vurderer å anskafe meg en langt mindre og lettere tarp enn den jeg bruker i dag for å bruke med reinsfjell SL. Greit å få sitte litt ute å speide etter fiskevak og slikt selv om det drar forbi ei regnbyge også. Uansett hva du velger vil jeg tro du blir fornøyd for det er slett ikke dårlige alternativer du slites mellom.

En problemstilling på lik linje med å ligge under dyna i senga tenker jeg. I løpet av en vanlig natt justerer jeg isolasjonslaget mitt flere ganger ved å endre på hvor mye av kroppen som ligger under dyna og det går helt av seg selv til og med i søvne. I telt ligger jeg også ofte med soveposen over meg som dyne/quilt i stedet for å dra den helt igjen. Å zippe igjen gjør jeg bare på de skikkelig sure nettene der soveposen egentlig er for tynn. Vil tro en tilstrekkelig godt isolert quilt fungerer helt utmerket i de fleste tilfeller men det er noen netter som blir ekstra kalde og da setter i alle fall jeg pris på å kunne dra igjen en glidelås så jeg ligger i en vindtett kokong som lekker minimalt med varmluft ut til omgivelsene uansett hvor mye jeg vrir og vender på meg i løpet av natta.

Som nevnt over er dette firmaet et "enkeltmanns-initiativ". Det ble vel opprettet i forbindelse med at en kompisgjeng tilfeldig oppdaget båtene og syntes de virket interessante og ville ha dem til Norge om jeg har blitt fortalt historien riktig. Vi snakker altså ikke om logistikk-apparatet til XXL, skittfiske eller fjellsport her. Det bestilles så vidt jeg har skjønt et større antall båter og tilbehør på senvinteren som så leveres i løpet av våren og så er det liksom om å gjøre å få solgt dem ut i løpet av "sesongen". For oss som bestiltei god tid på vinteren har det derfor ikke alltid vært en heldig kombinasjon av "lavsesong" og produktet vi ønsket oss som har gitt leveringproblemer. Ikke den helt store aktiviteten hverken på FB eller på mail i vintermånedene virket det som. For et par år siden var det leveringproblemer allerede tidlig på sommeren da interessen for båtene eksploderte. Lageret fort var skrapet og etterbestillinger måtte sende til produsenten. Mye frustrasjon her på fjellforum da husker jeg. Jeg vil anta at du slik sett har bestilt på "riktig" tid av året og at levering fra andre siden av dammen er kommet eller at en stor leveranse er rett rundt hjørnet. Denne fordeles ut til et større antall utålmodige kunder fortløpende. Det er begrenset hvor mange pakker man får sendt ut pr dag til kunder når man bare har det som en bi-geskjeft og ikke er et firma med flere ansatte, gaffeltrucker og alt det der så det er lite annet å gjøre enn å starte et sted og pløye seg gjennom lagerbeholdningen i mer eller mindre ordnet rekkefølge tenker jeg. Stresser du med at allerede spikrede turplaner kanskje gruses fordi mai/juni blir for diffust og langt unna går det sikkert an å gjøre leverandøren oppmerksom på det så kan det kanskje hende dere skyves lengre frem i kø når "årets bestilling" skal pakkes og bæres bort på postkontoret.

Selv om en god sekk er gull verdt om man presser på grensene for hva kroppen trives med eller til og med tåler av belastning vil jeg nå uansett hevde at trening med å gå tungt lastet er det viktigste.

http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2015/12/reinsfjell-superlight-2.html Denne karen oppgir å være 1,90 og at han etter 40 netter ikke har opplevd problemer knyttet til liggelengden i superlight-utgaven. Har foreløpig ikke fått testet mitt reinsfjell SL (kjøpt i vinter) annet enn det obligatoriske prøveoppsettet på stua men liggelengden bekymrer meg ikke. Er selv. 1,85 og har brukt downmat 9LW de siste par årene.

Teltet trenger jo ikke være tørt når du legger det i sekken om du pakker de andre tingene i sekken i vanntette pakkposer. Jeg har både klær og sovepose og annet jeg ikke vil ha vann på pakket i vanntette pakksekker inne i sekken uansett siden ryggsekker ikke er vanntette. Teltet er dessuten såpass viktig for meg at jeg aldri ville vurdert å feste det utenpå sekken. Dyrt er det gjerne også. Det er en for sentral og skjør del av utstyret til at det skal ikke være airbag for meg når jeg går over ende i steinura eller er uforsiktig og uheldig når jeg lemper av meg sekken etter en lang marsj. Liggeunderlag, spesielt av skumplast-typen, synes jeg hører hjemme på utsiden av sekken. De veier lite og forskyver tyngepunkt lite, det gjør ikke noe om de får seg ei skramme i ny og ne heller men de tar opp så mye volum at de har ikke så mye inni sekken å gjøre. Uten spesifikk kjennskap til denne sekken: Kan ikke underlaget bare festes på siden av sekken? Ut fra bildene ser det ut til at det er fine reimer med klips på der.

