vertikal

Det har vært forsøk på slikt enda tidligere. De to toppene på Kilimanjaro:

Lommekniv, Victorinox eller ei, er ikke lovlig, slik jeg kjenner fra praksis i Oslo. Et nært familiemedlem av meg ble for noen få år siden stoppet i en slik kontroll på Oslo S som Krokann nevner her, og han hadde en lommekniv med seg. Det hjalp ikke at han ikke bodde i Oslo, og således ikke kjente de lokale bestemmelsene i Oslo. Det ble transport til Politihuset, avhør og påfølgende bot på 6000 kroner.

Klatreverket er vel best på dette. www.klatreverket.no Men også Vulkan er bra for barn. http://www.kolsaas.no/index.php?option=com_content&task=view&id=19&Itemid=35

Det har i hvetfall vært knivforbud i Oslo i mange år. Det er ikke lov å ha kniv med blad over 3 cm (tror jeg) uten at du har et aktiverdig formål, dvs at du er snekker eller lignende. Dvs at en vanlig swiss army lommekniv ikke er tillat. Og boten er på 6000 kroner, og dersom du først blir blir tatt med slik kniv så blir du ilagt boten, uten nåde.

Du kan også få inntrykk av status på Finse ved å følge med på webkamaraet: http://www.bt.no/kamera/article147.ece Det øverste bildet er fra et annet sted, men scroll litt nedover og du får Finse stasjon. Det ser ut som det er 15-20 cm nysnø der nå.

En naturopplevelse er veldig personlig, så det å rangere dem i offentlighet blir litt søkt. Men når det er sagt må jeg si at turen opp til Møysalen inneholder alt du måtte ønske deg. Storslått natur, utsikt, hav, fjell, bre, snø, og luftig klyving mens det fortsatt er mulig for en vanlig turgåer.

Webkamera på Juvass gir litt info om været i området: http://www.skiinfo.no/webcams/detail.jsp?product.skiinfo.webcams.WEBCAMID=7498&product.skiinfo.DESTID=ENOGALDHO

Det er jo mulig at det var en russisk ekspedisjon der i1952, men med 40 døde i snøras endte nok ekspedisjonen av seg selv før de kom opp. Og et så stort tap kan være forklaringen på at denne ekspedisjonen ikke ble utnyttet i propaganda. Og poenget med å slå britene som skulle komme i 1953 blir litt feil. De måtte jo først slå sveitserne som var på Nepalsiden i 1952 og de kom så høyt som 8600 meter.

Til Montarc: Bildet er byttet. Jeg vet ikke hvor det nye bildet er fra.

Adler, jeg trodde du var anarkist???

Gygrestolen er fellesbetegnelse på Gubben og Gamla. Den sorte kamin er på Gamla. Du kjenner deg igjen på det faste tauet som henger under der, og som var nevnt i rapporten til Knadne. Gamla er den toppen du ser rett inn på når du får se Gygrestolen i det du kommer inn i ura, mens Gubben da ligger bak Gamla. Da ser du rett inn i Vestveggen til Gamla. Flere imponerende linjer her. Du skal som sagt på nedsiden og bort til kløfta mellom Gubben og Gamla. Du må klyve/klatre ca 10 meter opp, delvis langs det nevnte tauet, til du kommer opp til bunnen av den kløfta. Vær også oppmerksom på at rappellen fra det faste ankeret på Gamla er 40 meter, altså trengs det to tau.... Ellers tror du først som sist like gjerne kan skaffe deg føreren for Telemark. Kort vei fra Asker, og utrolig mye fin klatring der. Du får masse ekstra informasjon om området og rutene.

Pass på anmarsjen til Gygrestolen. Ta riktig sti fra veien, dvs ikke fra den første (der det står et flott skilt med kart o.l.). Stien du skal følge tar opp ca 250 meter senere, midt en sving. Tidligere i sommer var skiltet der falt ned. Ca 40 minutter å gå opp til der du skal ut i ura. Det er en varde der du skal ta av fra stien, og du ser også et tråkk inn mot ura. Og for en ur! Blokkene er store som hus! Det er vardet en passasje gjennom ura inn til selve Gygrestolen. For å komme til Den sorte kamin må du nedsiden av Gygrestolen, og komme deg til kløfta mellom de to toppene Gubben og Gamla. Det tar fort 10-15 minutter bare å komme seg gjennom ura. God tur!

Elpiggen og Sålekinna i Tolga er fine toppturer. Ca 1600 moh og relativt kort "transport" fra bilen til det det går oppover. Ca 7-800 stigning og bratt nok hvis du velger riktig nedfart.

Vet det er noe etablert buldring i området. Se http://www.headwall.com/headwall/explorer.jsp?sso=&srn=&cgy=BOULDER&cid=223&skn=classic Er "din" vegg i nærheten?

