Okv

Da er vi i hvertfall enig om det.

Om en vei er firefelts eller en enkel kjerrevei har ingen vesentlig betydning for estetikken. Derimot så gir en firefelts motorvei, av standard slik som man finner på kontinentet, mulighet for effektiv, miljøvennlig og sikker forflytning. Jeg tror kraftlinjer har langt mindre miljømessig påvirkning enn en vei. Mange områder i fjellet er dessverre påvirket av slike inngrep, men selv om master og kabler er synlige, så påvirker det ikke turopplevelsen så mye. For eksempel så går det en kraftlinje over Kallskardet (Lokalkjente vet hvor det er, for dere andre så er det 'et sted på sunnmøre', der man blant annet har norges eneste(?) ørkentårn). Denne kraftlinjen oppleves av meg som et langt mindre negativt innslag enn for eksempel restaureringen av ei hytte oppå Kallskardet som har fått feil farge.

Det høres veldig bra ut! Jeg har selv ikke vært der siden den sommeren (2005? 2004?), dette er et veldig flott område 'mini-villmark' som er mer enn lett nok tilgjengelig uten denne veien. Jeg er klar over at det er noe anleggsaktivitet, muligens i forbindelse med noe minikraftverk, som er årsaken til at veien finnes.

Vi mennesker trenger plass til armsving, det vil si, områder uten veier og tilrettelegging, der vi kan herje fritt og det gir mening å bruke kroppen for å ta seg fram. Å gå på beina etter en vei gir ingen som helst slags mening, veier er for biler. Og det blir stadig færre av disse områdene. Her på sunnmøre er det få plasser igjen der man ikke ser en vei hvis man snur hodet. For eksempel så har det i senere tid blitt anlagt en vei midt oppe i et av de beste fjellområdene (Et sted i Sykkylven), i et område der man ellers ikke ville kunne se hverken veier eller bebyggelse. Men er det først anlagt en vei, så må jo denne være åpen for ferdsel for alle også. Hvis veien først er der, så må den brukes, skaden har allerede skjedd. Eksempel: Fardalen. Det samme gjelder forsåvidt annen tilrettelegging som for eksempel skiheis. Har man laget en, så er det bare å hive opp flere, slik at tilbudet blir skikkelig bra, for fjellet som turfjell er likevel ødelagt, så det er ikke noe mer å spare på. Mens mange heiser åpner for en annen type bruk, med andre muligheter. Som for eksempel å kjøre et fjell 20 ganger på en dag. Å fysisk fjerne en del av disse veiene som ikke har noe annet formål enn å lette tilkomsten til områder som primært brukes til rekreasjon og herjing er bra. Det vil øke verdien på disse områdene, og gi oss flere turmuligheter, med flere utfordringer. For vi må huske på at poenget med å herje i fjell er å søke utfordringer, ikke å komme seg greiest mulig opp og ned et fjell.

Smart Svein, bortsett fra at de færreste av oss tar seg råd til å investere i to sett med bamseskifeller pga prisen, i tillegg så veier de like mye som et par pinnski. Virker dett forresten? Har du prøvd? Vil tro det fremdeles vil klabbe om man bommer på felletemperatur og tidspunkt for bytte. Jeg har god erfaring med den antiklabbe-voksen, den virker ikke så verst.

Det finnes en voks som du smører på, kjøpes på sportsbutikken, den er ikke dyr heller. Denne voksen virker ofte ganske bra. Klabbing på fellene oppstår ved spesielle temperatur og føreforhold. Utover i mars - april, når det er mildt nede og fremdeles kald snø i høyden, så oppstår gjerne dette problemet ett eller annet sted underveis. Klabbene blir da ofte store som mjølkekartonger under skia, og større med breiere ski såklart, det som virker best da er å bare gi blanke og gå videre, de faller av når de bare blir store nok, og så bygger det seg opp på nytt igjen..

Her er det en som har snøring ser du: http://www.snoskred.no/

Vi har vel alle startet ett sted, eller? Til trådstarter: Jeg synes spørsmålet ditt er fornuftig og overveid, ikke hør på dem som sier du ikke kan, det er for farlig osv. (..rart at det ikke er farlig for dem da..). Etter å ha lest rådene her, ville jeg prøvd å finne en som kunne vise meg dette i praksis, inne eller ute, slik at jeg var sikker på at jeg har forstått alt rett, og så er man i gang.

Ja. (Svar på det opprinnelige spørsmålet)

Veldig bra tur! Her må dere hatt en kjempeopplevelse, vinter i fjellet byr jo som oftest på spenning og overraskelser, og så på Storen da, i januar! Må ha hatt bra tempo for å rekke det på en dag - og det ble visst på hengende håret (ref. mørket, la oss ikke overdramatisere), lett å mørtne ute om vinteren, ja. Kjempeturbeskrivelse!

Da det ikke er noe snø så er jo ikke det noe problem? (Nei, nå var jeg vel grusomt arti..)

