Uenig her. Dersom vi som forbrukarar straffer aktører med åtferd vi ikkje likar økonomisk ved å ikkje handle produktet deira, vil dei legge om. Dei er tross alt inntening som er viktig for dei.
Det var mykje diskutert i forbindelse med boikotten av Mondelez på grunn av Russlandproduksjonen. Mange meinte vi ikkje burde boikotte Mondelez siden det var så mange andre som også hadde Russlandproduksjon og vi ikkje kunne boikotte alle. Og dei har rett i at det er vanskeleg/umogleg å boikotte alle selskap ein ikkje likar, men ved å statuere eksempel når dei går for langt, kan vi påvirke dei til å ta noko hensyn. Selskapa bør frykte forbrukermakta, vist ikkje, vil vi tape på alle fronter.
At ein også må ta kampen politisk er ei anna side av samme sak.
No kjem det litt meire konservativt ekko her, men Sulafjellet er vel allereie leikegrind for lokale idrettslag? Både Rollonhytta og Vonhytta er drifta av lokale idrettslag og det går grusveg opp til båe, noko som sikrar god tilgjengelegheit for alle som kan bevege seg sjølv. Minner om at vi har ein allmennrett i naturen, ikkje ein menneskerett.
I framtida vil det vel også være mangel på uberørt natur i bynære områder (i den grad ein kan kalle Sula uberørt?), så kvifor øydeleggje eit framtidig gode til fordel for nokre økonomisk priviligerte som allereie har til nok salt på maten?
Den politiske prosessen bak dette er også noko enkelte reagerer på. Personer som var stemt inn i kommunestyret basert på motstand mot gondolen vart rekna inhabile og fekk ikkje stemme, da dei var grunneigarar som ville bli berørt av gondolen. Andre som hadde sterke tilknyttning til Flakkgruppa vart derimot ikkje rekna inhabile. Habilitetsregelen kan praktiserast på mange interessante måter.