Har de siste par årene brukt Fjellreven Keb Gaiter og vært godt fornøyd med det. Riktignok med litt hjemmemodifikasjon med fastsydde bukseseler som kan klipses av. Disse men med klips: http://www.equipnorshop.no/model.aspx?mid=GARM%20Bukseseler&gid=294 (Den perfekte bukse eksisterer jo som kjent ikke) Satte på bukseseler fordi jeg ikke synes belter har noe i marka å gjøre. Bukseseler gjør bl.a. at ventilering blir enklere. Buksa henger greit på plass selv om man åpner det som finnes av buksesmekker, knapper og glidelåser. Greit med gjennomtrekk når svetten renner synes jeg. Buksa har et slitesterkt (og vindtett) bomull/nylon-stoff i front og i baken og dobbelt lag av dette stoffet nede ved leggene. Den har paneler med stretchmateriale på mindre slitasjeutsatte steder som gjør at buksa tøyer seg og strekker seg når man sitter, kryper inn/ut av telt, gjør akrobatiske øvelser for å hente vann i bekken uten å bli våt på beina osv. Fantastisk behagelig! Romslig og behagelig slik at man ved behov kan ha noe mer under også. På Gaiter kan man også zippe av bena så man får en shorts. Jeg tenkte dette var kjempelurt men innser et par år senere at jeg bruker jo aldri denne funksjonen uansett så den er litt overflødig synes jeg. Kjøpte en ny bukse nå i vinter. Denne gangen gikk jeg for den vanlige Keb-buksa. Den skal også få ettermontert bukseseler så klart.

Blokkmark og steinrøys må du bare regne med å krangle med i femundsmarka. Slik er det bare. Ser du på http://www.norgeskart.no/#11/349999/6915275/-land/+flybilder så kan du zoome litt inn og se litt rundt den ruta du har tenkt deg. Dessuten er det her på forumet bøttevis med turrapporter fra området som kan være verdt en gjennomlesing. De inneholder ofte beskrivelser av terrenget og selvsagt også bilder fra området: http://www.fjellforum.no/tripReport/

Ikke ulovlig med ståsnøre. Grunneier kan ha og har ofte begrensninger i vilkårene sine i forhold til salg av fiskekort. Det kan være antall stenger tillatt i bruk, regler rundt garn og f.eks. ståsnøre som dette. Du bryter ingen lov men du bryter muligens vilkårene for fiskekortet. Anbefaler uansett å holde oppsyn med redskapen. Blant annet kan en del fugler og annet vilt hekte seg fast i snøre som ligger uten tilsyn. Ufint.