Joda, har vært ute for truger, men det er egentlig ikke noe problem, og som oftest er det jo en av de andre i følget.. Moderne ski er så breie at sporet må jo gåes opp på nytt uansett. Det er verre med alle disse som går i skiløypene. Jeg bor på Sunnmøre, og der er det ikke så stor andel av oppegående mennesker (folk som går på ski i stedet for på beina når det er snø), derfor blir de få skiløypene som er fort tråkket opp. Men, dette er heller ikke noe stort problem, det blir ikke fine spor, men det har ingen konsekvenser utenom det rent estetiske. Og når man kommer litt lenger oppi og får bakker så er det jo ingen spor lenger, hverken fotspor eller skispor. Temaet er interessant fordi jeg også har merket meg hvor lett det er å irritere seg over ubetydelige småting som andre har for seg, bare fordi de ikke gjør ting akkurat slik som meg.

Ja, vinteren 2005 kjørte vi på ski til langt ut i juli, så da var det myye snø. Kjørte siste artipeer på Trollstigen runxdt 5. juli, Trollrenna, virkelig en nytelse, og rundt 10. juli avsluttet vi på Geiranger og Stryn. 2005 var imidlertid varmt, så man så ikke så mye til denne snøen nede i byen. Fjorsesongen derimot, var en total natukatastrofe. I tillegg så var sommeren i år varm og veldig lang, så den snøen som ble til overs fra 2005 har nok dessverre reist.

Tja, problemet med Hjørundfjorden Rundt er at man risikerer å gå glipp av opptil flere horribelt flotte turdager, mens man strever seg opp og ned og fram og tilbake, slepende på et altfor stort og tooongt lass med utstyr.

Gratulerer! Jeg trodde også at nå går på siste verset snart, den gang for 10 år siden, men så lenge en ikke er en slik treging som aldri er på tur så blir det bare bedre og bedre, nå runder jeg snart 40 og har aldri vært i bedre form, og aldri vær bedre på ski! Og jeg kan bare slutte meg til fordelene.. nå har jeg en Porsche med 330 hesters maskineri som gjør 275 kilometer når jeg skal nedover landa, 9 par ski, flere sett fillete og nedslitte fjellklær slik at jeg ser ut som en skikkelig barskus når jeg går tur på den lokale nabben, og så videre.

Vel, inkompetanse er en ting, men når de i tillegg ikke har skapelig utstyr heller.. Dette varierer mye mellom forretningene, spesialforretninger har ofte god kompetanse, det er tross alt jobben til de som jobber der, og mitt inntrykk er at de er flinke og hyggelige folk. I år har jeg handlet sykkel, det har jeg ikke greie på, så derfor kjøpte jeg i en dyr og kompetent sykkelbutikk. Veldig bra, jeg er fornøyd. De siste åra har jeg kjøpt 1- 2 skipar pr sesong. Alle er kjøpt i Frankrike, og det er med god grunn; de har det jeg vil ha, det har ikke de lokale butikkene her oppe på Det Sorte Fastland. Og der nede har de veldig høy kompetanse på det de selger. Er jeg nede i landa en tur selv så blir det også handel, det er alltids noe utstyr som må skiftes ut. Men hvis alle gjør slik, så forsvinner jo tilbudet lokalt? Jeg tror ikke det gjør noen forskjell, de har jo ikke det jeg skal ha uansett, og mange sportsforretninger er jo en slags mellomting mellom motebutikk og supportklubb for fotball-loboer. Så her oppe er det ikke først og fremst kompetansen som mangler, det er rett og slett et miljø rundt butikkene med krevende kunder som fører til at de kan føre interessante varer. Det går jo ikke an å kjøpe ny isøks når de har to stykker hengende borti en krok, hvorav den ene er med en meter langt treskaft og uegnet for annet enn parademarsj foran inngangen til ei DNT-hytte.

Det er riktig, herjing alene er fint. Tur med andre gir også morro, men til avveksling er det fint å trives i sitt eget selskap også. Da bestemmer man alt selv, ingen å ta hensyn til, det betyr frihet. Og det er noe spesielt med det, særlig på turer der det er fine utfordringer underveis. Men klatring alene er for spesielt interesserte, da foretrekker jeg at det er noen i andre enden av tauet. Sånn sett er herjing på ski ganske så ideelt, da er man ikke avhengig av andre for å gjennomføre ting.

Hammeren medfører ingen problemer, har du greid å komme deg dit kommer du deg opp håmmårn også. Det er noen få meter (2-4 m?) lett og lite utsatt 2-er klyving, bratt, på gode tak. Det er i hvertfall slik jeg husker det.

Ja, de tar 9 timer, minst, husk du skal ligge og dovne på toppen også. Varianten med travers over anbefales, kommer da opp ene sida, langs en rygg (sørvendt?) og går ned andre sida (vestvendt?). Ta himmelretningene mine med en klype kanel, det er leeenge siden jeg var der, men det gikk i hvertfall opp langs en rygg, dovne oppå toppen og så ned ei side.