Du finner mange av feltene i nærheten i boka "Klatreperler". Felt i Valdres, Hallingdalen, Dokka + mye mer. http://www.oslosportslager.no/produkt/klatreperler-klatreforer-9166.aspx

Dette finnes å få kjøpt løst. Her er et eksempel: http://www.cyclecomponents.com/1/sv/artiklar/tacx-t4000-rulltrissor.html

Den sosialdemokratiske regjeringen i landet bestemte at alle i landet hadde godt av å ha en strikk. Det ble derfor delt ut en strikk til hver eneste innbygger, med en samtidig advarsel om at strikken hadde begrenset evne til å strekke seg og for å være sikker burde alle nøye seg med å strekke den maks 20 %. De fleste innbyggerne tok et par prøvetrekk i strikken før de la den bort og rørte den aldri mer. Men noen var ivrigere. De fant ut at strikken tålte lett 30 og 40 % strekk og fikk med dermed ut mer lek med strikken, selv om de drev med noe som andre syntes var ekstremt. Disse organiserte seg i strikkforum.net. Av og til kom det skryterapporter om folk som hadde hatt strikken opp i 50 %. Utrolig. Den kjente strikkmannen Gangdal var ikke så sterk selv, men ved hjelp av lokale strikkmenn hadde han noen ganger strukket strikken til 60 %, da gjerne i Langvekkistan. Og han kunne fortelle at slik han gjorde det var dette helt sikkert. Men dersom noen strakk strikken til 65 % da var det helt uansvarlig, særlig om man gjorde dette uten lokale strikkmenn og strekksaft. De færreste i landet fulgte med da en ukjent strikkar ved navn Trå ville prøve seg på et ekstra sterkt strekk i Langtvekkistan. Men da strikken begynte å dirre fikk media nyss i saken, og de lagde mange oppslag på dette. En del av de som hadde sin egen strikk liggende i skuffen hjemme syntes det var skremmende at noen ville strekke strikken utover de anbefalte 20 %. – Vi vil ikke betale for å redde denne strikken, mente noen. – La den bare ryke, og han får ikke noen av våre strikker, sa andre. Mens noen mente at lek med strikk var lek med strikk og at enhver fikk gjøre han ville. Og kanskje noen andre hadde glede av å oppleve at enkelte strakk strikken litt lengre. 60 % er trygt, 65 % er uansvarlig, stod Gangdal frem med i media . At strikken noen ganger røk selv ved strekking under 60 % betød ingenting. Heller ikke at andre hadde strikken opp i 80 % strekk uten at den røyk, betød noe. – Det er så langt som jeg strekker den som definerer grensen, avsluttet han med et bank i bordet. Mange på strikkforum.net tok sidei saken. Selv om disse hardhausene selv var kjente som noen badasser som strakk strikken lengre enn menigmann mente noen å vite at grensa gikk ved 60 %. Selv om de selv aldri hadde vært over 50 %. Andre mente at det kunne være forskjell på strikker, og at vi andre ikke burde være så bastante i diskusjonen. Heldigvis viste det seg at strikken til Trå ble reddet. Vennene til Trå ordnet opp, og strikken røyk ikke, og det ser ut at den ikke trenger å klippes ned noe heller. Kanskje vil den også beholde elastikken også. -Eg ska leike med strikk igjen, sier Trå smilende. –Og eg skal sjelv finna ut kor langt eg strekk han neste gang. Og det gjør vel vi andre også. Med et lite håp om mindre skråsikkerhet på andres vegne.

Først og fremst utrolig bra at Jarle Trå ble funnet og hjulpet ned i live. Jeg i hvertfall fikk først litt kjipe tanker tilbake til Rolf Bae på K2 i fjor. Og desto mer lettet da jeg fikk vite at han ble funnet. Det er fortsatt uklart hvor store skader han har fått. Vi får håpe det beste. Det står mer her: http://www.nettavisen.no/utenriks/article2633563.ece Jarle Trå sov litt i teltet til de andre norske i camp3 på 8300 moh på vei opp. Allerede der er han vel over grensa for å gå unsupported. Og når du blir hjulpet ned er det vel ikke mer å diskutere. Men det er vel mindre viktig akkurat nå? Hvis du vil jakte på rekorder kan du heller finne ut om noen andre har vært så høyt i 50 timer uten ekstra oksygen?

Fra Wikipedia: Lushaugen er eit fjell på grensa mellom Gran kommune i Oppland og Hurum kommune i Akershus. Det har ei høgd på 812,16 meter over havet og er det nest høgaste fjellet i Akershus av fjella med primærfaktor på minst 50 meter, berre 13 cm lågare enn det hågaste, Fjellsjøkampen på 812,29 m.

Kan anbefale Cyclecomponents på kjøp av sykkelting. De er godt innarbeidet og leverer til mange i Norge. Her er eksempler på produkter. Kanskje disse passer: Kassett er ganske lett å finne riktig. Antar det er denne: http://www.cyclecomponents.com/2/sv/artiklar/racer_cross/komponenter-3/kassetter-3/8-del-2/shimano-cs-hg50-8-kassett.html Drev: Med drev er det mye mer å velge i, med antall bolter og avstand mellom boltene som største variasjonsmulighet i tillegg til antall tenner (som er entydig med ytre diameter). Du trenger som normalt bar å bytte det største drevet. Men uansett sjekk alle. Hvis du gjør såpass mye som det legges opp til her kan du vel likegodt sørge for at alt er i orden. Kjede: Få riktig bredde og type. Spesisfiser på bestillingen at kjedet skal passe til kassett og drev. Kanskje denne? http://www.cyclecomponents.com/2/sv/artiklar/racer_cross/komponenter-3/kedjor-3/7_8-del-3/shimano-cn-ig70-kedja-2.html Mekketips: For å mekke selv trenger du litt spesialverktøy. For å ta av og på kassetten: http://www.cyclecomponents.com/2/sv/artiklar/racer_cross/verkstad_reservdelar-2/verktyg-2/komponentrelaterat-2/kassett-2/pro-kedjepiska_kassettavdragare.html Kjedet: Kjedet "strekker" seg når det blir slitt. Mål lengden av det gamle mot det nye for å kappe det nye til riktig antall ledd. Du trenger kjedekutter: http://www.cyclecomponents.com/2/sv/artiklar/racer_cross/verkstad_reservdelar-2/verktyg-2/komponentrelaterat-2/kedja-2/pedros-6-pack-kedjebrytare.html Drev: Du må anteglig ta av krankarmen. Litt forskjellige typer, men denne er standard: http://www.cyclecomponents.com/2/sv/artiklar/racer_cross/verkstad_reservdelar-2/verktyg-2/komponentrelaterat-2/vevarm-2/pedros-universal-vevarmsavdragare-m-handtag.html Selve drevet er festet med spesialbolter. De kan med litt mikk fikses med skrutrekker, men denne er best: http://www.cyclecomponents.com/2/sv/artiklar/racer_cross/verkstad_reservdelar-2/verktyg-2/komponentrelaterat-2/drev-4/parktool-cnw2-drevbultsverktyg.html Lykke til.

Normalveien på Innerdalstårnet er ikke klatring, bare klyving ved tørre forhold. Letteste rute er Vesteggen ca 4+. Jeg har en klatrefører for Innerdalen. Kan godt sende deg kopier av de mest aktuelle rutene.

Det bildet viser mest Snøfjell, selve Bjøråskaret er egentlig litt til høyre for selve bildet. Stien skrår derfra inn i bildet mot midten og kan ses i nedre halvdel litt til venstre for midten, hvor den som en lys gul linje snirkler seg nedover. Fant et bilde med noe av utsikten fra Bjøråskaret: http://www.panoramio.com/photo/6052967 God tur.

@ susanne Jeg har gått opp til Bjøråskaret og tilbake til Innerdalshytta flere ganger, men da helst i godt vær. Det er bratt å gå oppover lia fra der stien svinger av fra Renndøla, men det er grei sti som går i gruset terreng og stien snirkler seg opp. Lenger opp blir stien litt mindre bratt og så krysser stien noen snøfelt og stien blir litt mindre oppgått (da den går mer på fjell og steiner), men er er grei å finne. Siste stigningen mot Bjøråskaret blir det litt mer gåing i ur. Ura er litt skiferlignende, med en del skrånende flater. Ingen problemer for oss, men vi hadde ok vær. Tror likevel som sagt at det bør gå ok selv under våte forhold. Turen tilbake til inndalshytta blir omvendt..... Jeg kan virkelig ikke skjønne at denne nedturen skulle være noe problem for den som klarer å komme seg fra Kårvatn til Bjøråskaret, 900 høydemeter opp! Tror jeg ville ønsket brukbart vær for den turen uansett. Et av poengene er utsikten man får fra Bjøråskaret i fint vær! Og selve Innerdalshytta (ikke gammelhytta som er ubetjent DNT-hytte) er er bebodd året rundt. Ring Iver Innerdal på 71 69 77 97, selv om jeg tviler på at han selv har gått den turen de siste 30 årene. Og jeg tror grunnen til at Marmotta unngikk Kårvatn, var at den hytta ligger litt i utkanten av Trollheimen, og ligger så lavt som 200 moh! Med mindre du starter eller slutter der, så vil de fleste prøve å unngå å "gi bort" høydemeter hvis man ikke må!

Dere vil ha ingen problemer med å gå ned fra Bjøråskaret til Innerdalen. Har du orket å gå opp dit fra Kårvatn bør resten av turen være grei. Kan heller ikke skjønne at det skal noen store stener som gir problemer.

Inspirerende med de som tar slike turer. Noen som vet om det er noen som har gått Norge på langs med ruta hele tiden i Norge? Ikke det at dette blir noen bedre rute, men det hadde vært interessant å vite.