Kan bare snakke for meg selv her men min tanke er at turer som før var veldig "innenfor" uten dings ikke er like "innenfor" uten dings lenger fordi det ville bedret sikkerheten å ha med en dings og siden jeg har den ville det vært idiotisk å ikke tas den med. Murphy's lov vil som kjent ha det til at det er akkurat den turen jeg vil få bruk for den. Enkelt og greit er det slik at selv om man svetter rutine og fjerter kompetanse er det til syvende og sist (forutsatt at man lever lenge nok) kun et tidsspørsmål før man kommer i en situasjon som er livstruende eller vil kunne utvikle seg til å bli det om ikke tilfeldighetene redder dagen. Spesielt for de som helst trasker rundt alene slik som jeg oftest gjør. Men ut over dette er jeg helt enig i at bruken av disse dingsene trenger fokus. Det blir for dumt å "vekke halve verden" så de kan risikere liv & lemmer i en redningsaksjon fordi man sitter å fyrer i peisen og koker seg en god kopp kakao og ikke tror man klarer å komme seg vekk derfra pga vær og føre. Det er heller ikke en nødsituasjon at det begynte å regne når det ikke skulle eller at sola faktisk gikk ned når den hadde tenkt seg til det. Ei heller at man har spist opp maten sin eller ødelagt en skolisse. Vel, man har kanskje et problem som kan utvikle seg til å bli det men foreløpig er det i høyden snakk om en situasjon der man på sikt må be om bistand for å unngå at det utvikler seg til en nødsituasjon innen noen dager eller uker. Det er altså grader av alvorlighet jeg vil frem til. Plutselig innsettende brystsmerter mens man henter vann i bekken har en helt annen alvorlighetsgrad enn at jeg tryner i steinura og brekker en ankel eller presterer å skyte av meg et par tær med hagla. Vondt og grisete men det står ikke om minutter eller timer for den saks skyld for å berge livet. Men at jeg vil ha behov for hjelp til å forflytte meg er klart og det er veldig greit at redningstjenestene har en viss ide om hastegrad så de kan prioritere mellom ulike og kanskje også samtidige oppdrag. AMK-sentralene våre sjonglerer hele tiden med flere pågående oppdrag, prioriteringer gjøres fortløpende og ressurser fordeles slik at flest mulig skal reddes. Greit da å vite noe om alvorligheten i de ulike situasjonene på tavla. Og her synes jeg det virker som om en del ikke greier å ha perspektiver på hva de egentlig setter i gang når de sender en helt standardisert nødmelding som skal kunne dekke alle situasjoner der du (midlertidlig?) har bevissthetsgrad høy nok til å trykke på en knapp. Jeg synes @JonDee har funnet en utmerket måte å utnytte SPOT til å gi en viss pekepinn på alvorligheten i situasjonen man er i. Selv foretrekker jeg (InReach) 2-veis system som lar meg skrive tekstmeldinger til nødesentralen for å forklare situasjon, evt. skade og annen relevant info i detalj og de kan etterspørre ting de ønsker å vite mer om. F.eks kan jeg tenke meg at informasjon om lokale værforhold og skydekke/tåke er ting de gjerne vil vite noe om hvis helikopter er aktuelt. Kanskje vil de også vite om jeg ligger lettkledd å kaver hjelpeløs i en snøskavl flere hundre meter fra teltet eller om jeg sitter i soveposen under tak og koker meg kakao til å skylle ned et par paralgin forte med. Ut over dette er det også mulig for de hjemme å sende meg en melding om de er bekymret slik at jeg kan avverge at de unødvendig alarmerer redningstjenestene hjemmefra. Ulempen er at det åpner for "sosialt sjitprat" med de hjemme og det kan ta fokus vekk fra turen og den friheten det er å være frakoblet internet, mobilnett og alt det der. Fremfor å forby potensielt livreddende utstyr tenker jeg at et visst fokus på opplysningsarbeide a la fjellvettreglene -> "SPOT-vettreglene" kan være en vei å gå. Kanskje kan fjellforum være en initiativtaker til å utvikle noe slikt og oppfordre (norske) selgere av slike dippedutter til å sende dem med som vedlegg og få dem inn i turistbrosjyrer og slikt?

Min erfaring er at 125L til og med blir i minste laget for turer på 3-4 dager men derimot er i største laget for ukestur eller mer for sommeren. Der hadde jeg fort klart meg i massevis med en 80L eller kanskje også enda mindre om packraften ble igjen hjemme. Årsaken ligger i hva jeg ønsker å ha med meg av "unødvendig" luksus på ulike turer. 3-4 dager på rypejakt fra en "basecamp" som involverer relativt kort vandring med sekk på ryggen for inn-/utmarsj til og fra området åpner for en meget luksuriøs avslutning av tursesongen min der sekken kan lastes opp og vel så det. Mens daglige forflytninger med "huset på ryggen" i sommerferien fort gjør at jeg velger bort mye luksus til campen slik at selve forflytningen blir mindre strevsom. Når bare mitt personlige spenn blir såpass stort og ikke minst paradoksalt er det kanskje ikke noen overraskelse at forskjellen fra person til person også kan bli ganske så voldsomt. Det blir derfor ganske håpløst å svare fornuftig på trådstarters spørsmål kjenner jeg. En vet vel fort selv best hvor spartansk eller luksuriøst man vil ha det i campen, hvor langt man vil gå og hvor travelt man har det med å komme frem.