En god ide, denne har jeg aldri gjort på vinteren, dette er nok en horribel og forferdelig tur med mange utrivelige momenter underveis. Farlig er det nok også. Når drar vi?

Akkurat, ja, det er dette som er problemet.. Over den renna du nevner som man aker seg ned (eller drar forbi lenger mot vest utpå et sva, gjerne en rappell forbi der), er det mange varder, tilsynelatende satt opp for å markere innsteget til forskjellige varianter videre opp. Og enkelte varder skal sikkert markere greieste vei ned. Det er vanskelig å skjønne hva som er hva, og det blir jo ikke lettere av at det tydeligvis er forskjellige meninger om hvor greieste vei går, og muligens har noen satt opp en varde der man ikke kommer lenger, for å markere 'stopp her'. Og dette er vel å merke varder som faktisk i utgangspunktet er satt opp for å vise vei! På Dalsnibba burde det være bare EN varde, som markerer rett sted for å tippe kanten fra platået og ned sida når man kommer dundrende på ski.

Jeg kjøpte meg nettopp en ny, gammel bil av et relativt profilet og kjent tysk merke med 5 liters 8-sylindret motor og mange hundre hester, tung er den også. Litt dumt at den faktisk bruker skuffende lite bensin, det har nok sammenheng med at man sjelden får gitt nok gass. Denne bilen er mitt bidrag til miljøvern; totalt sett, fordi jeg selvsagt bruker sykkel til og fra jobb for eksempel, så forurenser den mye mindre enn en trafikkfarlig og treg Baleno-bil som folk flest kjører rundt i. Tenkte dette var en passende kommentar her.

Vardebygging er en uting. Jeg er stort sett av den oppfatning at andre også må kunne utfolde seg, og også om nødvendig sette sine egne spor (..en flykting krysser sitt spor..), og man må respektere at andre har et annet syn på verden, selv om jeg personlig ikke har sansen for rødmerking så synes jeg det er helt greit at noen faktisk liker og ser nytte i slikt. Men varding i tide og utide er ugunstig fordi det da blir håpløst å bruke varding for å finne rett vei. Av og til skjer det jo at man går rundt som en vanlig mann i fjellheimen, kanskje i grauttjukk skodde, eller skal prøve å finne greieste veien ned fra Storen mot Bandet uten å ha vært der før, ja, da kan det være greit med varder, som indikerer at man er på rett vei. For at dette skal virke er det jo åpenbart at det ikke kan settes opp varder uten mål og mening på hver en tue.

Interessant å høre, jeg konstaterer nå at de nyeste skoa mine faktisk er omtrent totalrasert, har aldri sett noe slikt før, og det etter få sesonger med forholdsvis lite og moderat bruk. Skoa er slike av den nye generasjonen som er lette og likevel med stiv såle, egnet for stegjern, veldig gode og fine sko, men tydeligvis lite holdbare. Nede i landa har de vegger fulle med gromme varianter av lette, fine sko til allslags bruk, du får kjøpt akkurat den skoen du ønsker deg, men det er dumt hvis holdbarheten er så dårlig at de i praksis er utslitt etter 1 - 2 sesonger.

Ja, problemet er akkurat den passasjen rundt den håmmårn. Nå rant det vatn utover hele svaet rundt kanten, på en jord og moseblanding, skulle vi gått forbi der måtte vi klatret teknisk tror jeg. Vi klatret i stedet rett opp og omgikk dermed denne passasjen i overkant, med utstyr og en Andreas i andre enden av tauet er det plutselig mange muligheter som åpner seg. Ellers så er det min mening at passering av denne håmmårn er veldig utsatt, det er ikke veldig luftig eller bratt, men reiser man ivei er det flere hundre meter før det stopper; konsekvenstenking. I går kveld tok jeg fram notatene mine fra forgangne tider for å se hva jeg hadde skrevet om denne passasjen; jeg har nemlig vært der før, alene, jeg hadde med tau og utstyr da også, jeg brukte det bare akkurat rundt den sleipe kanten, resten er greit fordi det er gode tak og relativt fast fjell, ingen grunn til å ramle ned. I boka stod det: "Lett fra Barstadflåna bort ryggen mot vest, luftig siste biten, så ut mot venstre rundt hammeren, 2, utsatt." Ellers så er turen lengre enn man først antar, ikke så veldig strevsom, men det er noe å bryne seg på hele veien, og man må skjerpe seg stort sett hele veien fra Gullmorbrekka til man er nede fra Storbreskaret. Andreas som var med er veldig godt hendt og i god form, på is er han mye bedre enn meg, når han gikk først nedover brefallene så gikk jeg nesten på hodet etter flere ganger fordi han går fortere på isen. Og jeg er helt enig i at dette området er mye finere om vinteren; her finner man ville fjell og flotte nedkjøringer for enhver smak. Og på ski så dundrer man ned breene der man om sommeren stabber seg klomsete nedover på stegjern. Så det spørs om det ikke må bli mai-tur på Vellesetra igjen til våren.