Hei og velkommen! Høres ut som du har en helt naturlig frykt knyttet til uvante situasjoner og omgivelser. Slik er vi nå alle sammen skrudd sammen. Skumle menn med skumle baktanker er som regel å finne på nachspiel i "siviliserte" omgivelser. Aldri hørt at de gidder å stryke til fjells for å drikke seg til mot før så den kan du nok ta med ro. Enslige jenter er heller ikke akkurat ofte å finne i villmarka så det må i såfall være en særdeles sta fyr som måtte prøve seg på et slikt prosjekt. Dessuten skjer det noe med folk når de kommer seg ut i relativt folketomme omgivelser. Er du det første mennesket man møter på noen dager så er nok sjansen stor for at du tilbys en kopp kaffe kokt på fjellvann men det er nok heller motivert av at man er sosialt utsultet og lei av å prate med seg selv, vil dele erfaringer om terrenget, høre siste rykter om værvarsel og fiskebett. Etter min erfaring er det bare hyggelige folk i fjellet. Redselen for ulv og bjørn er nå både forståelig og ikke minst instinktiv. Slik frykt holdt jo våre forfedre i live på savannen lenge nok til at de greide å få hele denne reproduksjonsgreia til å gå rundt så vi kom dit vi er i dag. Den reelle risikoen på en svipptur ut i naturen her i Norge er veldig, veldig lav. Skulle du være så heldig å få sett en ulv eller en bjørn håper jeg du har med deg kamera! Faren for at de angriper deg er forsvinnende liten og sjansen for at de flykter så fort de får sett deg er overveldende. Mennesket har jo i tusener av år vært deres største fiende og det har gjort dem temmelig instinktivt skeptiske til dette merkelige dyret som alltid går på bakbeina. (Isbjørn derimot...) Noen få situasjoner kan gjøre deg mer utsatt. Hund som går løs og terger på seg en bamse brakar og så flykter tilbake til deg med en rasende bamse i hælene er kanskje den mest klassiske og ikke helt ukjent (men sjelden) i forbindelse med jakt. Samme om du kjører på ski gjennom døra og inn i hiet til en sovende bjørn. Det gikk virkelig ille for en svenske som klarte akkurat det kunsstykket. Men leser man statistikken over antall angrep fra rovdyr mot mennesker og ser det opp mot hvor mange teltdøgn som gjennomføres i norden så er det helt klart reisen dit turen starter og turen hjem igjen som er farligst. Men klart, den instinktive frykten ligger nå der og er helt naturlig og en viss respekt for dyr som er sterkere enn seg selv skal man ha. Min erfaring er at frykten er mest til stede på høsten. Det er noe med å gå fra dagslys og full oversikt døgnet rundt til å brått måtte forholde seg til mørket igjen. Har kjent det ise godt nedover ryggen i sene kveldstimer alene på rypejakt i oktober når vinden rister litt i busker bak meg. Mentaler bilder av blodtørstige villdyr og øksemordere flimrer forbi et kjapt øyeblikk. Men det er selvsagt aldri noe der og det gir seg mye allerede etter første kvelden. Alene på tur så mener jeg at SPOT kan være noe å vurdere. Spesielt i folketomme områder og om man skal være lenge borte slik at det vil ta tid før man blir savnet. Ganske traurig å ligge i teltet og vansmekte med en kraftig forstuvet ankel eller mer alvorlige greier om det er et par dager eller uker til noen vil begynne å klø seg i hodet der hjemme. Selv foretrekker jeg InReach som gir 2-veis komunikasjon via satelitt (ikke bare utgående meldinger slik som SPOT). Fordelen er mulighet for å motta oppdaterte værmeldinger og slikt underveis. Ulempen er at komunikasjon med de hjemme fort kan medføre et støkk av hjemlengsel og trekke fokus vekk fra å kose seg med turen. Litt av gleden med tur kommer jo også av at man slipper å forholde seg til slike tekniske dippedutter. Det er overraskende hvor lett det er å ta en pause fra den avhengigheten egentlig. Mine tips er å starte rolig ikke så alt for langt unna så retrettmuligheten er der. Det i seg selv gir trygghet og kan være det som skal til for at man får sove på natta. Men ikke benytt deg av den. Da har du bare fortalt deg selv at dette ble for skummelt og må begynne på nytt. Krabb inn i teltet når det mørkner. Gå på do først så du slipper å gå ut i mørket etterpå. Fyr opp noen te-lys og finn frem en god bok. Litt musikk på øret kan også være til hjelp. Sov godt. Andre natta er best etter min erfaring. Det er noe med å venne seg til lyden av vind som suser og bekker som klukker. Slikt har man jo ikke på soverommet. Utvid rekkevidden ut over våren og ta flere netter på rad i takt med at det blir lysere. Det er liksom turer med to overnattinger som virkelig er gull etter min mening. Da har man den dagen i midten der man bare har villmarka å forholde seg til og der klokka er helt uvesentlig. Det blir en egen ro med det. Et mål for turen er også kjekt. Dagen kan bli lang om man bare skal sitte på en stubbe og venne seg til å være i villmarka. Alt fra å øve på ferdigheter som bålfyring, til toppturer, til fotografering og fiske kan være greie prosjekt. Anbefaler å pløye gjennom turrapportene her på forumet, lese blogger (som det finnes mange av) og se gjennom noen bøker. Maria Grøntjernet er alt nevnt, Lars Monsen synes jeg også skal nevnes og flere finnes Da finner du fort inspirasjon til både "prosjekter", turmål og rutevalg. Og spør spør spør. Alle her på forumet er til tider overivrige på å dele erfaringer og kunnskap. Da er det bare å glede seg til dager som dette: